Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valper som bæres frem ved dobling (parring merle x merle) er deformerte, døde eller dør kort tid etter fødsel.

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil spre det videre.

  • Like 2
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

hvordan vet du at han ikke har luktesans? kjenner jeg blir uvel når jeg hører at det bevist avles på syke dyr jeg...

Posted Images

Skrevet

Nettopp av den grunn hevdet vel også den svenske genetikeren Per Erik Sundgren at avl på merlfargede hunder burde bli forbudt (han sa det vel nesten så sterkt at avl på raser hvor merlefargen kan oppstå burde avvikles).

Jeg er helt enig med Sundgren. Jeg synes det er svært uetisk og uansvarlig å videreføre gener og egenskaper som vi vet innebærer risiko for sykdom og død. Disse genene kalles nå en gang letalgener av en grunn. Det er ikke bare de som dobler på det som er et problem.

Skrevet

Men det betyr jo ikke at genet forsvinner eller dør ut, så lenge ikke alle pares dobbel. De som parer seg med annen farge vil jo da bli helt friske og leve opp og formere seg, de har også genet og vil spre det videre.

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

Skrevet

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

nja, om populasjonen ble desimert, og en stor andel av de gjenværende hundene var merle, ville man ikke blitt kvitt genet i den populasjonen innenfor overskuelig tidspunkt.

Overvekten av visse genetiske trekk er ikke nødvendigvis styrt av mennesker, men av svigninger i tilgjengelig genetisk materiale. Derfor vil man ha forskjeller i landeraser/paria hunder også, selv om mennesker ikke direkte velger ut noen der.

Skrevet

Jeg regner med at hun tenker på lang sikt, og på lang sikt ville det nok forsvunnet sakte men sikkert. Det ville nok også en del andre farger og variasjoner på andre raser også gjort, uten at disse kommer av letale gener.

Men da faller poenget bort i seg selv, at ting forandrer seg før eller siden er jo selvsagt, men sånn jeg forsto det så var poenget at denne ville utryddet seg selv av naturlig seleksjon pga av dyr med dette genet er syke og dør og dermed ikke kan reprodusere seg og dermed ikke spre genet. Det er jeg ikke enig i, all den tid det bare er problemer der det dobles så vil det være høyst sannsynlig at det bevares, men selvsagt at de med dobbelt gen og dertilhørende plager mest sannsynlig dør i naturen.

Jeg synes absolutt det skulle vært forbud, over alt, å doble slikt når man vet at det er et problem, men utover det så er det mange ting som står over farge på min liste over ting som burde vært forandret. Ting som faktisk skaper problemer her og nå. Nå trenger man selvsagt ikke hunder med merlefarge, men all den tid det er mulig og avle merlehunder uten at det er et dyrevelferdsmessig problem så ser jeg ikke problemet med det.

Skrevet

Jeg vet ikke om det er sammenlignbart, men ved ved testikkelfeil eller andre problemer/lidelser som kun kommer frem når begge foreldrene er bærere så er man veldig opptatt av å ikke avle på både de det gjelder og de som er i nær slekt nettopp for å unngå mange (skjulte) bærere. Er det relevant i denne diskusjonen? At man ikke behandler merle-bærere på samme måte, mener jeg.

Skrevet

Skal man ta bort alle dyr som bærer mulig sykdomsgener fra avl, blir avlspoolen så liten at nye recesseive mutasjoner blir fremtredende. Ond sirkel...Her gjelder det å holde tunga beint i munnen...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Skal man ta bort alle dyr som bærer mulig sykdomsgener fra avl, blir avlspoolen så liten at nye recesseive mutasjoner blir fremtredende. Ond sirkel...Her gjelder det å holde tunga beint i munnen...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, men hvor går grensen? Hvorfor er det mer akseptert med gener som både betyr noe for farge (merle) og alvorlige fysiske feil enn med gener som kun kan gi mer eller mindre alvorlige feil (eller økt sannsynlighet for feil)?

Skrevet

Jeg vet ikke om det er sammenlignbart, men ved ved testikkelfeil eller andre problemer/lidelser som kun kommer frem når begge foreldrene er bærere så er man veldig opptatt av å ikke avle på både de det gjelder og de som er i nær slekt nettopp for å unngå mange (skjulte) bærere. Er det relevant i denne diskusjonen? At man ikke behandler merle-bærere på samme måte, mener jeg.

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

  • Like 1
Skrevet

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

OK, takk! Så det verste som kan skje mtp "skjult" merle-gen er at det kan være vanskelig å se at hunden er merle.

