Den store hannhundtråden..

[Sanne]

Jeg liker begge kjønn, men nekter ikke for at hannene er mye enklere på en del områder. Banzai er så herlig enkel, alltid glad og et skikkelig godtroll mot alt og alle. Klart han har litt hormoner i kroppen, han er jo bare 18 mnd. men ikke mer enn at det er enkelt å kontrollere han. 
Han var en skikkelig terrorvalp et par uker, men etter det har alt bare vært en drøm! De er da så enkle i hodet, disse hannhundene  

[MegaMarie]

10 timer siden, ElisabethHH skrev:

Haha, morsomt hvor forskjellig man oppfatter ting! Jeg har alltid hatt hannhunder og har aldri synes det er noe stress.  Ble vel hannhund første gangen fordi innen ''alle andre'' arter (som jeg har hatt i alle fall, gnagere, hester, katter etc) er de regnet som enklere/mer kontaktsøkende enn hunndyra.

Nå har jeg faktisk to hunndyr, både katt og hest... Og jeg er innmari glad i dem altså, men de er jo så jækla sære i blant!  Mens Linus er bare lykkepilla mi uansett han. 

 

3 timer siden, Artemis skrev:

Nå må du ikke glemme at det finnes de av oss som bare vil ha hannhund da. Det er jo ikke fordi vi synes at de er så fæle å ha i hus. Det er helt lov å foretrekke tisper(selv om jeg ikke forstår hvorfor  ). Vi hadde bare tisper før, men etter å ha litt motvillig takket ja til å prøve hannhund da det var så få tisper i kullet, så har det kommet fire hannhunder og null tisper i hus.   Har bare hatt trivelige hannhunder, jeg. Neste hund blir også hannhund.

I hele denne tråden er det blitt skrevet en hel del ganger om hannhunder som har problemer med andre hannhunder (og ja, det ligger kanskje i deres natur, men jeg vil ikke ha et slikt hundehold uansett), selv om jeg ikke er super opptatt av at mine hunder skal komme overens med alt og alle, så syns jeg det er dumt at kjønnet på den andre hunden vi møter skal spille noen rolle. Jeg har mange venner med hunder, jeg liker å gå tur sammen med de, og det hadde vært dumt om mine da ikke kom overens med dem. Jeg kommer ikke på om det var flere ting i denne tråden jeg ikke likte akkurat nå, men jeg tror det var mer. 
 

Det jeg syns er morsomt er at så mange skal fremstille hannhunden som så enkel! Den var enklere enn deres tisper. Nå har jeg ikke hatt hannhund, så jeg kan jo ikke si noe på det. Men jeg kan ikke forstå hvor tispene er vanskelige? Jeg syns aldri mine hunder har vært vanskelige. Ja, de kan ha egne, litt sære meninger, men det syns jeg bare er en sjarm ved dem som hunder, ikke vanskelig

[Lunatic]

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

 
Det jeg syns er morsomt er at så mange skal fremstille hannhunden som så enkel! Den var enklere enn deres tisper. Nå har jeg ikke hatt hannhund, så jeg kan jo ikke si noe på det. Men jeg kan ikke forstå hvor tispene er vanskelige? Jeg syns aldri mine hunder har vært vanskelige. Ja, de kan ha egne, litt sære meninger, men det syns jeg bare er en sjarm ved dem som hunder, ikke vanskelig

Det skjønner ikke jeg heller! Hva er det som gjør hannhundene så enkle? Jeg synes tisper er ufattelig enkle, og jeg forbinder mer negativt med hannene enn med tispene. Det går på markering, samkjønnsaggresjon, hormoner som bobler, stress under løpetid, osv osv. Det verste med tispene er at man kan merke litt forskjell på dem når de får løpetid, men med mine to så har jeg ikke merket noe som helst. Hverken Luna eller Nyx har hatt merkbart endring i oppførsel under løp, og det er det jeg regner som normalt, selv om det selvfølgelig finnes unntak der og.

