shæfer vs. belgere

[Djervekvinnen]

Ser mange av disse belgerne ligner litt på shæfer. (klarer ikke helt å skille mellom alle de forskjellige belgerne, men noen ligner mye på shæfer ihvertfall hehe.) Groenendael feks, ligner på en sort shæfer feks. og en malle ligner også på en, samt Tervuren (men med litt midre pels).. men hvor ligger de største forskjellene? deler de kun noenlunde utseendet? hvem anbefaler dere?

[Mud]

Jeg har liten erfaring med schæfere egentlig,kjenner de best mellom venner som har det og de jeg pleide å gå tur med i oppveksten.Av det jeg har sett er det store forskjeller.

Men mitt intrykk er at de er en ..vel..treigere rase.Med mer slingringsmon -du kan korrigere en schæfer feil ved ganske mange anledninger uten at det "gjør noe",men hos en belger riskerer du enten at den glefser igjenn eller at den blir redd deg allerede første gangen.Belgeren er mer på tuppa og kjappere i alt den gjør.På godt og vondt.

Men som sagt:jeg har ikke nok erfaring med schæfere til å uttale meg veldig skråsikkert,dette er inntrykket jeg sitter igjenn med etter å ha møtt en hel haug (har vi ikke alle det ) og pratet med folk som har erfaring med begge rasene.Ja -og så har visst schæfere en av-knapp.

Edit:hva jeg anbefaler kommer ann på hva du skal bruke den til og hva slags personlighet du har.Ikke alle blir like sjarmert av belgerens ufornuft som det jeg blir

[Taz]

Syns nå ikke Schæfere og Belgere er noe like da.

Da er Hollenderen og Belgere mye mer like.

(Før når det var tillatt med "gule" Hollendere så klarte du faktisk ikke å se forskjell på rasene, derfor kom det en regel om at Hollenderene skulle være Brindle og Belgerene "Gule")

[Guest 2ne]

Jeg har liten erfaring med schæfere egentlig,kjenner de best mellom venner som har det og de jeg pleide å gå tur med i oppveksten.Av det jeg har sett er det store forskjeller.

Men mitt intrykk er at de er en ..vel..treigere rase.Med mer slingringsmon -du kan korrigere en schæfer feil ved ganske mange anledninger uten at det "gjør noe",men hos en belger riskerer du enten at den glefser igjenn eller at den blir redd deg allerede første gangen.Belgeren er mer på tuppa og kjappere i alt den gjør.På godt og vondt.

Men som sagt:jeg har ikke nok erfaring med schæfere til å uttale meg veldig skråsikkert,dette er inntrykket jeg sitter igjenn med etter å ha møtt en hel haug (har vi ikke alle det ) og pratet med folk som har erfaring med begge rasene.Ja -og så har visst schæfere en av-knapp.

Edit:hva jeg anbefaler kommer ann på hva du skal bruke den til og hva slags personlighet du har.Ikke alle blir like sjarmert av belgerens ufornuft som det jeg blir

Hva mener du? Er belgeren ufornuftig? Det har jeg aldri lagt merke til!

Har ikke rare erfaringa med schäfer jeg heller, men de slår meg som litt tregere ja.. Men jeg tror det er mer fordi at belgeren er overdrevent kjapp innimellom, ikke at schäferen er veldig treg?

Også mumler jeg litt i skjegget: Det har vært avknapp på de belgerene jeg har hatt i hus.. Vil vel heller si at de har en overfølsom påknapp enn at de ikke har avknapp?

[Guest Belgerpia]

Hmmmfrrr...... for det første - belgeren ligner IKKE på schæfer - og INGEN av variantene ligner mye på schæfer..... og nei, groenendaelen ligner ikke på sort schæfer - med mindre det er snakk om en usedvanlig lite pen groenendael

Jeg skal gå med på at tervueren til tider kan ligne på en blanding mellom collie og schæfer - det er flere som spør om det liksom - men jeg synes ikke og har aldri syntes at de er spesielt like.

Belgeren er en halv meter kortere enn schæferen

Belgerens ører er 1/3 av schæferens (ideelt sett, halvparten om belgeren har store ører)

Belgerens hode er 1/2 av schæferens

Belgerens rygg er og skal være rett

Belgerens kryss skal være svært moderat

Belgeren er moderat vinklet bak og har dermed rette bakbein

Belgerens uttrykk er helt annerledes

Belgerens farge er helt annerledes enn schæferen

Belgerens pels er helt annerledes

Belgeren VEIER halvparten av det schæferen gjør

..osv..

MEN - rasene har samme opprinnelse - de er alle en videreforedling av lokale gjeterhunder - de belgiske fårehundene er imidlertid eldre som ren rase enn schæferen. Så om noen ligner på noen så må det være schæferen som ligner belger........

