Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Skrevet

Det er mange måter du kunne fremstilt det på, men jeg beklager at jeg misforsto deg og din måte å fremstille det på :)

Det er det nok, men da er det helt sikkert noen andre som hadde mistolket det. :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Ungene kaller meg mamma. Så det forstår hundene godt. Men jeg kaller meg ikke mamma eller mor for hundene, og kaller meg vel ikke noe, i hele tatt. Og tror neppe ungene ser meg som en mamma til hundene. Finn mamma, og finn nøklene til mamma brukes, og hvis hundene hører ordet mamma i en setning, eller ungene roper mamma, så spisses ørene, de følger med hva som skjer. Forøvrig tror valpen, at jeg heter "ost" også. Det er for alt tull og tøys ungene lærer de. Det er litt terging i det, han er en diltekopp, liker å ligge og følge med alt jeg gjør. Helst under eller oppi beina enten jeg går eller står. Og stikke nasen oppi alt mulig. Og glad i alt som kan puttes i munnen. Ungene pleier si, "Mamma han tror du er en OST", så reiser han seg og går bort til meg, og tror det er en prestasjon. De ler. Han logrer med halen. Det er vel mest meg, de terger med ost, jeg syns det er godt med litt fred når han først ikke trør meg oppi beina. Vi har mye moro med hundene, generelt. Så kaller jeg Donna beibi, sexy, Priiima, bebs, easy og Bestemor Duck. Øvrig så er det vanlig blant andre schäfer-eiere her vi bor, at de kaller seg mor, og far. Jeg har ikke reagert på det. Det signifikerer mere det som kalles "fører" på norsk. De ser i hvert fall ikke på hundene sine som barn. Men når jeg tenker over det blir jeg noen ganger beskyldt for å behandle hunden som en baby. Det er bare tull. Mener jeg. Men er bare ikke så rask å slå ned på feil, og overser oftere. Det forstår jo ikke folk her, at hundene trenes på litt annen måte. Jeg ser litt gjennom fingrene på ting som ikke er så alvorlig. Det er å få hunden på laget, som er gøy. Ikke at den absolutt gjør rett bestandig. Men treneren der vi trener, skjønner det. Så kan han mye teori også, og sier det er bra det, tar meg litt i forsvar. Jeg bryr meg ikke om norske venner kaller seg mamma for hunden, så lenge de behandler hunden som en hund.

Skrevet

Har under hele denne tråden bestemt tenk at nei det gjør jeg ikke. Inntil jeg hører meg selv si "Gå til pappa, så får dere noe godt på kjøkkenet" Ooooki, så sier jeg i hvert fall pappa, jeg kommer tilbake til saken om jeg også må innrømme at jeg kaller meg mamma til dem også :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Vi er mor og far, foreldrene mine er gammelmor og gammelfar. Ikke det miste flau over det altså og bryr meg fela om hva noen måtte mene om det. Hva mener dere med å behandle en hund som en baby forresten?

  • Like 1
Skrevet

Hva mener dere med å behandle en hund som en baby forresten?

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

  • Like 3
Skrevet

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

dvergpincheren jeg passa før hadde nok elsket det om hun hadde hatt en pysj, fryspinna :wub:

Å behandle hunden som en baby går vel også på å ikke tillate hunden å gjøre "hundeting" som å gå på tur, drepe lekene sine, bruke hodet sitt osv, men bare kose og stelle på den.

Det skader ikke hunden å få bursdagskake nei, om det kommer på toppen av annen utfoldelse. Det er når det kommer istedefor at det er ett problem.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg var også helt sikker på at det gjør jeg virkelig ikke, helt til jeg plutselig hørte meg selv si til Timmy "Kom til mamma, da gullet" :|

Skrevet

Jeg var også helt sikker på at det gjør jeg virkelig ikke, helt til jeg plutselig hørte meg selv si til Timmy "Kom til mamma, da gullet" :|

Det var jo rett og slett ett sjokk, ikke sant? Grusom opplevelse faktisk! :lol:

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Det var jo rett og slett ett sjokk, ikke sant? Grusom opplevelse faktisk! :lol:

Ja, jeg ble så paff, det der kunne jeg blånekta for lenge :D

Guest Klematis
Skrevet

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

Jeg synes også det er trist at så fort man har kledd på hunden i kulda, eller skulle finne på å bære bikkja et stykke fordi det er kaldt på små bein, så er det alltid noen som sikkert tenker "Stakkars veskehund, sitter vel alltid på armen eller i veska, den."

Men, vi som vet at våre hunder ikke lever et slikt liv, får bare prøve å ikke bry oss om hva andre eventuelt måtte tenke eller tro.:-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...