Gå til innhold
Hundesonen.no

Merle-genet og helse


Helianthus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

hvordan vet du at han ikke har luktesans? kjenner jeg blir uvel når jeg hører at det bevist avles på syke dyr jeg...

Posted Images

Valper som bæres frem ved dobling (parring merle x merle) er deformerte, døde eller dør kort tid etter fødsel.

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil spre det videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp av den grunn hevdet vel også den svenske genetikeren Per Erik Sundgren at avl på merlfargede hunder burde bli forbudt (han sa det vel nesten så sterkt at avl på raser hvor merlefargen kan oppstå burde avvikles).

Jeg er helt enig med Sundgren. Jeg synes det er svært uetisk og uansvarlig å videreføre gener og egenskaper som vi vet innebærer risiko for sykdom og død. Disse genene kalles nå en gang letalgener av en grunn. Det er ikke bare de som dobler på det som er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil spre det videre.

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

nja, om populasjonen ble desimert, og en stor andel av de gjenværende hundene var merle, ville man ikke blitt kvitt genet i den populasjonen innenfor overskuelig tidspunkt.

Overvekten av visse genetiske trekk er ikke nødvendigvis styrt av mennesker, men av svigninger i tilgjengelig genetisk materiale. Derfor vil man ha forskjeller i landeraser/paria hunder også, selv om mennesker ikke direkte velger ut noen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

Men da faller poenget bort i seg selv, at ting forandrer seg før eller siden er jo selvsagt, men sånn jeg forsto det så var poenget at denne ville utryddet seg selv av naturlig seleksjon pga av dyr med dette genet er syke og dør og dermed ikke kan reprodusere seg og dermed ikke spre genet. Det er jeg ikke enig i, all den tid det bare er problemer der det dobles så vil det være høyst sannsynlig at det bevares, men selvsagt at de med dobbelt gen og dertilhørende plager mest sannsynlig dør i naturen.

Jeg synes absolutt det skulle vært forbud, over alt, å doble slikt når man vet at det er et problem, men utover det så er det mange ting som står over farge på min liste over ting som burde vært forandret. Ting som faktisk skaper problemer her og nå. Nå trenger man selvsagt ikke hunder med merlefarge, men all den tid det er mulig og avle merlehunder uten at det er et dyrevelferdsmessig problem så ser jeg ikke problemet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er sammenlignbart, men ved ved testikkelfeil eller andre problemer/lidelser som kun kommer frem når begge foreldrene er bærere så er man veldig opptatt av å ikke avle på både de det gjelder og de som er i nær slekt nettopp for å unngå mange (skjulte) bærere. Er det relevant i denne diskusjonen? At man ikke behandler merle-bærere på samme måte, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ta bort alle dyr som bærer mulig sykdomsgener fra avl, blir avlspoolen så liten at nye recesseive mutasjoner blir fremtredende. Ond sirkel...Her gjelder det å holde tunga beint i munnen...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ta bort alle dyr som bærer mulig sykdomsgener fra avl, blir avlspoolen så liten at nye recesseive mutasjoner blir fremtredende. Ond sirkel...Her gjelder det å holde tunga beint i munnen...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, men hvor går grensen? Hvorfor er det mer akseptert med gener som både betyr noe for farge (merle) og alvorlige fysiske feil enn med gener som kun kan gi mer eller mindre alvorlige feil (eller økt sannsynlighet for feil)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er sammenlignbart, men ved ved testikkelfeil eller andre problemer/lidelser som kun kommer frem når begge foreldrene er bærere så er man veldig opptatt av å ikke avle på både de det gjelder og de som er i nær slekt nettopp for å unngå mange (skjulte) bærere. Er det relevant i denne diskusjonen? At man ikke behandler merle-bærere på samme måte, mener jeg.

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

OK, takk! Så det verste som kan skje mtp "skjult" merle-gen er at det kan være vanskelig å se at hunden er merle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

Nå er det sikkert forskjell på rasene og fargebetegnelse, men hos min og flere andre raser er ikke rød merle en farge hvor merle ligger skjult. Rød merle er like rent som blå merle, så har man dilute av disse i slate og lilac.