OK - forskjell i temperament og sånne ting:

Siden vi har hatt schæfere i tillegg til belgerne så vil jeg nok si at schæferen er mer "død" enn belgeren - det går adskillig saktere - med en schæfer kan du se hva den har tenkt til å tenke før den selv har fått tenkt tanken og kan dermed avvergre katastrofer før hunden i det hele tatt har rukket å tenke ferdig at den burde ha gjort noe faenskap. Med belgeren skal du være ****** god på å lese hunden din for å få avergret katastrofen da belgeren ofte får ideen, tenker tanken og handler i omtrent samme momentet. De fleste belgereiere har derfor en reaksjonsevne som ligger langt over den gjennomsnittlige hunde-eiers for å si det sånn.

Mens man lett kan snuble i en schæfer fordi den ikke rekker å flytte seg (tar tid å tenke at man burde flytte seg liksom) så risikerer man ikke å slå ut tenna i flisene på kjøkkengulvet når man har belger - de står lett bak deg når du lager mat - men snur du deg så er de vekk før du er ferdig med bevegelsen - schæferen hadde man snubla i fordi den ikke rakk å tenke ferdig før du var på vei over gulvet.

Belgeren fikser dette selv fra liggende positur - en schæfer ville da garantert vært en dødsfelle (for tenner) (schæfereiere, jeg tuller litt altså så ikke bli for sure, men det går fortere med belger)

OK - til schæferens fordel - OG grunnen til at den rasen foretrekkes som tjenestehund - en schæfer takler bytte av handler langt bedre enn en belger - den tilpasser seg raskere i så måte. Og nettopp derfor er de generelt mer brukt enn belger av politi og forsvaret.

Men altså - belgeren er generelt mye kvikkere og ser kanskje stressa og nevrotisk ut for folk som ikke er vant til action - men selv om en belger er aktiv så skal det ikke forveksles med stress og nerver.

Så hva er den største forskjellen på schæfer og belger?

Størrelse

Tempo

Utseende

La gå at enkelte bruksmaller ligner schæfer - eller omvendt *flir* - men forskjellene er allikevel store - belgere fra "normale" linjer er ikke lik schæferen i det hele tatt........

.......og det morsomme er at jeg - iløpet av 13 år med belger - kun 3 ganger har blitt spurt om det jeg har er langhåra schæfer - 3 ganger på 13 år er ikke mye - jeg har imidlertid MANGE ganger blitt spurt om det er blanding av schæfer og collie - ELLER "hva" er det blanding av............... så mange synes nok at de er like - men allikevel forskjellige.

Jeg skjønner altså at du synes de er like til en viss grad - men jeg tar det direkte fornærmende at du mener groenendaelen ligner svart schæfer.............

[Guest Per Olav]

Jeg skjønner altså at du synes de er like til en viss grad - men jeg tar det direkte fornærmende at du mener groenendaelen ligner svart schæfer.......

Hum. Begge er nå svarte dah, med opprettører og lang hale

--

Per Olav

[Ricco]

Er ikke helt enig i at de er så like...

Har selv hatt Groendal, og kan på ingen måte sammenligne den med sort sch.

Det må kun være fargen... utsjående er totelt forskjellig.

En Groendal er mye smekrere enn sch, og det gjelder for de andre Belgerne og.

En Sch. er mye tyngre og til dels tregere. og jeg vil si lettere å lese.

Og ja, sch. har både en av og på knapp.

[Yngvil]

OK - til schæferens fordel - OG grunnen til at den rasen foretrekkes som tjenestehund - en schæfer takler bytte av handler langt bedre enn en belger - den tilpasser seg raskere i så måte. Og nettopp derfor er de generelt mer brukt enn belger av politi og forsvaret.

Men altså - belgeren er generelt mye kvikkere og ser kanskje stressa og nevrotisk ut for folk som ikke er vant til action - men selv om en belger er aktiv så skal det ikke forveksles med stress og nerver.

Så hva er den største forskjellen på schæfer og belger?

Størrelse

Tempo

Utseende

For å moderere det udelt positive synet på belgere her, så er det ikke til å stikke under en stol at det nok er flere grunner enn bytte av fører som gjør at schäfer foretrekkes som tjenestehund. Det er mye nerver på belgere, og mangel på mot gjør de uegnet til tjenestehundarbeid. Det er bare i forsvaret man bytter fører ofte. I politiet har man samme fører gjennom hele hundens liv. De foretrekker også schäfer. Det er rett og slett for vanskelig å finne brukbare belgere.

Jeg har dessuten truffet for mange belgere som klyper til at jeg personlig har lyst til å skaffe meg en slik selv. Liker ikke å bli bitt <_<

[akela]

Schäfere av brukslinjer er ikke spesielt treige - man kan kanskje heller si de har et normalt tempo som et normalt menneske klarer å henge med på, og de tåler også om man gjør en feil eller tre, uten å bli helt opphengt i en resulterende feiladferd, slik jeg har opplevd belgerne til å bli...

