Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Skrevet

Det er et par grunner til at jeg ønsker større aldersforskjell:

1. Den eldste blir voksen og forhåpentligvis ferdig oppdratt før valpen kommer, og bidrar da til å hjelpe til med oppdragelsen av den lille.

2. Om jeg har flere hunder som er tett i alder så kan jeg uansett ikke ha flere enn så og så mange ( i mitt tilfelle har jeg satt grensen på 3 hjemme), dvs at plutselig sitter jeg der med mange gamle hunder og står i fare for å miste alle i løpet av få år.

  • Like 3
Skrevet

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Det er jo ikke sånn at det ikke kan gå bra, det kan det selvsagt, men det er også en del ting som blir litt mer styr og det er flere ting som kan gå galt. Spesielt med 3 så unge hunder. Selv om den eldste er 2 nå så er den fortsatt ung den også, samt at den er ganske nærme i alder på den andre på 1 år. Den på 2 er jo heller ikke nødvendigvis voksen enda og selv om den kanskje er snill og grei så kan det fort hende at den ikke er stabil nok til å ikke bli med på tullet om en av de to andre finner på noe slik at du plutselig da får 3 stk utfordringer. Også kommer det jo an på det her med bråk mellom hundene, men det er jo selvsagt litt raseavhengig, og evt hvilke kjønn du har og får.

Så, ulemper med flere unge hunder:

- Lettere at det blir bråk i flokken når alle blir voksne.

- Lettere for alle mulige slags problemer vedr adferd da alle er unge og uerfarne og gjerne henger seg på hverandre, så viss en begynner med noe kan man raskt ha samme problem på de to andre.

- Vanskeligere å oppdra da de gjerne som over henger seg på hverandre og ikke er like avhengig av deg.

- Evt mer arbeid da man bør gi alle sammen litt individuell trening og oppfølging og det kan raskt bli mye med 3 stk.

- Og som Line sier, man står i fare for å miste alle omtrent samtidig pluss at om man kjøper 3 stk så tett så blir det jo antagelig lenge til neste gang, med mindre man har tenkt å ha fryktelig mange hunder samtidig.

Personlig hadde jeg ventet minst et år til, kanskje helst to. Om ikke annet så får å se an hvordan de to du har faktisk utvikler seg, mye som kan skje enda der også.

Skrevet

Jeg sier det motsatte; og synes det er helt utmerket med hunder som er tette i alder. De har enorm glede av hverandre, og kan spare eier for uendelig mange timer trim og underholdning.

Gjengangeren i motargument er jo at det kan "smelle" lettere. Erfaringsmessig stemmer det heller dårlig. Smeller det her, er det langt mer sannsynlig tisper med en del års mellomrom, hvor yngre kan begynne å teste grenser på eldre tisper...

Jeg har og har hatt veldig jevnaldrende hunder mange ganger, og ser nesten bare fordeler. Eneste er jo at man kan ende opp med mange i samme aldersgruppe. Nå har vi feks 4 som er fra 7-9 år. Men det er vel i grunn ikke en ulempe før de blir gamle, og vi har en liten geriatrisk avdeling... "barnehagen" for øyeblikket, er 4 stk fra 5-16 mnd. De er en grei gjeng. Så har vi tre midt i mellom, med 1 års mellomrom. Det er totalt uproblematisk. Absolutt eneste er 3 åringen, som innimellom bitcher på den eldste...

  • Like 1
Skrevet

Hunder er jo fortsatt ganske jevnaldrende og kan ha veldig mye glede av hverandre og trimme hverandre selv om det er mer enn 1 år i mellom, man trenger jo ikke vente 5 heller liksom. Også er det jo stor forskjell på raser og ikke minst også hvordan hundehold man har.

Skrevet

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen. Og motsatt så er jo dette et av argumentene til hvorfor det ikke nødvendigvis er kjekt å ha to omtrent like gamle i hus. Ja de herjer med hverandre ute, men de kan jo raskt finne på å herje veldig mye inne også, og kreve en del mer ifht oppdragelse osv. Og som nevnt så kommer det veldig an på hvilket hundehold man har og derunder også hvordan man bor, kan man bare åpne døra og slippe ut hundene eller bor man midt i byen og er avhengig av bånd, kollektivteafikk, folk, hunder og andre forstyrrelser som kan gjøre livet vanskeligere med 3 unge umodne hunder.

