Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Skrevet

Det er et par grunner til at jeg ønsker større aldersforskjell:

1. Den eldste blir voksen og forhåpentligvis ferdig oppdratt før valpen kommer, og bidrar da til å hjelpe til med oppdragelsen av den lille.

2. Om jeg har flere hunder som er tett i alder så kan jeg uansett ikke ha flere enn så og så mange ( i mitt tilfelle har jeg satt grensen på 3 hjemme), dvs at plutselig sitter jeg der med mange gamle hunder og står i fare for å miste alle i løpet av få år.

  • Like 3
Skrevet

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Det er jo ikke sånn at det ikke kan gå bra, det kan det selvsagt, men det er også en del ting som blir litt mer styr og det er flere ting som kan gå galt. Spesielt med 3 så unge hunder. Selv om den eldste er 2 nå så er den fortsatt ung den også, samt at den er ganske nærme i alder på den andre på 1 år. Den på 2 er jo heller ikke nødvendigvis voksen enda og selv om den kanskje er snill og grei så kan det fort hende at den ikke er stabil nok til å ikke bli med på tullet om en av de to andre finner på noe slik at du plutselig da får 3 stk utfordringer. Også kommer det jo an på det her med bråk mellom hundene, men det er jo selvsagt litt raseavhengig, og evt hvilke kjønn du har og får.

Så, ulemper med flere unge hunder:

- Lettere at det blir bråk i flokken når alle blir voksne.

- Lettere for alle mulige slags problemer vedr adferd da alle er unge og uerfarne og gjerne henger seg på hverandre, så viss en begynner med noe kan man raskt ha samme problem på de to andre.

- Vanskeligere å oppdra da de gjerne som over henger seg på hverandre og ikke er like avhengig av deg.

- Evt mer arbeid da man bør gi alle sammen litt individuell trening og oppfølging og det kan raskt bli mye med 3 stk.

- Og som Line sier, man står i fare for å miste alle omtrent samtidig pluss at om man kjøper 3 stk så tett så blir det jo antagelig lenge til neste gang, med mindre man har tenkt å ha fryktelig mange hunder samtidig.

Personlig hadde jeg ventet minst et år til, kanskje helst to. Om ikke annet så får å se an hvordan de to du har faktisk utvikler seg, mye som kan skje enda der også.

Skrevet

Jeg sier det motsatte; og synes det er helt utmerket med hunder som er tette i alder. De har enorm glede av hverandre, og kan spare eier for uendelig mange timer trim og underholdning.

Gjengangeren i motargument er jo at det kan "smelle" lettere. Erfaringsmessig stemmer det heller dårlig. Smeller det her, er det langt mer sannsynlig tisper med en del års mellomrom, hvor yngre kan begynne å teste grenser på eldre tisper...

Jeg har og har hatt veldig jevnaldrende hunder mange ganger, og ser nesten bare fordeler. Eneste er jo at man kan ende opp med mange i samme aldersgruppe. Nå har vi feks 4 som er fra 7-9 år. Men det er vel i grunn ikke en ulempe før de blir gamle, og vi har en liten geriatrisk avdeling... "barnehagen" for øyeblikket, er 4 stk fra 5-16 mnd. De er en grei gjeng. Så har vi tre midt i mellom, med 1 års mellomrom. Det er totalt uproblematisk. Absolutt eneste er 3 åringen, som innimellom bitcher på den eldste...

  • Like 1
Skrevet

Hunder er jo fortsatt ganske jevnaldrende og kan ha veldig mye glede av hverandre og trimme hverandre selv om det er mer enn 1 år i mellom, man trenger jo ikke vente 5 heller liksom. Også er det jo stor forskjell på raser og ikke minst også hvordan hundehold man har.

Skrevet

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen. Og motsatt så er jo dette et av argumentene til hvorfor det ikke nødvendigvis er kjekt å ha to omtrent like gamle i hus. Ja de herjer med hverandre ute, men de kan jo raskt finne på å herje veldig mye inne også, og kreve en del mer ifht oppdragelse osv. Og som nevnt så kommer det veldig an på hvilket hundehold man har og derunder også hvordan man bor, kan man bare åpne døra og slippe ut hundene eller bor man midt i byen og er avhengig av bånd, kollektivteafikk, folk, hunder og andre forstyrrelser som kan gjøre livet vanskeligere med 3 unge umodne hunder.

