Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp ett år forskjell.


Evelina
 Share

Recommended Posts

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et par grunner til at jeg ønsker større aldersforskjell:

1. Den eldste blir voksen og forhåpentligvis ferdig oppdratt før valpen kommer, og bidrar da til å hjelpe til med oppdragelsen av den lille.

2. Om jeg har flere hunder som er tett i alder så kan jeg uansett ikke ha flere enn så og så mange ( i mitt tilfelle har jeg satt grensen på 3 hjemme), dvs at plutselig sitter jeg der med mange gamle hunder og står i fare for å miste alle i løpet av få år.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Det er jo ikke sånn at det ikke kan gå bra, det kan det selvsagt, men det er også en del ting som blir litt mer styr og det er flere ting som kan gå galt. Spesielt med 3 så unge hunder. Selv om den eldste er 2 nå så er den fortsatt ung den også, samt at den er ganske nærme i alder på den andre på 1 år. Den på 2 er jo heller ikke nødvendigvis voksen enda og selv om den kanskje er snill og grei så kan det fort hende at den ikke er stabil nok til å ikke bli med på tullet om en av de to andre finner på noe slik at du plutselig da får 3 stk utfordringer. Også kommer det jo an på det her med bråk mellom hundene, men det er jo selvsagt litt raseavhengig, og evt hvilke kjønn du har og får.

Så, ulemper med flere unge hunder:

- Lettere at det blir bråk i flokken når alle blir voksne.

- Lettere for alle mulige slags problemer vedr adferd da alle er unge og uerfarne og gjerne henger seg på hverandre, så viss en begynner med noe kan man raskt ha samme problem på de to andre.

- Vanskeligere å oppdra da de gjerne som over henger seg på hverandre og ikke er like avhengig av deg.

- Evt mer arbeid da man bør gi alle sammen litt individuell trening og oppfølging og det kan raskt bli mye med 3 stk.

- Og som Line sier, man står i fare for å miste alle omtrent samtidig pluss at om man kjøper 3 stk så tett så blir det jo antagelig lenge til neste gang, med mindre man har tenkt å ha fryktelig mange hunder samtidig.

Personlig hadde jeg ventet minst et år til, kanskje helst to. Om ikke annet så får å se an hvordan de to du har faktisk utvikler seg, mye som kan skje enda der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det motsatte; og synes det er helt utmerket med hunder som er tette i alder. De har enorm glede av hverandre, og kan spare eier for uendelig mange timer trim og underholdning.

Gjengangeren i motargument er jo at det kan "smelle" lettere. Erfaringsmessig stemmer det heller dårlig. Smeller det her, er det langt mer sannsynlig tisper med en del års mellomrom, hvor yngre kan begynne å teste grenser på eldre tisper...

Jeg har og har hatt veldig jevnaldrende hunder mange ganger, og ser nesten bare fordeler. Eneste er jo at man kan ende opp med mange i samme aldersgruppe. Nå har vi feks 4 som er fra 7-9 år. Men det er vel i grunn ikke en ulempe før de blir gamle, og vi har en liten geriatrisk avdeling... "barnehagen" for øyeblikket, er 4 stk fra 5-16 mnd. De er en grei gjeng. Så har vi tre midt i mellom, med 1 års mellomrom. Det er totalt uproblematisk. Absolutt eneste er 3 åringen, som innimellom bitcher på den eldste...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er jo fortsatt ganske jevnaldrende og kan ha veldig mye glede av hverandre og trimme hverandre selv om det er mer enn 1 år i mellom, man trenger jo ikke vente 5 heller liksom. Også er det jo stor forskjell på raser og ikke minst også hvordan hundehold man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen. Og motsatt så er jo dette et av argumentene til hvorfor det ikke nødvendigvis er kjekt å ha to omtrent like gamle i hus. Ja de herjer med hverandre ute, men de kan jo raskt finne på å herje veldig mye inne også, og kreve en del mer ifht oppdragelse osv. Og som nevnt så kommer det veldig an på hvilket hundehold man har og derunder også hvordan man bor, kan man bare åpne døra og slippe ut hundene eller bor man midt i byen og er avhengig av bånd, kollektivteafikk, folk, hunder og andre forstyrrelser som kan gjøre livet vanskeligere med 3 unge umodne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen.

Mulig det må oppleves for å forstå forskjellene - for de er tydlige. Såkaldt samkjønnsagressive raser synes jeg ikke har noe særlig å si iht. aldersforskjellene (jeg har og har hatt begge deler... )

Red: men jo, bor man i 5 etg. i en blokk og må lufte bikjedyra i bånd, kan jo lek og moro være dumt. I de fleste andre tilfeller ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha vært mest bekymret for når alle blir gamle. Tre eldre hunder og du som vil opprettholde aktivitetsnivået ditt. Har du da plass til flere hunder? Du vil jogge og gå tur i fjellet, de tre pensjonistene er fornøyd med å loffe rundt kvartalet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre hunder med 1 år mellom omtrent. To hanhunder som ikke mener huset er stort nok for begge, men ute har de det fryktelig gøy sammen, og ei tispe som er året eldre. Forige tispe var halvannet år eldre. Aldersmessig har det ikke vært et problem, eneste er jo som det blir nevnt at jeg kommer til å sitte med et gamlehjem etterhvert. Men jeg har ikke hatt gammel hund boende hos meg før, så tror det blir veldig kos med en geriatrisk avdeling her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har etterhvert endt på et det er mer hundenes personlighet enn alder som avgjør hvor travelt det er. Det tidkrevende med unge hunder/valper er tiden man må bruke på hver enkelt ift dressur osv. Setteren min har feks aldri vært "slitsom" uansett aldersforskjell til de andre hundene vi har/har hatt i hus. Nå har vi to på 3,5 - 4 år, og en valp. de to voksne jevnaldrende går veldig greit sammen. Valpen og frk setter er ikke travelt, for frk setter roer stort sett ned situasjonene. Frk Dachs er ekstremt leken og temperamentsfull, og lar seg dra opp av valp og det hele kan eskalere i først voldsom lek ++ som ev bikker over om jeg ikke stopper det. (Hvilket jeg alltid gjør).

