Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke inn i bilen


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Tispa mi er herlig og ivrig på å gjøre rett i alle slags situasjoner, men når det gjelder å hoppe inn i bilen er hun ikke like herlig :P

Når vi kjører bil så slapper hun aldri av, og det virker ikke som om hun setter helt pris på bilturer. I starten ville hun ikke inn i bilen, men ved hjelp av en tennisball fikk vi løst problemet og hun begynte å hoppe inn i bilen selv. Nå har derimot problemet kommet tilbake, og denne gangen blir det ikke løst med tennisball.

Når bakluka på bilen blir åpnet så rygger hun tilbake og prøver å komme seg unna. Må ha strammere halsbånd når vi skal i bilen slik at hun ikke kommer seg løs. Hun rygger og trekker seg unna, og stopper ikke før vi er langt fra bilen. Jeg har prøvd med godbiter og leker, men hun bare låser seg helt. Eneste måten å få henne inn i bilen nå er å bære henne før vi tar opp bakluka. Er vi trege med å lukke burdøra tar hun sats og stuper ut av bilen. Når hun først er løs og vet at hun skal inn i bilen er hun vanskelig å få tak i, og jeg bruker lang tid på å komme nær henne. Skikkelig skummelt når vi er i nærheten av trafikkert vei.

Det jeg lurer på er om noen har tips til hva jeg kan gjøre? Hjemme nå sover hun i bur om natten pga løpetid, og der går hun frivillig inn bare jeg peker på buret, så tror det har noe med bilkjøring å gjøre. Noe jeg kan gjøre for å gjøre bilkjøring bedre? Har prøvd med tepper over buret, antiskli osv.. Setter pris på alle svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Prøv en periode med bilsyketabletter og se om det blir bedre da. Ville i mellomtiden bare puttet henne inn og sett om hun føler seg bedre og dermed også senere har mer lyst selv til å gå inn i bilen. Kan hende hun blir litt bilsyk.

Det skal jeg absolutt prøve! Hvor får jeg kjøpt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei som ikke liker å kjøre bil. Vi løfter henne bare inn i bilen og venter med å lukke døren til buret til hun tydelig sitter uten å ha tenkt til å hoppe ut. Når vi åpner døren igjen så venter vi med å si værsågod til hun sitter og venter. Hvis hun prøver å gå ut før klarsignal så stopper vi henne fysisk ved å holde fast i halsbåndet eller en hånd foran brystkassen. Hun får som regel godbit både på vei in og ut, men jeg lokker ikke fordi lokking ofte ikke er noen god ide i situasjoner hvor hunden ikke har lyst

Om vi har på turklær (med turting) så hopper hun ganske frivillig inn, så jeg regner med at det ikke skal så mye trening til før hun hopper frivillig inn alltid. Måten jeg har tenkt til å gjøre det på:

Løfte henne inn, gi klarsignal til å komme ut når hun viser tegn til å vente på "værsågod", deretter BRA belønning utenfor bilen. Ikke så mange repetisjonene hver gang. Etterhvert kommer jeg til å vente på at hun gjør antydning til å hoppe inn selv, og da kommer "værsågod" nesten umiddelbart etterpå slik at det blir belønningen for å hoppe inn frivillig. Deretter kommer den ekte belønningen, feks kjempegode godbiter eller drakamp eller noe. Hvis hun ikke hopper selv så løfter jeg henne noen ganger til. Innimellom er det nok en fordel at innhoppingen/-løftingen resulteter i en kort kjøretur for å gå tur eller trene eller noe annet morsomt. Sannsynligvis tar det ikke mange øktene før hun synes det er helt greit å hoppe inn, håper jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har ei som ikke liker å kjøre bil. Vi løfter henne bare inn i bilen og venter med å lukke døren til buret til hun tydelig sitter uten å ha tenkt til å hoppe ut. Når vi åpner døren igjen så venter vi med å si værsågod til hun sitter og venter. Hvis hun prøver å gå ut før klarsignal så stopper vi henne fysisk ved å holde fast i halsbåndet eller en hånd foran brystkassen. Hun får som regel godbit både på vei in og ut, men jeg lokker ikke fordi lokking ofte ikke er noen god ide i situasjoner hvor hunden ikke har lyst