Da "alle" skulle ha malinois for endel år siden, var det noen som ble litt overrasket ja, over hvor annerledes det var å ha i hus og i hverdagen... det var ikke like ålreit, var det endel førere jeg kjenner som fant ut. Men får du tak i riktige hunden, er det greit.

Men groenendal og terv... det er det jo de færreste tjenestehundfolk som skaffer seg, og da er vel de sistnevnte gjerne av brukslinjer/etter malinoislinjer som er blitt langhåret?

Men som sagt... schäfer er blitt en relativt todelt rase", akkurat som belgervariantene har delt seg i mer enn utseende - men også gemytt.

Og Yngvil... ellers sier du det meste. Også dette med napping over mot biting. Jeg har også fått meg noen belgerklyp som hverken schäfer eller rottweiler har tiltet over til.... når vi har trent. Trente med endel belgere, og det var mye mer over mot det "nervøse" blant nybegynnerhundene som kom, enn jeg noensinne så da jeg trente med schäferfolk - det var sjelden med unge schäfere som måtte overbevises om at folk ikke VAR farlige.

Liker malinois, men kanskje jeg egentlig ikke liker "belger" da - det sies jo at de er mikset med endel ymse, de som er av brukslinjer?

[Guest Per Olav]

Liker malinois, men kanskje jeg egentlig ikke liker "belger" da - det sies jo at de er mikset med endel ymse, de som er av brukslinjer?

Vetta søren (unnskyld alle moderatorer ) m h t det siste, men de to tervene jeg hadde fra rene svenske brukslinjer kan jeg ikke få fullrost nok. Og ja, det var himmelvid forskjell mellom de to og de to foregående bruksschäferene

--

Per Olav

[Mud]

Pffffffffffffffffffffffft <_< Nja...de er nok kanskje en smaksak disse vakre belgerene?

Jeg for min del plages ikke særlig av at tennene stadig er på tur (alt man kan gjøre med tennene; man kan leie mamma i armen, man kan kosetygge på mamma, klype mamma -eventuellt tante Marianne - i puppen, man kan klø pus på haleroten - i det hele tatt: tenner er endel av pakka hos min lille belgertott)

Må forresten poengtere en liten ting: når min hund er moderat glad og ivirig kan han for de som ikke kjenner rasen godt bli tatt for å være helt hinsides stresset. Folk som er vant med andre raser leser ofte belgere litt feil. Jeg må ofte forklare folk at han faktisk ikke er stresset - han bare ser sånn ut

[Yngvil]

Jeg for min del plages ikke særlig av at tennene stadig er på tur (alt man kan gjøre med tennene; man kan leie mamma i armen, man kan kosetygge på mamma, klype mamma -eventuellt tante Marianne - i puppen, man kan klø pus på haleroten - i det hele tatt: tenner er endel av pakka hos min lille belgertott)

Fytti! Hadde blitt gal! Klype i puppen? Nei, da hadde han fått en i retur gitt!

Det er mulig dere belgereiere synes det er koselig (!) med slik klyping, men tro meg, det er ikke noe koselig med at en belger finner på å gjøre det samme med små barn som er så dumme å løpe over stuegulvet!

Må forresten poengtere en liten ting: når min hund er moderat glad og ivirig kan han for de som ikke kjenner rasen godt bli tatt for å være helt hinsides stresset. Folk som er vant med andre raser leser ofte belgere litt feil. Jeg må ofte forklare folk at han faktisk ikke er stresset - han bare ser sånn ut

For å fortsette å være litt ekkel, så klarer jeg ikke å la være å stille spørsmålet om det ikke også kan være at hundene faktisk er på tuppa, men at eieren ikke klarer å se det? Klypingen starter jo ofte når det blir litt mer aktivitet enn terskelen tåler. Det tolker jeg gjerne som et tegn på at hunden ikke takler aktiviteten/stresset.

[Mud]

Det med å klype barn var visst et problem hos de som hadde Loke før meg, men han har aldri vist slike tendenser når jeg har hatt han. Og jeg har jo hatt han rundt rimelig aktive barn (3år gammel gutt med ad/hd b.l.a). Han er veldig rolig rundt barn etter min erfaring, det samme var min forrige som godt kunne finne på å klype voksne

Jeg kan med hånda på hjertet si at Loke ikke klyper pga stress( han klyper veldig sjelden nå) han klyper for å få oppmerksomhet og action. Grunnen til at det stort sett er i puppen er fordi han prøver å få meg opp av sofaen

[akela]

Enig med Yngvil, det er kanskje lett å se seg blind og "venne seg til det" - men det er lite festlig å være vitne til gode belgere som i en eller annen merkelig overslagshandling klyper vilt fremmede mennesker i rumpa... eller, slik jeg opplevde det, få et såpass hardt klyp at jeg faktisk stakk innom Legevakta for å sjekke det.