Skrevet

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen.

Mulig det må oppleves for å forstå forskjellene - for de er tydlige. Såkaldt samkjønnsagressive raser synes jeg ikke har noe særlig å si iht. aldersforskjellene (jeg har og har hatt begge deler... )

Red: men jo, bor man i 5 etg. i en blokk og må lufte bikjedyra i bånd, kan jo lek og moro være dumt. I de fleste andre tilfeller ikke...

Skrevet

Det er akkurat 1 år og 1 dag mellom Trym og Tuva, aldri vært noe problem i det hele tatt :) Men så er Trym født pensjonist da :P

Skrevet

Jeg ville ha vært mest bekymret for når alle blir gamle. Tre eldre hunder og du som vil opprettholde aktivitetsnivået ditt. Har du da plass til flere hunder? Du vil jogge og gå tur i fjellet, de tre pensjonistene er fornøyd med å loffe rundt kvartalet...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tre hunder med 1 år mellom omtrent. To hanhunder som ikke mener huset er stort nok for begge, men ute har de det fryktelig gøy sammen, og ei tispe som er året eldre. Forige tispe var halvannet år eldre. Aldersmessig har det ikke vært et problem, eneste er jo som det blir nevnt at jeg kommer til å sitte med et gamlehjem etterhvert. Men jeg har ikke hatt gammel hund boende hos meg før, så tror det blir veldig kos med en geriatrisk avdeling her. :lol:

Skrevet

Jeg har etterhvert endt på et det er mer hundenes personlighet enn alder som avgjør hvor travelt det er. Det tidkrevende med unge hunder/valper er tiden man må bruke på hver enkelt ift dressur osv. Setteren min har feks aldri vært "slitsom" uansett aldersforskjell til de andre hundene vi har/har hatt i hus. Nå har vi to på 3,5 - 4 år, og en valp. de to voksne jevnaldrende går veldig greit sammen. Valpen og frk setter er ikke travelt, for frk setter roer stort sett ned situasjonene. Frk Dachs er ekstremt leken og temperamentsfull, og lar seg dra opp av valp og det hele kan eskalere i først voldsom lek ++ som ev bikker over om jeg ikke stopper det. (Hvilket jeg alltid gjør).

Jeg har hatt to valper flere ganger. Og det har gått greit ift valpene sammen. Den eneste kombinasjonen jeg har syntes har vært slitsom har vært valp pluss 1-årig unghund. Valpen øste opp unghunden hele tiden og det var krevende å holde på roen innendørs.(jeg orker ikke herjing innendørs)

Ift de å ha flere eldre hunder samtidig, så varierer det veldig hvor spreke hver enkelt hund er med alderen. Så den delen tar jeg for min del som det kommer. Det er nok også enklere å ha tre som er godt voksne sammen enn en eldre som må ha skjerming og ro sammen med en yngre og intens.

Skrevet

For meg kommer det ann på rase: to sheltier-ikke noe problem, to AK - aldri i livet :P

Og boforhold: hage, støy med tanke på naboer, muligheter for å utfolde seg mye løs og ikke i bånd osv osv

Skrevet

Jeg fikk valp da Aiko var 15 mnd. Det hadde jeg aldri sagt ja til om det var Imouto som var den eldste, for hun har så mye krutt i ræva og følelser om ting. :lol: Men Aiko var en blid, stødig og glad jente og elska å være storesøster. De har fortsatt stor glede av hverandre, nå 4 og 5 år gamle). Men jeg har ikke en rase som krever mye mentaltrening, og hverdagslydigheten kommer liksom av seg sjøl. De må få masse tur og oppleve verden, og det holder. Hadde det vært snakk om høydriftige brukshunder hadde jeg aldri orka to så tett i alder. :P

Skrevet

Jeg har to valper nå (7 og 3 mnd), synes det går veldig fint. Må være bittelitt strengere på at man skal være rolig inne, ellers er det null problem ute og når de er slitne/tilfreds inne.

