Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

  • 3 weeks later...

Ungene kaller meg mamma. Så det forstår hundene godt. Men jeg kaller meg ikke mamma eller mor for hundene, og kaller meg vel ikke noe, i hele tatt. Og tror neppe ungene ser meg som en mamma til hundene. Finn mamma, og finn nøklene til mamma brukes, og hvis hundene hører ordet mamma i en setning, eller ungene roper mamma, så spisses ørene, de følger med hva som skjer. Forøvrig tror valpen, at jeg heter "ost" også. Det er for alt tull og tøys ungene lærer de. Det er litt terging i det, han er en diltekopp, liker å ligge og følge med alt jeg gjør. Helst under eller oppi beina enten jeg går eller står. Og stikke nasen oppi alt mulig. Og glad i alt som kan puttes i munnen. Ungene pleier si, "Mamma han tror du er en OST", så reiser han seg og går bort til meg, og tror det er en prestasjon. De ler. Han logrer med halen. Det er vel mest meg, de terger med ost, jeg syns det er godt med litt fred når han først ikke trør meg oppi beina. Vi har mye moro med hundene, generelt. Så kaller jeg Donna beibi, sexy, Priiima, bebs, easy og Bestemor Duck. Øvrig så er det vanlig blant andre schäfer-eiere her vi bor, at de kaller seg mor, og far. Jeg har ikke reagert på det. Det signifikerer mere det som kalles "fører" på norsk. De ser i hvert fall ikke på hundene sine som barn. Men når jeg tenker over det blir jeg noen ganger beskyldt for å behandle hunden som en baby. Det er bare tull. Mener jeg. Men er bare ikke så rask å slå ned på feil, og overser oftere. Det forstår jo ikke folk her, at hundene trenes på litt annen måte. Jeg ser litt gjennom fingrene på ting som ikke er så alvorlig. Det er å få hunden på laget, som er gøy. Ikke at den absolutt gjør rett bestandig. Men treneren der vi trener, skjønner det. Så kan han mye teori også, og sier det er bra det, tar meg litt i forsvar. Jeg bryr meg ikke om norske venner kaller seg mamma for hunden, så lenge de behandler hunden som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har under hele denne tråden bestemt tenk at nei det gjør jeg ikke. Inntil jeg hører meg selv si "Gå til pappa, så får dere noe godt på kjøkkenet" Ooooki, så sier jeg i hvert fall pappa, jeg kommer tilbake til saken om jeg også må innrømme at jeg kaller meg mamma til dem også :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere med å behandle en hund som en baby forresten?

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

dvergpincheren jeg passa før hadde nok elsket det om hun hadde hatt en pysj, fryspinna :wub:

Å behandle hunden som en baby går vel også på å ikke tillate hunden å gjøre "hundeting" som å gå på tur, drepe lekene sine, bruke hodet sitt osv, men bare kose og stelle på den.

Det skader ikke hunden å få bursdagskake nei, om det kommer på toppen av annen utfoldelse. Det er når det kommer istedefor at det er ett problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

Jeg synes også det er trist at så fort man har kledd på hunden i kulda, eller skulle finne på å bære bikkja et stykke fordi det er kaldt på små bein, så er det alltid noen som sikkert tenker "Stakkars veskehund, sitter vel alltid på armen eller i veska, den."

Men, vi som vet at våre hunder ikke lever et slikt liv, får bare prøve å ikke bry oss om hva andre eventuelt måtte tenke eller tro.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...