Om vi har på turklær (med turting) så hopper hun ganske frivillig inn, så jeg regner med at det ikke skal så mye trening til før hun hopper frivillig inn alltid. Måten jeg har tenkt til å gjøre det på:

Løfte henne inn, gi klarsignal til å komme ut når hun viser tegn til å vente på "værsågod", deretter BRA belønning utenfor bilen. Ikke så mange repetisjonene hver gang. Etterhvert kommer jeg til å vente på at hun gjør antydning til å hoppe inn selv, og da kommer "værsågod" nesten umiddelbart etterpå slik at det blir belønningen for å hoppe inn frivillig. Deretter kommer den ekte belønningen, feks kjempegode godbiter eller drakamp eller noe. Hvis hun ikke hopper selv så løfter jeg henne noen ganger til. Innimellom er det nok en fordel at innhoppingen/-løftingen resulteter i en kort kjøretur for å gå tur eller trene eller noe annet morsomt. Sannsynligvis tar det ikke mange øktene før hun synes det er helt greit å hoppe inn, håper jeg :)

Når vi har kjørt så venter hun alltid til båndet er på før hun hopper ut. Da kobler hun bilkjøring ferdig, og da er det ikke noe stress med å komme seg ut. Tvert hun er ute av bilen er det dog ikke mulig å få henne inn igjen.

Det du beskriver er sånn vi gjorde det med tennisballen sånn ca, men problemet nå er at hvis vi ikke har kjørt så er det umulig å få henne til å hoppe frivillig inn i bilen igjen. Samme hvor mye vi leker eller belønner(når hun er mottakelig for det) så vil hun ikke inn i bilen.

Tidligere hoppet hun frivillig inn i bilen ved pauser på trening, men det gjør hun ikke nå lenger.

Vil gjerne fortsette å trene, men veldig vanskelig når hun bare vil stikke så fort man åpner døren på bilen. (Sidedørene går bra, bakluken der buret står er problemet.) Jeg har mange ganger stått med hjertet i halsen da hun har løpt rett uti veien her, og når jeg har tatt et steg mot henne så har hun gått enda et steg fra meg. Eneste måten å få tak i henne i slike situasjoner er å lukke alle dører på bilen og gå et stykke bort fra den. Når jeg omsider har fått tak i henne har jeg koblet bort fra den negative situasjonen før jeg har bært henne inn i bilen, ergo tjener hun ingenting på å stikke.

Føler jeg må legge til at det er kun i situasjonen med bilen at hun oppfører seg sånn. Skal kjøpe bilsyketabletter i morgen, også skal jeg bare bære henne inn i bilen en stund, så får vi se om hun rett og slett er bilsyk. Det virker nesten litt sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du gidder å gjøre et nummer ut av det, kan du jo lage et "Bilen er det kuleste stedet å være evver" program!

  • Inn i bilen, godbit (evt leke), så ut igjen og ferdig med bil. Når den er etablert og ikke det å hoppe inn i bilen forbindes med en langvarig lidelse, men noe gøy, er det tid for neste skritt
  • Starte som forrige punkt, men lukke døra til buret. Lukke døra til bakluka, telle til ti, så åpne, ut og ferdig med bil. Gjenta en haug med ganger om nødvendig.
  • Så utvide til småturer.
  • Så normale turer.
  • Ved tilbakefall, gå tilbake til start

Er det mulig å ikke ha hunden i bilen mer enn nødvendig? Altså prøve å unngå langturer og lange venteperioder i bil. For oss som ikke har bil, er det jo ikke noe problem, men jeg ser at enkelte hunder kan få aversjon mot bil, fordi de rett og slett har sittet for mye i den. Vet ikke om det er slik hos dere, men det er noe å tenke på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Du bør uansett ikke ha hunden løs i bilen, men sikret enten i bur eller sele.

Hundene ligger selvfølgelig i bur i bilen :)

Hvis du gidder å gjøre et nummer ut av det, kan du jo lage et "Bilen er det kuleste stedet å være evver" program!

