Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valper som bæres frem ved dobling (parring merle x merle) er deformerte, døde eller dør kort tid etter fødsel.

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil spre det videre.

  • Like 2
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

hvordan vet du at han ikke har luktesans? kjenner jeg blir uvel når jeg hører at det bevist avles på syke dyr jeg...

Posted Images

Skrevet

Nettopp av den grunn hevdet vel også den svenske genetikeren Per Erik Sundgren at avl på merlfargede hunder burde bli forbudt (han sa det vel nesten så sterkt at avl på raser hvor merlefargen kan oppstå burde avvikles).

Jeg er helt enig med Sundgren. Jeg synes det er svært uetisk og uansvarlig å videreføre gener og egenskaper som vi vet innebærer risiko for sykdom og død. Disse genene kalles nå en gang letalgener av en grunn. Det er ikke bare de som dobler på det som er et problem.

Skrevet

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil spre det videre.

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

Skrevet

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

nja, om populasjonen ble desimert, og en stor andel av de gjenværende hundene var merle, ville man ikke blitt kvitt genet i den populasjonen innenfor overskuelig tidspunkt.

Overvekten av visse genetiske trekk er ikke nødvendigvis styrt av mennesker, men av svigninger i tilgjengelig genetisk materiale. Derfor vil man ha forskjeller i landeraser/paria hunder også, selv om mennesker ikke direkte velger ut noen der.

Skrevet

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

Men da faller poenget bort i seg selv, at ting forandrer seg før eller siden er jo selvsagt, men sånn jeg forsto det så var poenget at denne ville utryddet seg selv av naturlig seleksjon pga av dyr med dette genet er syke og dør og dermed ikke kan reprodusere seg og dermed ikke spre genet. Det er jeg ikke enig i, all den tid det bare er problemer der det dobles så vil det være høyst sannsynlig at det bevares, men selvsagt at de med dobbelt gen og dertilhørende plager mest sannsynlig dør i naturen.

Jeg synes absolutt det skulle vært forbud, over alt, å doble slikt når man vet at det er et problem, men utover det så er det mange ting som står over farge på min liste over ting som burde vært forandret. Ting som faktisk skaper problemer her og nå. Nå trenger man selvsagt ikke hunder med merlefarge, men all den tid det er mulig og avle merlehunder uten at det er et dyrevelferdsmessig problem så ser jeg ikke problemet med det.

Skrevet

Jeg vet ikke om det er sammenlignbart, men ved ved testikkelfeil eller andre problemer/lidelser som kun kommer frem når begge foreldrene er bærere så er man veldig opptatt av å ikke avle på både de det gjelder og de som er i nær slekt nettopp for å unngå mange (skjulte) bærere. Er det relevant i denne diskusjonen? At man ikke behandler merle-bærere på samme måte, mener jeg.

Skrevet

Skal man ta bort alle dyr som bærer mulig sykdomsgener fra avl, blir avlspoolen så liten at nye recesseive mutasjoner blir fremtredende. Ond sirkel...Her gjelder det å holde tunga beint i munnen...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Skal man ta bort alle dyr som bærer mulig sykdomsgener fra avl, blir avlspoolen så liten at nye recesseive mutasjoner blir fremtredende. Ond sirkel...Her gjelder det å holde tunga beint i munnen...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, men hvor går grensen? Hvorfor er det mer akseptert med gener som både betyr noe for farge (merle) og alvorlige fysiske feil enn med gener som kun kan gi mer eller mindre alvorlige feil (eller økt sannsynlighet for feil)?

Skrevet

Jeg vet ikke om det er sammenlignbart, men ved ved testikkelfeil eller andre problemer/lidelser som kun kommer frem når begge foreldrene er bærere så er man veldig opptatt av å ikke avle på både de det gjelder og de som er i nær slekt nettopp for å unngå mange (skjulte) bærere. Er det relevant i denne diskusjonen? At man ikke behandler merle-bærere på samme måte, mener jeg.

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

  • Like 1
Skrevet

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

OK, takk! Så det verste som kan skje mtp "skjult" merle-gen er at det kan være vanskelig å se at hunden er merle.

