Gå til innhold
Hundesonen.no

Införa maxantal av registrerade avkommor.


TrasselTrollet
 Share

Recommended Posts

Läste igenom hundesport lite snabbt idag och hittade på sid 78 en notis om att det öppnats upp för raseklubbarna om att kunna söka om införande av att ett maxantal avkommor efter samma hund skulle kunna registreras.
Rent spontant tycker jag att detta låter som en superbra sak då jag tycker att enkelte hundara används i avel på tok för mycket och ofta utan att det väl egentligen sker någon utvärdering av de kullar som produceras...
Men nu är jag bara en vanlig hundägare, inte uppfödare.
Vad säger sonenfolket? Nackdelar/ fördelar med förslaget? Kommer era raseklubbar ta till sig möjligheten tror ni?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Läste igenom hundesport lite snabbt idag och hittade på sid 78 en notis om att det öppnats upp för raseklubbarna om att kunna söka om införande av att ett maxantal avkommor efter samma hund skulle kunna registreras.

Rent spontant tycker jag att detta låter som en superbra sak då jag tycker att enkelte hundara används i avel på tok för mycket och ofta utan att det väl egentligen sker någon utvärdering av de kullar som produceras...

Men nu är jag bara en vanlig hundägare, inte uppfödare.

Vad säger sonenfolket? Nackdelar/ fördelar med förslaget? Kommer era raseklubbar ta till sig möjligheten tror ni?

Synes det er helt på sin plass.. Men jeg synes det skulle vært fastsatt for alle raser og ikke et frivillig valg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er - ikke overraskende - helt for.

Færre avkom per avlshund og flere hunder i avl ville gjort mye for de fleste raser.

Jeg klarer ikke å komme på en eneste fornuftig motforestilling faktisk. .

Man tjener mindre på multichampionen man har manet fram i utstillingsringen på tross av alvorlige helsefeil... Krise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tjener mindre på multichampionen man har manet fram i utstillingsringen på tross av alvorlige helsefeil... Krise.

Og det er heldigvis ingen fornuftig motforestilling, med mindre man er eier av denne multichampionen da og mangler helt forståelse for helse(problemer) :P

På en av rasene jeg har vært involert i er raseklubben veldig strenge på hvor mange kull hunden kan ha, og hver eneste kombinasjon blir godkjent, og etter ca to kull må hunden inn til vurdering. Nå vil de også ha mulighet til å faktisk kunne styre dette enda mer. For nå er det jo bare slik at om man ikke er enig med raseklubben, så kan man bare kjøre sitt eget løp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ingen problemer med det overhode: maks 5 kull eller 25 avkommer pr individ pr land (5 kull stoppes det uansett på tisper).

Men at det også fins en evaluering av avkom og hvis det viser seg at en hannhund gir over gjennomsnitte for rasen der rasen har behov for å forbedres så åpne for ett par kull til etter fylte 8 år eller ved bruk av lagret sperm etter 10 år. Jeg tror også hannhundeiere hadde vært flinkere til å tenke igjennom hvem som får bruke hannhunden sin da.

Heldigvis *bank i bordet* er det bare noen veldig få hunder som har "klart" dette på min rasen (en hannhund med 75 avkom på en rase som i Norden ligger på 10-150 valper i de forsjellige landene ), men ser jo hvor mye av gen basen han har klart å "fange" den generasjonen av hunder. Spesielt når det er en hannhund man ikke ønsker bruke avkom av. Det blir vanskelig å unngå han de neste 2-3 generasjonene av hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 kull var mye for en tispe...!

Det kommer jo litt an på. Det er jo vesentlig forskjell på om det er en dvergschnauzer som får tre valper i kullet og henter seg raskt inn og en grandetispe som får 10 valper.

Men på generelt grunnlag så er det få tisper som gir så mange og gode valper at de trenger å få 5 kull etter seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er veldig bra om man kan innføre en begrensning på antall avkom. Vår klubb hadde det i hine hårde dager da det ble registrert 100-150 valper pr år her til lands. Da var det maks 30 valper pr hannhund, og etter det måtte valpene granskes mht HD spesielt. Dessverre fjernet vi den regelen da det var svært få hannhunder som noen sinne kom opp i det antallet etter hvert, men for et par år siden innførte klubben igjen en grense på maks 4 kull på en hannhund (da uten å åpne opp for evt avkomstgranskning og evt bruk senere igjen).

Jeg tror det er sunt for rasene å ha en slik begrensning - og selv som eier av multichamvinnerdittogdattihueogræva så ser jeg ikke det å få brukt dyret mitt i avl som veldig viktig for meg. Jeg har nå satt en grense for antall kull på ham, og kommer til å si nei til flere forespørsler videre. Han har to kull her i Norge, ett i Sverige, ett i Tsjekkia og antakelig kommer det nå ett i Tyskland. Det holder egentlig i en liten rase.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase er alt for liten i Norge til at det hadde vært noen hensikt å innføre maks antall avkom; pr idag hadde det vel betydd at hver hannhund/tispe kun kunne hatt et halvt kull hver ca. Så dersom begrensninger på antall avkom skulle vært innført måtte man ha sett på størrelsen på hele den nordiske populasjonen, kanskje også den europeiske (noe som forøvrig er gjort i rasens RAS-dokument).

