Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig nervøs hund?


Akita
 Share

Recommended Posts

Nå håper eg på hjelp fra hundesonen folket!

I begynnelsen av september fekk eg ei nydelig bc tispe på 9 mnd i hus. Starten var tung, mye tissing inne og ho sjeit inne også. Eg ville ikkje under noen omstendigheter levere ho tilbake, for eg visste litt for godt kor ho kom fra.

Vi har hatt en positiv utvikling, og nå er det ingen tissing inne lengre. Akita og den nye hunden går veldig bra sammen. Mye gjeting av katter i begynnelsen, men nå går de overens. Nå kan en katt bevege seg igjennom rommet uten av ho kjem.

Det store problemet vi har er at ho ikkje stoler på oss. Visst eg sitter meg på huk midt på stuegolvet så er det ikkje sikkert ho kommer bort til meg. Visst ho tar en sko så er det mye styr å få tak i ho.

Innkalling er et mareritt. Eg har prøvd så mye men ho veit at ho må holde seg unna meg når vi er ute. Har ho bånd på seg, holde ho seg ennå lengre vekke så eg ikkje får tak i båndet.

Så kva skal vi gjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig å svare på, men min første tanke var å gi henne masse forventninger til deg. Gi henne godbit når hun kommer nær. Ikke krev noe av henne eller ta på henne. Bare gi henne noe godt uten at hun trenger å gjøre noe, slik at du gradvis bygger opp forventninger og trygghet mot deg og det å være nær deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjem bort skoene, skaff deg skohylle el...så slipper du å ta fra henne ting.

Vedr usikkerheten så tar det tid å bygge tillit. Overse henne inne. Stikk til henne godbiter dann og vann. Ikke sett deg ned på gulvet og se på henne. Om du setter deg på gulvet sett deg med ryggen til henne og "styr med ditt". Om hun ikke kommer, overse det og prøv igjen senere. Om hun kommer, ikke ta etter henne, men stikk til henne en godbit og se bort fra henne igjen. Dette kan ta tid. Den forrige jeg hadde av "den sorten" brukte 4 mnd under kjøkkenbordet før hun stolte på meg og mannen min , og 9 mnd før hun stolte på barna i huset og turte å ta spontant kontakt med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..] Innkalling er et mareritt. Eg har prøvd så mye men ho veit at ho må holde seg unna meg når vi er ute. Har ho bånd på seg, holde ho seg ennå lengre vekke så eg ikkje får tak i båndet.

Så kva skal vi gjer?

Du må huske på at hun fortsatt er unghund og kommer til å bli enklere med tanke "utferdstrang" etterhvert som hun blir voksen, men en sikker innkalling må til allikevel, samt det andre du nevner og som du har fått gode svar på.

1) Jeg tror at det aller viktigste med å få en bra innkalling på hunder som egentlig har lyst til å være frie, er å ikke avsløre hvor viktig det er for oss å få tak i dem :P (Det samme gjelder sko også ...).

2) Ha med gode godbiter og kast dem bort til henne istedet for å lokke henne bort til deg (pga punkt 1). Evt. en kort langline for å være sikker på at det går bra å få tak i henne igjen.

Kast gjerne godbiten litt lenger vekk fra deg (istedet for å kaste den nær deg for å "lure" henne nærmere) og tenk at hun vil glemme seg og komme løpende tilbake mot deg for å deg til å kaste vekk fra deg igjen.

3) Aldri gå etter henne, men snu deg og gå vekk fra henne (pga punkt 1) når du vil trene innkalling eller ha litt kontroll på hvor dere skal gå. Kast en godbit bort til henne når hun kommer etter. Hvis hun ser ut som hun kan tenke seg enda en godbit så kan du rygge litt vekk fra henne og se om hun følger etter. Kast godbit til henne. Osv.