  • Like 1
Skrevet

Nå er jo merle dominant. Så bærere finnes ikke. Enten er bikkja merle, og kan nedarve genet, eller så er den ikke. Derimot kan det være vanskelig å se merlefargen på feks røde hunder. Derfor bør man ikke pare rød med merle, for å unngå å få rødmerle.

Å bli kvitt hele merlegreia (ref Sundgren) er derfor ikke vanskligere enn å la vær å avle på merler. Om folk skulle ønske det, da...

Nå er det sikkert forskjell på rasene og fargebetegnelse, men hos min og flere andre raser er ikke rød merle en farge hvor merle ligger skjult. Rød merle er like rent som blå merle, så har man dilute av disse i slate og lilac.

Fargen hvor merle kan ligge skjult er sobel merle, resultat av tric/choc sobel x merle på collie og border collie. Feks ville jeg aldri paret min hannhund med en merle eller sobel fra merle x sobel-kombinasjon, ettersom mange nye eiere ikke vet om denne risikoen for å doble genet, han er i tillegg liten bærer av dilute og hvitfaktorisert. Min hannhund er ikke skjult merle, ei heller hans far fra sobel x merle-kombinasjon, men likevel er risikoen så stor at den ikke er verdt å ta.

Skrevet

Nå er det sikkert forskjell på rasene og fargebetegnelse, men hos min og flere andre raser er ikke rød merle en farge hvor merle ligger skjult. Rød merle er like rent som blå merle, så har man dilute av disse i slate og lilac.

Fargen hvor merle kan ligge skjult er sobel merle, resultat av tric/choc sobel x merle på collie og border collie. Feks ville jeg aldri paret min hannhund med en merle eller sobel fra merle x sobel-kombinasjon, ettersom mange nye eiere ikke vet om denne risikoen for å doble genet, han er i tillegg liten bærer av dilute og hvitfaktorisert. Min hannhund er ikke skjult merle, ei heller hans far fra sobel x merle-kombinasjon, men likevel er risikoen så stor at den ikke er verdt å ta.

Det er sikkert mye lettere å se på en rød BC, enn på en hel-rød hund, som feks Dachs. Merlen er absolutt ikke skjult på rød/merle Dachser heller (hvis ikke den er dilute red) men kan visst være vanskelig å se for uerfarne. Derfor unngår de fleste å avle fram slike, pga at ikke folk som ikke har peiling skal slumpe til å gjøre en merle/merle paring. (forøvrig ikke mitt problem, da merle kun finnes på eksteriørlinjer på Dachshundrasene..)

Red: det som kalles sobel hos bc er vel genetisk samme farge som rødt på dachs ;)

Skrevet

Ja, men hvor går grensen? Hvorfor er det mer akseptert med gener som både betyr noe for farge (merle) og alvorlige fysiske feil enn med gener som kun kan gi mer eller mindre alvorlige feil (eller økt sannsynlighet for feil)?

Det kan ha noe med antallet å gjøre. Og det at blue merle hundene som er heterozygote ikke er sykere enn de som ikke har merle-genet. Der er mange sykdomsgener man vet finnes,som ikke vises på utsiden, og som hunder kan være bærere av, der man aksepterer at de er bærere. Bla fordi man kan teste forut for avl og dermed unngå dobling av slike gener. Så dette dreier seg ikke bare om gener som påvirker eksteriøret. Blue merle heterozygote er bare mer synlig enn mange av de "andre heterozygote" genbærere.

Skrevet

Det er sikkert mye lettere å se på en rød BC, enn på en hel-rød hund, som feks Dachs. Merlen er absolutt ikke skjult på rød/merle Dachser heller (hvis ikke den er dilute red) men kan visst være vanskelig å se for uerfarne. Derfor unngår de fleste å avle fram slike, pga at ikke folk som ikke har peiling skal slumpe til å gjøre en merle/merle paring. (forøvrig ikke mitt problem, da merle kun finnes på eksteriørlinjer på Dachshundrasene..)

Red: det som kalles sobel hos bc er vel genetisk samme farge som rødt på dachs ;)

Forvirringen oppstår når "red merle" er en genetisk BRUN merle (og en "blue merle" er en genetisk SVART merle). Når det er snakk om at merle kan bæres skjult er dette vanligvis de gule fargene, som dominant gul (også kalt rød og sobel) og ressesiv gul (som gul labrador, aprikos puddel osv). Dette fordi merlegenet endrer utbredelsen av melanin (svart pigment) i pelsen, og de gule (røde/sobler) har ikke så mye svart i pelsen, og mønsteret merlegenet lager vil ikke da synes så godt. På ressesivt gule hunder vil ikke merle synes i det hele tatt.