Etter å ha sagt det så har jeg faktisk veldig lyst på hannhund som neste. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg trives veldig godt med hannhunder. Jeg synes de ofte er litt vakrere enn tispene, samt at jeg bare trives godt med dem.  er bare usikker på om jeg har lyst på hannhund og tispe samtidig  

[Red Merle]

Vel, som hannhund er Yoshi enklere enn jeg innbildte meg at hannhunder skulle være .

Sånn om jeg skal sammenlikne mine egne, som jo er tipse og hannhund...
Ingen av de er noe enklere enn den andre. De har begge sine sære, dustete sider, som jeg fint kan leve med, som andre kanskje synes er sikkelig slitsomt. Det jeg synes er kjipe sider med f.eks Yoshi, går nok mer på rasen, enn kjønnet, nemlig LYD. På Jatzy, er det det samme, mer rase enn kjønn, nemlig et uovertruffent vaktinstinkt/ressurs forsvar. 

Mtp kjønn, så er det Jatzy (tispa) som er markerings fantomet, og som kan være en pest å gå tur med, fordi hun skal pisse hver 8 meter.

[Tyttebæra]

Jeg har bodd med begge deler, men er kanskje litt farga av at jeg har hatt med flere hannhunder å gjøre. Jeg synes tispene er mer sære og humørsyke enn hannene. Hannene er generelt ganske stabile i humøret og mer ærlige, du veit hvor du har dem hele tiden. Om de ikke liker en hannhund, så har de gjort seg opp en konstant mening de står for. Tisper er litt mer sånn at de kan gå fint med en annen hund et øyeblikk, for så å bli skikkelig hurpe i neste øyeblikk.

Hannhunder er jo ferdig med det meste av hormonstyr når de er over puberteten. De er glade i damer og har enkelte hannhunder de kanskje ikke liker, det er det mest negative med dem. Markering og snusing blir mye hva man gjør det til er min erfaring. Med tispene er det jo masse styr to ganger i året, løpetid med hormonelle atferdsendringer, man må styre med tispetruse og så blir de jo gjerne innbilt rett etterpå. Dessuten, tisper som ikke liker hverandre, missliker som regel hverandre med litt mer intensitet enn gutta gjør. Og helt til slutt så har jeg fått skrekken for livmorbetennelse etter å ha vært gjennom det styret en gang, og så blir de jo gjerne attpåtil inkontinent en gang i løpet av livet etter kastrering.

Jeg har meget mulig vært svært uheldig med mi tispe og de jeg har rundt meg da, men summa summarum skal jeg ikke ha tispe igjen med mindre jeg evt. finner ut at jeg skal starte oppdrett. Synes også at hannhunder er stautere og finere enn tisper.

[Raksha]

Jeg er og blir tispemenneske, men er hanhunder jeg forelsker meg i av andres hunder (Asti  ) . Sjelden jeg faller pladask for tisper. Men er tisper jeg trives best med å eie, de bare passer meg bedre i hverdagen. 

[Sanne]

Jeg er både tispe og hannhundmenneske. Kunne gjerne tenkt meg tispe igjen, men hannhunder er og blir enklere mentalt etter min mening. Det er som det ble sagt over her, de er mer ærlige og rett fram  Men den aller største stjerna mi var Shensi, hun var et unikum av en hund, og vi vil aldri noensinne få en sånn hund igjen. Helt enestående fantastisk  
Vi var helt tunet inn på lik bølgelengde og bare forsto hverandre helt automatisk.

