Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurte på om noen kunne fortelle meg litt om forskjeller og likheter mellom dissa rasene?

Er på jakt etter ny hund og ønsker meg en hund med litt størrelse som egner seg for sykkelturer, skiturer og vanlige skogsturer. Er ikke sånn superbegeistra for agility, lydighet osv, men kan gjerne prøve oss på spor og den slags. Men ikke en hund som krever KJEMPEmye psykisk stimuli - fysisk gjør ingenting om den krever litt av.

Jeg ser etter en stor, sporty, korthåret hund som er omgjengelig med andre hunder - det blir tispe siden vi har en del hannhunder i familien/omgangskretsen og vil at det skal gå så smooth som mulig ;)

Ut ifra kriteriene er det altså Rhodesian ridgeback og Dalmatiner jeg selv har funnet ut at kan passe, men har ikke møtt mer enn et par hunder av hver rase, så tar gjerne innspill på det også!

Skrevet

@Shlush har dalmatiner og har hatt ridgeback før.

Begge rasene kan fint passe til det du beskriver. Såvidt jeg vet har ingen av dem noe problemer med samkjønnsaggresjon, men det er klart at det kan bli et problem. Med tispe må du imidlertid tenke over om løpetiden kan bli problematisk. Juleselskapet med en løpetispe og 10 hannhunder kan bli interessant. ;)

Hovedforskjellen på de to rasene føler jeg er trenbarheten/førerorienteringen, og røyting. Dalmatiner røyter mer, ihvertfall ut fra det jeg har blitt fortalt (og bla. derfor valgt bort rasen). Ridgebacken er mer selvstendig og litt sær, og ikke alltid så lett å trene. Vår var ikke interessert i hverken godbiter eller lek, og vi sliter fortsatt med innkalling på ham i en alder av 4,5. Samtidig er de supre på spor, fysisk aktive, og normalt veldig stødige og fine hunder.

Sjekk om raseklubbene har treff i nærheten av der du bor?

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for kjapt svar Simira.

Løpetiden tror jeg ikke skal bli et problem, da får vi heller bare bytte på hvem som skal få være med i selskaper osv, også er det vel bare to ganger i året (-? aldri hatt tispe før) og det er bedre tenker jeg, enn hannhunder som man kan risikere at ikke gå overens hele året ;) To av hannhundene i familien gjør ikke det nemlig.

Jeg bor ganske sentralt til i Østfold, så det burde ikke bli så stort problem å finne noen i nærheten jeg kan få hilse på, bra forslag!

Skrevet

Ridgebackklubben er ihvertfall veldig aktive i østfold! Du finner kontaktinfo til distriktsrepresentanten på raseklubbens hjemmeside www.rhodesianridgeback.no

@Teserere Mitt inntrykk er at de røyter mer. Jeg synes ikke Kovu røyter mye i det hele tatt. De jeg har snakket med om dalmatiner har beskrevet pelshår i undertøyet - år etter at hunden døde. :P Det kan såklart være individforskjeller også, jeg vet ikke (hun hadde flere).

Skrevet

Ridgeback er i hvert fall en fantastisk og allsidig rase - sånn helt objektivit sett :innocent: Dalmatiner har jeg ikke erfaring med.

Jeg har ei tispe på snart 6 mnd nå, og det er min andre RR. Det er en del individuelle forskjeller på RR, mi første var veldig selvstendig og sær, mens hu jeg har nå er mye mer opptatt av meg. Det gjør en del ting mye enklere. Så selv om en del indivder er veldig førerorienterte (til RR å være!) er det ikke gitt at alle er det. Jeg tror en RR vil egne seg godt til sykkelturer og skiturer, men om de vil trekke på ski er ikke sikkert. De har litt jaktinstinkt, men som regel kort radius.

RR er en veldig rolig rase innendørs, gitt at den har fått litt mental og fysisk stimuli. Den tåler godt rolige dager. Den kan være litt værsyk, så om du vil ha en hund som følger deg i all slags vær på tur... hmm... RR må ikke ha masse mental trening, men de har veldig godt av det - særlig i valpetiden, og litt syns jeg alle raser bør ha. 5-10 minutter med litt enkel lydighet eller en kong eller godbitsøk i stua er fint, feks. Skal ikke så mye til. Trening av type selvkontroll (å vente på godbit etc) sliter ut en matglad RR-valp veeeeldig fort :D

Om du har noen konkrete spørsmål om RR er det bare å spørre :) Ellers anbefaler jeg også å treffe flere individer av rasen, mitt inntrykk av RR-oppdrettere er at de gjerne tar imot besøk og prater litt om rasen :)

