Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunder omnivore eller carnivore? -splittet fra "Fordommer.."


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

At hunder er rovdyr er det ingen som bestrider. Ikke rev eller Bjørn heller. Men man kan godt være rovdyr og alteter på samme tid. Vi mennesker er jo glimrende eksempel på det (rovdyr og alteter).

Biologforeningen har et glimrende forum som heter "spør en biolog", anbefaler "tvilerne" å spørre der.

http://www.biologforeningen.org/enbiolog/forum.asp?FORUM_ID=10

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei. Hunder er primært kjøttetere/åtseletere. I naturen spiser hundedyr også noe bær og gress, men korn og lignende (som er hovedingrediens i de fleste tørrfor) er ikke en del av menyen. De er altså i

Hunder er omnivore, ikke carnivore. Derav er de altetere og ikke kjøttetere :-)

Hvorfor er det så mange som ikke virker å rett og slett tåle at hunder er altetende isteden for kjøtteter? Hva gjør det om hunden kan ha benefits fra en grønnsak og litt bær i tillegg til kjøtt?

At hunder er rovdyr er det ingen som bestrider. Ikke rev eller Bjørn heller. Men man kan godt være rovdyr og alteter på samme tid. Vi mennesker er jo glimrende eksempel på det (rovdyr og alteter).

Biologforeningen har et glimrende forum som heter "spør en biolog", anbefaler "tvilerne" å spørre der.

http://www.biologforeningen.org/enbiolog/forum.asp?FORUM_ID=10

Det er alt tatt opp der :) Mulig det finnes nyere diskusjon også, men fant ihvertfall denne når jeg googlet rundt for noen dager siden http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=35034

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal basere oss på den diskusjonen så er det jo ingen tvil at hunder er kjøttetere, og at deres foretrukne føde er kjøtt. Men at hunder har tilpasset seg og kan også spise plantekost, dog er ikke det tydeligvis hverken det foretrukne eller beste.

Og det støttes opp av, hvis jeg tolker denne forskningen riktig, så foretrakk hundene en protein:fat:carbohydrate ratio of approximately 30%:63%:7%.

http://beheco.oxfordjournals.org/content/early/2012/10/17/beheco.ars168.full?keytype=ref&ijkey=2X0IzIPeZ9R8AAk

Har dog ikke lest alt (ikke i nærheten engang :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaja

Snakker hele tiden om deres naturlige kosthold, jeg kaller verken kuer, høner eller katter for altetende av den grunn at jeg har sett selv at disse kan spise det meste som vi gir dem.

@Tekopp

For at det skal være et gyldig argument må jo fordøyelsessystemet deres ha endret seg fra sine forfedre, og det har det i ekstremt liten grad gjort, og studerer man deres fordøyelsessystem er det ikke tvil om at de fortsatt er konstruert kjøttetere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er hunden et rovdyr.

Den har øynene foran på hodet, og skarpe tenner, laget for å rive/tygge kjøtt. Men, hunden kan overleve på andre ting, men det er kjøtt som er det foretrukne. Dette er ikke synonymt med at hunden ikke er et rovdyr.

Grisen er omnivorn, den har skarpe tenner foran, men flate tenner bak.

Øynene sitter også mer på siden av hodet.

Denne artikkelen forklarer mye :

http://www.thewholedog.org/NHMVTheOmnivoreCarnivoreQuest.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store norske leksikon:

https://snl.no/rovdyr

"Rovdyr, Carnivora, er en pattedyrorden og omfatter dyr som for det meste lever av kjøtt.

Ordenen omfatter omkring deles i følgende familier:

* hundefamilien (Canidae) med bl.a. rev, ulv, sjakal og ørkenhund."

Wikipedia:

"I Norge forekommer seks av rovpattedyrfamiliene naturlig: Hundedyr, kattedyr, bjørnedyr og mårdyr til lands, samt hvalross og hårsel marint."

Bilde hentet fra Tidsskrift for den norske legeforeningen:

imagejpg1_zps2ed97963.jpg

Så vet vi at hunder ikke har tenner og kjever som er bevegelige for å male plantekost og at de mangler enzymet amylase å bryte ned plantekost.