Selv om jeg er veldig opptatt av genmangfold, størrelsen på genpoolen, at mange nok dyr må i avl osv så merker jeg at jeg er litt nølende til å innføre flere/mange avlsrestriksjoner. Det hender at restriksjoner (dersom de ikke er innebygd fleksible nok løsninger) kan slå negativt tilbake på rasen. Idealet synes jeg er at man helst har færrest mulige krav og mest mulig frivillighet. Dersom man klarte å pøse ut med info og kunnskap slik at oppdrettere avlet fornuftig helt av egen fri vilje så hadde det vært det aller, aller beste. Men ser at utviklingen fort kan gå for sakte da...

I DKK måtte man vel fjerne en haug med restriksjoner igjen etter at de mistet veldig mange oppdrettere/kullregistreringer. En vanskelig balansegang dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tycker ni verkar ha bra argument till att införa begränsningar. Men jag studsar lite på antalet avkommor ni tycker är max, ser man till tex sheltien är det betydligt fler avkommor än så registrerade efter de populära hanarna. Att det finns både 30 - 40 registrerade valpar efter unga hanar (4-5 år) verkar inte vara helt ovanligt...

Men i en større rase, med flere registrerte avkom burde det også være flere avlshunder og velge i og dermed fortsatt unødvendig og ha en hel haug med avkom etter seg. Så synes fortsatt at antall med fordel kan holdes relativt lavt. Tror ikke noen raser taper på det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det hadde vært perfekt å innføre på min rase, sitter å ser i ene FB gruppa at de sitter å er så glade for hannhunder som har over 1000 avkom og slikt, det er jo ikke noe bra!?

Men med vår raseklubb... tja da ville jeg nok falt av stolen om de faktisk utfører noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de fleste raser; ja absolutt! Et annet poeng med begrensninger på antall kull, er at eiere av gode hanner kanskje sier nei til mindre bra tisper (og sparer de tildelte antall kull til bedre hunder) Så lenge det er fritt fram på antall, er det jo enkelte som parer alt som kan krype og gå...

Men som Easy sier; på tallmessig små raser skal man nok være litt forsiktig med for mye forbud. På DC for bare noen få år siden, ville 5% regelen tilsvare at en hanhund kunne ha knapt et kull etter seg. Og når det samtidig fantes ca to frirøntgede hanner i Norden, og kanskje en av dem var halvveis god i hodet, så sier det seg selv at det blir vanskelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase er alt for liten i Norge til at det hadde vært noen hensikt å innføre maks antall avkom; pr idag hadde det vel betydd at hver hannhund/tispe kun kunne hatt et halvt kull hver ca. Så dersom begrensninger på antall avkom skulle vært innført måtte man ha sett på størrelsen på hele den nordiske populasjonen, kanskje også den europeiske (noe som forøvrig er gjort i rasens RAS-dokument).

Selv om jeg er veldig opptatt av genmangfold, størrelsen på genpoolen, at mange nok dyr må i avl osv så merker jeg at jeg er litt nølende til å innføre flere/mange avlsrestriksjoner. Det hender at restriksjoner (dersom de ikke er innebygd fleksible nok løsninger) kan slå negativt tilbake på rasen. Idealet synes jeg er at man helst har færrest mulige krav og mest mulig frivillighet. Dersom man klarte å pøse ut med info og kunnskap slik at oppdrettere avlet fornuftig helt av egen fri vilje så hadde det vært det aller, aller beste. Men ser at utviklingen fort kan gå for sakte da...

I DKK måtte man vel fjerne en haug med restriksjoner igjen etter at de mistet veldig mange oppdrettere/kullregistreringer. En vanskelig balansegang dette.

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Litt usikker på det, jeg veit om en 3 år gammel hannhund med 20 (tjue) kull etter seg. Jeg kjenner jeg er veldig for restriksjoner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

Maks antall avkom vil jo være beregnet ut i fra 5%-regelen ellers har den vel ingen hensikt?

Er nok ikke nok at NKK pøser ut med info så godt de kan; raseklubbene må også aktivt kjøre på med info og kunnskapsheving. Men ser at utviklingen i mange tilfeller går for seint ja om man skal vente på at alle "kommer etter"... Så ja, ser den. Men er fortsatt bekymret for at man kan bli litt for restriksjons-kåt. Og da tenker jeg ikke bare på maks antall avkom altså men alt mulig av obligatoriske helse-og gentester osv. Det er et skjæringspunkt et sted der skaden kan potensielt bli større enn nytteverdien. Så man må ihvertfall klare å tenke framover og kunne se potensielle skjær i sjøen om man vil innføre flere (mange) restriksjoner.

