Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen på lavkarbo her inne?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Beklager dobbel!

Jeg har en autoimmun sykdom, og er anbefalt av endokrinologen å være forsiktig med korn og gjær. Kan spise litt grovt, men ikke bearbeidet og raffinert.

Syns det er flott av endokrinologen å ha kunnskap om dette (ingen av de jeg har møtt har hatt noe å si om kostholdet), men problemene med korn og autoimmunitet sitter da mest i skallet (lektiner som påvirker immunforsvaret, som prolaminer og agglutininer), så jeg ville ikke spist grovt i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hopper litt sånn av og på lavkarbo nå, men har levd på 100% lavkarbo i flere måneder i strekk tidligere, og har funnet ut at det som fungerer best for min del er "steinalder"/paleo-tilnærmingen (s

Kan jeg spørre hva bakgrunnen for valget av diett er, hvorfor det er anbefalt for PCOS? Kun fra et helsemessig perspektiv, siden jeg studerer dette! Insulin? I tilfelle er det jo viktig å fokusere ve

Ja, er pga insulin. Mange som har PCOS er insulinresistente. http://www.lommelegen.no/legesvar/pcos-lavkarbokost-insulinresistens-og-metformin

Beklager dobbel!

Syns det er flott av endokrinologen å ha kunnskap om dette (ingen av de jeg har møtt har hatt noe å si om kostholdet), men problemene med korn og autoimmunitet sitter da mest i skallet (lektiner som påvirker immunforsvaret, som prolaminer og agglutininer), så jeg ville ikke spist grovt i alle fall.

Jeg responderer veldig dårlig på gjær, så det jeg spiser av kornprodukter er 1-2 knekkebrød til lunsj. Hvis jeg spiser fine så må jeg spise mye mer, derav grovt.

Ellers så fungerer i alle fall jeg best når jeg kutter ut de store karbohydratkildene som poteter, ris, pasta, brød, og sukker. Jeg spiser karbohydrater i form av grønnsaker, i tillegg til de nevnte knekkebrødene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin artikkel som oppsummerer mye av det jeg tenker, men med mye bedre ord :P.

@Teserere her står det også litt om hvor mange (få) som spiser etter rådene.

http://www.dagbladet.no/2015/01/09/kultur/meninger/kronikk/debatt/kosthold/37079284/

Er på siste dag av ferien her så blir litt korte svar innimellom fra min side.

Eska: jeg mente ikke å bruke den artikkelen med en enkeltperson som "bevis" for at det fungerer, det var kanskje litt dumt av meg å bare legge den der ute å skrive mer konkret hva jeg tenkte. Har en venninne som lever på møkk og det fungerer for henne, så jeg er helt enig i at det er poengløst å dra frem enkelte.

Det jeg ville var egentlig bare å vise frem at det å leve etter kostrådene overraskende nok kan føles som en diett for ganske mange (uten tanke for blodverdier m.m.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg responderer veldig dårlig på gjær, så det jeg spiser av kornprodukter er 1-2 knekkebrød til lunsj. Hvis jeg spiser fine så må jeg spise mye mer, derav grovt.

Ellers så fungerer i alle fall jeg best når jeg kutter ut de store karbohydratkildene som poteter, ris, pasta, brød, og sukker. Jeg spiser karbohydrater i form av grønnsaker, i tillegg til de nevnte knekkebrødene.

Ja, næringsmessig er jo grove bedre enn fine (men for eksempel magnesium, jern, kalsium og sink er bundet til fytinsyren i skallet, og er dermed ikke tilgjengelig for oss som næring, i alle fall ikke om kornet ikke er spiret), men når lavkarbo anbefales for autoimmunitet er det vel siden det er anti-inflammatorisk. Og en av grunnene til det (annet enn bedre insulinnivåer og blodsukkerkontroll) er jo mangelen på kornvarer som påvirker immunforsvaret, og det gjør de jo uavhengig om de er grove eller ei forsåvidt.

Har du hørt om lekk-tarm teorien mtp autoimmun sykdom? Ikke for å krangle om kostholdet ditt, er bare veldig interessert i temaet. :P Selv tåler jeg ikke korn overhodet uten å få symptomer på min(e) sykdom(mer). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh - hæ? :lol:

Lekk tarm og autoimmun sykdom.