Men Banzai er vanvittig enkel. Aldri hatt noe utpreget unghundstyr. Bare litt døv og litt mer markering og slikt, men det har vært lett å få kontroll på. Alt er liksom greit og han er alltid glad og positiv. Han har ingen av de typiske hannhundgreiene folk sliter med. Går overens med så godt som alle, samme hvilket kjønn. Han liker naturligvis ikke å bli brølt etter, og siden han av natur er veldig selvsikker og har en sterk kroppsholdning når han går, så trigger han nok utagerende hunder litt ekstra, men han er jo bare glad og vil leke, mens den utagerende gjerne ville satt tenna i han  
Det har også skjedd et utall ganger at hannhunder har kommet vimsende bort til han, men jeg har enda til gode å se noe som helst tegn til bråk. Og han er tross alt bare 18 mnd, så at han hadde bryska seg litt hadde vært å forvente, men han er myk som smør og god med alle   
Han ble faktisk "angrepet" (den hang seg fast i nakken hans og brøla det den var god for) for en 6-8 mnd siden. Han svarte ikke i det hele tatt, bare prøvde å gå unna, det var jeg som måtte tuppe bort hunden. Heller ikke noe hat mot den spesifikke rasen eller noe i ettertid, fremdeles like glad  Hadde det vært Shensi, så hadde hun aldri glemt det

Sånn var min første lundishanne også. Enkel, snill og god mot alle. Han var et hormontroll av dimensjoner da..   

Så kort fortalt er jeg nok mer på bølgelengde med tisper, men synes hannhunder er enklere vesner å leve med  Begge kjønn er flotte på hver sine måter rett og slett!

[Guest 2ne]

9 timer siden, MegaMarie skrev:

Det jeg syns er morsomt er at så mange skal fremstille hannhunden som så enkel! Den var enklere enn deres tisper. Nå har jeg ikke hatt hannhund, så jeg kan jo ikke si noe på det. Men jeg kan ikke forstå hvor tispene er vanskelige? Jeg syns aldri mine hunder har vært vanskelige. Ja, de kan ha egne, litt sære meninger, men det syns jeg bare er en sjarm ved dem som hunder, ikke vanskelig

At hannhunder er enkle, er en pen omskrivning av at de er en anelse kørka  De er ikke så egne eller sære som tisper kan være, så det er enkle på den måten

Sånn i forhold til andre hunder, så har en hundeeier som roper "er det tispe eller hannhund" når de møter andre hunder, hannhund. Det er neppe fordi de er så enkle, disse gutta  Jepp, jeg veit det finnes purkete tisper også  

[Lerkefuglen]

Kom over denne tråden og den er jo midt i blinken for meg nå, så da drar jeg den opp igjen  Har altså min første hannhund nå, og har heller ikke hatt valp tidligere, bare voksen hund. Han har nå blitt straks 13 måneder og jeg begynner å se endringer på adferden hans, noe jeg egentlig har forventet sånn halvveis, bare vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Han har alltid hatt helt super innkalling, snudd på en femøring og kommet løpende i 110 km/t hver gang, og såklart fått masse belønning. Har også alltid belønnet når han har stukket innom meg frivillig, med tanke om å gjøre det til en positiv ting og forsøke å holde radiusen hans relativt liten (han er en whippet, og rask!). Nå i det siste derimot så gidder han rett og slett ikke, helt plutselig. Roper navnet hans og får respons kanskje halvparten av gangene, noe som er veldig frustrerende. Noen ganger snur han og ser på meg før han spurter andre veien for å sjekke ut noe annet kult  Hvaaa gjør jeg med dette? Han får belønning hver gang han kommer og masse skryt og oiing, men det virker rett og slett som at jeg har blitt ukul i forhold til alt annet! Han stikker ikke, passer på at han vet hvor jeg er hele tiden og holder seg rett i nærheten, men han gidder ikke å komme heller når jeg ber han om det  

Han har også nå plutselig oppdaget tisper. Han er forsåvidt veldig høflig med dem, lukter veldig på dem og holder seg limt i nærheten, men ingen bølling og skal ha stått der lenge og flørtet før han prøver seg på noe jukking, da gjerne ved siden av.. Det som er mest problematisk er at det ser ut som han går inn i en slags transe. Han ser rett og slett dritforelska ut, skal bare være med denne tispa, og gjerne eieren også, og bryr seg rett og slett filla om meg og at jeg prøver å få kontakt med han!  