Dette er ikke rett. Hunder produserer amylase. Ellers kunne de ikke omdannet karbohydrater til energi, noe de i aller høyeste grad kan. Jeg synes dette er veldig, veldig logisk. Selvfølgelig matet ikke våre forfedre ulvene/hundene sine med kun kjøtt. De fikk nok litt av alt det menneskene spiste (noe som faktisk var praksis helt til tørrforet kom og gjorde det lettere for oss å fore hundene, ikke minst ble det mer næringsmessig balansert), for å avse store mengder med kjøtt, fett og bein til de tror jeg ikke var aktuelt. Ergo har de som har hatt flest gener for produksjon av amylase overlevd og formert seg.

Jeg synes lett at hunder kan kategoriseres omnivore. For de ER jo ikke ulver med et annet utseende! De har levd med mennesker i over 10.000 år og har forandret seg på mange måter, de er hunder, ikke ulver.

Mine hunder fungerer faktisk ikke bare på vom og hundemat. De gjør ikke det, uansett om råforere mener de at de skal det! De blir dårlige i magen og kvalme, harde i magen, tidvis løse i magen spesielt på slutten av tur, og de beiter faktisk mer gress (ja, jeg prøvde å gi mer rent kjøtt). Det ordnet seg ikke før jeg begynte å koke grønnsaker og gi kruskakli til de i tillegg, og det giddet jeg ikke i lengden altså.

Ene hunden her spiser faktisk ALT av grønnsaker. Det er helt sykt å se på hvor mye hun elsker frukt, grønnsaker, 4-korn, brød, hard spaghetti osv! Jeg er sikker på at hun har en større amylaseproduksjon enn de fleste, for hun craver mye annet enn kjøtt :P Hun plukker blåbær som en helt, hun!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en forskjell på "obligate" eller strict carnivores - som MÅ ha animalske næringskilder, og "facultative carnivores" som kan nyttiggjøre seg av andre næringskilder.

Katter eks. er obligate carnivores, og mangler aminosyren taurin som kun finnes i animalske kilder, og kan ikke overleve på en utelukkende vegitabilsk kost.

Hunder derimot har gått gjennom en favorisering av de som kan overleve på stivelsesrik kost - vårt søppel. Til sammenligning med ulver, produserer hunder 28 ganger mer amylase - enzymet som bryter ned stivelse til maltose, og 12 ganger mer maltase-glucoamylase - enzymet som bryter ned maltose til sukker, grunnet ekstra kopier og mutasjoner i disse genene.

@ Hva domestiserte arter som hunden gjør "i naturen" er et ikke relevant argument, ettersom de ikke hører hjemme "i naturen" men i det miljøet vi har tilpasset de til. Nettopp at hunder har spist vårt søppel har spilt en avgjørende rolle i domestiseringen av arten.

Our results indicate that novel adaptations allowing the early ancestors of modern dogs to thrive on a diet rich in starch, relative to the carnivorous diet of wolves, constituted a crucial step in the early domestication of dogs.
As wolves became domesticated, their genes adapted to a starch-rich diet of human leftovers.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Cavalieren er på gress som en katt på catnip. Tror hun bruker det som tanntråd. Har ennå ikke kastet opp.

Hun elsker også mandler, men spytter ut alt annet av vegetabilsk opprinnelse. Reagerer overhodet ikke når jeg åpner emballasjen på vegetabilske matvarer, men kommer stormende til med en gang kjøttemballasjen nærmer seg 0,3 mm åpning.

Aldri hatt så matglad hund som da jeg kun foret med VogH. ..muligens fordi hun da alltid var skrubbsulten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså carnivore omnivore herbivore - det er ikke ja/nei kategorier. Overgangene er flytende.

Dvs noen dyr er mer carnivore enn andre. Feks er mink strikt carnivore - den må ha minst 90% kjøtt i dietten sin, mens katter tåler noe mindre kjøtt og hunder noe mindre enn det igjen...

Hunder har ikke amylase i spyttet, men små mengder amylase skilles ut fra bukspyttkjertelen (ifølge den svenske studien er det ikke mye, men mer enn ulv) - det er ikke store mengder derfor kan de jo ikke nyttegjøre seg noe særlig av rå grønnsaker - stivelsen må på en eller annen måte allerede være delvis nedbrutt for at de skal kunne få energi fra den. Feks kokt, eller på annen måte behandlet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...