Gå til innhold
Hundesonen.no

2 Sloughis trenger nye hjem


Recommended Posts

Kopiert fra FB

Roxanne MeyerArendal og Omegn Hundeklubb

Hei. Jeg har akutt behov for hjelp til å omplassere mine to sloughis, Azaar (9) og Bahij (8), og håper noen kan hjelpe meg å finne trygge hjem til dem hos erfarne, ansvarsfulle og kjærlige hundefolk, helst på Sør- eller Østlandet (jeg bor i Arendal). Jeg har uhelbredelig kreft, og har blitt betydelig svekket den siste tiden, så jeg frykter at det begynner å haste.

Førstkommende tirsdag, 9. desember, kommer det en artikkel i Se og Hør om oss. Jeg håper at hvis mange nok deler dette med folk de kjenner, så vil jeg forhåpentligvis finne gode hjem til guttene mine mens jeg ennå er i stand til å ordne det selv. Det vil ikke bli aktuelt å sende dem til omplassering via fremmede.

Sloughien er en svært gammel og sjelden ørkenjaktmynde fra Nord-Sahara. Den har et sterkt jaktinstinkt, en nærmest katteaktig uavhengighet (men knytter seg sterkt til "sine" mennesker), har ingen kjente helseproblemer, bryr seg ikke om lydighetstrening, og trenger minst én times luftetur hver dag. De trives best i rolige hjem uten små barn. Pga jaktinstinktet kan de ikke slippes løse der det er vilt eller husdyr. De vil ikke kunne bo sammen med katter eller kaniner. De er forøvrig noen skikkelig late sofapoteter som ikke krever stort annet enn behagelige møbler med en stabel varme pledd oppå seg. Og de trenger kjærlighet. En ensom sloughi er en ulykkelig sloughi.

Jeg kan nås på e-postadresse [email protected] for bilder og mer informasjon. Eventuelt via Facebook; søk på Roxanne Meyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre, kjenner henne ikke, men vet hvem det er da hun er aktiv på hundegrupper på FB (og sikkert andre forum).

Håper virkelig hundene får gode hjem sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fungerer fint med dem så lenge vi går tur men jeg tør ikke ta inn voksne hanner til mine,skulle gjerne hatt Azaar. Fint at alle deler for det begynner nok å haste litt dessverre. Forferdelig situasjon å være i for Rox på alle måter :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå jeg forbanner at jeg leier en liten leilighet. De to gutta skulle fått leve resten av sine dager sammen med sirkusjentene som jeg trur hadde elska dem, hadde jeg eid og hatt plass. Fader ass, for en helt grusom situasjon for et menneske å komme i. :( Håper noen kommer dem til unnsetning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå jeg forbanner at jeg leier en liten leilighet. De to gutta skulle fått leve resten av sine dager sammen med sirkusjentene som jeg trur hadde elska dem, hadde jeg eid og hatt plass. Fader ass, for en helt grusom situasjon for et menneske å komme i. :( Håper noen kommer dem til unnsetning.

Høres jo ut som perfekte hunder for lite plass innendørs (og for deg forøvrig)

Go for it :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deler Roxannes statusmelding som ligger åpent ute på FB nå:


Noen ganger i livet opplever man noe totalt uventet som løser en hel kjede med problemer på én gang. Jeg kan med hånden på hjertet si at beskjeden jeg fikk akkurat nå er det mest uventede og gledelige jeg noensinne har kunne drømt om.

Azaar og Bahij har fått et nytt hjem. Ikke hver for seg, men sammen. Ikke bare i Agderfylkene et sted, men rett i nærheten, på Rykene. Ikke hos fremmede, men hos noen jeg kjenner. Ikke bare hundevante folk, men myndevante. Og de har en afghanertispe fra før av.

For en tid siden adopterte min venninne Kari Lene yngstemann i flokken min, Djilál. Da jeg plutselig ble mye dårligere forrige uke, tilbød hun seg å passe Azaar og Bahij også mens jeg lette etter omplasseringshjem til dem. Og nå har hun og familien hennes avgjort at de ikke orker tanken på å sende dem fra seg igjen.