Fargen hvor merle kan ligge skjult er sobel merle, resultat av tric/choc sobel x merle på collie og border collie. Feks ville jeg aldri paret min hannhund med en merle eller sobel fra merle x sobel-kombinasjon, ettersom mange nye eiere ikke vet om denne risikoen for å doble genet, han er i tillegg liten bærer av dilute og hvitfaktorisert. Min hannhund er ikke skjult merle, ei heller hans far fra sobel x merle-kombinasjon, men likevel er risikoen så stor at den ikke er verdt å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det sikkert forskjell på rasene og fargebetegnelse, men hos min og flere andre raser er ikke rød merle en farge hvor merle ligger skjult. Rød merle er like rent som blå merle, så har man dilute av disse i slate og lilac.

Fargen hvor merle kan ligge skjult er sobel merle, resultat av tric/choc sobel x merle på collie og border collie. Feks ville jeg aldri paret min hannhund med en merle eller sobel fra merle x sobel-kombinasjon, ettersom mange nye eiere ikke vet om denne risikoen for å doble genet, han er i tillegg liten bærer av dilute og hvitfaktorisert. Min hannhund er ikke skjult merle, ei heller hans far fra sobel x merle-kombinasjon, men likevel er risikoen så stor at den ikke er verdt å ta.

Det er sikkert mye lettere å se på en rød BC, enn på en hel-rød hund, som feks Dachs. Merlen er absolutt ikke skjult på rød/merle Dachser heller (hvis ikke den er dilute red) men kan visst være vanskelig å se for uerfarne. Derfor unngår de fleste å avle fram slike, pga at ikke folk som ikke har peiling skal slumpe til å gjøre en merle/merle paring. (forøvrig ikke mitt problem, da merle kun finnes på eksteriørlinjer på Dachshundrasene..)

Red: det som kalles sobel hos bc er vel genetisk samme farge som rødt på dachs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvor går grensen? Hvorfor er det mer akseptert med gener som både betyr noe for farge (merle) og alvorlige fysiske feil enn med gener som kun kan gi mer eller mindre alvorlige feil (eller økt sannsynlighet for feil)?

Det kan ha noe med antallet å gjøre. Og det at blue merle hundene som er heterozygote ikke er sykere enn de som ikke har merle-genet. Der er mange sykdomsgener man vet finnes,som ikke vises på utsiden, og som hunder kan være bærere av, der man aksepterer at de er bærere. Bla fordi man kan teste forut for avl og dermed unngå dobling av slike gener. Så dette dreier seg ikke bare om gener som påvirker eksteriøret. Blue merle heterozygote er bare mer synlig enn mange av de "andre heterozygote" genbærere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Født lenger ned i Europa. Helt ok for de mener han er "livsglad og happy" forundrer meg ikke om han blir brukt i avl også. Mangler øyne og har sikkert ikke luktrsans. Helt ****** :(attachicon.gifuploadfromtaptalk1418642909144.jpgattachicon.gifuploadfromtaptalk1418642958356.jpg

Å herregud :o Mangler den virkelig øyne? Forferdelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert mye lettere å se på en rød BC, enn på en hel-rød hund, som feks Dachs. Merlen er absolutt ikke skjult på rød/merle Dachser heller (hvis ikke den er dilute red) men kan visst være vanskelig å se for uerfarne. Derfor unngår de fleste å avle fram slike, pga at ikke folk som ikke har peiling skal slumpe til å gjøre en merle/merle paring. (forøvrig ikke mitt problem, da merle kun finnes på eksteriørlinjer på Dachshundrasene..)

