Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmehjelp/eldreomsorg


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært og besøkt min bestemor som bor på et bofellesskap for eldre/syke mennesker, og i den anledning sov jeg også over i leiligheten. Det er mye glede ved å besøke sin familie, men jeg blir så bunnløst forarget og lei meg over måten de eldre i norge behandles - og jeg vet en del hundesonen-folk jobber innen bransjen så jeg skal forhøre meg før jeg sender en spissformulert mail til kommunen hun bor i.

Først og framst lurer jeg på de faktiske forhold rundt hjemmehjelp. Jeg aner virkelig ingen ting om hva hjemmehjelpene egentlig er satt opp til å gjøre, men siden bestemor er nesten 90 år gammel, har en protese i hele skuldra si og ikke klarer å lage egen mat, rydde, skifte på senga, ordne med søppel eller noe - så regner jeg sterkt med at disse tingene er "selvsagt"? Finnes det konkrete regelverk for alle hjemmehjelper? Eller er det slik at hver "avtale" med bruker om hjemmehjelp spesifiseres slik at man ikke kan kreve noe utover det som er skrevet i noe avtale? I løpet av helga jeg var innom opplevde jeg at hjemmehjelpene som var innom ikke tok initiativ til noe i løpet av den tiden de var inne hos bestemor. De tok ikke søpla, de redde ikke opp senga, de gjorde ingen ting annet enn å komme inn, snakke litt med henne og gå ut. Bestemor måtte selv be de om å re opp sengen hennes. Jeg tok søpla, ryddet og ordnet for henne.

Jeg spurte bestemor om vask og rydding i huset, hun mente det var annenhver uke de kom og vasket. Jeg så smuler og matrester rundt om i leiligheten, det var skittent på badet og det var bl.a skitt på frontene på badet som det virker som de bare "gav seg **** i" og ikke brydde seg om å vaske bort (det var der sist jeg besøkte henne i sommer og). Er vask fra hjemmehjelp/slike servicebyråer ikke etterprøvd i det hele tatt? Er det ikke krav at leilighetene skal vaskes ORDENTLIG, eller er kattevask "innafor"? Jeg tok selv initiativ til å få støvsuget litt og tørket av det verste, jeg vil ikke at bestemor som faktisk er hjelpesløs skal sitte og ha det SKITTENT bare fordi ikke noen "etterser" hva hjelp hun betaler for ikke gjør...

Hva gjelder mat har situasjonen forverret seg. I sommer fikk hun varm mat på døren hver dag. Nå har kommunen funnet ut at de skal spare penger, og bestemor har fått en MIKROBØLGEOVN... Ca hver 3. dag får hun vakumpakket kald mat levert og satt i kjøleskapet av en mann som bare går inn og ut i leiligheta - og ellers må bestemor passe på holdbarhetsdatoer med liten skrift, spisedatoer med liten skrift, hun må putte maten i mikrobølgeovnen selv og når den er varmet opp (forhåpentligvis, for hun ser dårlig og det er ikke bare å styre en mikrobølgeovn....) så må hun få av plastikklokket oppå som sitter like hardt fast som på en hver mikrobølgerett (vi har vel alle prøvd en). Hun har som sagt protese i skuldra og det er ikke lett. Så skal alt flyttes til kjøkkenbordet, hun må sette det på rullatoren og trille bort, så putte det på tallerken og spise. Hun får det til nå, men jeg synes ikke det er en ideell situasjon for henne, og jo eldre hun blir jo verre blir det jo å få dette til.

Å spare penger på LEVENDE INDIVIDER er det som provoserer meg mest av alt. Å legge alt ansvaret på hjelpesløse mennesker er uetisk og kynisk. En VERDIG alderdom er en hyllest av at man har kommet så langt i livet, og ytet sin nytte for samfunnet - takken man får er å sitte bortstuet med minimalt av hjelp og halvhjerta gjennomførsel. Noen ganger får jeg lyst å slutte i hele min forskerkarriere og heller bare jobbe med forbedring av levevilkårne for de individene i vårt samfunn som ikke kan snakke for seg selv. Bestemor har hele sitt liv vært unnskyldende og "vil ikke være til bry", så hun sier ikke i fra selv.