Også heterozygote merler kan ha helseplager forbundet med merle-genet. Flere undersøkelser viser dette. For noen år siden hadde jeg ekstremt lyst på en merle, men begynte å lese om genet og fant flere artikler/undersøkelser som beskrev helseplager også på heterozygote (nedsatt hørsel og syn var vanligst). Har dessverre ingen linker, er lenge siden jeg undersøkte dette.

Så kan man kanskje ta med i diskusjonen hvordan avl på merle stiller seg i forhold til lov om dyrevelferd. Der står det bl.a:

§ 25.Avl

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Denne delen av dyrevelferdsloven brukes strengt tatt svært sjelden, noe dagens hunde-, katte-, kanin-, fugl- og annen tamdyravl stadig viser, men er kanskje verdt å tenke på likevel? Og interessant å ha med i en slik diskusjon :)

Skrevet

Personlig så mener jeg det er fordelaktig å kunne skille mellom recessiv arvegang, homozygoti og letale gener. Det siste er nå en gang dødelig i mange tilfeller, og det er selvfølgelig helt utilgivelig å doble på slike egenskaper. Når det er sagt så mener jeg at hunder bør kunne ha den teoretiske muligheten til å parre seg selv også under naturlige omstendigheter, og dette påpekes også i dyrevelferdsloven i setningen "....viderefører slike arveanlegg" (uten at vi trenger å la dem oppføre seg som løskatter).

Hundeavl har mange problemer, men dette må da være et av de enkleste å løse. Det er ikke vanskelighetsgraden som er et problem, men oppdretteres "quest of the merle/bobtail" som er forstyrrende.

Skrevet

Men da faller poenget bort i seg selv, at ting forandrer seg før eller siden er jo selvsagt, men sånn jeg forsto det så var poenget at denne ville utryddet seg selv av naturlig seleksjon pga av dyr med dette genet er syke og dør og dermed ikke kan reprodusere seg og dermed ikke spre genet. Det er jeg ikke enig i, all den tid det bare er problemer der det dobles så vil det være høyst sannsynlig at det bevares, men selvsagt at de med dobbelt gen og dertilhørende plager mest sannsynlig dør i naturen.

Jeg er enig i dette, også derfor jeg la til siste setningen min. At et trekk innenfor en rase eventuelt vil bli utryddet dersom rasen fikk avle fritt, sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt man bør eller ikke bør avle på trekket.

Man har jo det samme på Chinese Crested, der dør fostre på tidlig stadie dersom de har dobbelt nakengen, så tidlig at de blir absorbert. Med enkelt nakengen følger tannproblemer - i varierende grad. Så det vil si alle nakne CC kun bærer et nakengen - slik at det også vil komme valper med hår i hvert kull.

Siden man ikke kan være bærer av nakengen uten å være (genetisk) naken er det nærliggende å tro at nakengenet etterhvert ville blitt utryddet. Det kommer rett og slett til å bli produsert mer av den hårløse varianten. Samme regner jeg med vil skje med merle over tid.

Men det er, som du sier, av andre grunner enn at hundene ikke lever opp fordi genet er letalt.

Skrevet

NBT hos aussien KAN føre til en forkortning av ryggraden, dvs at ryggen blir alt for kort og hunden ikke har tegn til hale i det hele tatt. Det kan også gi utslag i misformede anal-utganger, mener jeg å ha lest.. Dette er i sjeldne tilfeller dog, og det er vel alltid i forbindelse med NBT x NBT parringer (som ikke skal gjøres, akkurat slik som merle x merle).

Derfor parres aldri korte stumphalede aussier med andre stumphalede aussier.

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

Merle er dominant, det kan ikke bæres. Så det finnes ikke noe som heter bærer av merle. Enten er hunden merle, eller så er den ikke det. Man kan ikke få merle valper ut av å parre to tric eller bi, selvom begge har besteforeldre som er merle. En av forelderene må være merle for at man skal kunne få merle valper. Slik er det iallefall på aussie. Det er derfor man ikke parrer merle med merle, fordi genet er lethalt og dominant, noe som i dobbelt format, gir sykdom og døde valper.

  • Like 2
Skrevet

Merle er dominant, det kan ikke bæres. Så det finnes ikke noe som heter bærer av merle. Enten er hunden merle, eller så er den ikke det. Man kan ikke få merle valper ut av å parre to tric eller bi, selvom begge har besteforeldre som er merle. En av forelderene må være merle for at man skal kunne få merle valper. Slik er det iallefall på aussie. Det er derfor man ikke parrer merle med merle, fordi genet er lethalt og dominant, noe som i dobbelt format, gir sykdom og døde valper.