Denne "klyperen" var en belger som testet bra på FA, men som ble irritert over et eller annet i belønningsmåten min - at jeg ikke hadde FLERE tennisballer - at han gav meg det solide taket som resulterte i blåsvart merke og hovne lymfekjertler. Ikke som noen brå reaksjon, men som en tilsynelatende ganske kalkulert greie. Og jeg var ikke den eneste på treningen som merket ham, for å si det slik.

Trente mye med belgere, akkurat som jeg trente mye med både rottweilere og med schäfere, og den nappingen/klypingen LIKER jeg bare ikke... rent adferdsmessig, når hunder skal arbeide og konsentrere seg.

Uansett: Det er greit å VITE hva man går til, og vite nok om forskjellene. Joda, at belgerfolk liker belgere og schäferfolk som Yngvil liker schäfere, det får man jo ikke Nobelprisen i rakettvitenskap for å gjette

Men stress og oppgiring er én ting, tilstrekkelig tempo noe annet. Og i brukstrening med belgere har det for nye eiere vært FARTEN som har vært selve problemet, slik jeg husker det - fra hunder som gikk helt i spinn der de trippet og spant og faktisk VAR stresset (siden de ikke klarte å konsentrere seg/lære), eller den som måtte løpe fire runder mislykket rundering før den klarte å få hjernen til å konse.

Mer drevne førere takler kanskje dette, eller forebygger det - men det ER ikke lett med hyperraske hunder.

Gode bruksschäfere har mer enn nok fart og futt, for å si det slik - for det er jo kjekt at eier rekker å følge med Men de har andre ting som kan få ferske eiere til å feile, så alle har jo sitt. Men fart er ikke alt, og funksjonen er jo like bra på en bruksschäfer som på en belger.

Så det blir smak og behag, for en malinois og en bruksschäfer er like gode på sitt vis - selv om de sistnevnte antagelig er enklere for en ferskere fører å få hjelp til å trene opp, og "vanlige" schäfere og langhårsbelgere stiller vel også noenlunde likt - altså noen hakk under, på hvert sitt vis (med mindre de da ikke er av brukslinjer, hvilket forøvrig "klyperen min" var)...

[Mud]

Enig med Yngvil, det er kanskje lett å se seg blind og "venne seg til det" - men det er lite festlig å være vitne til gode belgere som i en eller annen merkelig overslagshandling klyper vilt fremmede mennesker i rumpa... eller, slik jeg opplevde det, få et såpass hardt klyp at jeg faktisk stakk innom Legevakta for å sjekke det.

Denne "klyperen" var en belger som testet bra på FA, men som ble irritert over et eller annet i belønningsmåten min - at jeg ikke hadde FLERE tennisballer - at han gav meg det solide taket som resulterte i blåsvart merke og hovne lymfekjertler. Ikke som noen brå reaksjon, men som en tilsynelatende ganske kalkulert greie. Og jeg var ikke den eneste på treningen som merket ham, for å si det slik.

Min forrige belger ikke bare kløp, han bet skikkelig når han gikk i overslag. Jeg har to fine arr på overarmen min Men han var ingen god belger.

Loke kløyp for å oppnå noe. De første ukene jeg hadde han så kløyp han meg i rumpa bare jeg gikk over gulvet eller når han ikke fikk viljen sin. Utrolig irriterende og til tider vondt, men det gikk over helt av seg selv når han ikke fikk noen tilbakemelding på det (han er litt av den ,all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, typen) eller ev fikk en timeout ble det for ille. Tror det hos mange belgere har mest med oppdragelse å gjøre - hva de har oppnådd med å kype. Den hunden du nevner har tydligvis oppnådd mye med det og bruker det for å markere seg. Ikke ulikt Loke når han kom.

Selvfølgelig har de det også i seg på et eller annet nivå, Loke klyper noen ganger enda han, men jeg tror mye avhenger av om de får lov til å utvikle det eller ikke.

Loke stresser aldri så mye på rundering at han ikke klarer å konse.Han ser kanskje stresset ut der han hopper på to bein opp mot midtlinja (kallenavnet på sølen ble "fyr og flamme" ), men i det han får slippe ut er det rett frem og på med nesa! Ja, han er løpeglad, men virringen hans kommer når han er sliten, og den kommer desverre av feillæring (les:bare min feil) <_<

Akkurat slik er forsåvidt de andre hundene i belgerklubben og. Og i bruks er det bare de belgerene jeg har erfaring med forsåvidt

[Guest Belgerpia]

Enig med Yngvil, det er kanskje lett å se seg blind og "venne seg til det" - men det er lite festlig å være vitne til gode belgere som i en eller annen merkelig overslagshandling klyper vilt fremmede mennesker i rumpa... eller, slik jeg opplevde det, få et såpass hardt klyp at jeg faktisk stakk innom Legevakta for å sjekke det.