Så ja. Det er noen spørsmål bakt inn i all tanketømminga. Andre ideer? Vinklinger? Kanskje politikere og kan få en mail fra meg? Det er en relativt liten kommune så det bør være greit å komme fram til noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har selv gått gjennom "papirmølla" med Mormor, men hun fikk heldigvis innvilget sykehjemsplass i sommer, og er nå på en demensavdeling der hun blir tatt godt vare på. Hun fikk et slag for mange år

Det må være lov til å påpeke svakheter, selv om tjenestene jevnt over er bra. Og jeg vet at dyktige ansatte også irriterer seg over de som slurver. Hvordan man skal kvalitetssikre arbeidet, har jeg do

@Kangerlussuaq Plutselig ble jeg satt noen år tilbake i tid og jeg føler med deg. Jeg opplevde "hjemmetjenesten" på nært hold i ett år. Kvaliteten på arbeidet som ble gjort varierte ettersom hvem som

Du kan kontakte kommunen og høre hvilke vedtak hun har. Hvor mange besøk har hun ila uken/dagen?

Der jeg jobbet ryddet vi selvsagt etter oss selv når vi feks hadde ordnet mat til brukerne. Tok ofte ut søpla, men det kom faktisk litt an på brukeren også. Noen av de ønsket hjelp til absolutt alt, selv om de klarte det meste selv. Da blir det feil å passivisere de slik at kroppen ikke blir holdt i gang i det hele tatt.

Hos brukerne som var ekstreme angående rot i leiligheten så hadde de ofte vedtak på at man skulle rydde og vaske hos de ca 10 minutter morgen og kveld, i tillegg til den vanlige vasken av leiligheten annenhver uke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hjemmetjenesten skal gjøre hos den enkelte, skal det være laget innstrukser på ut i fra hver bruker. Men det er et minimum. Ser man at det er ting som trengs å bli gjort (og man har tid) så gjør man det! Mange steder jobber man desværre med stoppeklokke, og da er det ikke alltid lett å gi den omsorgen man ønsker :(

Vaskehjelpen skal vaske skikkelig! Men det er mange som slurver fælt i den jobben, ja. Det er nok desværre lite kvalitetssikring i så måte. Blir det gjort en for dårlig jobb, så må man si fra, ellers blir det ikke bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan kontakte kommunen og høre hvilke vedtak hun har. Hvor mange besøk har hun ila uken/dagen?

Der jeg jobbet ryddet vi selvsagt etter oss selv når vi feks hadde ordnet mat til brukerne. Tok ofte ut søpla, men det kom faktisk litt an på brukeren også. Noen av de ønsket hjelp til absolutt alt, selv om de klarte det meste selv. Da blir det feil å passivisere de slik at kroppen ikke blir holdt i gang i det hele tatt.

Hos brukerne som var ekstreme angående rot i leiligheten så hadde de ofte vedtak på at man skulle rydde og vaske hos de ca 10 minutter morgen og kveld, i tillegg til den vanlige vasken av leiligheten annenhver uke.

Hun har besøk 2 gang om dagen.

Er helt enig i at man ikke skal passivisere noen, men hun har rimelig grei aktivitet siden de har "rutiner på huset" som å gå med avisen til alle på huset med rullatoren etc. Men ting som å knyte igjen søppelpose, løfte opp tunge ting - etc - blir vanskelig for henne pga armen. De har eldretrim og aktivitetsdager så jeg er ikke bekymret for fysikken sånn sett :)

Hun er veldig anstendig av seg altså, så det er ikke noe rothøl. Det er mer at jeg vet bestemor alltid har likt orden og ikke ha det skittent/rotete rundt seg at jeg reagerer på den manglende vask/ryddingen. Hva ligger i "vanlig vask"? Som sagt gav den generelle tilstanden på leiligheten meg inntrykk av at det ikke er noe GOD, NØYSOM eller GRUNDIG vask som gjøres. Mer en "æsja, må jeg gjøre dette...." kind of thing som jo for all del gjør jobben, men litt etter litt blir baseline nivået av skitt i huset større og større fordi du aldri får tatt en skikkelig grundig omgang. If you get my vibe. Å polere overflata gjør jo ikke ting rent i dybda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste bokollektiv har samme "regler" som hjemmesykepleien har. Det er slik at hver person har sine individuelle vedtak på hva som skal gjøres og hvor ofte.