Som skrevet over her så kan merle bæres skjult. Og når et anlegg ikke synes utenpå, kalles det at anlegget bæres. Hunder som er merle, men ikke viser dette utenpå, er bærere av merle. Merle kan bæres på mange måter, både pga svært lite tegning (så den ikke synes, kalles vel "phantom merles"), at tegningen er skjult av en annen tegning (f.eks store, hvite tegninger) eller at hunden har en gensammensetning som hindrer merlegenet å gi tegning (f.eks hunder med ee).

Så jo, man kan faktisk få merlevalper mellom to fenotypisk tri foreldre, for den ene kan ha skjult merlegen (enten pga svært lite tegning og/eller store hvite tegninger som skjuler eventuell tegning).

Nå vet ikke jeg om man kan genteste for merle, men kan man det er det jo aldri noen sak. Sett krav om gentest ved avl, og man slipper uønskede merler og dobbelmerler.

Skrevet

Som skrevet over her så kan merle bæres skjult. Og når et anlegg ikke synes utenpå, kalles det at anlegget bæres. Hunder som er merle, men ikke viser dette utenpå, er bærere av merle. Merle kan bæres på mange måter, både pga svært lite tegning (så den ikke synes, kalles vel "phantom merles"), at tegningen er skjult av en annen tegning (f.eks store, hvite tegninger) eller at hunden har en gensammensetning som hindrer merlegenet å gi tegning (f.eks hunder med ee).

Så jo, man kan faktisk få merlevalper mellom to fenotypisk tri foreldre, for den ene kan ha skjult merlegen (enten pga svært lite tegning og/eller store hvite tegninger som skjuler eventuell tegning).

Nå vet ikke jeg om man kan genteste for merle, men kan man det er det jo aldri noen sak. Sett krav om gentest ved avl, og man slipper uønskede merler og dobbelmerler.

Joda, men da ER den merle, og ikke en bærer. En hund som er merle, må ha ikke store områder med 'skifret' farge. En liten flekk på et øre er nok. Ja disse kalles ofte phantom eller kryptisk, men genetisk er disse hundene merle, og ikke merle bærere. Den er ikke bærer fordi merle flekken er skjult av sort pels, den er en genetisk merle, selvom synet bedrar. Om en hund er bærer, må en av foreldrene være eller bære merle for å få merle avkom. Og siden merle ikke kan bæres, så er en av foreldrene merle. I de kullene der to tri eller bi hunder får merle valper, er en av triene ikke en tri, men en merle.

http://www.doggenetics.co.uk/merle.html

  • Like 1
Skrevet

Joda, men da ER den merle, og ikke en bærer. En hund som er merle, må ha ikke store områder med 'skifret' farge. En liten flekk på et øre er nok. Ja disse kalles ofte phantom eller kryptisk, men genetisk er disse hundene merle, og ikke merle bærere. Den er ikke bærer fordi merle flekken er skjult av sort pels, den er en genetisk merle, selvom synet bedrar. Om en hund er bærer, må en av foreldrene være eller bære merle for å få merle avkom. Og siden merle ikke kan bæres, så er en av foreldrene merle. I de kullene der to tri eller bi hunder får merle valper, er en av triene ikke en tri, men en merle.

http://www.doggenetics.co.uk/merle.html

Ja, det kommer jo helt an på hva man legger til grunn for ordet "bærer". Er det det fenotypiske eller genotypiske man legger til grunn? Kan jo ta en rase som både har merle og ressesiv gul som godkjent farge, mudi. Om man der parer slik at en hund blir ee Mm vil den SE kremfarget ut, men har også ett gen for merle. Tenker man på det fenotypiske så er dette en gul hund som bærer merle. Bærer fordi genet er skjult. Genotypisk er dette en gul merle.

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Skrevet

Ja, det kommer jo helt an på hva man legger til grunn for ordet "bærer". Er det det fenotypiske eller genotypiske man legger til grunn? Kan jo ta en rase som både har merle og ressesiv gul som godkjent farge, mudi. Om man der parer slik at en hund blir ee Mm vil den SE kremfarget ut, men har også ett gen for merle. Tenker man på det fenotypiske så er dette en gul hund som bærer merle. Bærer fordi genet er skjult. Genotypisk er dette en gul merle.

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Bare siden du nevner min rase...

