Gå til innhold
Hundesonen.no

Da Lucia kom til Norge


Recommended Posts

Skrevet

@Toril og jeg har fått besøk av Lucia, en spesiell gjest som skal få være hos oss i et halvt års tid. Og siden hun kan komme til å bli nevnt på sonen, på samme måte som at våre andre hunder nevnes, kan hun jo få sin egen tråd, selv om oppholdet er midlertidig.

Lucia er født i Slovakia, og skal ende opp i Australia til sist. Men det er nå så strenge innførselskrav for å importere til Australia, så hun ville vært borti ni måneder før hun kunne reise inn. Og veldig få oppdrettere var interessert i å hjelpe min venninne med dette, så hun kunne få importert en potensiell stamtispe til sitt oppdrett. Så da tenkte jeg som så at det ble for dumt at hun ikke fikk det nye blodet hun ønsket seg hvis det fantes en løsning, og etter en prat med @Toril tilbød vi oss å ha Lucia den tiden. En må hjelpe hverandre av og til, rett og slett.

Det blir jo en merutgift for min venninne, å få transportert Lucia hit - men det er verdt det, at hun får leve som en familiehund til hun drar herfra til sommeren, framfor å stå i et kennelanlegg.

Så Lucia landet på Gardermoen fredag kveld, og skal nok primært bo hos Toril, som har større plass og bedre tilrettelagt for flere bernere - for ja, Lucia er selvfølgelig ei bernerfrøken. Men vi blir begge delaktige i sosialisering og aktivisering av valpen, i tillegg til at jeg holder i de organisatoriske og byråkratiske trådene, for å følge opp alt som trengs av blodprøver, vaksiner, ormekurer, søknader og annet styr for å få eksportert henne til Australia. Alle involverte mener at dette er en bedre løsning for Lucia, selv om det betyr at hun må flytte to ganger. Min venninne har også sine hunder innendørs, og trenger at de er vant til å være en del av et hushold, og ikke bare stå i en hundegård.

Lucia er fire måneder gammel på denne datoen, og vi merker at hun kommer med en annen bagasje enn en valp som er født og oppvokst i stua til en mindre oppdretter. Men det skal nok gå seg til, hun viser allerede framskritt.

Det kan nok tenkes at hun får noen valpeshow utover vinteren, som en del av sosialiseringen og treningen, i og med at hun forhåpentligvis blir noe å stille og avle på "down under". Men først skal vi bli godt kjent, la henne slå seg til ro, og kanskje til og med lære å gå i bånd :D

I dag var hun hos veterinær for ormekur og helseattest - for å få forsikret henne måtte selskapet ha en fersk og norsk attest. Og det er greit å ha forsikring, selv om hun er her midlertidig. Det er dyrt når ting først skjer, og en føler et ekstra ansvar for en hund som strengt tatt ikke er sin egen.

Hun har ikke hatt så mye tid og samarbeidslyst til å bli fotografert, når det er morsommere å leke i hagen med gutta til Toril, men vi må få ut noen bilder etter hvert, vel.

Fun fact: Lucias far er en norskfødt eksport. All the way from Slovakia! :D

  • Like 22
Skrevet

@MegaMarie, nei, Lucia skal ikke bo hos Hudson, men vedkommende har en sønn av ham, og det er slik vi har blitt kjent.

Jeg har noen lekebilder på kamera, som jeg ikke har fått sett på enda. Hun skulle egentlig ankommet litt tidligere, og ikke midt oppi juleforberedelsesinnspurten, men sånn blir det av og til.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...