Hjemmehjelp (vaskehjelp) får man gjerne innvilget annenhver eller hver tredje uke, da med 1-2 timer. Og da spørs det hvor grundig hjemmehjelpen klarer å vaske på den korte tiden de har fått tildelt.

Hjemmesykepleiebesøkene hennes to ganger om dagen har også skriftlige vedtak på akkurat hva som skal gjøres når de er innom, og hvor lang tid det skal ta. Det kan være for eksempel "tilsyn - 5 minutter", "re opp seng - 5 minutter", "hjelp til medisiner - 5 minutter", "hjelp til morgenstell - 15 minutter" osv. Det er altså veldig detaljert (firkantet?) og ned på minutter hva hver bruker har innvilget på hvert besøk. Noen følger dette fordi man ikke har tid til mer, man må jo forte seg videre til neste bruker. Men det vanlige er jo såklart å ta med søpla på vei ut, prøve å gjøre det litt hyggelig, slå av en prat, se til at brukeren har det hun trenger og at alt er i orden. Men så er det det tidspresset da...

Du kan jo be om å få se vedtakene bestemoren din har innvilget. Er det for lite må hun søke om mer hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemmehjelp (vaskehjelp) får man gjerne innvilget annenhver eller hver tredje uke, da med 1-2 timer. Og da spørs det hvor grundig hjemmehjelpen klarer å vaske på den korte tiden de har fått tildelt.

Hjemmesykepleiebesøkene hennes to ganger om dagen har også skriftlige vedtak på akkurat hva som skal gjøres når de er innom, og hvor lang tid det skal ta. Det kan være for eksempel "tilsyn - 5 minutter", "re opp seng - 5 minutter", "hjelp til medisiner - 5 minutter", "hjelp til morgenstell - 15 minutter" osv. Det er altså veldig detaljert (firkantet?) og ned på minutter hva hver bruker har innvilget på hvert besøk.

Wow, det er jo helt trasig at det er så firkanta og detaljert. Skulle tro det var snakk om en datamaskin-prosess, og ikke omsorg for mennesker, det var snakk om.... :no:

Takk for alle svar, det hjelper på min forståelse for noe jeg ikke har snøring/peil på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme problem her med folk som gjør jobben halveis, og det er hjerteskjærende.

Farfar på 90 er dårlig til beins, og trenger hjelp med dusjing og påkledning. Dette fikk han først innvilget etter en stygg ulykke der han falt i dusjen, og hektet fast huden på ryggen på en knagg, slik at han fikk en dyp flenge som gikk over hele ryggen... Før dette mente de at farmor, som da var 91, måtte klare stellejobben av sin mann selv.

Det står også i vedtaket at de skal hjelpe han ut i stuen, samt tørke over badet etterpå. Det som skjer er at de dusjer han, men ofte kler de ikke på han eller tørker over gulvet, eller følger han ut i stuen. Slik at da min farmor på 93 må ta resten av jobben.

De sier også at det er et problem med utenlandske hjemmehjelper, ikke fordi de er utenlandske, men fordi mange av dem snakker så dårlig norsk at de ikke får til å kommunisere med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes vedtak som ikke blir fulgt opp bør klages inn til dem som har ansvaret. Så klart er denne delen av kommunens ansvar resurskrevende og får dem ingen tilbakemelding så går jo ting veldig bra. De eldre skal jo ikke være til bry så dem vil ikke. Noen hjemmehjelperer er dyktige andre er det ikke. Noen vedtak er faktisk umulig å gjennomføre i løpet av tiden en har til rådiget. Så en dialog, eller klage elelr lignende kan bli en vinn vinn situasjon for balel parter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her klages det, både av farmor og familien, men skjer lite. Noen er flinke, mens andre ikke gjør det de skal. Og hvem som kommer fra dag til dag er jo nærmest tilfeldig.

Håper det er skriftlige klager som går oppover i systemet for å klage til dem som jobber er like effektivt som å klage ut vinduet. Det var i hvertfall alt for få som klagde da jeg jobbet i systemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, må være skriftlige klager, oppover i systemet. Å klage verbalt til den som kommer og skal gjøre en jobb, er i grunnen ikke stort mere enn syting, og vil bare gjøre den som jobber utilpass, slik at han/hun prøver å komme seg ut enda litt raskere.

