Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp ett år forskjell.


Evelina
 Share

Recommended Posts

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et par grunner til at jeg ønsker større aldersforskjell:

1. Den eldste blir voksen og forhåpentligvis ferdig oppdratt før valpen kommer, og bidrar da til å hjelpe til med oppdragelsen av den lille.

2. Om jeg har flere hunder som er tett i alder så kan jeg uansett ikke ha flere enn så og så mange ( i mitt tilfelle har jeg satt grensen på 3 hjemme), dvs at plutselig sitter jeg der med mange gamle hunder og står i fare for å miste alle i løpet av få år.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Det er jo ikke sånn at det ikke kan gå bra, det kan det selvsagt, men det er også en del ting som blir litt mer styr og det er flere ting som kan gå galt. Spesielt med 3 så unge hunder. Selv om den eldste er 2 nå så er den fortsatt ung den også, samt at den er ganske nærme i alder på den andre på 1 år. Den på 2 er jo heller ikke nødvendigvis voksen enda og selv om den kanskje er snill og grei så kan det fort hende at den ikke er stabil nok til å ikke bli med på tullet om en av de to andre finner på noe slik at du plutselig da får 3 stk utfordringer. Også kommer det jo an på det her med bråk mellom hundene, men det er jo selvsagt litt raseavhengig, og evt hvilke kjønn du har og får.

Så, ulemper med flere unge hunder:

- Lettere at det blir bråk i flokken når alle blir voksne.

- Lettere for alle mulige slags problemer vedr adferd da alle er unge og uerfarne og gjerne henger seg på hverandre, så viss en begynner med noe kan man raskt ha samme problem på de to andre.

- Vanskeligere å oppdra da de gjerne som over henger seg på hverandre og ikke er like avhengig av deg.

- Evt mer arbeid da man bør gi alle sammen litt individuell trening og oppfølging og det kan raskt bli mye med 3 stk.

- Og som Line sier, man står i fare for å miste alle omtrent samtidig pluss at om man kjøper 3 stk så tett så blir det jo antagelig lenge til neste gang, med mindre man har tenkt å ha fryktelig mange hunder samtidig.

Personlig hadde jeg ventet minst et år til, kanskje helst to. Om ikke annet så får å se an hvordan de to du har faktisk utvikler seg, mye som kan skje enda der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det motsatte; og synes det er helt utmerket med hunder som er tette i alder. De har enorm glede av hverandre, og kan spare eier for uendelig mange timer trim og underholdning.

Gjengangeren i motargument er jo at det kan "smelle" lettere. Erfaringsmessig stemmer det heller dårlig. Smeller det her, er det langt mer sannsynlig tisper med en del års mellomrom, hvor yngre kan begynne å teste grenser på eldre tisper...

Jeg har og har hatt veldig jevnaldrende hunder mange ganger, og ser nesten bare fordeler. Eneste er jo at man kan ende opp med mange i samme aldersgruppe. Nå har vi feks 4 som er fra 7-9 år. Men det er vel i grunn ikke en ulempe før de blir gamle, og vi har en liten geriatrisk avdeling... "barnehagen" for øyeblikket, er 4 stk fra 5-16 mnd. De er en grei gjeng. Så har vi tre midt i mellom, med 1 års mellomrom. Det er totalt uproblematisk. Absolutt eneste er 3 åringen, som innimellom bitcher på den eldste...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er jo fortsatt ganske jevnaldrende og kan ha veldig mye glede av hverandre og trimme hverandre selv om det er mer enn 1 år i mellom, man trenger jo ikke vente 5 heller liksom. Også er det jo stor forskjell på raser og ikke minst også hvordan hundehold man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen. Og motsatt så er jo dette et av argumentene til hvorfor det ikke nødvendigvis er kjekt å ha to omtrent like gamle i hus. Ja de herjer med hverandre ute, men de kan jo raskt finne på å herje veldig mye inne også, og kreve en del mer ifht oppdragelse osv. Og som nevnt så kommer det veldig an på hvilket hundehold man har og derunder også hvordan man bor, kan man bare åpne døra og slippe ut hundene eller bor man midt i byen og er avhengig av bånd, kollektivteafikk, folk, hunder og andre forstyrrelser som kan gjøre livet vanskeligere med 3 unge umodne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen.

Mulig det må oppleves for å forstå forskjellene - for de er tydlige. Såkaldt samkjønnsagressive raser synes jeg ikke har noe særlig å si iht. aldersforskjellene (jeg har og har hatt begge deler... )

Red: men jo, bor man i 5 etg. i en blokk og må lufte bikjedyra i bånd, kan jo lek og moro være dumt. I de fleste andre tilfeller ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha vært mest bekymret for når alle blir gamle. Tre eldre hunder og du som vil opprettholde aktivitetsnivået ditt. Har du da plass til flere hunder? Du vil jogge og gå tur i fjellet, de tre pensjonistene er fornøyd med å loffe rundt kvartalet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hunder med 1 år mellom omtrent. To hanhunder som ikke mener huset er stort nok for begge, men ute har de det fryktelig gøy sammen, og ei tispe som er året eldre. Forige tispe var halvannet år eldre. Aldersmessig har det ikke vært et problem, eneste er jo som det blir nevnt at jeg kommer til å sitte med et gamlehjem etterhvert. Men jeg har ikke hatt gammel hund boende hos meg før, så tror det blir veldig kos med en geriatrisk avdeling her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har etterhvert endt på et det er mer hundenes personlighet enn alder som avgjør hvor travelt det er. Det tidkrevende med unge hunder/valper er tiden man må bruke på hver enkelt ift dressur osv. Setteren min har feks aldri vært "slitsom" uansett aldersforskjell til de andre hundene vi har/har hatt i hus. Nå har vi to på 3,5 - 4 år, og en valp. de to voksne jevnaldrende går veldig greit sammen. Valpen og frk setter er ikke travelt, for frk setter roer stort sett ned situasjonene. Frk Dachs er ekstremt leken og temperamentsfull, og lar seg dra opp av valp og det hele kan eskalere i først voldsom lek ++ som ev bikker over om jeg ikke stopper det. (Hvilket jeg alltid gjør).