I praksis er ikke dette noe problem, da man ikke parrer en fako etter merle forelder med merle eller annen fako etter merle forelder.

Til tross for alle advarsler i denne tråden har jeg aldri hørt om merle-relaterte helseproblem på rasen pr. d.d., på hunder fra normale merle x normalfarget parringer.

I tidligere tiden visste de ikke bedre og parret som de ville uten tanke på farge, men nå er det ikke værre enn at man tar sine forhåndsregler, og evt gentester for merle.(Ja, det finnes!)

Jeg har hørt om en døv i all min tid på rasen, og den var sort etter sorte foreldre.

Kanskje ikke alltid problemet er merle men heller genet for hvite tegninger mtp døvhet? (siden min rase ikke har hvite tegninger)

Skrevet

Bare synd at dette ikke blir fulgt. Det har vært mange kull med nbt x nbt, og raseklubben mener at det ikke er noen helserisiko forbundet med det. Lurer på hvor ryggproblemene på rasen kommer i fra?

Hvor tror du ryggproblemer på raser med lange haler kommer fra da? Hvor kommer Spondylosen som Boxeren sliter med fra? Den kuperte halen de hadde før i tiden?

Ja noen kan få problemer med ryggen når de har stumphale, men de kan også få problemer med ryggen når de har lang hale... Hvem sier at den korte halen har noe med rasens økende ryggproblemer å gjøre? Hvor er bevisene?

Hvorfor får langhalede Aussier, med langhalede foreldre/besteforeldre problemer med ryggen, hvis det er stumphalen som er skylden i det?

Tipper ryggproblemer er ryggproblemer og nbt er nbt...

Merle er i seg selv ingen sykdom. 2 x merle kan gi valper med for mye hvitt som igjen er blinde/døve. Men søsken i slike kull som IKKE har for mye hvitt er helt friske.. Men pga at man da må avlive de med for mye hvitt så er en slik kombinasjon forbudt (heldigvis) i de fleste land.

Hvite Boxere kan være døve, Dalmatinere med for mye hvitt på hodet kan være døve, helfargete Aussier med for mye hvitt kan være døve osv osv

Man skal (helst) ikke parre to Boxere med mye hvitt fordi man risikerer å få valper med for mye hvitt. Hvorfor gjelder ikke det Aussien f.eks der mye hvitt er "ønskelig" fordi det er flashy i utstillingsringen...

For mye hvitt er ikke bra i hoderegionen, og derfor står det (eller sto?) i Aussie standarden at "hodet skal ikke domineres av hvitt"

Skrevet

Jeg er enig i at en tri eller bi med Mm, tross usynlige tegninger, ER en merle. Dette fordi disse fargene normalt viser merle-genet. Men på farger der merle-genet blir usynlig fordi hunden har andre gener som hindrer tegningen vil jeg si at hunden er bærer. Jeg har ikke fasit altså, dette er bare hva jeg ville sagt. Men dette er litt vanskelig kjenner jeg... :)

Jeg kan ikke så mye om genetikk på hund, mest kanin siden jeg avler det. Men har den siste tiden lest meg litt opp på hund og jeg forstår det også slik at Merle-genet sånn sett ikke kan bæres. Jeg skjønner man kan si at hunden "bærer" genet fordi den har en annen farge som skjuler den, men for meg ihvertfall blir dette feil å si at hunden da er bærer av genet. Er hunden (eller hvilket som helst dyr) bærer av noe, så er ikke hunden det for min del :) Finnes noe lignende eksempel på kaninfarge, og da sier vi ikke at kaniner bærer den "gjemte" fargen, den ER Farge 1 + Farge 2 - hvis noen skjønte det :P

Skrevet

Bare siden du nevner min rase...

I praksis er ikke dette noe problem, da man ikke parrer en fako etter merle forelder med merle eller annen fako etter merle forelder.

Til tross for alle advarsler i denne tråden har jeg aldri hørt om merle-relaterte helseproblem på rasen pr. d.d., på hunder fra normale merle x normalfarget parringer.

I tidligere tiden visste de ikke bedre og parret som de ville uten tanke på farge, men nå er det ikke værre enn at man tar sine forhåndsregler, og evt gentester for merle.(Ja, det finnes!)

Jeg har hørt om en døv i all min tid på rasen, og den var sort etter sorte foreldre.

Kanskje ikke alltid problemet er merle men heller genet for hvite tegninger mtp døvhet? (siden min rase ikke har hvite tegninger)

Er fako egentlig Merle? :|

Gjelder dette Puli også ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...