Og kanskje er det ikke den som jobber sin feil en gang. Han/hun er bare nederst i et stort hierarki, som har bestemt at "Dette, og bare dette, skal du gjøre her. Og du skal bruke akkurat så og så lang tid på det." Da vil det ikke bli satt av mere tid, uten at det tas opp med noen høyere oppe.

(Og så må jeg bare si: ære være de som jobber i hjemmesykepleien. De har jeg respekt for. Snakk om utakknemlig jobb. Har prøvd det en gang, og holdt ikke ut mange vakter!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er skriftlige klager som går oppover i systemet for å klage til dem som jobber er like effektivt som å klage ut vinduet. Det var i hvertfall alt for få som klagde da jeg jobbet i systemet.

Det er muntlige klager til ledelsen. De som ikke gjør jobben sin har alle til nå vært utlendinger med dårlig norskkunnskaper, så de har det ikke nyttet å si noe til. Dessverre.

Og at systemet er slik at eldre er nødt til å klage skriftlig er i seg selv helt absurd. Mange er ikke i stand til å i det hele tatt vite om jobben er gjort skikkelig, ei heller legge inn en skriftlig klage...

Farmoren til min fetter knakk hoften, fordi hjemmehjelpen nok en gang hadde unnlatt å følge henne på do - slik at hun prøvde dette selv... Og har ikke tall på hvor mange ganger man måtte rydde ut gammel mat, komme innom for å dobbeltsjekke at hun faktisk var hjulpet ut av sengen, og hadde fått seg noe å spise...

Tenk på alle de gamle som ikke har noen familiemedlemmer til å sjekke for seg? Grøss og gru...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min mor fikk blodpropp og måtte gå på Marevan resten av livet så fikk hun hjemmesykepleier. Vedkommende skulle komme kl 9 på kvelden og sette sprøyta. Ente flere ganger opp med at vedkommende ikke engang kom, hun fikk heller ikke beskjed de dagene hjemmesykepleieren ikke "rakk" henne.
Heldigvis var min mor bare 48/49år og utdannet vernepleier så hun kunne sette sprøytene selv disse dagene, men det ble jo ikke gode intervaller på det når hun aldri viste om de kom eller ei. Ente til slutt opp med at hun "avbestilte" hjemmesykepleien og gjorde det selv hver dag, på tross av stor vegring på å sette sprøyter på seg selv + øyne som ikke alltid samarbeidet pga trykk i hodet.

Hadde hjemmesykepleien fungert slik det skulle i hennes tilfelle så hadde hun kanskje, bare kanskje levd noen måneder/år lenger, da hadde noen som kunne reagert sett hvor dårlig hun gradvis faktisk ble i ukene/dagene før "alle andre" merket det. (Hun dukket ikke opp på en time til MR, sluttet å svare på tlf/meldinger da tlf gikk tom for strøm og hun hjernen ikke fungerte godt nok til å tenke på å lade den, klarte ikke gå uten å falle/sjangle kraftig osv)
Ikke at jeg skylder på hjemmesykepleien altså, kroppen måtte få fri fra cellegiften på et tidspunkt, og sykehuset er avhengig av at pasienten kommer til timene sine for å holde øye med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er muntlige klager til ledelsen. De som ikke gjør jobben sin har alle til nå vært utlendinger med dårlig norskkunnskaper, så de har det ikke nyttet å si noe til. Dessverre.

Og at systemet er slik at eldre er nødt til å klage skriftlig er i seg selv helt absurd. Mange er ikke i stand til å i det hele tatt vite om jobben er gjort skikkelig, ei heller legge inn en skriftlig klage...

Farmoren til min fetter knakk hoften, fordi hjemmehjelpen nok en gang hadde unnlatt å følge henne på do - slik at hun prøvde dette selv... Og har ikke tall på hvor mange ganger man måtte rydde ut gammel mat, komme innom for å dobbeltsjekke at hun faktisk var hjulpet ut av sengen, og hadde fått seg noe å spise...

Tenk på alle de gamle som ikke har noen familiemedlemmer til å sjekke for seg? Grøss og gru...