  • Like 1
Skrevet

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

Nå er det sikkert forskjell på rasene og fargebetegnelse, men hos min og flere andre raser er ikke rød merle en farge hvor merle ligger skjult. Rød merle er like rent som blå merle, så har man dilute av disse i slate og lilac.

Fargen hvor merle kan ligge skjult er sobel merle, resultat av tric/choc sobel x merle på collie og border collie. Feks ville jeg aldri paret min hannhund med en merle eller sobel fra merle x sobel-kombinasjon, ettersom mange nye eiere ikke vet om denne risikoen for å doble genet, han er i tillegg liten bærer av dilute og hvitfaktorisert. Min hannhund er ikke skjult merle, ei heller hans far fra sobel x merle-kombinasjon, men likevel er risikoen så stor at den ikke er verdt å ta.

Skrevet

Nå er det sikkert forskjell på rasene og fargebetegnelse, men hos min og flere andre raser er ikke rød merle en farge hvor merle ligger skjult. Rød merle er like rent som blå merle, så har man dilute av disse i slate og lilac.

Fargen hvor merle kan ligge skjult er sobel merle, resultat av tric/choc sobel x merle på collie og border collie. Feks ville jeg aldri paret min hannhund med en merle eller sobel fra merle x sobel-kombinasjon, ettersom mange nye eiere ikke vet om denne risikoen for å doble genet, han er i tillegg liten bærer av dilute og hvitfaktorisert. Min hannhund er ikke skjult merle, ei heller hans far fra sobel x merle-kombinasjon, men likevel er risikoen så stor at den ikke er verdt å ta.

Det er sikkert mye lettere å se på en rød BC, enn på en hel-rød hund, som feks Dachs. Merlen er absolutt ikke skjult på rød/merle Dachser heller (hvis ikke den er dilute red) men kan visst være vanskelig å se for uerfarne. Derfor unngår de fleste å avle fram slike, pga at ikke folk som ikke har peiling skal slumpe til å gjøre en merle/merle paring. (forøvrig ikke mitt problem, da merle kun finnes på eksteriørlinjer på Dachshundrasene..)

Red: det som kalles sobel hos bc er vel genetisk samme farge som rødt på dachs ;)

Skrevet

Ja, men hvor går grensen? Hvorfor er det mer akseptert med gener som både betyr noe for farge (merle) og alvorlige fysiske feil enn med gener som kun kan gi mer eller mindre alvorlige feil (eller økt sannsynlighet for feil)?

Det kan ha noe med antallet å gjøre. Og det at blue merle hundene som er heterozygote ikke er sykere enn de som ikke har merle-genet. Der er mange sykdomsgener man vet finnes,som ikke vises på utsiden, og som hunder kan være bærere av, der man aksepterer at de er bærere. Bla fordi man kan teste forut for avl og dermed unngå dobling av slike gener. Så dette dreier seg ikke bare om gener som påvirker eksteriøret. Blue merle heterozygote er bare mer synlig enn mange av de "andre heterozygote" genbærere.

Skrevet

Det er sikkert mye lettere å se på en rød BC, enn på en hel-rød hund, som feks Dachs. Merlen er absolutt ikke skjult på rød/merle Dachser heller (hvis ikke den er dilute red) men kan visst være vanskelig å se for uerfarne. Derfor unngår de fleste å avle fram slike, pga at ikke folk som ikke har peiling skal slumpe til å gjøre en merle/merle paring. (forøvrig ikke mitt problem, da merle kun finnes på eksteriørlinjer på Dachshundrasene..)

Red: det som kalles sobel hos bc er vel genetisk samme farge som rødt på dachs ;)

Forvirringen oppstår når "red merle" er en genetisk BRUN merle (og en "blue merle" er en genetisk SVART merle). Når det er snakk om at merle kan bæres skjult er dette vanligvis de gule fargene, som dominant gul (også kalt rød og sobel) og ressesiv gul (som gul labrador, aprikos puddel osv). Dette fordi merlegenet endrer utbredelsen av melanin (svart pigment) i pelsen, og de gule (røde/sobler) har ikke så mye svart i pelsen, og mønsteret merlegenet lager vil ikke da synes så godt. På ressesivt gule hunder vil ikke merle synes i det hele tatt.