Kort fortalt har de funnet ut at immunforsvaret og tarmen henger sterkt sammen, og at en ubalansert tarmflora (funnet ved alle autoimmune sykdommer) og at tarmen til mennesker med autoimmun sykdom er mer "lekk" enn hos friske mennesker. Altså, tarmen skal ha en viss evne til å åpne seg og slippe gjennom større molekyler fra mat, men hos personer med autoimmun sykdom har denne evnen gått litt av skaftet. Litt for mye grums fra tarmen (som bakterier og ufordøyde proteiner) kommer inn i kroppen og stimulerer immunforsvaret. Studier viser også at proteiner fra korn (gliadin "gluten" og agglutinin (WGA)) også åpner opp tarmen og kan forverre autoimmune tilstander og føre til kroniske betennelsestilstander i kroppen (kilde linken på forrige side. Kan finne flere, men ikke alle er like leservennlige).

Livsstil og forskjellige sykdommer er et veldig spennende forskningsfelt med mye nytt for tiden (selv om gluten immunforsvar koblingen ble funnet for flere tiår siden). Det er ikke bare kostholdet, men også søvnhelse, aktivitetsnivå, sosialt miljø mm. som er viktig for menneskets helse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er ikke korn særlig næringsrikt, grønnsaker inneholder mer av nesten alt, så man taper ingenting på å ikke spise korn.

Det er vel dette som er omstridt, for korn i seg selv er næringsrikt, det var vel derfor misforståelsen kom at det var sunt for oss. Problemet ligger heller i at vi ikke kan nytte de næringsstoffene som ligger i korn, da det også inneholder et stoff som deaktiverer enzymene i kroppen vår som kan bryte ned kornet og nytte næringsstoffene.

Fin artikkel som oppsummerer mye av det jeg tenker, men med mye bedre ord :P.

@Teserere her står det også litt om hvor mange (få) som spiser etter rådene.

http://www.dagbladet.no/2015/01/09/kultur/meninger/kronikk/debatt/kosthold/37079284/

Er på siste dag av ferien her så blir litt korte svar innimellom fra min side.

Eska: jeg mente ikke å bruke den artikkelen med en enkeltperson som "bevis" for at det fungerer, det var kanskje litt dumt av meg å bare legge den der ute å skrive mer konkret hva jeg tenkte. Har en venninne som lever på møkk og det fungerer for henne, så jeg er helt enig i at det er poengløst å dra frem enkelte.

Det jeg ville var egentlig bare å vise frem at det å leve etter kostrådene overraskende nok kan føles som en diett for ganske mange (uten tanke for blodverdier m.m.).

Fettfobien ligger ikke hos myndighetene, men hos folket. Og det produseres fortsatt drøssevis av matvarer som er fettfrie eller som er svært magre. Hvis tallene stemmer, og under 1% av befolkningen følger rådene, er jo det bare tragisk. Men generelt har vi fått prentet inn fra barneskolen at vi skal spise grovbrød med ost og melk til frokost, lunsj og kvelds, og *settinnnoe* med kokt potet til middag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel dette som er omstridt, for korn i seg selv er næringsrikt, det var vel derfor misforståelsen kom at det var sunt for oss. Problemet ligger heller i at vi ikke kan nytte de næringsstoffene som ligger i korn, da det også inneholder et stoff som deaktiverer enzymene i kroppen vår som kan bryte ned kornet og nytte næringsstoffene.

Jepp. Fytinsyre f.eks., binder seg til magnesium, jern, kalsium og sink og gjør at vi ikke kan ta det opp som næring (men kan til en viss grad deaktiveres ved spiring, men det hjelper ikke på de andre problemene med korn...). Samtidig inneholder korn proteasehemmere (proteaser er enzymet som bryter ned proteiner så vi kan fordøye dem) som gjør dem enda mindre verdt som mat.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja :) .

Skulle ikke tro det var så vanskelig å få inn de rådene, men. Jeg tror til og med bare rådet om mengde fisk og rådet om grønt alene kan felle de fleste.. Synd!

Jeg har spekulert litt i et prosjekt hvor jeg skal prøve å "innføre" ett punkt over en uke, eksempelvis prøve masse nye grønnsaker og så beholde de jeg trivdes med osv, små ting som går an å fortsette med videre.

"Norsk kost" består jo gjerne av de samme tingene, bare i forskjellige varianter. Hvor mange av oss spiser vel ikke det samme til frokost og lunsj?

Her i Thailand har jeg fått øynene opp for litt alternative måltider. De spiser jo grønnsaker og varm mat gjerne hele dagen, men da er det ikke snakk om pølser og lasagne.. :D

Angående dette med fett igjen så anbefaler heller ikke jeg alle jeg kjenner å kun bruke lettprodukter osv. Kjøper feks helmelk. Tenker at naturlig er ålreit. I fettdiskusjonen tenker jeg litt større; ikke peise på ukritisk med mettet fett i alt man spiser og å si til andre at det ikke finnes farlig i det hele tatt (hvertfall balansere det til vi vet sikkert, hvis vi noen gang vet).