Jep for å komme noen veg og for å få ting synliggjort så må en klage skriftlig. Men en ting man bør huske på i 2015 er det kommunevalg bruk stemmeretten og gjør klagene synlige så disse tjenestene får de midlene dem trenger. Vanskelig er det for det er den mest kostnadskrevende delen som en kommune skal drive og kommunene får mindre og mindre fra stat

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jep for å komme noen veg og for å få ting synliggjort så må en klage skriftlig. Men en ting man bør huske på i 2015 er det kommunevalg bruk stemmeretten og gjør klagene synlige så disse tjenestene får de midlene dem trenger. Vanskelig er det for det er den mest kostnadskrevende delen som en kommune skal drive og kommunene får mindre og mindre fra stat

Det er jo virkelig helt forferdelig at systemet er slik... Hva med alle dem som ikke er i stand til å si i fra? Er det virkeig ingen andre rutiner for å sjekke opp om folk faktisk gjør som de skal? :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo virkelig helt forferdelig at systemet er slik... Hva med alle dem som ikke er i stand til å si i fra? Er det virkeig ingen andre rutiner for å sjekke opp om folk faktisk gjør som de skal? :no:

San jeg så så var det å stole på hjemmehjelp/hjemmesykepleieren gjorde jobben sin. Og kom det ingen klage fra brukeren så regnet men med at det gikk greit. Men klagen må være skriftlig fordi at dem oppover i systemet må få med seg klagen også. Og enhetsleder kan si at vi trenger mer penger for vi kan ikke drifte forsvarlig. Det er vanskelig for mange eldre og derfor må man gjerne ty til pårørende som barn o.sv. Det er også gjort forskning på at det var forskjell på hjelp i forhold til kjønn. Ikke i forhold til hjelpetrengende. Så de samme tendensene den gange jeg jobbet der. Nå er det seint så husker ikke alt men mener det be tildelt mer hjelp hvis det var sønn som klagde enn datter. Klarer ikke finne det nå desverre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, det er jo helt trasig at det er så firkanta og detaljert. Skulle tro det var snakk om en datamaskin-prosess, og ikke omsorg for mennesker, det var snakk om.... :no:

Takk for alle svar, det hjelper på min forståelse for noe jeg ikke har snøring/peil på! :)

New Public Management og lignende økonomiske strategier har ikke akkurat hatt den beste effekten på alle deler av det offentlige systemet nei! Det er hjerteskjærende, synes jeg, at vi skal ha et så vanvittig økonomisk fokus når det gjelder omsorg for barn, eldre og syke. Det har vi faktisk råd til å gjøre på en verdig måte! Det er nok ganske store forskjeller fra kommune til kommune, eldreomsorgen er jo et "typisk" sted å stramme inn når økonomien skranter (dessverre). Mange kommuner setter jo også dette ut på anbud, og da er det jo profitt som er målet for de firmaene som tar på seg jobben - hvem kan passe de gamle i samfunnet vårt for minst mulig penger? jeg synes det er kjempetrist.

Jeg har forøvrig jobbet tett med hjemmesykepleie og eldresenter i den forrige kommunen jeg jobbet i, og dit tror jeg at jeg vil flytte så fort jeg blir gammel og skranten. Der har de et fantastisk opplegg, tett oppfølging og mange kulturelle og sosiale tilbud. Men, jeg vet jo at det ikke er slik over alt. Mine besteforeldre som bor i Oslo har for eksempel ikke i nærheten av samme muligheter. Det er jo som @lijenta sier - det er en kostnadskrevende tjeneste for kommunene, og det er mange kommuner med dårlig økonomi rundt omkring. Det går jo an å kjøre en litt offensiv utspørring av kommunepolitikerne rundt dette her frem mot kommunevalget neste år - og ikke bare etterspørre målsettinger og ønsker, men konkrete eksempler på hvordan de vil organisere de områdene man brenner ekstra for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq Plutselig ble jeg satt noen år tilbake i tid og jeg føler med deg. Jeg opplevde "hjemmetjenesten" på nært hold i ett år. Kvaliteten på arbeidet som ble gjort varierte ettersom hvem som kom (kortversjonen min, veldig kort! :hmm:). Mitt råd til deg: Skriv et gjennomtenkt, saklig, ordentlig stilet brev/mail til "ledelsen i hjemmetjenesten" der du ber om snarlig tilbakemelding. Ta med alt du lurer på. Godt at du står på for bestemor. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært og besøkt min bestemor som bor på et bofellesskap for eldre/syke mennesker, og i den anledning sov jeg også over i leiligheten. Det er mye glede ved å besøke sin familie, men jeg blir så bunnløst forarget og lei meg over måten de eldre i norge behandles - og jeg vet en del hundesonen-folk jobber innen bransjen så jeg skal forhøre meg før jeg sender en spissformulert mail til kommunen hun bor i.