Også heterozygote merler kan ha helseplager forbundet med merle-genet. Flere undersøkelser viser dette. For noen år siden hadde jeg ekstremt lyst på en merle, men begynte å lese om genet og fant flere artikler/undersøkelser som beskrev helseplager også på heterozygote (nedsatt hørsel og syn var vanligst). Har dessverre ingen linker, er lenge siden jeg undersøkte dette.

Så kan man kanskje ta med i diskusjonen hvordan avl på merle stiller seg i forhold til lov om dyrevelferd. Der står det bl.a:

§ 25.Avl

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Denne delen av dyrevelferdsloven brukes strengt tatt svært sjelden, noe dagens hunde-, katte-, kanin-, fugl- og annen tamdyravl stadig viser, men er kanskje verdt å tenke på likevel? Og interessant å ha med i en slik diskusjon :)

Skrevet

Personlig så mener jeg det er fordelaktig å kunne skille mellom recessiv arvegang, homozygoti og letale gener. Det siste er nå en gang dødelig i mange tilfeller, og det er selvfølgelig helt utilgivelig å doble på slike egenskaper. Når det er sagt så mener jeg at hunder bør kunne ha den teoretiske muligheten til å parre seg selv også under naturlige omstendigheter, og dette påpekes også i dyrevelferdsloven i setningen "....viderefører slike arveanlegg" (uten at vi trenger å la dem oppføre seg som løskatter).

Hundeavl har mange problemer, men dette må da være et av de enkleste å løse. Det er ikke vanskelighetsgraden som er et problem, men oppdretteres "quest of the merle/bobtail" som er forstyrrende.

Skrevet

Men da faller poenget bort i seg selv, at ting forandrer seg før eller siden er jo selvsagt, men sånn jeg forsto det så var poenget at denne ville utryddet seg selv av naturlig seleksjon pga av dyr med dette genet er syke og dør og dermed ikke kan reprodusere seg og dermed ikke spre genet. Det er jeg ikke enig i, all den tid det bare er problemer der det dobles så vil det være høyst sannsynlig at det bevares, men selvsagt at de med dobbelt gen og dertilhørende plager mest sannsynlig dør i naturen.

Jeg er enig i dette, også derfor jeg la til siste setningen min. At et trekk innenfor en rase eventuelt vil bli utryddet dersom rasen fikk avle fritt, sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt man bør eller ikke bør avle på trekket.

Man har jo det samme på Chinese Crested, der dør fostre på tidlig stadie dersom de har dobbelt nakengen, så tidlig at de blir absorbert. Med enkelt nakengen følger tannproblemer - i varierende grad. Så det vil si alle nakne CC kun bærer et nakengen - slik at det også vil komme valper med hår i hvert kull.

Siden man ikke kan være bærer av nakengen uten å være (genetisk) naken er det nærliggende å tro at nakengenet etterhvert ville blitt utryddet. Det kommer rett og slett til å bli produsert mer av den hårløse varianten. Samme regner jeg med vil skje med merle over tid.

Men det er, som du sier, av andre grunner enn at hundene ikke lever opp fordi genet er letalt.

Skrevet

NBT hos aussien KAN føre til en forkortning av ryggraden, dvs at ryggen blir alt for kort og hunden ikke har tegn til hale i det hele tatt. Det kan også gi utslag i misformede anal-utganger, mener jeg å ha lest.. Dette er i sjeldne tilfeller dog, og det er vel alltid i forbindelse med NBT x NBT parringer (som ikke skal gjøres, akkurat slik som merle x merle).

Derfor parres aldri korte stumphalede aussier med andre stumphalede aussier.

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

Merle er dominant, det kan ikke bæres. Så det finnes ikke noe som heter bærer av merle. Enten er hunden merle, eller så er den ikke det. Man kan ikke få merle valper ut av å parre to tric eller bi, selvom begge har besteforeldre som er merle. En av forelderene må være merle for at man skal kunne få merle valper. Slik er det iallefall på aussie. Det er derfor man ikke parrer merle med merle, fordi genet er lethalt og dominant, noe som i dobbelt format, gir sykdom og døde valper.