Rådet om magrere produkter kommer ikke bare fra mettet/umettet, men pga det står i sammenheng med rådet om å være i energibalanse. Kan være enklere å være i balanse om man spiser magrere her og der (og selvfølgelig en hel rekke andre faktorer, dette er en av dråpene i havet).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksne i norden mister forresten ikke laktase når vi blir eldre, i motsetning til f. eks Asia :) . Derfor bør foreldre som adopterer fra andre verdensdeler være obs på at det kan være det som er problemet hvis barnet etterhvert begynner å få litt rare problemer. Foreleseren min fortalte om en liten gutt på 3-4 år som de trodde hadde diverse plager og til og med kanskje mentale problemer, så viste det seg at han "bare" var laktoseintolerant (adoptert fra Asia). En i klassen min er adoptert fra sør-Amerika og fikk også samme problem, men i litt senere alder.

Litt rart, men også kult (!) at vi har beholdt laktase som voksne selv om vi ikke er avhengige av melk og ost fra kua lengre :D . (ja, det finnes såklart tilfeller av laktoseintoleranse og melkeallergi, men det er ikke normen her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja :) .

Skulle ikke tro det var så vanskelig å få inn de rådene, men. Jeg tror til og med bare rådet om mengde fisk og rådet om grønt alene kan felle de fleste.. Synd!

Jeg har spekulert litt i et prosjekt hvor jeg skal prøve å "innføre" ett punkt over en uke, eksempelvis prøve masse nye grønnsaker og så beholde de jeg trivdes med osv, små ting som går an å fortsette med videre.

"Norsk kost" består jo gjerne av de samme tingene, bare i forskjellige varianter. Hvor mange av oss spiser vel ikke det samme til frokost og lunsj?

Her i Thailand har jeg fått øynene opp for litt alternative måltider. De spiser jo grønnsaker og varm mat gjerne hele dagen, men da er det ikke snakk om pølser og lasagne.. :D

Angående dette med fett igjen så anbefaler heller ikke jeg alle jeg kjenner å kun bruke lettprodukter osv. Kjøper feks helmelk. Tenker at naturlig er ålreit. I fettdiskusjonen tenker jeg litt større; ikke peise på ukritisk med mettet fett i alt man spiser og å si til andre at det ikke finnes farlig i det hele tatt (hvertfall balansere det til vi vet sikkert, hvis vi noen gang vet).

Rådet om magrere produkter kommer ikke bare fra mettet/umettet, men pga det står i sammenheng med rådet om å være i energibalanse. Kan være enklere å være i balanse om man spiser magrere her og der (og selvfølgelig en hel rekke andre faktorer, dette er en av dråpene i havet).

Ja, mer grønnsaker er vel et punkt "alle" er enige om (men som jeg nevnte kan FODMAPs være et problem, søtviefamilien er også blitt knytt opp mot autoimmune sykdommer, når vi nå først var inne på det). Fisk er også digg. Nå er det snart tid for skrei med rogn! :D Lever fra fisk er godt men jeg bekymrer meg for tungmetallene (dette har også med diagnosen min å gjøre, da vi visstnok lettere lagrer tungmetall).

Jeg spiser for det meste varm mat, enten baker jeg grønnsaker og protein i ovnen, eller hiver alt i panna. Veldig enkelt :P Liker også å lage større porsjoner (eksempelvis kjøpte jeg en hel torsk i går, den ble bakt i ovnen og nå har jeg masse protein i kjøleskapet jeg bare trenger å varme opp. Eller har en stor steik/hel kylling og gjør det samme. Mange måltider, lite arbeid (ikke at jeg har noe imot arbeid på kjøkkenet, har stortkost meg jul og nyttår med å lage mat til familien, men når man er syk er det ganske digg å få gjort unna mye på en gang så energien kan brukes på det som er viktig). Bakte rødbeter holder seg også i kjøleskap noen dager, og man kan tilberede grønnkål/bladbete/brokkoli og lignende i større mengder og alltid ha tilgjengelig.

Helmelk er bedre en skummet melk, helt klart. Melkefett har jo masse positive egenskaper. Men for noen blir de negative sidene ved melk for store (individuelle forskjeller på hvor mye man tåler). Dog, helserådene spesifiserer magre meierivarer ;) Når det kommer til fett, igjen, er det greit at myndighetene sier vi vet at flerumettet fett er "sunt"? Når studiene som sier dette har fått mye kritikk for måten de har blitt utført på (noen ganger for å trekke konklusjoner "ut av løse lufta"? Når det kommer til energibalanse er jo dette en smakssak, vil man spise et større volum med magre produkter, eller heller bruke mer fett (man blir jo mett av fett, man spiser ikke nødvendigvis mer, man er også nødt til å se på næringstettheten i maten, ikke bare kaloriene. Som jeg nevnte tidligere "overvektig og underernært"). Og da kommer vi også inn på dette med hva man bytter ut fettet med (eller om man jevnt over spiser for lite, det er ikke bra det heller. Selv om faste også kan ha sine fordeler, men da føler jeg vi begynner å få veldig mange tema i en og samme tråd. Vi er vel allerede ganske off-topic) og hvordan dette påvirker både blodsukkernivå og hormoner.