Skrevet

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen.

Mulig det må oppleves for å forstå forskjellene - for de er tydlige. Såkaldt samkjønnsagressive raser synes jeg ikke har noe særlig å si iht. aldersforskjellene (jeg har og har hatt begge deler... )

Red: men jo, bor man i 5 etg. i en blokk og må lufte bikjedyra i bånd, kan jo lek og moro være dumt. I de fleste andre tilfeller ikke...

Skrevet

Det er akkurat 1 år og 1 dag mellom Trym og Tuva, aldri vært noe problem i det hele tatt :) Men så er Trym født pensjonist da :P

Skrevet

Jeg ville ha vært mest bekymret for når alle blir gamle. Tre eldre hunder og du som vil opprettholde aktivitetsnivået ditt. Har du da plass til flere hunder? Du vil jogge og gå tur i fjellet, de tre pensjonistene er fornøyd med å loffe rundt kvartalet...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tre hunder med 1 år mellom omtrent. To hanhunder som ikke mener huset er stort nok for begge, men ute har de det fryktelig gøy sammen, og ei tispe som er året eldre. Forige tispe var halvannet år eldre. Aldersmessig har det ikke vært et problem, eneste er jo som det blir nevnt at jeg kommer til å sitte med et gamlehjem etterhvert. Men jeg har ikke hatt gammel hund boende hos meg før, så tror det blir veldig kos med en geriatrisk avdeling her. :lol:

Skrevet

Jeg har etterhvert endt på et det er mer hundenes personlighet enn alder som avgjør hvor travelt det er. Det tidkrevende med unge hunder/valper er tiden man må bruke på hver enkelt ift dressur osv. Setteren min har feks aldri vært "slitsom" uansett aldersforskjell til de andre hundene vi har/har hatt i hus. Nå har vi to på 3,5 - 4 år, og en valp. de to voksne jevnaldrende går veldig greit sammen. Valpen og frk setter er ikke travelt, for frk setter roer stort sett ned situasjonene. Frk Dachs er ekstremt leken og temperamentsfull, og lar seg dra opp av valp og det hele kan eskalere i først voldsom lek ++ som ev bikker over om jeg ikke stopper det. (Hvilket jeg alltid gjør).

Jeg har hatt to valper flere ganger. Og det har gått greit ift valpene sammen. Den eneste kombinasjonen jeg har syntes har vært slitsom har vært valp pluss 1-årig unghund. Valpen øste opp unghunden hele tiden og det var krevende å holde på roen innendørs.(jeg orker ikke herjing innendørs)

Ift de å ha flere eldre hunder samtidig, så varierer det veldig hvor spreke hver enkelt hund er med alderen. Så den delen tar jeg for min del som det kommer. Det er nok også enklere å ha tre som er godt voksne sammen enn en eldre som må ha skjerming og ro sammen med en yngre og intens.

Skrevet

For meg kommer det ann på rase: to sheltier-ikke noe problem, to AK - aldri i livet :P

Og boforhold: hage, støy med tanke på naboer, muligheter for å utfolde seg mye løs og ikke i bånd osv osv

Skrevet

Jeg fikk valp da Aiko var 15 mnd. Det hadde jeg aldri sagt ja til om det var Imouto som var den eldste, for hun har så mye krutt i ræva og følelser om ting. :lol: Men Aiko var en blid, stødig og glad jente og elska å være storesøster. De har fortsatt stor glede av hverandre, nå 4 og 5 år gamle). Men jeg har ikke en rase som krever mye mentaltrening, og hverdagslydigheten kommer liksom av seg sjøl. De må få masse tur og oppleve verden, og det holder. Hadde det vært snakk om høydriftige brukshunder hadde jeg aldri orka to så tett i alder. :P

Skrevet

Jeg har to valper nå (7 og 3 mnd), synes det går veldig fint. Må være bittelitt strengere på at man skal være rolig inne, ellers er det null problem ute og når de er slitne/tilfreds inne.