  • Like 2
Skrevet

Merle er dominant, det kan ikke bæres. Så det finnes ikke noe som heter bærer av merle. Enten er hunden merle, eller så er den ikke det. Man kan ikke få merle valper ut av å parre to tric eller bi, selvom begge har besteforeldre som er merle. En av forelderene må være merle for at man skal kunne få merle valper. Slik er det iallefall på aussie. Det er derfor man ikke parrer merle med merle, fordi genet er lethalt og dominant, noe som i dobbelt format, gir sykdom og døde valper.

Som skrevet over her så kan merle bæres skjult. Og når et anlegg ikke synes utenpå, kalles det at anlegget bæres. Hunder som er merle, men ikke viser dette utenpå, er bærere av merle. Merle kan bæres på mange måter, både pga svært lite tegning (så den ikke synes, kalles vel "phantom merles"), at tegningen er skjult av en annen tegning (f.eks store, hvite tegninger) eller at hunden har en gensammensetning som hindrer merlegenet å gi tegning (f.eks hunder med ee).

Så jo, man kan faktisk få merlevalper mellom to fenotypisk tri foreldre, for den ene kan ha skjult merlegen (enten pga svært lite tegning og/eller store hvite tegninger som skjuler eventuell tegning).

Nå vet ikke jeg om man kan genteste for merle, men kan man det er det jo aldri noen sak. Sett krav om gentest ved avl, og man slipper uønskede merler og dobbelmerler.

Skrevet

Som skrevet over her så kan merle bæres skjult. Og når et anlegg ikke synes utenpå, kalles det at anlegget bæres. Hunder som er merle, men ikke viser dette utenpå, er bærere av merle. Merle kan bæres på mange måter, både pga svært lite tegning (så den ikke synes, kalles vel "phantom merles"), at tegningen er skjult av en annen tegning (f.eks store, hvite tegninger) eller at hunden har en gensammensetning som hindrer merlegenet å gi tegning (f.eks hunder med ee).

Så jo, man kan faktisk få merlevalper mellom to fenotypisk tri foreldre, for den ene kan ha skjult merlegen (enten pga svært lite tegning og/eller store hvite tegninger som skjuler eventuell tegning).

Nå vet ikke jeg om man kan genteste for merle, men kan man det er det jo aldri noen sak. Sett krav om gentest ved avl, og man slipper uønskede merler og dobbelmerler.

Joda, men da ER den merle, og ikke en bærer. En hund som er merle, må ha ikke store områder med 'skifret' farge. En liten flekk på et øre er nok. Ja disse kalles ofte phantom eller kryptisk, men genetisk er disse hundene merle, og ikke merle bærere. Den er ikke bærer fordi merle flekken er skjult av sort pels, den er en genetisk merle, selvom synet bedrar. Om en hund er bærer, må en av foreldrene være eller bære merle for å få merle avkom. Og siden merle ikke kan bæres, så er en av foreldrene merle. I de kullene der to tri eller bi hunder får merle valper, er en av triene ikke en tri, men en merle.

http://www.doggenetics.co.uk/merle.html

  • Like 1
Skrevet

Joda, men da ER den merle, og ikke en bærer. En hund som er merle, må ha ikke store områder med 'skifret' farge. En liten flekk på et øre er nok. Ja disse kalles ofte phantom eller kryptisk, men genetisk er disse hundene merle, og ikke merle bærere. Den er ikke bærer fordi merle flekken er skjult av sort pels, den er en genetisk merle, selvom synet bedrar. Om en hund er bærer, må en av foreldrene være eller bære merle for å få merle avkom. Og siden merle ikke kan bæres, så er en av foreldrene merle. I de kullene der to tri eller bi hunder får merle valper, er en av triene ikke en tri, men en merle.

http://www.doggenetics.co.uk/merle.html

Ja, det kommer jo helt an på hva man legger til grunn for ordet "bærer". Er det det fenotypiske eller genotypiske man legger til grunn? Kan jo ta en rase som både har merle og ressesiv gul som godkjent farge, mudi. Om man der parer slik at en hund blir ee Mm vil den SE kremfarget ut, men har også ett gen for merle. Tenker man på det fenotypiske så er dette en gul hund som bærer merle. Bærer fordi genet er skjult. Genotypisk er dette en gul merle.