4) Så er trikset å få tak i henne (uten at hun føler seg lurt): Jeg holder på med punkt 3 helt til hunden begynner å tigge eller kan komme så nær at jeg kan ta på halsbåndet. De første gangene jeg får tak i halsbåndet så lar jeg henne gå igjen, og når jeg først tar på båndet så får hun et godbitsøk eller vi leker drakamp med favorittleken. Det skal være morsomt å få på båndet!

5) Hvis du vet med deg selv at det kommer til å bli tull med å få tak i henne så kan du ha på henne en kort langline som du bare tråkker på mens du fortsetter å gi godbiter/leke. Prøv å gjør det sånn at hun ikke er opptatt av å holde seg akkurat utenfor rekkevidde. Du bør feks ignorere langlinen i punkt 3. Klarer du å få henne til å komme så nær deg at langlinen er innenfor rekkevidde så er det flott. Da kan du vise henne hvor lite du bryr deg om rekkevidden ved å kaste godbiten vekk fra deg :)

6) Aldri jage henne for å få tak i henne. Da unngår du å ødelegge det du har oppnådd.

:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke tro du får noen god inkalling ute når hun ikke tør å komme til deg inne.

Skulel du prøve å sette deg på gulvet så vilel jeg satt meg til å lese en bok gjerne høyt så hun hører stememn din og blir jernevasket på at den ikke betyr noe farlig. Så etter lengere tid begynt å miste noen godbiter rundt omkring når så sitter står og går. Hun vil nok ikke ta dem i starten men la dem ligge uten å fjerne dem på lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er slikt som tar fryktelig lang tid å fikse, kommer hun ikke til deg ute så ville jeg rett og slett latt vær å slippe henne å heller hatt henne koblet og gjort andre ting. Ta med deg godbiter i alle lommer og vær en vandrende godbitmaskin, tren kontakt, små enkle triks, dra på lydighetstrening osv og unngå så mye som overhodet mulig av de situasjonene som skaper trøbbel og konflikt, og skulle det oppstå noe så prøv å skap minst mulig konflikt av det. Ha på bånd inne om nødvendig så dere lettere får tak i henne om hun har stjelt noe el. og vær god på å være føre var. Cluet her er uansett tid, samme hva man gjør så tar slike ting lang tid, men for raskest mulig utvikling så er det viktig å gjøre ting sammen for å bygge bånd (altså ikke bare ta på langlina å gå tur, men små oppgaver som bygger mestring, tillit og samarbeid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..]

Det store problemet vi har er at ho ikkje stoler på oss. Visst eg sitter meg på huk midt på stuegolvet så er det ikkje sikkert ho kommer bort til meg. Visst ho tar en sko så er det mye styr å få tak i ho.

Innkalling er et mareritt. Eg har prøvd så mye men ho veit at ho må holde seg unna meg når vi er ute. Har ho bånd på seg, holde ho seg ennå lengre vekke så eg ikkje får tak i båndet.

Så kva skal vi gjer?

Jeg tolket det du skrev om å stole på dere og komme bort til deg inne annerledes enn flere andre her. Jeg har hatt hunder som absolutt ikke kom bort dersom jeg satte meg ned på gulvet inne, men de kom mer enn villig bort til meg i andre situasjoner inne (og ute), så jeg tolket det du skrev mer i retning at hun er litt mistenksom når dere "innpåslitne" og vil kose. Dersom hun er slik så er det ingenting i veien for å trene på å være løs og innkalling, med eller uten langline.

Hvis hun derimot er så sky at hun ikke vil ha noe med dere å gjøre så ville jeg brukt langline når hun skal gå "løs" slik at dere kan føle dere trygge på at dere får tak i henne igjen - med sele for sikkerhets skyld i tilfelle hun får et rykk ved en ulykke. Jeg ser ingen grunn til å la være å la henne få løpe rundt og ha det fint på tur uavhengig av hvordan hun er hjemme, men dere bør selvsagt være spandable med både lek og godbiter overalt. Og la henne få løse oppgaver som hun fikser - det er fint for selvtilliten hennes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig eg var litt utydelig siden det kan tolkes litt forskjellig.