Red: det som kalles sobel hos bc er vel genetisk samme farge som rødt på dachs ;)

Forvirringen oppstår når "red merle" er en genetisk BRUN merle (og en "blue merle" er en genetisk SVART merle). Når det er snakk om at merle kan bæres skjult er dette vanligvis de gule fargene, som dominant gul (også kalt rød og sobel) og ressesiv gul (som gul labrador, aprikos puddel osv). Dette fordi merlegenet endrer utbredelsen av melanin (svart pigment) i pelsen, og de gule (røde/sobler) har ikke så mye svart i pelsen, og mønsteret merlegenet lager vil ikke da synes så godt. På ressesivt gule hunder vil ikke merle synes i det hele tatt.

Også heterozygote merler kan ha helseplager forbundet med merle-genet. Flere undersøkelser viser dette. For noen år siden hadde jeg ekstremt lyst på en merle, men begynte å lese om genet og fant flere artikler/undersøkelser som beskrev helseplager også på heterozygote (nedsatt hørsel og syn var vanligst). Har dessverre ingen linker, er lenge siden jeg undersøkte dette.

Så kan man kanskje ta med i diskusjonen hvordan avl på merle stiller seg i forhold til lov om dyrevelferd. Der står det bl.a:

§ 25.Avl

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Denne delen av dyrevelferdsloven brukes strengt tatt svært sjelden, noe dagens hunde-, katte-, kanin-, fugl- og annen tamdyravl stadig viser, men er kanskje verdt å tenke på likevel? Og interessant å ha med i en slik diskusjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så mener jeg det er fordelaktig å kunne skille mellom recessiv arvegang, homozygoti og letale gener. Det siste er nå en gang dødelig i mange tilfeller, og det er selvfølgelig helt utilgivelig å doble på slike egenskaper. Når det er sagt så mener jeg at hunder bør kunne ha den teoretiske muligheten til å parre seg selv også under naturlige omstendigheter, og dette påpekes også i dyrevelferdsloven i setningen "....viderefører slike arveanlegg" (uten at vi trenger å la dem oppføre seg som løskatter).

Hundeavl har mange problemer, men dette må da være et av de enkleste å løse. Det er ikke vanskelighetsgraden som er et problem, men oppdretteres "quest of the merle/bobtail" som er forstyrrende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da faller poenget bort i seg selv, at ting forandrer seg før eller siden er jo selvsagt, men sånn jeg forsto det så var poenget at denne ville utryddet seg selv av naturlig seleksjon pga av dyr med dette genet er syke og dør og dermed ikke kan reprodusere seg og dermed ikke spre genet. Det er jeg ikke enig i, all den tid det bare er problemer der det dobles så vil det være høyst sannsynlig at det bevares, men selvsagt at de med dobbelt gen og dertilhørende plager mest sannsynlig dør i naturen.

Jeg er enig i dette, også derfor jeg la til siste setningen min. At et trekk innenfor en rase eventuelt vil bli utryddet dersom rasen fikk avle fritt, sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt man bør eller ikke bør avle på trekket.

Man har jo det samme på Chinese Crested, der dør fostre på tidlig stadie dersom de har dobbelt nakengen, så tidlig at de blir absorbert. Med enkelt nakengen følger tannproblemer - i varierende grad. Så det vil si alle nakne CC kun bærer et nakengen - slik at det også vil komme valper med hår i hvert kull.

Siden man ikke kan være bærer av nakengen uten å være (genetisk) naken er det nærliggende å tro at nakengenet etterhvert ville blitt utryddet. Det kommer rett og slett til å bli produsert mer av den hårløse varianten. Samme regner jeg med vil skje med merle over tid.

Men det er, som du sier, av andre grunner enn at hundene ikke lever opp fordi genet er letalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NBT hos aussien KAN føre til en forkortning av ryggraden, dvs at ryggen blir alt for kort og hunden ikke har tegn til hale i det hele tatt. Det kan også gi utslag i misformede anal-utganger, mener jeg å ha lest.. Dette er i sjeldne tilfeller dog, og det er vel alltid i forbindelse med NBT x NBT parringer (som ikke skal gjøres, akkurat slik som merle x merle).

Derfor parres aldri korte stumphalede aussier med andre stumphalede aussier.