Først og framst lurer jeg på de faktiske forhold rundt hjemmehjelp. Jeg aner virkelig ingen ting om hva hjemmehjelpene egentlig er satt opp til å gjøre, men siden bestemor er nesten 90 år gammel, har en protese i hele skuldra si og ikke klarer å lage egen mat, rydde, skifte på senga, ordne med søppel eller noe - så regner jeg sterkt med at disse tingene er "selvsagt"? Finnes det konkrete regelverk for alle hjemmehjelper? Eller er det slik at hver "avtale" med bruker om hjemmehjelp spesifiseres slik at man ikke kan kreve noe utover det som er skrevet i noe avtale? I løpet av helga jeg var innom opplevde jeg at hjemmehjelpene som var innom ikke tok initiativ til noe i løpet av den tiden de var inne hos bestemor. De tok ikke søpla, de redde ikke opp senga, de gjorde ingen ting annet enn å komme inn, snakke litt med henne og gå ut. Bestemor måtte selv be de om å re opp sengen hennes. Jeg tok søpla, ryddet og ordnet for henne.

Jeg spurte bestemor om vask og rydding i huset, hun mente det var annenhver uke de kom og vasket. Jeg så smuler og matrester rundt om i leiligheten, det var skittent på badet og det var bl.a skitt på frontene på badet som det virker som de bare "gav seg **** i" og ikke brydde seg om å vaske bort (det var der sist jeg besøkte henne i sommer og). Er vask fra hjemmehjelp/slike servicebyråer ikke etterprøvd i det hele tatt? Er det ikke krav at leilighetene skal vaskes ORDENTLIG, eller er kattevask "innafor"? Jeg tok selv initiativ til å få støvsuget litt og tørket av det verste, jeg vil ikke at bestemor som faktisk er hjelpesløs skal sitte og ha det SKITTENT bare fordi ikke noen "etterser" hva hjelp hun betaler for ikke gjør...

Hva gjelder mat har situasjonen forverret seg. I sommer fikk hun varm mat på døren hver dag. Nå har kommunen funnet ut at de skal spare penger, og bestemor har fått en MIKROBØLGEOVN... Ca hver 3. dag får hun vakumpakket kald mat levert og satt i kjøleskapet av en mann som bare går inn og ut i leiligheta - og ellers må bestemor passe på holdbarhetsdatoer med liten skrift, spisedatoer med liten skrift, hun må putte maten i mikrobølgeovnen selv og når den er varmet opp (forhåpentligvis, for hun ser dårlig og det er ikke bare å styre en mikrobølgeovn....) så må hun få av plastikklokket oppå som sitter like hardt fast som på en hver mikrobølgerett (vi har vel alle prøvd en). Hun har som sagt protese i skuldra og det er ikke lett. Så skal alt flyttes til kjøkkenbordet, hun må sette det på rullatoren og trille bort, så putte det på tallerken og spise. Hun får det til nå, men jeg synes ikke det er en ideell situasjon for henne, og jo eldre hun blir jo verre blir det jo å få dette til.

Å spare penger på LEVENDE INDIVIDER er det som provoserer meg mest av alt. Å legge alt ansvaret på hjelpesløse mennesker er uetisk og kynisk. En VERDIG alderdom er en hyllest av at man har kommet så langt i livet, og ytet sin nytte for samfunnet - takken man får er å sitte bortstuet med minimalt av hjelp og halvhjerta gjennomførsel. Noen ganger får jeg lyst å slutte i hele min forskerkarriere og heller bare jobbe med forbedring av levevilkårne for de individene i vårt samfunn som ikke kan snakke for seg selv. Bestemor har hele sitt liv vært unnskyldende og "vil ikke være til bry", så hun sier ikke i fra selv.

Så ja. Det er noen spørsmål bakt inn i all tanketømminga. Andre ideer? Vinklinger? Kanskje politikere og kan få en mail fra meg? Det er en relativt liten kommune så det bør være greit å komme fram til noen.