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Skrevet

Ja, det kommer jo helt an på hva man legger til grunn for ordet "bærer". Er det det fenotypiske eller genotypiske man legger til grunn? Kan jo ta en rase som både har merle og ressesiv gul som godkjent farge, mudi. Om man der parer slik at en hund blir ee Mm vil den SE kremfarget ut, men har også ett gen for merle. Tenker man på det fenotypiske så er dette en gul hund som bærer merle. Bærer fordi genet er skjult. Genotypisk er dette en gul merle.

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Bare siden du nevner min rase...

I praksis er ikke dette noe problem, da man ikke parrer en fako etter merle forelder med merle eller annen fako etter merle forelder.

Til tross for alle advarsler i denne tråden har jeg aldri hørt om merle-relaterte helseproblem på rasen pr. d.d., på hunder fra normale merle x normalfarget parringer.

I tidligere tiden visste de ikke bedre og parret som de ville uten tanke på farge, men nå er det ikke værre enn at man tar sine forhåndsregler, og evt gentester for merle.(Ja, det finnes!)

Jeg har hørt om en døv i all min tid på rasen, og den var sort etter sorte foreldre.

Kanskje ikke alltid problemet er merle men heller genet for hvite tegninger mtp døvhet? (siden min rase ikke har hvite tegninger)

Skrevet

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

Hvor tror du ryggproblemer på raser med lange haler kommer fra da? Hvor kommer Spondylosen som Boxeren sliter med fra? Den kuperte halen de hadde før i tiden?

Ja noen kan få problemer med ryggen når de har stumphale, men de kan også få problemer med ryggen når de har lang hale... Hvem sier at den korte halen har noe med rasens økende ryggproblemer å gjøre? Hvor er bevisene?

Hvorfor får langhalede Aussier, med langhalede foreldre/besteforeldre problemer med ryggen, hvis det er stumphalen som er skylden i det?

Tipper ryggproblemer er ryggproblemer og nbt er nbt...

Merle er i seg selv ingen sykdom. 2 x merle kan gi valper med for mye hvitt som igjen er blinde/døve. Men søsken i slike kull som IKKE har for mye hvitt er helt friske.. Men pga at man da må avlive de med for mye hvitt så er en slik kombinasjon forbudt (heldigvis) i de fleste land.

Hvite Boxere kan være døve, Dalmatinere med for mye hvitt på hodet kan være døve, helfargete Aussier med for mye hvitt kan være døve osv osv

Man skal (helst) ikke parre to Boxere med mye hvitt fordi man risikerer å få valper med for mye hvitt. Hvorfor gjelder ikke det Aussien f.eks der mye hvitt er "ønskelig" fordi det er flashy i utstillingsringen...

For mye hvitt er ikke bra i hoderegionen, og derfor står det (eller sto?) i Aussie standarden at "hodet skal ikke domineres av hvitt"

Skrevet

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Jeg kan ikke så mye om genetikk på hund, mest kanin siden jeg avler det. Men har den siste tiden lest meg litt opp på hund og jeg forstår det også slik at Merle-genet sånn sett ikke kan bæres. Jeg skjønner man kan si at hunden "bærer" genet fordi den har en annen farge som skjuler den, men for meg ihvertfall blir dette feil å si at hunden da er bærer av genet. Er hunden (eller hvilket som helst dyr) bærer av noe, så er ikke hunden det for min del :) Finnes noe lignende eksempel på kaninfarge, og da sier vi ikke at kaniner bærer den "gjemte" fargen, den ER Farge 1 + Farge 2 - hvis noen skjønte det :P

Skrevet

Bare siden du nevner min rase...

I praksis er ikke dette noe problem, da man ikke parrer en fako etter merle forelder med merle eller annen fako etter merle forelder.

Til tross for alle advarsler i denne tråden har jeg aldri hørt om merle-relaterte helseproblem på rasen pr. d.d., på hunder fra normale merle x normalfarget parringer.

I tidligere tiden visste de ikke bedre og parret som de ville uten tanke på farge, men nå er det ikke værre enn at man tar sine forhåndsregler, og evt gentester for merle.(Ja, det finnes!)

Jeg har hørt om en døv i all min tid på rasen, og den var sort etter sorte foreldre.

Kanskje ikke alltid problemet er merle men heller genet for hvite tegninger mtp døvhet? (siden min rase ikke har hvite tegninger)

Er fako egentlig Merle? :|

Gjelder dette Puli også ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...