Skikkelig sånn "har sett lyset"-uttrykk og hadde gladelig bare fulgt med dem hjem tror jeg, helt ukontaktbar for meg. Han har vanligvis kontroll på hvor jeg er selv om han ikke gidder å komme når jeg roper, og holder seg nær meg. Men treffer han en sånn tispe så er det goodbye til meg, og det virker som han ikke kunne brydd seg mindre om jeg så bare gikk hjem og lot han være der.

Hvordan dealer man egentlig med dette? Skjønner ikke helt hvordan jeg skal jobbe med en hund som likegjerne løper i andre retningen når jeg ber han om å gjøre noe  Virker som han ikke gidder/har lyst, han vil bare gå rundt å snuse/markere, og det er null samarbeidsevne plutselig...

[Siri]

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Kom over denne tråden og den er jo midt i blinken for meg nå, så da drar jeg den opp igjen  Har altså min første hannhund nå, og har heller ikke hatt valp tidligere, bare voksen hund. Han har nå blitt straks 13 måneder og jeg begynner å se endringer på adferden hans, noe jeg egentlig har forventet sånn halvveis, bare vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.

Han har alltid hatt helt super innkalling, snudd på en femøring og kommet løpende i 110 km/t hver gang, og såklart fått masse belønning. Har også alltid belønnet når han har stukket innom meg frivillig, med tanke om å gjøre det til en positiv ting og forsøke å holde radiusen hans relativt liten (han er en whippet, og rask!). Nå i det siste derimot så gidder han rett og slett ikke, helt plutselig. Roper navnet hans og får respons kanskje halvparten av gangene, noe som er veldig frustrerende. Noen ganger snur han og ser på meg før han spurter andre veien for å sjekke ut noe annet kult  Hvaaa gjør jeg med dette? Han får belønning hver gang han kommer og masse skryt og oiing, men det virker rett og slett som at jeg har blitt ukul i forhold til alt annet! Han stikker ikke, passer på at han vet hvor jeg er hele tiden og holder seg rett i nærheten, men han gidder ikke å komme heller når jeg ber han om det  

Han har også nå plutselig oppdaget tisper. Han er forsåvidt veldig høflig med dem, lukter veldig på dem og holder seg limt i nærheten, men ingen bølling og skal ha stått der lenge og flørtet før han prøver seg på noe jukking, da gjerne ved siden av.. Det som er mest problematisk er at det ser ut som han går inn i en slags transe. Han ser rett og slett dritforelska ut, skal bare være med denne tispa, og gjerne eieren også, og bryr seg rett og slett filla om meg og at jeg prøver å få kontakt med han!  

Skikkelig sånn "har sett lyset"-uttrykk og hadde gladelig bare fulgt med dem hjem tror jeg, helt ukontaktbar for meg. Han har vanligvis kontroll på hvor jeg er selv om han ikke gidder å komme når jeg roper, og holder seg nær meg. Men treffer han en sånn tispe så er det goodbye til meg, og det virker som han ikke kunne brydd seg mindre om jeg så bare gikk hjem og lot han være der.

Hvordan dealer man egentlig med dette? Skjønner ikke helt hvordan jeg skal jobbe med en hund som likegjerne løper i andre retningen når jeg ber han om å gjøre noe  Virker som han ikke gidder/har lyst, han vil bare gå rundt å snuse/markere, og det er null samarbeidsevne plutselig...

Grattis! Du har nå en fjortis i hus  
Enkeste løsningen er vel bare å holde ham i bånd/langline et års tid framover  Gutta får selektiv hørsel i den alderen, og det som er mellom øra er enten grøt, eller tomrom. Også prøver man ikke å lære dem så veldig avanserte ting i den perioden. Du kan jo forsøke å lære ham at NEI, det er ikke lov til å snuse, NEI det er ikke lov til å ruse seg på deilige tispedufter, DU skal komme med meg enten du vil eller ikke (der kommer båndet inn). Ikke forvent samarbeid, men forvent at han respekterer ditt NEI når man skal snuse. Markering trenger han heller ikke å få lov til. Han kan få tisse der DU bestemmer, ut over det så drar du ham med deg videre  

Du vil nok etter hvert også se om det er løpetidsdufter han inhalerer eller om det bare er tispetiss - eller "mannfolkmarkeringer" han lukter etter. 