Du må bruke den vanlige tjenestevegen. Kontakt Helse-og-velferdskontor og si fra om din bekymring. Det går også an å kontakte bestemors fastlege og si fra om økte behov. Den enkelte "bruker" får vedtak i henhold til de behov man ser at de har, men om ingen melder fra til de instanser som gjør vedtak for enkeltpersoner, blir heller ingen tjenester satt inn automatisk.

Man kan få ganske mye hjelp ift personlig hygiene, dusjing, matombringing, hjelp til handling av mat, hjelp til transport til lege/sykehus for avtaler der, tilsyn av nattpatrulje osv. I tillegg kan man få hjelpemidler som gjør hverdagen enklere der det trengs. Trygghetsalarm er viktig for de fleste eldre.

Ift rengjøring får man kun - og slik er regelverket - en time annenhver uke til vask av bolig. Hjemmesykepleie/hjemmetjenesten kan vaske opp kopper etter måltid og ev sette inn i oppvaskmaskin/gå ut med søppel, vaske klær og slike daglige nødvendigheter, men de vasker ikke gulv, tørker støv osv.

Om maks vedtak ikke er nok (og da har man hypipg tilsyn gjennom hele døgnet, men ingen som er der fast), må man si fra til HVK/Fastlege om det, og be om sykehjemsplass. Det er kun på sykehjem man har heldøgns kontinuerlig tilstedeværende tilsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bruke den vanlige tjenestevegen. Kontakt Helse-og-velferdskontor og si fra om din bekymring. Det går også an å kontakte bestemors fastlege og si fra om økte behov. Den enkelte "bruker" får vedtak i henhold til de behov man ser at de har, men om ingen melder fra til de instanser som gjør vedtak for enkeltpersoner, blir heller ingen tjenester satt inn automatisk.

Man kan få ganske mye hjelp ift personlig hygiene, dusjing, matombringing, hjelp til handling av mat, hjelp til transport til lege/sykehus for avtaler der, tilsyn av nattpatrulje osv. I tillegg kan man få hjelpemidler som gjør hverdagen enklere der det trengs. Trygghetsalarm er viktig for de fleste eldre.

Ift rengjøring får man kun - og slik er regelverket - en time annenhver uke til vask av bolig. Hjemmesykepleie/hjemmetjenesten kan vaske opp kopper etter måltid og ev sette inn i oppvaskmaskin/gå ut med søppel, vaske klær og slike daglige nødvendigheter, men de vasker ikke gulv, tørker støv osv.

Om maks vedtak ikke er nok (og da har man hypipg tilsyn gjennom hele døgnet, men ingen som er der fast), må man si fra til HVK/Fastlege om det, og be om sykehjemsplass. Det er kun på sykehjem man har heldøgns kontinuerlig tilstedeværende tilsyn.

Problemet er jo, som i så mange andre tilfeller, der man ikke fyller vilkårene for økt vedtak - men personene selv og de pårørende føler at behovet er der. Det er jo nettopp der man ser problemene rundt spare-/økonomifokuset; man baserer seg på et minimumsnivå av hva som er nødvendig og "godt nok", ikke hva som er ønsket og/eller faktisk trengt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo, som i så mange andre tilfeller, der man ikke fyller vilkårene for økt vedtak - men personene selv og de pårørende føler at behovet er der. Det er jo nettopp der man ser problemene rundt spare-/økonomifokuset; man baserer seg på et minimumsnivå av hva som er nødvendig og "godt nok", ikke hva som er ønsket og/eller faktisk trengt.

Vilkårene er behovet. Så min erfaring - og jeg jobber mye og daglig med eldre i denne fasen av livet, er at så lenge enten brukeren selv, pårørende eller legen definerer behovense, så settes tiltakene inn. Men hjemmesykepleien/hjemmetjenesten er ikke lagt opp slik at de skal være lenge hjemme hos hver bruker, de skal inn og gjøre en tjeneste og ut til neste på lista. Om dette ikke er nok omsorg for bruker, er sykehjem neste alternativ.