  • Inn i bilen, godbit (evt leke), så ut igjen og ferdig med bil. Når den er etablert og ikke det å hoppe inn i bilen forbindes med en langvarig lidelse, men noe gøy, er det tid for neste skritt
  • Starte som forrige punkt, men lukke døra til buret. Lukke døra til bakluka, telle til ti, så åpne, ut og ferdig med bil. Gjenta en haug med ganger om nødvendig.
  • Så utvide til småturer.
  • Så normale turer.
  • Ved tilbakefall, gå tilbake til start
Er det mulig å ikke ha hunden i bilen mer enn nødvendig? Altså prøve å unngå langturer og lange venteperioder i bil. For oss som ikke har bil, er det jo ikke noe problem, men jeg ser at enkelte hunder kan få aversjon mot bil, fordi de rett og slett har sittet for mye i den. Vet ikke om det er slik hos dere, men det er noe å tenke på.

På punkt en så tenker du at jeg skal løfte henne inn i bilen før jeg belønner og så tar henne ut, sant? Skal isåfall gjøre det du skriver :)

Hundene ligger ikke i bilen mer enn nødvendig, det er mer transportetapper, pauser ved treninger osv. Som sagt ser jeg at hun ikke slapper ordentlig av når bilen kjører, så skal prøve med både bilsyketabletter og det du skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvilket merke bilsyketabletter kan brukes til hund? Lurer på om jeg skal prøve på T, han er heller ikke begeistra for bilkjøring.

Google sier Postafen. Jeg skal kjøpe i dag, kan si i fra når jeg vet sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket merke bilsyketabletter kan brukes til hund? Lurer på om jeg skal prøve på T, han er heller ikke begeistra for bilkjøring.

Postafen fungerer helt greit på hunder. En tablett er nok til en hund på rundt 25 kg. Noen hunder blir også trøtte/døsige av Postafen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere valper/unghunder som syntes bilkjøring var oppskrytt (mildt sagt) bla. Støverene. Men har aldri laget noe styr ut av det, lemper dem inn og kjører dit vi skal :) Enkleste og beste botemiddel er at bilkjøring fører til noe positivt. Her i huset er jo det kjempeenkelt; bilkjøring = jakt. Det skal ikke mange turene til før den mest bilhatende hund hopper rett inn med glede. Eldste Støveren er noe av det minst bilglade jeg har hatt. Hun måtte slepes bort til bilen til å begynne med. Men selv hun tok koplingen lett, og nå blir hun overlykkelig når hun skjønner hun skal i bilen, og hopper rett inn selv.

Dere som ikke har jakthunder kan sikkert få til noe lignende? Bilkjøring = tur i skogen/trening/skitur etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Av to onder så er sikkert kvalme/bilsykhet veldig bra å slippe, men jeg kan jo informere om at Postafen kan ha gufne bivirkninger. Jeg måtte bruke det en gang, og det ga grusomme ubehag i musklene. Ingenting å ta lett på med andre ord :)

Skal selvfølgelig sjekke bivirkninger osv før jeg gir det til hunden. Det er ikke for å ta en easy-fix, men vi er avhengi av å kjøre bil til ting, og jeg vil at hun skal syns det er greit. Det syns hun tydeligvis ikke nå når hun virkelig nekter å være med.

Jeg har hatt flere valper/unghunder som syntes bilkjøring var oppskrytt (mildt sagt) bla. Støverene. Men har aldri laget noe styr ut av det, lemper dem inn og kjører dit vi skal :) Enkleste og beste botemiddel er at bilkjøring fører til noe positivt. Her i huset er jo det kjempeenkelt; bilkjøring = jakt. Det skal ikke mange turene til før den mest bilhatende hund hopper rett inn med glede. Eldste Støveren er noe av det minst bilglade jeg har hatt. Hun måtte slepes bort til bilen til å begynne med. Men selv hun tok koplingen lett, og nå blir hun overlykkelig når hun skjønner hun skal i bilen, og hopper rett inn selv.

Dere som ikke har jakthunder kan sikkert få til noe lignende? Bilkjøring = tur i skogen/trening/skitur etc.

99% av bilturene ender med tur, lek eller trening. Skal prøve som Ida skriver, å gjøre bilen til et kult sted å være. Det er prøvd på en litt annen måte tidligere, men får bare fortsette å prøve. Jeg lager heller ikke noe sak av å skal inn i bilen, men i det siste har det jo blitt det. Får dermed bare fortsette å løfte henne før vi kommer til bilen, så vi slipper disse negative episodene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...