[Midas]

Enig med Siri. Ville ha rett og slett begrenset muligheten hans til å belønne seg selv med ulydigheten  Ha han i bånd/langline, sånn at du kan hanke han inn når han ikke finner det for godt å høre etter. Begrens muligheten til å snuse i seg tisselukt og tispelukt. Det går over, men det kan sette seg som litt stress og hvis han får utøve denne atferden i et års tid nå. Da blir det dét som gjelder når han blir større og. 

[Lerkefuglen]

Just now, Siri said:

Grattis! Du har nå en fjortis i hus  
Enkeste løsningen er vel bare å holde ham i bånd/langline et års tid framover  Gutta får selektiv hørsel i den alderen, og det som er mellom øra er enten grøt, eller tomrom. Også prøver man ikke å lære dem så veldig avanserte ting i den perioden. Du kan jo forsøke å lære ham at NEI, det er ikke lov til å snuse, NEI det er ikke lov til å ruse seg på deilige tispedufter, DU skal komme med meg enten du vil eller ikke (der kommer båndet inn). Ikke forvent samarbeid, men forvent at han respekterer ditt NEI når man skal snuse. Markering trenger han heller ikke å få lov til. Han kan få tisse der DU bestemmer, ut over det så drar du ham med deg videre  

Du vil nok etter hvert også se om det er løpetidsdufter han inhalerer eller om det bare er tispetiss - eller "mannfolkmarkeringer" han lukter etter. 

Jo takk, det merkes  Et år, sier du?? 

Vi går mye tur i byparken her nede, store jorder der han går løs og får løpe fra seg. Da markerer han jo som han vil og snuser heller rundt enn å gjøre noe av det jeg ber om.. Når vi går tur i bånd så må han følge mitt tempo. Ser bare ikke helt hva slags alternativ jeg skal finne til tur i parken, der er det tisper og spennende lukter. Jeg har ikke så lyst til å bruke langline på han siden han er så rask, er redd han skal vikle den i noe og skade seg, eller surre den inn i andre hunder  Båndtur er ikke å regne som trim for han, da tror jeg han kommer til å gå på veggen etter hvert.. Er ikke fjell her vi kan gå på, ikke snø så vi kan stå på ski, og andre hunder over alt. Mental trening er han jo heller ikke så veldig interessert i for tiden  Føler meg litt oppgitt i dag, kjenner jeg...

[QUEST]

22 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

 

Han har også nå plutselig oppdaget tisper. Han er forsåvidt veldig høflig med dem, lukter veldig på dem og holder seg limt i nærheten, men ingen bølling og skal ha stått der lenge og flørtet før han prøver seg på noe jukking, da gjerne ved siden av.. Det som er mest problematisk er at det ser ut som han går inn i en slags transe. Han ser rett og slett dritforelska ut, skal bare være med denne tispa, og gjerne eieren også, og bryr seg rett og slett filla om meg og at jeg prøver å få kontakt med han!  

Skikkelig sånn "har sett lyset"-uttrykk og hadde gladelig bare fulgt med dem hjem tror jeg, helt ukontaktbar for meg. Han har vanligvis kontroll på hvor jeg er selv om han ikke gidder å komme når jeg roper, og holder seg nær meg. Men treffer han en sånn tispe så er det goodbye til meg, og det virker som han ikke kunne brydd seg mindre om jeg så bare gikk hjem og lot han være der.