De kunne sikkert hatt glede av hverandre selv om eldste var en del eldre, men det varierer jo litt, har møtt mange på 2 år+ som ikke er særlig interessert i å leke og løpe rundt. Så for min del er det absolutt verdt det, de finner på masse kult sammen. Angrer ikke på at vi fikk yngstemann, trodde det ville bli langt mer slitsomt enn det faktisk ble. :)

Skal innrømme at jeg ikke hadde turt om jeg bodde i byen da, selv om jeg ser nå at det sikkert kunne gått det også. Bor i hus og kan bare slippe hundene løs på gården her (og i skogen), hadde mosjonen bestått av tur i bånd blant masse distraksjoner hver dag hadde det nok vært langt mer slitsomt.

Skrevet

Det er veldig individavhengig, men 2 år er hovedregelen for "minimum anbefalt". Jeg var glad jeg ventet til Odin var 4 (men hadde litt ekstra issues på lasset da).

Skrevet

Det er nesten 6 år i mellom mine :P Men neste blir nok i mye tettere i alder med Yoshi, enn det Jatzy var med Yoshi da vi fikk ham.

Ser ingen problemer med det. Men den eneste ulempen jeg ser, er når hundene blir gamle, kan man risikere å miste de svært tett. Det ser jeg for meg at er veldig trist.

Skrevet

Vi har 2,5 år mellom, og jeg er veldig glad det ikke er mindre. Selv hunden på 2,5 år gikk litt i "barndommen" da det kom en liten valp :P Men i forhold til rangordning har det alltid vært veldig tydelig, og de har et veldig godt forhold. Den voksne glemte litt hvordan man oppfører seg innendørs de første månedene, men det er i dag helt fantastisk å ha to veloppdragne og voksne hunder på 2,5 og 5 år. :) 1 år hadde ikke fungert med den eldste hunden her, men på den yngste kunne jeg godt tatt en valp da hun var 1 år, da hun var tidlig voksen :) Bare synd sambo synes 2 er max :P

Skrevet

Med Tetris kommer jeg til å vente så lenge som mulig. Det er delvis fordi jeg selv ønsker alenetid med ham til å virkelig forme og trene ham, men også fordi jeg ser han er treg i utviklingen sin og trenger tid før han kan være et godt forbilde for en evt valp. For ja, om mulig vil jeg heller ha hjelp av eldste hunden enn to hunder som drar hverandre igang. Neste hund blir også trolig av et mer krevende kaliber enn Tetris.

Skrevet

Med mine er det 9 års forskjell :P Er flere grunner til det, bl.a. at jeg selv er ung, økonomi, bosted o.l.

Men jeg kjenner jeg nå er veldig glad jeg ventet så lenge, spesielt siden jeg liker litt krevende raser som trenger en del. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å vente med neste hund igjen, men jeg er 99% sikker på det blir når eldstemann ikke er lengre, men hvor gammel min nyeste blir det vet jeg nå ikke. Også avhenger det jo av hvor lenge gamlefar blir da :lol: Men primært liker jeg å ha litt alderforskjell. For meg i hvert fall tror jeg det fort ville blitt for mye med å ha to jevnaldrene, ikke bare som unghunder og i midtlivskrisen dems, men også med tanke på at de da blir eldre sammen og man kan risikerer å miste dem med korte mellomrom - altfor trist for min del!

Skrevet

Mine er henholdsvis 6,5, 5,5, 4, nesten 3, og 2x7 mnd. Synes det går helt fint og med såpass mange hunder så liker jeg at de er jevnt spredt i alder. Da får jeg ikke plutselig en haug med pensjonister samme år. Jeg har jo som mål og ha "operativt" 6-spann og da er det litt kjedelig om alle er "unge og dumme" eller "nær pensjonister" samtidig. De eneste som ikke går helt supert overens er de to eldste som begge er tisper. Men hun eldste har jo ikke vært min i mer enn 2 år så det er tilgivelig. De jobber fint sammen i spannet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...