Denne "klyperen" var en belger som testet bra på FA, men som ble irritert over et eller annet i belønningsmåten min - at jeg ikke hadde FLERE tennisballer - at han gav meg det solide taket som resulterte i blåsvart merke og hovne lymfekjertler. Ikke som noen brå reaksjon, men som en tilsynelatende ganske kalkulert greie. Og jeg var ikke den eneste på treningen som merket ham, for å si det slik.

Trente mye med belgere, akkurat som jeg trente mye med både rottweilere og med schäfere, og den nappingen/klypingen LIKER jeg bare ikke... rent adferdsmessig, når hunder skal arbeide og konsentrere seg.

Uansett: Det er greit å VITE hva man går til, og vite nok om forskjellene. Joda, at belgerfolk liker belgere og schäferfolk som Yngvil liker schäfere, det får man jo ikke Nobelprisen i rakettvitenskap for å gjette

Men stress og oppgiring er én ting, tilstrekkelig tempo noe annet. Og i brukstrening med belgere har det for nye eiere vært FARTEN som har vært selve problemet, slik jeg husker det - fra hunder som gikk helt i spinn der de trippet og spant og faktisk VAR stresset (siden de ikke klarte å konsentrere seg/lære), eller den som måtte løpe fire runder mislykket rundering før den klarte å få hjernen til å konse.

Mer drevne førere takler kanskje dette, eller forebygger det - men det ER ikke lett med hyperraske hunder.

Gode bruksschäfere har mer enn nok fart og futt, for å si det slik - for det er jo kjekt at eier rekker å følge med Men de har andre ting som kan få ferske eiere til å feile, så alle har jo sitt. Men fart er ikke alt, og funksjonen er jo like bra på en bruksschäfer som på en belger.

Så det blir smak og behag, for en malinois og en bruksschäfer er like gode på sitt vis - selv om de sistnevnte antagelig er enklere for en ferskere fører å få hjelp til å trene opp, og "vanlige" schäfere og langhårsbelgere stiller vel også noenlunde likt - altså noen hakk under, på hvert sitt vis (med mindre de da ikke er av brukslinjer, hvilket forøvrig "klyperen min" var)...

Tja - helt uhilda er jeg vel ikke med mine nå drøye 14 år med rasen, dog anser jeg meg selv for å være relativt vettug og ikke spesielt naiv i forhold til rasens også negative sider...........

OK - jeg er kanskje gal, men helt sant - jeg har truffet to belgere på 14 år som har kløpet. Og begge har bodd her, den ene var min første - som kløyp/støtte noe bestialsk - til en sånn grad at man var konstant blå på låra og rompa - og alltid når hun forventet at noe skulle skje, dvs. før turgåing osv. når hun trakk seg opp - nå stresset aldri den hunden med særlig mye, men da ble hun stresset og det var vondt.

Nr. 2 har vi nå, hun er etter delvise brukslinjer - er fire år og klyper når hun leker og er glad, og det gjør vondt - men det har ikke noe med stress å gjøre - for henne er det en tillært ting som har vært en del av belønningen under trening og deretter har utviklet seg til å bli en måte å få mer action på, for action blir det jo, det gjør jo vondt. (ingen av disse to har noen gang forsøkt å klype barn)

Men la oss nå først avklare dette med klyping............ klyping "the belgian way" - skjer utelukkende med fortenna - jepp, merker blir det men ikke fordi tenna har gravd seg ned gjennom klær og hud - det er IKKE klyping, det er biting det - mild biting ja - men det har ingenting med klyping å gjøre. Må hunden åpne munnen og ta tak, ja da kalles det biting og intet annet - og bitinger ikke ønskelig hverken hos belgere eller andre raser og ferdig med det.

Pr. i dag har vi fire belgere i heimen - den ene klyper under lek, de andre gjør det ikke. Har heller ikke spesiell erfaring med at belgere er klypete. Bruksmallen vi hadde var ikke klypete - dog hadde han retrievertendenser og måtte "sutte" på armen når han kosa seg - men han kløyp/beit aldri.

NÅ har jeg imidlertid hund som klyper, men det er ikke en belger - det er rottisen og det gjør veldig veldig veldig vondt - hun klyper også med fortenna, men det gjør mye vondere enn når belgerne klyper, hun klyper ikke av stress men for å få igang aktiviteter. Hun kjeder seg og da kommer hun - au............