Min egen rases genpool er forøvrig ganske skadet av at det har vært for mye matadoravl og flaskehalser opp gjennom rasens historie. Men spesielt i de nordiske landene ser man at det går den riktige veien og at oppdrettere ikke lenger bare tenker eksteriør og titler, men også gen-variasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg du tenker på regelen med at en hannhund ikke skal være far til mer enn 5% av avkommene i rasen innenfor en 5-årsperiode, men det er jo ikke det man tenker på her. I min rase også ville enhver hannhund som hadde et normalstort valpekull kommet innenfor den regelen, men om man setter et makstall på antall avkom uten å tenke på den 5% regelen, så ville det jo vært ikke vært noe problem.

Nå har NKK kjørt på dette med informasjon og kunnskap helt siden jeg begynte aktivt med hund, men har man kommet noe framover med det? Har det hjulpet veldig?

mja, men maksantallet må jo settes ut i fra noe, og da vil jeg tro et snitt av 5% er et naturlig utgangspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maks antall avkom vil jo være beregnet ut i fra 5%-regelen ellers har den vel ingen hensikt?

Er nok ikke nok at NKK pøser ut med info så godt de kan; raseklubbene må også aktivt kjøre på med info og kunnskapsheving. Men ser at utviklingen i mange tilfeller går for seint ja om man skal vente på at alle "kommer etter"... Så ja, ser den. Men er fortsatt bekymret for at man kan bli litt for restriksjons-kåt. Og da tenker jeg ikke bare på maks antall avkom altså men alt mulig av obligatoriske helse-og gentester osv. Det er et skjæringspunkt et sted der skaden kan potensielt bli større enn nytteverdien. Så man må ihvertfall klare å tenke framover og kunne se potensielle skjær i sjøen om man vil innføre flere (mange) restriksjoner.

Min egen rases genpool er forøvrig ganske skadet av at det har vært for mye matadoravl og flaskehalser opp gjennom rasens historie. Men spesielt i de nordiske landene ser man at det går den riktige veien og at oppdrettere ikke lenger bare tenker eksteriør og titler, men også gen-variasjon.

Nei, maks antall avkom kan man jo bare bestemme helt utenom den 5%-regelen selvsagt - man må jo ha en regel som er mulig å forholde seg til, og som jeg nevnte - det hjelper ikke med en regel som utelukker alle hannhunder etter ett kull.

Jeg er enig i at man ikke må ha alt for mange restriksjoner og krav heller, men jeg tror det på enkelte områder må stilles strenge krav, og da gjerne mht registreringsrestriksjoner dersom kravene ikke er oppfylt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mja, men maksantallet må jo settes ut i fra noe, og da vil jeg tro et snitt av 5% er et naturlig utgangspunkt?

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På store raser vil det være naturlig, men for raser der det registreres så få avkom per år at ett kull vil bidra til at hannhunden har over 5%-regelen, så vil det jo ikke være naturlig å bruke den begrensningen.

Jo, det vil fortsatt være det riktige å gjøre, men da beregner man maks antall avkom dvs 5% ut i fra en større populasjon i stedet for bare den norske; f.eks den nordiske rase-popuasjonen. Det foregår tross alt ganske stor utveksling av gen-materiale over landegrensene så det ville være en fornuftig løsning for antallsmessig små raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... mulig jeg er en uhelbredelig optimist, men jeg har fortsatt litt tro på frivilliget og kunnskapsheving kjenner jeg :) . Nå når de fleste rasene får sine RAS-dokument så vil det også bidra til økt fokus på fornuftig avl inkludert de negative sidene ved matadoravl, innavl osv. Ihvertfall i min rase så tror jeg at et RAS kombinert med kursing, artikler i medlemsblad osv vil pushe de fleste oppdrettere i riktig retning i løpet av noen få år. Men så er vi et lite miljø da med ganske få oppdrettere som gjerne påvirker hverandre enten vi vil eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det hadde vært perfekt å innføre på min rase, sitter å ser i ene FB gruppa at de sitter å er så glade for hannhunder som har over 1000 avkom og slikt, det er jo ikke noe bra!?

Men med vår raseklubb... tja da ville jeg nok falt av stolen om de faktisk utfører noe sånt.

Jeg håper du har satt på en null for mye der...? :blink:

Jeg ønsker meg restriksjoner på shiba, til tross for at det er rase som får få valper og det er ca 100 nyregistreringer i året. Folk er så late når de skal avle at de lett velger den hannhunden som har vunnet mest i det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper du har satt på en null for mye der...? :blink:

Jeg ønsker meg restriksjoner på shiba, til tross for at det er rase som får få valper og det er ca 100 nyregistreringer i året. Folk er så late når de skal avle at de lett velger den hannhunden som har vunnet mest i det siste.

Nei, i en lek hvor folk postet bilder av kjente BC'er og folk gjettet, var det en dame som gav info om hundene etterhvert som folk gjettet. Det var ikke rent få hannhunder som hadde over 1000 avkom, 700-900 virker å være svært normalt på hannhunder som "know their stuff" Så at en hadde 1150 avkom etter seg.

Da jeg spurte hvordan det er forsvarlig avl å ha så mange avkom etter en hannhund fikk jeg vite at jeg var en noob som ikke visste noe om BC avl...

Men ja, jeg tviler jo på at når man ikke en gang gidder å vite HD statistikken på denne rasen så hvorfor skulle de gjøre dette liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...