  • Like 1
Skrevet

Åååh RR :wub: Vurderte denne rasen selv lenge for et par år siden. Jeg har møtt en god del individer og har faktisk bare positive inntrykk, rolige og stødige hunder er min erfaring. De kan være litt sære som Krimman nevner og mange av de jeg møtte var lite interessert i fremmede (les: meg). Selv om det ikke var spesielt interessert i meg så godtok de villig å bli med meg på trening når jeg fikk låne dem likevel, og de fleste gjorde hva som helst for en godbit :)

Hadde ikke tispa gått tom så hadde jeg helt sikkert hatt en RR selv :wub:

Her er forøvrig min tråd om RR der det vinkles inn på Dalmatiner :)http://hundesonen.no/forum/topic/61341-hvilken-rase-kan-passe-meg-rr/

Skrevet

Men røyter de virkelig mer, eller er det en illusjon fordi hårene er hvite og kanskje syns mer? Jeg bare spør.

Virker som det er litt avhengig av linjer og pelskvalitet. Kjenner dalmiser som knapt slipper hår, og så har du sånne som min egen. Du ser hårene fly når hunden rister seg.

  • Like 1
Skrevet

Røyter greit mye, men jeg synes det er verdt det.

Jeg har ikke mye erfaring med RR, men mitt veldig subjektive inntrykk fra hva jeg har sett og hørt er at RR har litt mer "alvor" i seg en dalmatineren, litt "tungere" og litt mer selvstendig. Kan hende jeg tar feil. Men i det store og hele er det vel mange likhetstrekk mellom de to rasene tror jeg.

  • Like 2
Skrevet

mitt inntrykk og erfaring :-)

Begge rasene er aktive raser som har behov for å få brukt kroppen sin godt :-) De er raske, smidige og energiske og elsker å springe. Det kan være noe samkjønnsaggresjon på dalmisen, men føler ikke det er et stort problem på rasen men er enig i at du bør skaffe en tispe.

Dalmatineren har jeg inntrykket av mer energisk/barnslig, sosial og lærevillig enn ridgebacken :-) Ridgebacken er litt mer sær og egenrådig, og mitt inntrykk er at RR er vanskeligere å motivere enn en dalmatiner. Ridgebacken har vell gjerne litt mer vokt også. Ridgebacken virker for meg mer behagelig når det gjelder feks besøk, ting som skjer rundt dem. De beholder roen og ser seg rolig rundt mens Dalmatineren elsker fremme og vil være med på morroa :-P

Mitt inntrykk er også at dalmatineren røyter mer enn ridgebacken, men ridgeback røyter de og. Så man bør tåle pels (typ små hår overalt) uansett av disse to rasene...

Jeg synes ikke det er så mange likhetstrekk mellom RR og dalmatiner. Skulle jeg sammenlignet dalmatiner med en annen rase så hadde det blitt boxer ;-) men begge rasene passer nok ditt bruk.

  • Like 1
Skrevet

mitt inntrykk og erfaring :-)

Begge rasene er aktive raser som har behov for å få brukt kroppen sin godt :-) De er raske, smidige og energiske og elsker å springe. Det kan være noe samkjønnsaggresjon på dalmisen, men føler ikke det er et stort problem på rasen men er enig i at du bør skaffe en tispe.

Dalmatineren har jeg inntrykket av mer energisk/barnslig, sosial og lærevillig enn ridgebacken :-) Ridgebacken er litt mer sær og egenrådig, og mitt inntrykk er at RR er vanskeligere å motivere enn en dalmatiner. Ridgebacken har vell gjerne litt mer vokt også. Ridgebacken virker for meg mer behagelig når det gjelder feks besøk, ting som skjer rundt dem. De beholder roen og ser seg rolig rundt mens Dalmatineren elsker fremme og vil være med på morroa :-P

*klipp*

Er enig i dette.

Enig med @Lola Pagola og @Shlush at RR kanskje er litt mer "alvorspreget" mot andre enn eiere og gode venner, de går liksom ikke rundt med et evig happy-uttrykk slik som boxer (og da kanskje dalmatiner, om jeg skjønte Slush rett at de rasene ligner på det punktet). Boxer har jeg erfaring fra, vokst opp med en og har en i familien nå, og de er jo kjent for sitt evig barnslige og overstadige gode humør. En RR vil ikke nødvendigvis være veldig interessert i besøket ditt og fremmede på gata, men det synes jeg er en behagelig egenskap. Men når det er sagt så knytter de sterke bånd til familien sin, inkludert de som ikke bor i husstanden. En RR jeg passet/luftet mye som student ble i ekstase da jeg traff henne mange år senere :)

Edit: Syns forøvrig at en del RR-linjer blir mer og mer sosiale... mine har begge vært veldig glade i folk inkl fremmede og hatt lite vokt. Men noe mister de kanskje også når de blir ordentlig voksne. Men igjen, store forskjeller på ulike linjer her på både vokt, jakt og hvor sosiale de er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...