Igrunnen så synes jeg alltid at det er like morsomt hver gang folk uten belgere skal påstå at vi som har belgere faktisk ikke ser at de stresser, men at de etter all sannsynlighet gjør det.......... Jeg har skikkelig sans for sånne utsagn jeg.......... og jeg ville sette stor pris på om noen kunne innlemme meg i hemmeligheten om hvordan dere har kommet frem til det? Jeg vil nemlig gjerne vite om jeg går glipp av noe eller ikke, kanskje er det tegn jeg ikke har tenkt på liksom............. kan jo være greit å få de med seg.

Trodde egentlig jeg hadde koll på det, men jeg skjønner jo nå at jeg ikke har det ..........

Hva kjennertegner en belger som stresser? Jeg vet hva jeg, for det finnes få raser som viser så tydelige tegn som en belger når den er stressa stressa - ikke bare glad og klar for action - sistnevnte er modusen andre beskriver som stress - men som vi med belger sier at ikke er det - det KAN slå over i stress, men da ser man det og man ser det TYDELIG.

Som sagt, er det noe jeg har gått glipp av - enlighten me ........

Jeg sier som Loke - mine belgere er ikke stressa - med mindre jeg er på veterinærkontoret DA stresser de alle sammen, og det er overhodet ikke problematisk å se

[Siri]

Igrunnen så synes jeg alltid at det er like morsomt hver gang folk uten belgere skal påstå at vi som har belgere faktisk ikke ser at de stresser, men at de etter all sannsynlighet gjør det.......... Jeg har skikkelig sans for sånne utsagn jeg.......... og jeg ville sette stor pris på om noen kunne innlemme meg i hemmeligheten om hvordan dere har kommet frem til det? Jeg vil nemlig gjerne vite om jeg går glipp av noe eller ikke, kanskje er det tegn jeg ikke har tenkt på liksom............. kan jo være greit å få de med seg.

Trodde egentlig jeg hadde koll på det, men jeg skjønner jo nå at jeg ikke har det ..........

Det er jo mulig dere som har belger har et helt annet syn på hva stress er enn oss andre hundeeiere ???

[Guest 2ne]

Det er jo mulig dere som har belger har et helt annet syn på hva stress er enn oss andre hundeeiere ???

Flirer.. Har ikke jeg hørt deg si noe sånt før?

Jeg har forøvrig hatt tilsammen 3 belgere i hus, et hus som i perioder ser ut som hele nabolagets lekeplass, omtrent alt som er av unger er innom oss med ujevne mellomrom - og det er bare EN av de 3 jeg har vært redd for at skal klype de små besøkende - Herverket, som vokste opp i en familie med 6-7 unger..

Klart, jeg følger med, det er ikke lov å herje med hundene så de blir gira, men av de to jeg har nå, så tror jeg ikke det er mulig å herje opp frk. Dinersen til uante høyder, sånn at hun klyper, mens Zarten, paranoiahunden, digger unger hemningsløst og blir gira av det, men jeg er mer redd han skal løpe ned et barn eller tre, enn at han skal klype.. Bikkja klarer å løpe på dørkarmer og bordkanter, liksom, så jeg er ikke helt sikker på om han får med seg at det står barn i veien heller <_< Men klyping.. Neh.. Både hunder og barn er bedre oppdratt enn som så hos meg (til tross for at hverken barn eller hunder er veldig oppdragne, liksom )

[Guest Belgerpia]

Det er jo mulig dere som har belger har et helt annet syn på hva stress er enn oss andre hundeeiere ???

Nå har jeg jo hatt litt andre raser også jeg da - så jeg har ikke bare belgere å sammenligne med liksom.

Vi har hatt schæfer (gubben har), jeg har hatt golden, vi har hatt flere flatter i pensjon, vi har rottweiler og terrier i tillegg til belgerne........ så det er ikke sånn at jeg er helt blind på en måte.

Og i alle fall her så er det sånn at de på en måte har samme "adferd" når de stresser. Det er fellesnevnere både for rottisen, schæferne og flattene. Golden jeg hadde stresset aldri - det gadd han ikke liksom - men han var ikke "død" allikevel, han var en livlig kar han som kunne ha drakamp - som tok av på agilitybanen osv. - men ikke i stress. Vel, i alle fall ikke i sånt stress som folk ynder å kalle negativt stress (som da 90% av ikke belgereiere mener belgere har ekstremt mye av og en modus de samme mener belgerne er i hele tiden med mindre de ligger dønn i ro og ser dopa ut - en hund som hopper og danser må jo være stressa sant?)

Så altså - en belger stresser på akkurat samme måte som en rottis eller schæfer, at en belger normalt sett er mer aktiv og livligere enn både rottisen og schæferen må og skal ikke forveksles med stress - at folk ikke klarer å henge med i svingene når det gjelder belger handler heller om vedkommedes manglende reaksjonsevne enn at belgeren er stressa liksom.............