Voksne i norden mister forresten ikke laktase når vi blir eldre, i motsetning til f. eks Asia :) . Derfor bør foreldre som adopterer fra andre verdensdeler være obs på at det kan være det som er problemet hvis barnet etterhvert begynner å få litt rare problemer. Foreleseren min fortalte om en liten gutt på 3-4 år som de trodde hadde diverse plager og til og med kanskje mentale problemer, så viste det seg at han "bare" var laktoseintolerant (adoptert fra Asia). En i klassen min er adoptert fra sør-Amerika og fikk også samme problem, men i litt senere alder.

Litt rart, men også kult (!) at vi har beholdt laktase som voksne selv om vi ikke er avhengige av melk og ost fra kua lengre :D . (ja, det finnes såklart tilfeller av laktoseintoleranse og melkeallergi, men det er ikke normen her).

Det mentale og maten, et tema jeg kan mye mer om enn fedme og diabetes. :innocent: Vi kan jo begynne med at under krigen var det noen forskere som oppdaget at det var færre personer som ble innlagt med schizofreni. De merket også at dette tallet hang sammen med inntak av hvete (og selvfølgelig en masse andre faktorer, men skal jeg gå inn på alt ender det med en bok), så i 1969 ble det utført en studie hvor en gruppe schizofrene på lukket avdeling gikk på en korn-og-melkefri diett, disse pasientene kom ut av lukket avdeling raskere enn de som ikke gikk på diett. Sånn ble linken mellom schizofreni og gluten funnet (senere er det også koblet opp mot bipolar lidelse, denne studien ble utgitt tidligere i år, men det er langt mer som er viktig her enn bare antistoffer mot gluten og kasein). Videre er mangel på vitamin B (flere typer) en gjenganger. Sink, magnesium, ubalanse mellom sink/kobber osv. Det er mye som skjer i kroppen ved "mentale problemer" som beklageligvis ikke alltid blir tatt hensyn til i behandling.

Schizofreniforskningen. Jeg har mange innvendinger på mye av det som er skrevet, blant annet syns jeg de er elendige på å se helheten (hvordan flere av disse tilstandene påvirker og blir påvirket av hverandre, og andre faktorer). Sånn blir det når man skal fokusere på en komponent i kostholdet, men alikevel. Mangel på glutation (sterk antioksidant kroppen danner selv, så lenge den har de rette amniosyrene, vitaminene og sporstoffene tilgjengelig) er vanlig hos (undergrupper av) schizofrene, bipolare, suicidale, autister og sikkert noen jeg glemmer nå. Glutationmangel kan også kobles til lekk tarm pga. måten tarmen påvirker immunforsvaret, som påvirker syntetiseringen av nettopp glutation (nå er dette veldig forenklet).

Autister har ofte matallergier og trøbbel med magen (ofte er det gluten og melkeallergi som ligger i bunn), og dette påvirker hjernen gjennom the-gut-brain-axis. Som også er avhengig av at tarmfloraen fungerer (gjentatte studier har vist at psykisk syke har en dårlig sammensetning av bakteriene i tarmen).

Moving on... tror vi legger det temaet dødt, men det er som sagt det jeg kan mest om når det gjelder ernæring. Hjerte/kar, diabetes osv. har jeg bare lest om overfladisk fordi det er tilstander som ofte er komorbide hos pasienter med alvorlig psykiske sykdommer (og det er mange sammenhenger her). :)

Problemet med melk er ikke bare laktosen, men også at proteinet kasein kan oppfattes som gluten av kroppens immunforsvar (eksempelvis er det vanlig at cøliakikere også har/kan få problemer med meierivarer). At melk som nevnt inneholder proteasehemmere ("jobben" til melken er jo å tilføre næring til den nyfødte så fort som mulig, også viktige bestanddeler til immunforsvar og andre funksjoner i kroppen, disse må beskyttes), melk øker insulinnivået som på sikt kan bli en vond sirkel. Alt dette er ikke nødvendigvis farlig for en som har en tarm som fungerer, men om man er utsatt (og spiser korn) er sjansen stor for at tarmen har problemer og melk kan da gjøre vondt verre. Noen tåler melk helt fint, men mange kunne sikkert hatt nytte av å prøve en periode uten melk og se hvordan det går (særlig om man plages av diverse sykdommer).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...