Hvilke forventninger pårørende har ift hva det offentilge tilbyr kan være på tvers med hva som er vikeligheten. Men det dreier seg oftest om å avklare hva som finnes av hjelp, hva det offentlige er satt til å yte av tjenester og hvor begrensningene i dette ligger. For der vil alltid være begrensinger. Vi har ikke folk nok i Norge til å dekke alle forventninger som mange har ift hva som skal dekkes av behov. det største problemet for mange eldre i dag er ensomhet. Mange av de jeg ser daglig og ukentlig vil ha "hjelp" - ikke fordi de fysisk er så skrale at de trenger det (eller kognitivt så skrale at de trenger det), men fordi de er ensomme og vil ha folk rundt seg. Og der må nesten pårørende tre inn. Det offentilge greier ikke dekke alle sosiale behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kommunen jeg jobber i skiller man mellom sykehjem, bofellesskap og serviceleilighet. For meg virker det som om et høyere omsorgsnivå bør vurderes.

jeg jobber i bofellesskap, vi er 2 pleiere på 7 brukere på dagtid, 1 pleier på kveld, da har vi mulighet for å få hjelp av 1 som skal dekke alle 40 som bor på senteret.

Vi hjelper med det som brukerne ikke greier selv. Det vil for våre sin del bety det meste som er personrelatert. Dusj, hårvask, bleieskift, klesvask, toalettbesøk, hvile, kveldsstell, all matservering, men de som greier å smøre maten selv gjør det. De spiser i fellesrom.

Vask av bad blir gjort hver uke, soverom og stue annenhver. Det er da målt opp hvor mye tid som brukes i gjennomsnitt på den enkeltes leilighet, og de betaler tilsvarende. Blir behovet større, eks. at badet må vaskes hver dag, justeres betalingen opp. Direkte personrelatert pleie får de uansett etter behov.

I dag skal jeg f. eks. vaske 4 leiligheter på 3 timer. Da tørker jeg støv også i ventilen på badet, rørene under vasken og bak toalettet.

For meg virker det som at det er serviceleilighet og ikke bofellesskap ts sin bestemor bor i, og da er tjenestene tilsvarende hjembaserte tjenester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er desverre mange slike historier rundt omkring. Jeg ser nå hvor heldige de på bofellesskapet jeg jobbet en sommer var, og er. Fem eldre som delte en enebolig. Jobben min var å ordne til måltidene (sette fram maten, lage middag, ta oppvasken osv) og holde huset i orden. Jeg hadde tid til å vaske hver beboer sitt rom hver eneste dag om de ville det :) Jeg hjalp de også med å vaske klær, og et par stykker trengte hjelp til morgenstell/kveldsstell. Hjemmehjelpen kom innom med medisiner og tok seg av sårstell.

Eneste jeg savnet var at personalet hadde lov til å ta seg litt tid sammen med beboerne (fikk inntrykk på opplæring at man skulle bare gjøre husarbeid). Jeg spiste alltid min egen mat sammen med de, leste avisen og snakket med de (veldig gøy for de fleste der, for jeg bor der de var oppvokst, så de kjente igjen steder jeg fortalte om da jeg gikk tur med hundene). På opplæring fikk jeg beskjed om at det var alltid noe å gjøre der, man satt aldri rolig, men mitt inntrykk var et annet. Når man må vaske inni skap (som kanskje ble gjort for 2-3 uker siden) bare for å finne på noe å gjøre, ja, da synes jeg at man kan ta seg tid til å snakke med beboerne og gi de litt sosial input. Aldri vært på et sted som er så rent som det, der ble gulvene vasket hver dag, var omtrent ikke et støvkorn der :P

Mitt inntrykk var at det var et supert sted å bo for de eldre, hjemmekoselig og et godt servicetilbud. Dere som er pårørende til eldre som ikke er så heldige, stå på kravene og ikke gi dere :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre realiteten for mange. Vi har flere helsearbeidere i familien, og jeg er praktisk talt "oppvokst" på gamlehjem og sykehjem. Og det er ganske normalt at hjemmehjelper og hjelpepleiere har et minimum de skal gjøre og altfor lite tid til å snu på så mye som en flis utover det. Dessverre. Og klage kan man jo gjøre, men det finnes ikke penger (= tid) til å innvilge alle det de trenger. De som har familie rundt seg som kan avlaste og hjelpe er jo heldige, men det er slett ikke alle som har det. Jeg gruer meg både til mine foreldre og jeg blir gamle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...