Dermed blir hele flokken min boende samlet hos en myndevant familie jeg kjenner, på en gård med en stor, myndesikker innhegning og masse turområder i nærheten. Jeg kan ha dem hos meg så mye jeg vil, jeg kan besøke dem, og jeg vet at de nå har et trygt og kjærlig hjem resten av livet. En bedre løsning enn dette kan jeg ikke forestille meg.

Takk, Kari Lene. Du er en engel. Nå kan jeg takle utfordringene i tiden jeg har igjen uten å måtte bekymre meg for hundene. Du har rett og slett oppfylt mitt siste store ønske i Prosjekt Livsglede."

--

  • Like 34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er snart tre år, men har mye ungdom i seg enda merker jeg. Takk for godt svar! Jeg har tenkt at vi burde gå på et kurs sammen ja. Som du nevner så er det noe med å bli kjent med treningen sammen.
    • @BusannKan kanskje si litt om det. De krever jo litt børsting og pelsstell, men er ganske selvrensende. Det blir fort litt støvsuging også.
    • Hvor gammel er han? At en hund "kan" en ting betyr ikke at den kan det i alle situasjoner. Alt må læres inn og vedlikeholdes, og generaliseres, det vil si, lære at det kan/skal gjøres under ulike forhold og på ulike steder. Jeg vil anbefale å finne et grunnkurs dere kan gå for å bli enda bedre kjent, og lære om hundetrening sammen. Start med å repetere kommandoene inne, hjemme, og belønn med godbit eller lek når han gjør det riktig. Prøv igjen utenfor huset, i hagen, innkjørselen e.l. Det er fortsatt kjente omgivelser, og kanskje mindre forstyrrelser? Når dere er på tur i kjente områder kan du gjerne stoppe på et rolig, uforstyrret sted og gå gjennom kommandoene igjen, alltid med belønning. Slik kan han gradvis lære at "kommandoene gjelder og lønner seg her også".  Gradvis, over flere dager og uker, kan du repetere kommandoene på ulike steder, med økt vanskelighetsgrad. Men husk også å gå tilbake å repetere på steder hvor det er enkelt for ham å følge kommandoene. Jo mer ukjent stedet er, jo mer lukter, lyder, folk og andre dyr det er, jo vanskeligere er det for ham å fokusere på deg og følge med. Dette må læres inn gradvis, og tar tid.  Det er selvfølgelig også superviktig at han ikke går løs når du ikke er helt sikker på at han kommer på innkalling. Bruk langline, og la ham eventuelt løpe løs på inngjerdede områder. I langline kan du jobbe likedan som med de andre kommandoene, men jeg vil anbefale å bruke enda bedre belønning, gjerne en "eksklusiv" belønning som han får kun på innkalling. Og ja, han vil merke at han har lina på og høre bedre etter da, men treningen vil like vel sitte i når du etterhvert tar av lina.  Lykke til!
    • Hei! Jeg har en valp (3-4 uker) hvor nesa er rosa med svarte kanter, men på den rosa delen har den litt svarte prikker. Er dette kun at pigmentet ikke er ferdig utviklet, eller vil nesa bli svart og rosa som voksen? Valpen er gyllen/lysbrun og har ingen hvite deler i pelsen sin. 
    • Jeg har nylig overtatt eierskap av en hund jeg har passet endel før. Den kan standard kommandoer som «sitt, ligg, kom, osv». Hjemme lystrer han stort sett, men med en gang jeg tar på ham turselen/når vi er på tur er det som han lukker ørene. Han lystrer innimellom, men ikke på samme måte som hjemme. Jeg har prøvd med positiv feedback og snacks for å trene når vi er ute også. Har sjekket selen om den er vond, og latt ham gå med den inne for å sjekke om han oppfører seg annerledes hjemme med den på, men da lystrer han som vanlig og oppfører seg som normalt.    Det virker for meg som det utelukkende er turen/tanken på tur som gjør at han ikke lystrer. Han er ikke superbegeistret for selen, men elsker å gå tur og virker som han kunne gått tur hele dagen om han fikk lov.   Lang spørsmål, men jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon eller har noen gode tips?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...