Belgeren SKAL være årvåken og alert - den SKAL følge med, den SKAL reagere, den SKAL være klar for action på ett brøkdelssekund - men det at den ser våken ut og følger med er ikke det samme som stress.

En belger som ikke bryr seg og ser "død" er raseutypisk.

Min gamle hanne er av typen svært svært aktiv og alert, eller var - nå begynner han å bli gammel så han bryr seg ikke alltid så innmari mye, men stort sett så er han svært kvikk. Av folk som ikke synes det er noe kult at han har vunnet så mye er han beskrevet som en hyperstressa belger som er helt gal.............. av rasedommere får han skryt av at han har korrekt temperament, attitude og viser engasjement. Og da snakker vi om en belger som i yngre dager beveget seg i skulderhøyde og hoppet som en kenguru når han så noe han syntes virket interessant - men fullt kontrollerbar og tilsnakkenes hele tiden. Stress? Ikke etter min mening........ Det finnes tre ting som stresser den hunden, veterinærkontorer, tordenvær og skudd....... (joda, vi har FA med skuddfast hund, men han liker ikke skudd lenger), og DA er det snakk om stress......

Nå vet ikke jeg hva dere med andre raser mener er stress - men jeg bruker i alle fall samme definisjon på alle våre raser, men det vil allikevel være interessant å vite hva andre definerer som stress.

For meg er definisjonen klar - når man ikke lenger kan kontrollere hundens adferd (ikke får kontakt) og hunden "lever sitt eget liv" da vil jeg si den er stresset, (i tillegg så blir samtlige av våre hunder ekstremt stramme i munnviken og ser da nesten ut som de "smiler" med tenna litt på tørk - og det gjelder både belgerne, rottisen, terrieren og de flattene vi har hatt i pensjon - sistnevnte er faktisk ekstremt stressa omtrent hver gang de er på tur og man oppnår skjelden kontakt med abonenten - schæferne vi har hatt har da spunnet rundt og rundt og gaulen aungaungaungaung uten tilsynelatende kontakt med verden).

At en belger hopper rundt med åpen munn og ser ut som om den er klar for det meste er normal belgeradferd..

[Caroline]

- sistnevnte er faktisk ekstremt stressa omtrent hver gang de er på tur og man oppnår skjelden kontakt med abonenten

Utrolig bra formulert!

[Siri]

Nå vet ikke jeg hva dere med andre raser mener er stress - men jeg bruker i alle fall samme definisjon på alle våre raser, men det vil allikevel være interessant å vite hva andre definerer som stress.

For meg er definisjonen klar - når man ikke lenger kan kontrollere hundens adferd (ikke får kontakt) og hunden "lever sitt eget liv" da vil jeg si den er stresset, (i tillegg så blir samtlige av våre hunder ekstremt stramme i munnviken og ser da nesten ut som de "smiler" med tenna litt på tørk - og det gjelder både belgerne, rottisen, terrieren og de flattene vi har hatt i pensjon - sistnevnte er faktisk ekstremt stressa omtrent hver gang de er på tur og man oppnår skjelden kontakt med abonenten - schæferne vi har hatt har da spunnet rundt og rundt og gaulen aungaungaungaung uten tilsynelatende kontakt med verden).

At en belger hopper rundt med åpen munn og ser ut som om den er klar for det meste er normal belgeradferd..

Nå ER det lett å bli raseblind (jeg påstår overhodet ikke at du er det Belgerpia ), og jeg ser det veldig godt innad i min rase, spesielt hos svenskene... Ifølge de fleste der borte må tydeligvis hele Sveriges briardeiere ha usedvanlig perfekte og velfungerende hunder med utmerkede av- og på-knapper (som det snakkes så mye om)... Etter å ha sett en del av disse perfekte hundene slår det meg at jeg ikke har samme oppfatning av hundene som det eierne har :-/. Jeg synes påfallende mange virker stressa, mens eierne påstår de bare har en vanvittig arbeidskapasitet... Jeg har nå mine tvil om de greier å skille arbeidskapasitet og stress .

Du nevner dette med disse ekstremt stramme munnvikene - og det er DET jeg synes er så påfallende med en god del belgere jeg ser... Av en eller annen grunn er det akkurat disse stramme munnvikende jeg tenker på når jeg tenker på belger (aner ikke hvorfor, men det må jo ha en årsak). Som du sier så skal man ikke forveksle høy aktivitet og rask reaksjon med stress, men man må heller ikke UNNSKYLDE stressa hunder med at de er belgere som skal reagere kjapt.