Når eg sitter i sofaen å roper på ho så kjem ho i en fart. Men når eg står midt i stuen så gjemmer ho seg under spisebordet. Det skal sies at ho har kommet seg og kommer av og til bort til meg. Men ho er veldig redd for å bli tatt. Vet de tideligere eigerene har brukt bur, og eg tror det ble veldig mye bur og løpestreng.

Når vi er ute så kommer ho og visst eg roper på ho, då får ho godbit og løper videre. Men når eg skal ha tak i ho blir det problemer. Prøver å endre på kor eg tar på båndet, men ho skjønner at noe vi på vei tilbake og då må ho holde seg lengre vekke.

Fikk vite i forrgie uke at når tideligere eigen skulle hente ho så var ho ikkje sammen med de andre kvalpane men ho låg inne i ein bod under noe verktøy.

( Kan og si at vist eg hever armen min så kryper ho litt sammen, så får dere tolke som dere selv ønsker)

Eg har og begynt å sende ho til ei som har hundelufting. Er hjemme hos ho og løper i hagen med forskjellige hunder. Der har ho hatt en fin utvikling. Selvtilliten stiger hos ho for kvar gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått en ung hund med mye vond bagasje, og da tar ting tid, men jeg tror dere er på god vei. :) Kudos til dere som tar dere av en slik hund, og som ikke gir opp selv om dere møter problemer på veien.

Jeg tror det er viktig å ikke sette henne i "ekle" situasjoner der dere må ta fra henne sko osv. Gjem de tingene hun kan finne på å ta, så slipper dere sånne situasjoner. Ellers ville jeg bygget opp tryggheten hennes ved å gi henne godbiter når hun kommer bortom, gi henne noen godbiter mens dere koser med henne osv. Hvis du uheldigvis hever hånden eller gjør noe annet som hun blir redd for, så hadde jeg ikke gjort noe ut av det, men fortsatt som vanlig, og forhåpentligvis vil hun etter hvert skjønne at det ikke er noen som skal ta henne.

I forhold til innkalling ville jeg ha hatt på langline, som jeg hadde holdt i enden av. Da har hun 30 meter å løpe på, og du kan hanke henne inn ved behov. Jeg ville ha belønnet ALL kontakt med dere på turen, og ropt på henne når dere tror det er sannsynlig at hun kommer, og deretter belønnet. Av og til kan du koble på den vanlige lina hennes, belønne, og så koble henne på langlina og "slippe" henne igjen, slik at hun ikke forbinder bånd med at "nå skal vi hjem og det er kjipt". I tillegg kan du trene på "collar grab", noe som vil gi henne en positiv forventning til at dere tar i halsbåndet hennes. Dette vil hjelpe dere mye ved håndtering framover.

Liker hun å leke med dere? Hvis ja, ville jeg fortsatt med det, og begynt å bruke lek som belønning på tur, i tillegg til å leke med henne inne. Lek med dere bygger selvtillit og gjør at hun "bonder" raskere med dere. Med en forsiktig og redd hund er det viktig å ikke være for voldsom eller "stå over henne", men kanskje sitte eller ligge på bakken, mens hun får stå "over deg".

Hvis hun ikke leker ville jeg ha prøvd å få i gang leken, for da får dere en god forsterker som dere vil ha mye nytte av senere. Finner du en leke med saueskinn vil jeg tro at det er populært. :)

For å bygge opp selvtilliten hennes kan det være supert å trene balanseøvelser osv i skogen; få henne til å hoppe opp på steiner, sitte på stubber, balansere på nedfalne trær osv. :) Godbitsøk, spor og annet nesearbeid er også ofte positivt for å bygge selvtillit.

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen :) Følte plutselig at dette skal eg klare :) Ho er ein kjempe fin hund. Nydelig personlighet,

Når ho får godbit av meg så krøller ho tungen rundt godbiten, eg tror ikkje ho har tenner :P Og nydelig mot min tantejente på 1 år. De har liksom fått en klick :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...