De kunne sikkert hatt glede av hverandre selv om eldste var en del eldre, men det varierer jo litt, har møtt mange på 2 år+ som ikke er særlig interessert i å leke og løpe rundt. Så for min del er det absolutt verdt det, de finner på masse kult sammen. Angrer ikke på at vi fikk yngstemann, trodde det ville bli langt mer slitsomt enn det faktisk ble. :)

Skal innrømme at jeg ikke hadde turt om jeg bodde i byen da, selv om jeg ser nå at det sikkert kunne gått det også. Bor i hus og kan bare slippe hundene løs på gården her (og i skogen), hadde mosjonen bestått av tur i bånd blant masse distraksjoner hver dag hadde det nok vært langt mer slitsomt.

Skrevet

Det er veldig individavhengig, men 2 år er hovedregelen for "minimum anbefalt". Jeg var glad jeg ventet til Odin var 4 (men hadde litt ekstra issues på lasset da).

Skrevet

Det er nesten 6 år i mellom mine :P Men neste blir nok i mye tettere i alder med Yoshi, enn det Jatzy var med Yoshi da vi fikk ham.

Ser ingen problemer med det. Men den eneste ulempen jeg ser, er når hundene blir gamle, kan man risikere å miste de svært tett. Det ser jeg for meg at er veldig trist.

Skrevet

Vi har 2,5 år mellom, og jeg er veldig glad det ikke er mindre. Selv hunden på 2,5 år gikk litt i "barndommen" da det kom en liten valp :P Men i forhold til rangordning har det alltid vært veldig tydelig, og de har et veldig godt forhold. Den voksne glemte litt hvordan man oppfører seg innendørs de første månedene, men det er i dag helt fantastisk å ha to veloppdragne og voksne hunder på 2,5 og 5 år. :) 1 år hadde ikke fungert med den eldste hunden her, men på den yngste kunne jeg godt tatt en valp da hun var 1 år, da hun var tidlig voksen :) Bare synd sambo synes 2 er max :P

Skrevet

Med Tetris kommer jeg til å vente så lenge som mulig. Det er delvis fordi jeg selv ønsker alenetid med ham til å virkelig forme og trene ham, men også fordi jeg ser han er treg i utviklingen sin og trenger tid før han kan være et godt forbilde for en evt valp. For ja, om mulig vil jeg heller ha hjelp av eldste hunden enn to hunder som drar hverandre igang. Neste hund blir også trolig av et mer krevende kaliber enn Tetris.

Skrevet

Med mine er det 9 års forskjell :P Er flere grunner til det, bl.a. at jeg selv er ung, økonomi, bosted o.l.

Men jeg kjenner jeg nå er veldig glad jeg ventet så lenge, spesielt siden jeg liker litt krevende raser som trenger en del. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å vente med neste hund igjen, men jeg er 99% sikker på det blir når eldstemann ikke er lengre, men hvor gammel min nyeste blir det vet jeg nå ikke. Også avhenger det jo av hvor lenge gamlefar blir da :lol: Men primært liker jeg å ha litt alderforskjell. For meg i hvert fall tror jeg det fort ville blitt for mye med å ha to jevnaldrene, ikke bare som unghunder og i midtlivskrisen dems, men også med tanke på at de da blir eldre sammen og man kan risikerer å miste dem med korte mellomrom - altfor trist for min del!

Skrevet

Mine er henholdsvis 6,5, 5,5, 4, nesten 3, og 2x7 mnd. Synes det går helt fint og med såpass mange hunder så liker jeg at de er jevnt spredt i alder. Da får jeg ikke plutselig en haug med pensjonister samme år. Jeg har jo som mål og ha "operativt" 6-spann og da er det litt kjedelig om alle er "unge og dumme" eller "nær pensjonister" samtidig. De eneste som ikke går helt supert overens er de to eldste som begge er tisper. Men hun eldste har jo ikke vært min i mer enn 2 år så det er tilgivelig. De jobber fint sammen i spannet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...