Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Recommended Posts

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Skrevet

Det er mange måter du kunne fremstilt det på, men jeg beklager at jeg misforsto deg og din måte å fremstille det på :)

Det er det nok, men da er det helt sikkert noen andre som hadde mistolket det. :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Ungene kaller meg mamma. Så det forstår hundene godt. Men jeg kaller meg ikke mamma eller mor for hundene, og kaller meg vel ikke noe, i hele tatt. Og tror neppe ungene ser meg som en mamma til hundene. Finn mamma, og finn nøklene til mamma brukes, og hvis hundene hører ordet mamma i en setning, eller ungene roper mamma, så spisses ørene, de følger med hva som skjer. Forøvrig tror valpen, at jeg heter "ost" også. Det er for alt tull og tøys ungene lærer de. Det er litt terging i det, han er en diltekopp, liker å ligge og følge med alt jeg gjør. Helst under eller oppi beina enten jeg går eller står. Og stikke nasen oppi alt mulig. Og glad i alt som kan puttes i munnen. Ungene pleier si, "Mamma han tror du er en OST", så reiser han seg og går bort til meg, og tror det er en prestasjon. De ler. Han logrer med halen. Det er vel mest meg, de terger med ost, jeg syns det er godt med litt fred når han først ikke trør meg oppi beina. Vi har mye moro med hundene, generelt. Så kaller jeg Donna beibi, sexy, Priiima, bebs, easy og Bestemor Duck. Øvrig så er det vanlig blant andre schäfer-eiere her vi bor, at de kaller seg mor, og far. Jeg har ikke reagert på det. Det signifikerer mere det som kalles "fører" på norsk. De ser i hvert fall ikke på hundene sine som barn. Men når jeg tenker over det blir jeg noen ganger beskyldt for å behandle hunden som en baby. Det er bare tull. Mener jeg. Men er bare ikke så rask å slå ned på feil, og overser oftere. Det forstår jo ikke folk her, at hundene trenes på litt annen måte. Jeg ser litt gjennom fingrene på ting som ikke er så alvorlig. Det er å få hunden på laget, som er gøy. Ikke at den absolutt gjør rett bestandig. Men treneren der vi trener, skjønner det. Så kan han mye teori også, og sier det er bra det, tar meg litt i forsvar. Jeg bryr meg ikke om norske venner kaller seg mamma for hunden, så lenge de behandler hunden som en hund.

Skrevet

Har under hele denne tråden bestemt tenk at nei det gjør jeg ikke. Inntil jeg hører meg selv si "Gå til pappa, så får dere noe godt på kjøkkenet" Ooooki, så sier jeg i hvert fall pappa, jeg kommer tilbake til saken om jeg også må innrømme at jeg kaller meg mamma til dem også :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Vi er mor og far, foreldrene mine er gammelmor og gammelfar. Ikke det miste flau over det altså og bryr meg fela om hva noen måtte mene om det. Hva mener dere med å behandle en hund som en baby forresten?

  • Like 1
Skrevet

Hva mener dere med å behandle en hund som en baby forresten?

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

  • Like 3
Skrevet

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

dvergpincheren jeg passa før hadde nok elsket det om hun hadde hatt en pysj, fryspinna :wub:

Å behandle hunden som en baby går vel også på å ikke tillate hunden å gjøre "hundeting" som å gå på tur, drepe lekene sine, bruke hodet sitt osv, men bare kose og stelle på den.

Det skader ikke hunden å få bursdagskake nei, om det kommer på toppen av annen utfoldelse. Det er når det kommer istedefor at det er ett problem.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg var også helt sikker på at det gjør jeg virkelig ikke, helt til jeg plutselig hørte meg selv si til Timmy "Kom til mamma, da gullet" :|

Skrevet

Jeg var også helt sikker på at det gjør jeg virkelig ikke, helt til jeg plutselig hørte meg selv si til Timmy "Kom til mamma, da gullet" :|

Det var jo rett og slett ett sjokk, ikke sant? Grusom opplevelse faktisk! :lol:

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Det var jo rett og slett ett sjokk, ikke sant? Grusom opplevelse faktisk! :lol:

Ja, jeg ble paff, det der kunne jeg blånekta for lenge :D

Guest Klematis
Skrevet

Så lenge det ikke går utover hundens behov eller går utover hunden på en annen måte, så ser jeg ikke noe problem med det heller. :)

Nå er det selvfølgelig forskjell på hva folk legger i det å behandle en hund som en baby. Men jeg har inntrykk av at det ofte gjelder trivielle ting som påkledning, bæring, dullesnakking, gi kake på bursdagen, osv.

Jeg har selv en dvergpinscher som veldig gjerne vil bli båret rundt, spesielt i pauser på tur om det er kaldt. Så da bærer jeg henne gjerne i pausene da, hvorfor ikke. Hun koser seg, så da får folk bare himle med øynene over "veskehunden" min - vel uvitende om at hun bærer en kilo i kløv lekende lett, samt trekker meg på kickbike og ski som om hun var en stor hund. :)

Ser det samme med klær - spesielt på små hunder. Jeg tenker at så lenge klærne man bruker er behagelige, funksjonelle og gjør jobben sin, så spiller det ingen rolle hvordan klærene ser ut. Det er jo enkelte som også bruker pysj eller klær på hundene sine inne, og mange som har sterke meninger mot dette. Men så lenge ikke hunden har noe i mot det ser jeg ærlig talt ikke problemet. Vet om flere hunder som kommer løpende "når mor tar frem pysjen".

Å bokstavlig behandle hunden som en baby er selvfølgelig ikke bra, men det tror jeg heller ikke er spesielt utbredt. Akkurat som at fåtallet av dem som omtaler seg som mamma/pappa ovenfor hunden bokstavelig tror de er hundens foreldre :P

Jeg synes også det er trist at så fort man har kledd på hunden i kulda, eller skulle finne på å bære bikkja et stykke fordi det er kaldt på små bein, så er det alltid noen som sikkert tenker "Stakkars veskehund, sitter vel alltid på armen eller i veska, den."

Men, vi som vet at våre hunder ikke lever et slikt liv, får bare prøve å ikke bry oss om hva andre eventuelt måtte tenke eller tro.:-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...