Jeg har hatt to valper flere ganger. Og det har gått greit ift valpene sammen. Den eneste kombinasjonen jeg har syntes har vært slitsom har vært valp pluss 1-årig unghund. Valpen øste opp unghunden hele tiden og det var krevende å holde på roen innendørs.(jeg orker ikke herjing innendørs)

Ift de å ha flere eldre hunder samtidig, så varierer det veldig hvor spreke hver enkelt hund er med alderen. Så den delen tar jeg for min del som det kommer. Det er nok også enklere å ha tre som er godt voksne sammen enn en eldre som må ha skjerming og ro sammen med en yngre og intens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg kommer det ann på rase: to sheltier-ikke noe problem, to AK - aldri i livet :P

Og boforhold: hage, støy med tanke på naboer, muligheter for å utfolde seg mye løs og ikke i bånd osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp da Aiko var 15 mnd. Det hadde jeg aldri sagt ja til om det var Imouto som var den eldste, for hun har så mye krutt i ræva og følelser om ting. :lol: Men Aiko var en blid, stødig og glad jente og elska å være storesøster. De har fortsatt stor glede av hverandre, nå 4 og 5 år gamle). Men jeg har ikke en rase som krever mye mentaltrening, og hverdagslydigheten kommer liksom av seg sjøl. De må få masse tur og oppleve verden, og det holder. Hadde det vært snakk om høydriftige brukshunder hadde jeg aldri orka to så tett i alder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to valper nå (7 og 3 mnd), synes det går veldig fint. Må være bittelitt strengere på at man skal være rolig inne, ellers er det null problem ute og når de er slitne/tilfreds inne.

De kunne sikkert hatt glede av hverandre selv om eldste var en del eldre, men det varierer jo litt, har møtt mange på 2 år+ som ikke er særlig interessert i å leke og løpe rundt. Så for min del er det absolutt verdt det, de finner på masse kult sammen. Angrer ikke på at vi fikk yngstemann, trodde det ville bli langt mer slitsomt enn det faktisk ble. :)

Skal innrømme at jeg ikke hadde turt om jeg bodde i byen da, selv om jeg ser nå at det sikkert kunne gått det også. Bor i hus og kan bare slippe hundene løs på gården her (og i skogen), hadde mosjonen bestått av tur i bånd blant masse distraksjoner hver dag hadde det nok vært langt mer slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten 6 år i mellom mine :P Men neste blir nok i mye tettere i alder med Yoshi, enn det Jatzy var med Yoshi da vi fikk ham.

Ser ingen problemer med det. Men den eneste ulempen jeg ser, er når hundene blir gamle, kan man risikere å miste de svært tett. Det ser jeg for meg at er veldig trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2,5 år mellom, og jeg er veldig glad det ikke er mindre. Selv hunden på 2,5 år gikk litt i "barndommen" da det kom en liten valp :P Men i forhold til rangordning har det alltid vært veldig tydelig, og de har et veldig godt forhold. Den voksne glemte litt hvordan man oppfører seg innendørs de første månedene, men det er i dag helt fantastisk å ha to veloppdragne og voksne hunder på 2,5 og 5 år. :) 1 år hadde ikke fungert med den eldste hunden her, men på den yngste kunne jeg godt tatt en valp da hun var 1 år, da hun var tidlig voksen :) Bare synd sambo synes 2 er max :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Tetris kommer jeg til å vente så lenge som mulig. Det er delvis fordi jeg selv ønsker alenetid med ham til å virkelig forme og trene ham, men også fordi jeg ser han er treg i utviklingen sin og trenger tid før han kan være et godt forbilde for en evt valp. For ja, om mulig vil jeg heller ha hjelp av eldste hunden enn to hunder som drar hverandre igang. Neste hund blir også trolig av et mer krevende kaliber enn Tetris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine er det 9 års forskjell :P Er flere grunner til det, bl.a. at jeg selv er ung, økonomi, bosted o.l.

Men jeg kjenner jeg nå er veldig glad jeg ventet så lenge, spesielt siden jeg liker litt krevende raser som trenger en del. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å vente med neste hund igjen, men jeg er 99% sikker på det blir når eldstemann ikke er lengre, men hvor gammel min nyeste blir det vet jeg nå ikke. Også avhenger det jo av hvor lenge gamlefar blir da :lol: Men primært liker jeg å ha litt alderforskjell. For meg i hvert fall tror jeg det fort ville blitt for mye med å ha to jevnaldrene, ikke bare som unghunder og i midtlivskrisen dems, men også med tanke på at de da blir eldre sammen og man kan risikerer å miste dem med korte mellomrom - altfor trist for min del!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er henholdsvis 6,5, 5,5, 4, nesten 3, og 2x7 mnd. Synes det går helt fint og med såpass mange hunder så liker jeg at de er jevnt spredt i alder. Da får jeg ikke plutselig en haug med pensjonister samme år. Jeg har jo som mål og ha "operativt" 6-spann og da er det litt kjedelig om alle er "unge og dumme" eller "nær pensjonister" samtidig. De eneste som ikke går helt supert overens er de to eldste som begge er tisper. Men hun eldste har jo ikke vært min i mer enn 2 år så det er tilgivelig. De jobber fint sammen i spannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...