Gratulerer du har fått en hannhund av 'rette' sorten.. Whippeter og italienere er relativt oppegående når det gjelder den 'blomster og bier' biten..  Det KAN roe seg eller ikke.. Jeg har en hannhund nå som var fullstendig 'bortreist' når det gjaldt løpetid, selv om hunden var veldig føyelig og enkel ellers , så var han fullstendig umotagelig for kontakt når det var løpetid. Han var så stressa at han til og med jukket på meg, da jeg satt i sofaen. Noe jeg aldri har opplevd med whipper før. Han er kastrert nå og har roet seg betraktelig, selv om interessen absolutt er tilstede fremdeles. 

Jeg har også hatt en whippet hann i den andre enden av skalaen, ( ukastrert) registrerte såvisst at det var løpetisper i huset men brydde seg ikke utenom i stådagene. Selv da kunne han ligge helt rolig i sofaen sammen med tispa, så lenge jeg var tilstede. Meget behagelig hannhund, slik skulle allle vært!  

[Mardina]

Min var også sånn i den alderen... Hvis det er noen trøst, så går det nok over om et års tid. Du må nok smøre deg med tålmodighet en stund framover... Hannhunder flest i den alderen har bomull eller sement i ørene og vil helst gjøre som de selv vil. Langline er nok et godt forslag i denne perioden

[Siri]

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Jo takk, det merkes  Et år, sier du?? 

Alternativt resten av livet  

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Vi går mye tur i byparken her nede, store jorder der han går løs og får løpe fra seg. Da markerer han jo som han vil og snuser heller rundt enn å gjøre noe av det jeg ber om.. Når vi går tur i bånd så må han følge mitt tempo. Ser bare ikke helt hva slags alternativ jeg skal finne til tur i parken, der er det tisper og spennende lukter. Jeg har ikke så lyst til å bruke langline på han siden han er så rask, er redd han skal vikle den i noe og skade seg, eller surre den inn i andre hunder  Båndtur er ikke å regne som trim for han, da tror jeg han kommer til å gå på veggen etter hvert.. Er ikke fjell her vi kan gå på, ikke snø så vi kan stå på ski, og andre hunder over alt. Mental trening er han jo heller ikke så veldig interessert i for tiden  Føler meg litt oppgitt i dag, kjenner jeg...

Kjøp deg sykkel. Så sykler du tur med ham. Da MÅ han løpe, og får mye mer trim enn han gjør om han bare løper løs (han må konsentrere seg, han kan ikke stoppe når HAN vil, det blir mer jevn aktivitet etc etc). Og om du ikke vil bruke langline, så bruker du bare vanlig bånd (jeg har aldri brukt langline og har egentlig aldri sett poenget med det heller - når mine ikke kan gå løse, så går de i vanlig bånd) når dere går på tur. 

[QUEST]

Akkurat nå, Mardina skrev:

Min var også sånn i den alderen... Hvis det er noen trøst, så går det nok over om et års tid. Du må nok smøre deg med tålmodighet en stund framover... Hannhunder flest i den alderen har bomull eller sement i ørene og vil helst gjøre som de selv vil. Langline er nok et godt forslag i denne perioden

Eventuellt går det ikke over..men tiden går jo så fort og hunden er allerede ett år. Sånn statistisk sett så er det jo bare 11-12 år igjen av hundens levetid og som sagt,tiden flyr..

Langline ville jeg aldri brukt på en mynde dog..faren for alvorlige skader er nok absolutt tilstede. :/ 

[Lerkefuglen]

Just now, QUEST said:

Eventuellt går det ikke over..men tiden går jo så fort og hunden er allerede ett år. Sånn statistisk sett så er det jo bare 11-12 år igjen av hundens levetid og som sagt,tiden flyr..

Langline ville jeg aldri brukt på en mynde dog..faren for alvorlige skader er nok absolutt tilstede. :/ 

Altså.. Han har vært super og uproblematisk fram til nå, og da endret han seg ganske brått. Jeg trodde det var relativt normalt med en periode der hannene blir litt ubalanserte med hormoner? Synes kanskje du er litt raskt ute med å spå at han skal være sånn resten av livet, hadde vel heller håpet at han skulle "bli seg selv igjen" om en stund. Han har vært snill og grei i 10 av de 10,5 månedene jeg har hatt han, liksom, så synes jo det er litt rart hvis dette en en plutselig permanent endring...