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

Merle er dominant, det kan ikke bæres. Så det finnes ikke noe som heter bærer av merle. Enten er hunden merle, eller så er den ikke det. Man kan ikke få merle valper ut av å parre to tric eller bi, selvom begge har besteforeldre som er merle. En av forelderene må være merle for at man skal kunne få merle valper. Slik er det iallefall på aussie. Det er derfor man ikke parrer merle med merle, fordi genet er lethalt og dominant, noe som i dobbelt format, gir sykdom og døde valper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merle er dominant, det kan ikke bæres. Så det finnes ikke noe som heter bærer av merle. Enten er hunden merle, eller så er den ikke det. Man kan ikke få merle valper ut av å parre to tric eller bi, selvom begge har besteforeldre som er merle. En av forelderene må være merle for at man skal kunne få merle valper. Slik er det iallefall på aussie. Det er derfor man ikke parrer merle med merle, fordi genet er lethalt og dominant, noe som i dobbelt format, gir sykdom og døde valper.

Som skrevet over her så kan merle bæres skjult. Og når et anlegg ikke synes utenpå, kalles det at anlegget bæres. Hunder som er merle, men ikke viser dette utenpå, er bærere av merle. Merle kan bæres på mange måter, både pga svært lite tegning (så den ikke synes, kalles vel "phantom merles"), at tegningen er skjult av en annen tegning (f.eks store, hvite tegninger) eller at hunden har en gensammensetning som hindrer merlegenet å gi tegning (f.eks hunder med ee).

Så jo, man kan faktisk få merlevalper mellom to fenotypisk tri foreldre, for den ene kan ha skjult merlegen (enten pga svært lite tegning og/eller store hvite tegninger som skjuler eventuell tegning).

Nå vet ikke jeg om man kan genteste for merle, men kan man det er det jo aldri noen sak. Sett krav om gentest ved avl, og man slipper uønskede merler og dobbelmerler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som skrevet over her så kan merle bæres skjult. Og når et anlegg ikke synes utenpå, kalles det at anlegget bæres. Hunder som er merle, men ikke viser dette utenpå, er bærere av merle. Merle kan bæres på mange måter, både pga svært lite tegning (så den ikke synes, kalles vel "phantom merles"), at tegningen er skjult av en annen tegning (f.eks store, hvite tegninger) eller at hunden har en gensammensetning som hindrer merlegenet å gi tegning (f.eks hunder med ee).

Så jo, man kan faktisk få merlevalper mellom to fenotypisk tri foreldre, for den ene kan ha skjult merlegen (enten pga svært lite tegning og/eller store hvite tegninger som skjuler eventuell tegning).

Nå vet ikke jeg om man kan genteste for merle, men kan man det er det jo aldri noen sak. Sett krav om gentest ved avl, og man slipper uønskede merler og dobbelmerler.

Joda, men da ER den merle, og ikke en bærer. En hund som er merle, må ha ikke store områder med 'skifret' farge. En liten flekk på et øre er nok. Ja disse kalles ofte phantom eller kryptisk, men genetisk er disse hundene merle, og ikke merle bærere. Den er ikke bærer fordi merle flekken er skjult av sort pels, den er en genetisk merle, selvom synet bedrar. Om en hund er bærer, må en av foreldrene være eller bære merle for å få merle avkom. Og siden merle ikke kan bæres, så er en av foreldrene merle. I de kullene der to tri eller bi hunder får merle valper, er en av triene ikke en tri, men en merle.

http://www.doggenetics.co.uk/merle.html

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men da ER den merle, og ikke en bærer. En hund som er merle, må ha ikke store områder med 'skifret' farge. En liten flekk på et øre er nok. Ja disse kalles ofte phantom eller kryptisk, men genetisk er disse hundene merle, og ikke merle bærere. Den er ikke bærer fordi merle flekken er skjult av sort pels, den er en genetisk merle, selvom synet bedrar. Om en hund er bærer, må en av foreldrene være eller bære merle for å få merle avkom. Og siden merle ikke kan bæres, så er en av foreldrene merle. I de kullene der to tri eller bi hunder får merle valper, er en av triene ikke en tri, men en merle.

http://www.doggenetics.co.uk/merle.html

Ja, det kommer jo helt an på hva man legger til grunn for ordet "bærer". Er det det fenotypiske eller genotypiske man legger til grunn? Kan jo ta en rase som både har merle og ressesiv gul som godkjent farge, mudi. Om man der parer slik at en hund blir ee Mm vil den SE kremfarget ut, men har også ett gen for merle. Tenker man på det fenotypiske så er dette en gul hund som bærer merle. Bærer fordi genet er skjult. Genotypisk er dette en gul merle.

