Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen som skal hit har en liten navlebrokk fordi oppdretter klippet navlestrengen litt for nært, dyrlegen oppdretter bruker sier at den kan forsvinne av seg selv og at det ikke er noe problem.

Jeg har ingen erfaring med slikt så er det noe man bør gjøre noe med eller lar man slikt bare være?

Skrevet

Folk avler jo på hunder med navlebrokk innad i en rekke ulike raser, så da antar jeg i min naivitet at det du beskriver er uproblematisk for en hund.

Jeg innbiller meg å ha hørt at det kan være arvelig, men det kan også komme av feks at navlestrengen er kuttet for tett på eller overivrig vasking osv. Hun er den eneste i kullet med navlebrokk og oppdretter sendte bilde av valpen etter fødsel for å vise at det var hans feil, han sa han hadde klipt for tett på en tispevalp, men viste ikke hvilken før nå etter vetrinærsjekk, når han fikk vite at en hadde brokk.. Jeg tror ikke det er noe alvorlig, spesielt ikke i dette tilfellet hvor det var en liten brokk, men jeg har jo sett nevnt operasjon og litt forskjellig så da kan det vell oppstå ting også da sikkert? Men jeg aner ikke, det er virkelig et tema jeg ikke har hørt mye om.

Skrevet

Tetris har en stor navlebrokk, sannsynligvis forårsaket av at han ramlet ut av moren sin og dermed røk navlestrengen selv. Og med stor mener jeg ca 2.5cm i diamater og 2cm utstikkende.

Den kunne vært farlig om den var "åpen" altså mellom brokk og hund, men den er så godt som helt tett og dermed ikke farlig. Jeg kommer til å la den være, med mindre han får problemer med å rispe den opp når han løper i terrenget, noe som jeg hittil ikke har opplevd.

  • Like 1
Skrevet

Garp har navlebrokk. Denne er på størrelsen 0,5x0,5cm og stikker så vidt ut. Den er visstnok kommet pga morens intense vasking. Han har aldri hatt noen problemer pga den, og aldri fått den bemerket den hos veterinær noen ganger.

Skrevet

Det er normalt ikke noe problem. Det værste som kan skje er at det kommer tarm i klem i brokket, og da må det oppereres.

Men at brokket skyldes for tett navling, er stort sett bare en bortforklaring oppdrettere liker å bruke. Navlebrokk er svært arvelig ;)

  • Like 3
Skrevet

Foenix hadde navlebrokk, hennes mor har et bittelite, og en av hennes valper fikk navlebrokk nå.

Jeg tar ikke hensyn til det i mitt oppdrett, men det er heller ikke store brokkene.

Det er sikkert arvelig, men jeg har enda ikke hørt om en berner som dør av det, så da fokuserer jeg på de helseutfordringene jeg vet vi har på rasen i stedet :P

Jeg har derimot hørt om danske oppdrettere som opererer valpene når de er ganske små for dette, så det er nok ulike tradisjoner og kulturer både på tvers av landegrenser og rasegrenser.

Skrevet

Navlebrokk har vel ikke noe med navlestrengen å gjøre, men vevet rundt, såvidt jeg har forstått? At det vevet ikke har grodd som det skal. Mulig jeg tar feil altså, men mener å ha hørt nettopp det, at hvordan navlen kappes har ingen sammengeng med om det blir brokk eller ei.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Skrevet

Har hatt en hund med et navlebrokk som ble påvist ved vet sjekk før levering. Når valpen skulle ta 3 måneders vaksine klarte ikke den veten å kjenne navlebrokket. Hunden ble aldri plaget med det.

Skrevet

Som sagt vet jeg at det er arvelig, men hos mennesker kan det jo også være andre årsaker, evt en kombinasjon da, så synes det er litt merkelig om det ikke er noe annet som kan påvirke enn det? Noen som har link til noe dokumentasjon(hadde vært interessant å lese)? Men det spiller forsåvidt ingen rolle, for jeg skal ha valpen og er ikke redd for det, bare lurer på hva som er vanlig og gjøre i brokk tilfeller da jeg ikke har vært borte i det selv før, men konklusjon er vell da at det stort sett ikke trengs å gjøres noe? Det var bare en liten brokk hun hadde og så vetrinær regnet med at den gikk vekk av seg selv, men greit å vite i tilfelle :) Takk for svar :)

Skrevet

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Hva menes med trykke det inn?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva menes med trykke det inn?

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Skrevet

 

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Ah skjønner!

Det har heldigvis ikke vært et problem hos Tetris, som er grunnen til at jeg har latt den være. Men da forstår jeg godt at man vil fjerne :)

Skrevet

Som regel fett man masserer inn :P Er forskjellig type brokk, der brokkveggen er bare treg på å lukke seg, men lukker seg til slutt så det er bare fettvev klump dr igjen som ikke kan masseres noe sted og åpen brokk der bukveggen ikke lukker seg. (Blandt annet tibetansk spaniel sliter med det nevnte min veterinær når jeg var med kortis valpene. Hadde vært et kull der med 4 før dem inne, der brokkene var store for den rasen som aldri kom til å lukke seg og som faktisk måtte opereres ganske raskt.)

Da fjerner man ikke bare brokken, den lukkes.

Forøvrig navlet Simi ene valpen sin nå veldig langt inn, den fikk bare et arr der ikke navlebrokk.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...