[QUEST]

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Altså.. Han har vært super og uproblematisk fram til nå, og da endret han seg ganske brått. Jeg trodde det var relativt normalt med en periode der hannene blir litt ubalanserte med hormoner? Synes kanskje du er litt raskt ute med å spå at han skal være sånn resten av livet, hadde vel heller håpet at han skulle "bli seg selv igjen" om en stund. Han har vært snill og grei i 10 av de 10,5 månedene jeg har hatt han, liksom, så synes jo det er litt rart hvis dette en en plutselig permanent endring...

Jeg spår ikke, jeg sier at det kan skje. Men for å være litt seriøs, så ser jeg ikke helt problemet? At en hannhund ikke er oppmerksom på eieren når det er løpetisper rundt, anser jeg som helt normalt. Jeg hadde ikke forventet at en hannhund skulle 'høre' på meg med fremmede løpetisper rundt. Det høres jo ut som han er grei også, han prøver jo ikke å 'voldta' tispene heller. 

Hvis du nå skulle være ute på byen sammen med en kompis og han hadde fått'snøret i bånn' hos en dame/mann alt ettersom, så regner jeg med at du hadde forstått det om han ikke var så interessert i å diskutere treningsteorier med deg da? 

[Siri]

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Altså.. Han har vært super og uproblematisk fram til nå, og da endret han seg ganske brått. Jeg trodde det var relativt normalt med en periode der hannene blir litt ubalanserte med hormoner? Synes kanskje du er litt raskt ute med å spå at han skal være sånn resten av livet, hadde vel heller håpet at han skulle "bli seg selv igjen" om en stund. Han har vært snill og grei i 10 av de 10,5 månedene jeg har hatt han, liksom, så synes jo det er litt rart hvis dette en en plutselig permanent endring...

Jeg tenker det er litt opp til deg om dette blir en permanent endring hos ham. Det er NÅ du må ta tak i "hannhundfakter", for om du ikke gjør det, så kan de fort bli av mer permanent art. Men det hjelper oftest ikke å "vifte med en pølsebit" for å få de til å skjønne at rusing på tispetiss ikke er lov. Man å faktisk si i fra om at det er uakseptabelt (om man da ikke synes det er greit at de er sånn, selvsagt... Jeg er ikke spesielt streng på sånt, men må jo da innse at jeg har en hannhund som gjerne heller lukter på en tisseflekk, enn å gjøre det JEG mener han bør gjøre - og jeg kan jo ikke bli sur på HAM fordi JEG ikke har lært ham at jeg ikke liker at han oppfører seg sånn  ). 

[Lerkefuglen]

Just now, QUEST said:

Jeg spår ikke, jeg sier at det kan skje. Men for å være litt seriøs, så ser jeg ikke helt problemet? At en hannhund ikke er oppmerksom på eieren når det er løpetisper rundt, anser jeg som helt normalt. Jeg hadde ikke forventet at en hannhund skulle 'høre' på meg med fremmede løpetisper rundt. Det høres jo ut som han er grei også, han prøver jo ikke å 'voldta' tispene heller. 

Det er ikke løpetisper så vidt jeg vet, håper hvertfall ikke de tar med seg løpske tisper i parker fulle av løse hunder her nede.. Men det er tisper generelt han henger seg opp i for tiden, ikke alle men noen, og det er jo litt upraktisk for meg som prøver å få han med meg videre  Andre whippeter har han hatt samme greia med faktisk, når jeg tenker meg om.. Traff en mann med 2 hannhunder som var utrolig trivelige synes Melvin, så de skulle han være med hjem. Samme greia der, med at han blir helt ukontaktbar og han ser helt "glazed" ut i uttrykket før jeg går bort og henter han, da snapper han på en måte ut av det.