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kommer jo helt an på hva man legger til grunn for ordet "bærer". Er det det fenotypiske eller genotypiske man legger til grunn? Kan jo ta en rase som både har merle og ressesiv gul som godkjent farge, mudi. Om man der parer slik at en hund blir ee Mm vil den SE kremfarget ut, men har også ett gen for merle. Tenker man på det fenotypiske så er dette en gul hund som bærer merle. Bærer fordi genet er skjult. Genotypisk er dette en gul merle.

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Bare siden du nevner min rase...

I praksis er ikke dette noe problem, da man ikke parrer en fako etter merle forelder med merle eller annen fako etter merle forelder.

Til tross for alle advarsler i denne tråden har jeg aldri hørt om merle-relaterte helseproblem på rasen pr. d.d., på hunder fra normale merle x normalfarget parringer.

I tidligere tiden visste de ikke bedre og parret som de ville uten tanke på farge, men nå er det ikke værre enn at man tar sine forhåndsregler, og evt gentester for merle.(Ja, det finnes!)

Jeg har hørt om en døv i all min tid på rasen, og den var sort etter sorte foreldre.

Kanskje ikke alltid problemet er merle men heller genet for hvite tegninger mtp døvhet? (siden min rase ikke har hvite tegninger)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

Hvor tror du ryggproblemer på raser med lange haler kommer fra da? Hvor kommer Spondylosen som Boxeren sliter med fra? Den kuperte halen de hadde før i tiden?

Ja noen kan få problemer med ryggen når de har stumphale, men de kan også få problemer med ryggen når de har lang hale... Hvem sier at den korte halen har noe med rasens økende ryggproblemer å gjøre? Hvor er bevisene?

Hvorfor får langhalede Aussier, med langhalede foreldre/besteforeldre problemer med ryggen, hvis det er stumphalen som er skylden i det?

Tipper ryggproblemer er ryggproblemer og nbt er nbt...

Merle er i seg selv ingen sykdom. 2 x merle kan gi valper med for mye hvitt som igjen er blinde/døve. Men søsken i slike kull som IKKE har for mye hvitt er helt friske.. Men pga at man da må avlive de med for mye hvitt så er en slik kombinasjon forbudt (heldigvis) i de fleste land.

Hvite Boxere kan være døve, Dalmatinere med for mye hvitt på hodet kan være døve, helfargete Aussier med for mye hvitt kan være døve osv osv

Man skal (helst) ikke parre to Boxere med mye hvitt fordi man risikerer å få valper med for mye hvitt. Hvorfor gjelder ikke det Aussien f.eks der mye hvitt er "ønskelig" fordi det er flashy i utstillingsringen...

For mye hvitt er ikke bra i hoderegionen, og derfor står det (eller sto?) i Aussie standarden at "hodet skal ikke domineres av hvitt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Jeg kan ikke så mye om genetikk på hund, mest kanin siden jeg avler det. Men har den siste tiden lest meg litt opp på hund og jeg forstår det også slik at Merle-genet sånn sett ikke kan bæres. Jeg skjønner man kan si at hunden "bærer" genet fordi den har en annen farge som skjuler den, men for meg ihvertfall blir dette feil å si at hunden da er bærer av genet. Er hunden (eller hvilket som helst dyr) bærer av noe, så er ikke hunden det for min del :) Finnes noe lignende eksempel på kaninfarge, og da sier vi ikke at kaniner bærer den "gjemte" fargen, den ER Farge 1 + Farge 2 - hvis noen skjønte det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...