Gå til innhold
Hundesonen.no

Navlebrokk


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Valpen som skal hit har en liten navlebrokk fordi oppdretter klippet navlestrengen litt for nært, dyrlegen oppdretter bruker sier at den kan forsvinne av seg selv og at det ikke er noe problem.

Jeg har ingen erfaring med slikt så er det noe man bør gjøre noe med eller lar man slikt bare være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk avler jo på hunder med navlebrokk innad i en rekke ulike raser, så da antar jeg i min naivitet at det du beskriver er uproblematisk for en hund.

Jeg innbiller meg å ha hørt at det kan være arvelig, men det kan også komme av feks at navlestrengen er kuttet for tett på eller overivrig vasking osv. Hun er den eneste i kullet med navlebrokk og oppdretter sendte bilde av valpen etter fødsel for å vise at det var hans feil, han sa han hadde klipt for tett på en tispevalp, men viste ikke hvilken før nå etter vetrinærsjekk, når han fikk vite at en hadde brokk.. Jeg tror ikke det er noe alvorlig, spesielt ikke i dette tilfellet hvor det var en liten brokk, men jeg har jo sett nevnt operasjon og litt forskjellig så da kan det vell oppstå ting også da sikkert? Men jeg aner ikke, det er virkelig et tema jeg ikke har hørt mye om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tetris har en stor navlebrokk, sannsynligvis forårsaket av at han ramlet ut av moren sin og dermed røk navlestrengen selv. Og med stor mener jeg ca 2.5cm i diamater og 2cm utstikkende.

Den kunne vært farlig om den var "åpen" altså mellom brokk og hund, men den er så godt som helt tett og dermed ikke farlig. Jeg kommer til å la den være, med mindre han får problemer med å rispe den opp når han løper i terrenget, noe som jeg hittil ikke har opplevd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garp har navlebrokk. Denne er på størrelsen 0,5x0,5cm og stikker så vidt ut. Den er visstnok kommet pga morens intense vasking. Han har aldri hatt noen problemer pga den, og aldri fått den bemerket den hos veterinær noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foenix hadde navlebrokk, hennes mor har et bittelite, og en av hennes valper fikk navlebrokk nå.

Jeg tar ikke hensyn til det i mitt oppdrett, men det er heller ikke store brokkene.

Det er sikkert arvelig, men jeg har enda ikke hørt om en berner som dør av det, så da fokuserer jeg på de helseutfordringene jeg vet vi har på rasen i stedet :P

Jeg har derimot hørt om danske oppdrettere som opererer valpene når de er ganske små for dette, så det er nok ulike tradisjoner og kulturer både på tvers av landegrenser og rasegrenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navlebrokk har vel ikke noe med navlestrengen å gjøre, men vevet rundt, såvidt jeg har forstått? At det vevet ikke har grodd som det skal. Mulig jeg tar feil altså, men mener å ha hørt nettopp det, at hvordan navlen kappes har ingen sammengeng med om det blir brokk eller ei.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en hund med et navlebrokk som ble påvist ved vet sjekk før levering. Når valpen skulle ta 3 måneders vaksine klarte ikke den veten å kjenne navlebrokket. Hunden ble aldri plaget med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt vet jeg at det er arvelig, men hos mennesker kan det jo også være andre årsaker, evt en kombinasjon da, så synes det er litt merkelig om det ikke er noe annet som kan påvirke enn det? Noen som har link til noe dokumentasjon(hadde vært interessant å lese)? Men det spiller forsåvidt ingen rolle, for jeg skal ha valpen og er ikke redd for det, bare lurer på hva som er vanlig og gjøre i brokk tilfeller da jeg ikke har vært borte i det selv før, men konklusjon er vell da at det stort sett ikke trengs å gjøres noe? Det var bare en liten brokk hun hadde og så vetrinær regnet med at den gikk vekk av seg selv, men greit å vite i tilfelle :) Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok mer med arvelighet å gjøre enn klipping, men grunnen spiller jo ingen rolle om du ikke skal avle.

Bernern min hadde navlebrokk. Ca 2,5 cm i diameter. Vi hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe med det, men siden det etterhvert ble vanskeligere å trykke det inn, så valgte vi i samarbeid med veterinær å operere det bort samtidig som vi allikevel dopa ned hunden for å røntge hofter og albuer :) Hun hadde ingen plager med det, men det hadde endra seg og hun skulle jo dopes allikevel, så da var det like greit å fjerne det.

Hva menes med trykke det inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva menes med trykke det inn?

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

At det som valp og unghund gikk å massere inn det som kom ut gjennom brokket, men at det ble vanskeligere og vanskeligere å massere det inn igjen. Akkurat hva som kom ut gjennom bukveggen vet jeg ikke (tror ikke vi snakker om så store saker som tarmer her)

Ah skjønner!

Det har heldigvis ikke vært et problem hos Tetris, som er grunnen til at jeg har latt den være. Men da forstår jeg godt at man vil fjerne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel fett man masserer inn :P Er forskjellig type brokk, der brokkveggen er bare treg på å lukke seg, men lukker seg til slutt så det er bare fettvev klump dr igjen som ikke kan masseres noe sted og åpen brokk der bukveggen ikke lukker seg. (Blandt annet tibetansk spaniel sliter med det nevnte min veterinær når jeg var med kortis valpene. Hadde vært et kull der med 4 før dem inne, der brokkene var store for den rasen som aldri kom til å lukke seg og som faktisk måtte opereres ganske raskt.)

Da fjerner man ikke bare brokken, den lukkes.

Forøvrig navlet Simi ene valpen sin nå veldig langt inn, den fikk bare et arr der ikke navlebrokk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...