Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skjule strekkmerker permanent?


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg fikk mye (men ikke veldig brede) strekkmerker på lårene/ hoftene som tenåring. Jeg vokste jo, men jeg ble ikke akkurat stor hverken oppover eller utover :P allikevel ble det strekkmerker. Men nå er de så svake at de ikke syns i det hele tatt. Tror jeg hehe kanskje jeg har blitt så vant til dem at jeg ikke ser dem mer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brunetter og yngre kvinner? Trodde jo yngre, jo mindre sjanse for store strekkmerker, jeg.

Skal forklare dette flåsete:

Jo yngre man er, jo strammere hud har man. Og jo eldre man er, jo slappere hud har man.

En gravid 18 åring, har altså allerede en stram hud, som så må strekke seg masse under graviditeten.

Mens huden til en gravid, halv-skrukkete 40 åring (no offense 40åringer. Jeg er ca 40 selv, og lets face it, vi er ikke 18, selv om halv-skrukkete kanskje er å ta litt hardt i) har mistet så mye elastisitet, at graviditeten i grunnen bare glatter ut rynkene :D

Altså blir det mindre strekkmerker, jo eldre man er.

Det funker likt med arr.

Det er derfor vi alle har arr fra barndommen, mens vi sjeldnere får arr som voksne. Det skyldes ikke bare at vi oftere slår oss som barn. Den perfekte alderen å fikse puppene på, er i så måte 85...da kan man få pene struttepupper uten arr :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste svar må være forklaringen på hvordan jeg har kunnet gjennomgå 4 svangerskap uten å få et eneste strekkmerke. Var 35 år da eldstemann ble født og 41 da minstebarnet kom til verden. Hadde en enorm mage på slutten av alle sv.skap, men har vel aldri hatt særlig stram hud. Noen fordeler med å ikke være fast i fisken m.a.o.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 25, født mitt første barn, så og si ingen strekkmerker..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er 26 og høygravid for første gang, og har ingen merker til nå, spent på om de dukker opp. Ikke har jeg spesielt slapp hud, ei heller lyst hår.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en del strekkmerker fra da jeg var yngre, uten at jeg har gått opp i vekt eller fått barn osv.

Synes det var helt fryktelig i beynnelsen og prøvde mye for å fjerne det. Ingen ting funket og nå har jeg bare godtatt det.

Jeg tenker rett og slett ikke på det lenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er brunette, ung (25) og 2 uker på vei og har allerede endelig strekkmerker på magen. Noen føler beviser sterkt at det først og fremst kan være genetisk og deretter kan alder og slikt påvirke.

Smøring av huden har hjulpet på en ting og det er kløen, så jeg har smurt når det klør. Men strekkmerkene har fortsatt å øke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel gjerne genetikk og indivduelt hvor mye strekmerker man får, tenker jeg. Er selv 25 og mellom- mørk blond med veldig lys hud. Kuttet meg dypt i fingeren så det måtte sys. Gikk en tid før fargen forsvant, men aner ikke hvor lang tid.

Kan man kanskje tatovere over strekkmerkene med en "hudfarge"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ingen strekkmerker, men er godt voksen mor.

Mamma er like mørk som meg og fikk første barnet når hun var 18. Hun fikk heller ingen.

Helt ærlig synes jeg nesten det er litt trist at jeg ikke har et eneste "bevis" for at jeg har båret frem barn, jeg vet at A ville vært fryktelig stolt hvis jeg kunne pekt på et strekkmerke og sagt at det hadde han lagd.

Men jeg hadde muligens tenkt annerledes hvis jeg hadde strekkmerker, hvem vet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel gjerne genetikk og indivduelt hvor mye strekmerker man får, tenker jeg. Er selv 25 og mellom- mørk blond med veldig lys hud. Kuttet meg dypt i fingeren så det måtte sys. Gikk en tid før fargen forsvant, men aner ikke hvor lang tid.

 

Kan man kanskje tatovere over strekkmerkene med en "hudfarge"?

Eller du kan tatovere en fin tatovering over :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Er vel gjerne genetikk og indivduelt hvor mye strekmerker man får, tenker jeg. Er selv 25 og mellom- mørk blond med veldig lys hud. Kuttet meg dypt i fingeren så det måtte sys. Gikk en tid før fargen forsvant, men aner ikke hvor lang tid.

Kan man kanskje tatovere over strekkmerkene med en "hudfarge"?

Hvorfor hudfarge når det blir hudfarge etter hvert.

Hihi fin taotvering hadde vært litt av et syn på meg. Jeg fikk mine strekkmerker rundt begge puppene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blekner som regel, ja, men det kan ta lang tid med noen. Fikk også en del strekkmerker i ungdomsåra og selv om de begynte å blekne relativt raskt så tok det lang tid (flere år kanskje?) før de var blitt slik de er nå. Stort sett blir det vell bedre med tiden også, jeg kunne jo selvsagt tenkt meg og vært foruten, men samtidig så merker jeg at jeg bryr meg mindre og mindre om dem også, ikke bare fordi de vises mindre, men fordi man blir "vant" sikkert, eller tenker annerledes etterhvert som man blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er brunette, ung (25) og 2 uker på vei og har allerede endelig strekkmerker på magen. Noen føler beviser sterkt at det først og fremst kan være genetisk og deretter kan alder og slikt påvirke.

Smøring av huden har hjulpet på en ting og det er kløen, så jeg har smurt når det klør. Men strekkmerkene har fortsatt å øke.

litt ot, men haha to UKER på vei? Litt for tidlig å få strekkmerker da vel :P haha
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...