[Mardina]

9 minutes ago, QUEST said:

Eventuellt går det ikke over..men tiden går jo så fort og hunden er allerede ett år. Sånn statistisk sett så er det jo bare 11-12 år igjen av hundens levetid og som sagt,tiden flyr..

Langline ville jeg aldri brukt på en mynde dog..faren for alvorlige skader er nok absolutt tilstede. :/ 

På min gikk det over. Han roet seg betraktelig når han bikket 2 år. Da gikk det et lys på i hodet hans

Min stakk også endel av i den verste puberteten, langline eller ei... Så han måtte gå mye i bånd. Men jeg skjønner at langline kan være vanskelig på mynder...

[Smartingen]

Vel, etter at jeg fikk en hannhund med diverse drifter og stress (som var så og si fraværende på forrige hann) innså jeg at dette ER normalt. Men veldig få snakker om det. Man hører at valpetiden er noe herk, med tissing og biting og slikt. Men de færreste sier om at ung-hannhunnd-tiden kan være fæl. Altså hormoner og drifter og stress over det ene og det andre. Og at mange raser faktisk er kjent for det. Det meste blir kamuflert som "modnes sent".

Når det er sagt så hjalp det for meg å høre nettopp dette. At hannhunder kan være duster når de er tenåringer, altså skikkelige duster. Og at de aller fleste vokser utav det.

Har dessverre ikke så mye tips angående tispefokuset, men kanskje det også gir seg når han får litt tid. Vi har jo hørt hvordan tenåringsgutter er i puberteten

[Guest Mira2.0]

1 time siden, QUEST skrev:

 

Hvis du nå skulle være ute på byen sammen med en kompis og han hadde fått'snøret i bånn' hos en dame/mann alt ettersom, så regner jeg med at du hadde forstått det om han ikke var så interessert i å diskutere treningsteorier med deg da? 

Verdens beste eksempel, jeg ler så jeg rister 

1 time siden, Smartingen skrev:

Vel, etter at jeg fikk en hannhund med diverse drifter og stress (som var så og si fraværende på forrige hann) innså jeg at dette ER normalt. Men veldig få snakker om det. Man hører at valpetiden er noe herk, med tissing og biting og slikt. Men de færreste sier om at ung-hannhunnd-tiden kan være fæl. Altså hormoner og drifter og stress over det ene og det andre. Og at mange raser faktisk er kjent for det. Det meste blir kamuflert som "modnes sent".

Når det er sagt så hjalp det for meg å høre nettopp dette. At hannhunder kan være duster når de er tenåringer, altså skikkelige duster. Og at de aller fleste vokser utav det.

Har dessverre ikke så mye tips angående tispefokuset, men kanskje det også gir seg når han får litt tid. Vi har jo hørt hvordan tenåringsgutter er i puberteten

Veldig mange omplasseringshunder er hannhunder mellom 1 og 2 år, og det er ikke uten grunn. Unghund er i mine øyne grusomme stort sett, men tispene liker jeg nok hakket bedre  Jeg finner også stor trøst i å vite at det roer seg, og at regler som blir holdt på gjennom pubertet ofte sitter bedre etterpå. 

[Tonje]

Du kan jo fortsatt ha han løs, men slipp han på steder hvor du er så sikker du kan bli på at du ikke treffer andre. Da kan du bare la han frese fra seg uten å rope han inn så får han ikke erfaring med at du roper og han velger å ikke komme. Evt kall han inn i det han er på vei til deg og du ser at det er deg han har fokus på. 

Min whippet får ikke lov til å ruse seg på tispeflekker og han har faktisk lært seg å gå videre dersom jeg ber han la vær. Det må ofte store bokstaver til om jeg er et stykke unna, men det funker. Jeg har vært litt nazi på det pga han er et krek rundt de fleste tisper. 

[Red Merle]

Jeg har ikke hannhund lenger . Men jeg ble så glad i Yoshi min, at kjønn på neste hund ikke lenger er relevant. Jeg vil gjerne ha en monga duste hannhund igjen. For det er noe spesielt med disse gutta  Uansett hvor ape den er I puberteten