Jeg har hatt to valper flere ganger. Og det har gått greit ift valpene sammen. Den eneste kombinasjonen jeg har syntes har vært slitsom har vært valp pluss 1-årig unghund. Valpen øste opp unghunden hele tiden og det var krevende å holde på roen innendørs.(jeg orker ikke herjing innendørs)

Ift de å ha flere eldre hunder samtidig, så varierer det veldig hvor spreke hver enkelt hund er med alderen. Så den delen tar jeg for min del som det kommer. Det er nok også enklere å ha tre som er godt voksne sammen enn en eldre som må ha skjerming og ro sammen med en yngre og intens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kommer det ann på rase: to sheltier-ikke noe problem, to AK - aldri i livet :P

Og boforhold: hage, støy med tanke på naboer, muligheter for å utfolde seg mye løs og ikke i bånd osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp da Aiko var 15 mnd. Det hadde jeg aldri sagt ja til om det var Imouto som var den eldste, for hun har så mye krutt i ræva og følelser om ting. :lol: Men Aiko var en blid, stødig og glad jente og elska å være storesøster. De har fortsatt stor glede av hverandre, nå 4 og 5 år gamle). Men jeg har ikke en rase som krever mye mentaltrening, og hverdagslydigheten kommer liksom av seg sjøl. De må få masse tur og oppleve verden, og det holder. Hadde det vært snakk om høydriftige brukshunder hadde jeg aldri orka to så tett i alder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to valper nå (7 og 3 mnd), synes det går veldig fint. Må være bittelitt strengere på at man skal være rolig inne, ellers er det null problem ute og når de er slitne/tilfreds inne.

De kunne sikkert hatt glede av hverandre selv om eldste var en del eldre, men det varierer jo litt, har møtt mange på 2 år+ som ikke er særlig interessert i å leke og løpe rundt. Så for min del er det absolutt verdt det, de finner på masse kult sammen. Angrer ikke på at vi fikk yngstemann, trodde det ville bli langt mer slitsomt enn det faktisk ble. :)

Skal innrømme at jeg ikke hadde turt om jeg bodde i byen da, selv om jeg ser nå at det sikkert kunne gått det også. Bor i hus og kan bare slippe hundene løs på gården her (og i skogen), hadde mosjonen bestått av tur i bånd blant masse distraksjoner hver dag hadde det nok vært langt mer slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten 6 år i mellom mine :P Men neste blir nok i mye tettere i alder med Yoshi, enn det Jatzy var med Yoshi da vi fikk ham.

Ser ingen problemer med det. Men den eneste ulempen jeg ser, er når hundene blir gamle, kan man risikere å miste de svært tett. Det ser jeg for meg at er veldig trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2,5 år mellom, og jeg er veldig glad det ikke er mindre. Selv hunden på 2,5 år gikk litt i "barndommen" da det kom en liten valp :P Men i forhold til rangordning har det alltid vært veldig tydelig, og de har et veldig godt forhold. Den voksne glemte litt hvordan man oppfører seg innendørs de første månedene, men det er i dag helt fantastisk å ha to veloppdragne og voksne hunder på 2,5 og 5 år. :) 1 år hadde ikke fungert med den eldste hunden her, men på den yngste kunne jeg godt tatt en valp da hun var 1 år, da hun var tidlig voksen :) Bare synd sambo synes 2 er max :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Tetris kommer jeg til å vente så lenge som mulig. Det er delvis fordi jeg selv ønsker alenetid med ham til å virkelig forme og trene ham, men også fordi jeg ser han er treg i utviklingen sin og trenger tid før han kan være et godt forbilde for en evt valp. For ja, om mulig vil jeg heller ha hjelp av eldste hunden enn to hunder som drar hverandre igang. Neste hund blir også trolig av et mer krevende kaliber enn Tetris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine er det 9 års forskjell :P Er flere grunner til det, bl.a. at jeg selv er ung, økonomi, bosted o.l.

Men jeg kjenner jeg nå er veldig glad jeg ventet så lenge, spesielt siden jeg liker litt krevende raser som trenger en del. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å vente med neste hund igjen, men jeg er 99% sikker på det blir når eldstemann ikke er lengre, men hvor gammel min nyeste blir det vet jeg nå ikke. Også avhenger det jo av hvor lenge gamlefar blir da :lol: Men primært liker jeg å ha litt alderforskjell. For meg i hvert fall tror jeg det fort ville blitt for mye med å ha to jevnaldrene, ikke bare som unghunder og i midtlivskrisen dems, men også med tanke på at de da blir eldre sammen og man kan risikerer å miste dem med korte mellomrom - altfor trist for min del!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er henholdsvis 6,5, 5,5, 4, nesten 3, og 2x7 mnd. Synes det går helt fint og med såpass mange hunder så liker jeg at de er jevnt spredt i alder. Da får jeg ikke plutselig en haug med pensjonister samme år. Jeg har jo som mål og ha "operativt" 6-spann og da er det litt kjedelig om alle er "unge og dumme" eller "nær pensjonister" samtidig. De eneste som ikke går helt supert overens er de to eldste som begge er tisper. Men hun eldste har jo ikke vært min i mer enn 2 år så det er tilgivelig. De jobber fint sammen i spannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...