[Yngvil]

Men la oss nå først avklare dette med klyping............ klyping "the belgian way" - skjer utelukkende med fortenna - jepp, merker blir det men ikke fordi tenna har gravd seg ned gjennom klær og hud - det er IKKE klyping, det er biting det - mild biting ja - men det har ingenting med klyping å gjøre. Må hunden åpne munnen og ta tak, ja da kalles det biting og intet annet - og bitinger ikke ønskelig hverken hos belgere eller andre raser og ferdig med det.

Mener du virkelig at klyping er greit og at det er vesensforskjellig fra biting? La meg påpeke at det ikke er meg selv jeg tenker på her, for jeg blir bare irritert, men jeg tenker mer på folk som ikke vet at dette er et velkjent trekk hos belgere. Barn blir redde av klyping, for ikke å snakke om foreldrene! Som figruant i skogen blir jeg usikker også, faktisk, hvis jeg treffer på en belger som begynner å klype fordi den girer seg så opp i leken. Hvordan skal jeg vite at akkurat denne hunden ikke tar et skritt til og klyper/biter hardere? Bruk av munn og tenner er i min hundeverden fullstendig uakseptabelt om det gjøres bevisst fra hundens side.

Hvis klyping er allment akseptert i belgermiljøet, så er det jo ikke så rart at adferden ikke blir borte heller...

[Siri]

Uten å henge ut noen raser på den en eller andre måten, så tror jeg faktisk at vi som er litt rasefantaster burde høre litt på hvordan omgivelsene oppfatter vår rase (og ikke bare avfeie det med at folk ikke kjenner rasen godt nok) - hva er egentlig gjengangeren i kommentarer og oppfatninger av rasen rundt omkring ? Og er det ting som går igjen som gjennomgående negativt i flere miljøer/sammenhenger, så burde man kanskje ta tak i dette innad i rasen og fokusere på det, og eventuelt vurdere om dette er uønsket adferd som man burde forsøke å avle bort, eller om dette er et så rasespesifikt at man ødelegger rasen som rase dersom man forsøker å moderere denne adferden.

[Yngvil]

Veldig fornuftig sagt Siri. Likte også det du sa om stress og motor. Ser det også på flere raser, inkl. schäfer. Mange, mange, mange blander dette. En hund med ekte motor klarer bl.a. å konsentrere seg i lengre perioder (helst uten lyd). Hm... vil det si at dyret mitt er stressa? høh! Jaja, han fikk jo nesten "Impulsiv" på korad'en, men de sa de var snille, så han fikk bare "mycket livlig"

Det er Gullfisken til mor det!

[Siri]

Veldig fornuftig sagt Siri. Likte også det du sa om stress og motor. Ser det også på flere raser, inkl. schäfer. Mange, mange, mange blander dette. En hund med ekte motor klarer bl.a. å konsentrere seg i lengre perioder (helst uten lyd). Hm... vil det si at dyret mitt er stressa? høh! Jaja, han fikk jo nesten "Impulsiv" på korad'en, men de sa de var snille, så han fikk bare "mycket livlig"

Det er Gullfisken til mor det!

Ja, jeg tror nok det er vanskelig for folk å skille på stress og arbeidskapasitet (skal ikke påstå at JEG er flink til å skille på dette heller, men .. hehehe). De beste hundene er jo de som faktisk greier å tøyle sitt stress og sin iver og bruke det fornuftig uten å slite seg ut unødig - mener nå jeg - men de har også evnen til å "dø" for det de jobber for . De gir ikke opp, men de peiser ikke på uten mål og mening heller liksom.

Jeg har sett mange bordercollier som bare løper og løper og løper og ikke evner å sette på nesa... De tipper liksom litt over, men evner man å styre dette i riktig retning er det jo gull verdt - men mange greier det ikke, og da ødelegger jo stresset for en ellers bra arbeidshund.

Min lille blånde er nok ikke så blååånd som jeg gjerne vil ha det til... hun viser en slik ro før vi skal arbeide at jeg alltid tviler på om hun overhodet har lyst til å gå ut i feltsøk f eks... Men når hun så får det forløsende ordet "søk" så løper hun ut - ikke i 110, men i et passende tempo som gir henne mulighet til å søke systematisk gjennom feltet. Det samme på sporoppsøk også- hun ivrer liksom ikke av glede og arbeidslyst der hun står på "startstreken" men på kommando går hun fint ut og søker opp sporet, og går vel nå etterhvert veldig bra spor - og gir seg iallefall ikke før hun har kommet til slutten . Jeg skal ikke påstå at hun er verdens underverk når det gjelder å jobbe... hehehehe... men hun bruker ikke krefter mer enn høyst nødvendig, og hun virker fornuftig i det hun gjør og gjør ikke ting hals over hode heller. Akkurat det er faktisk ganske behagelig må jeg si .

Hehehhehee... gullfisken til mor er nok en flott arbeidshund det tenker jeg - selv om han er litt impulsiv (bra uttrykk det) :-).