Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoftebrudd (gammelt, grodd) og trening.


Busann
 Share

Recommended Posts

Vi overtok en JS tispe nå i vår, vi la fort merke til at hun haltet og var stiv/øm i hoftene.

Når vi rønket henne for HD/AD i høst, fikk vi vite av vet. at hun hadde brukket hoften tidligere (men den var skrudd pent sammen, og grodd bra), men hun har vondt i beinene/hoftene, mulig det er HD der, men pga bruddet fikk vi ikke avlest resultatene der. Men dyrlegen så så vidt på de før de sendte bildene, og sa det så ikke pent ut, mulig noe forkalkninger. (Søsteren har HD-D)

Vi fikk ikke vite dette når vi overtok henne, så planen vår å trene agility med henne (for moroskyld, men også får å få noe annet en tur), kanskje noe Lydinghet/sporkurs også bare for moroskyld.

Spørsmålet er bare hva kan vi faktisk gjøre med henne av akriviteter. Hva tåler hun. Agility er jo ute, men hva med spor (id spor) og sånne ting, er det også ting vi bør holde henne unna?

Noen som har noen erfaring med dette?
Vil jo ikke gjøre noe som skader henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hunden er stiv uten at dere driver med agility, ville eg ha latt det være. Men turer i ulendt terreng, også spor er bra. Gode muskler hjelper å holde leddene stabile. Ville også ha snakket med dyrlege angående smertestillende.

Prøv også å unngå harde underlag når dere går tur, asfalt er ikke bra i lengden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått en dyrlege eller fysioterapeut til å se på hun og la h*n vurdere hvilke aktiviteter hun kan være med på og visa versa , det er ikke lett for oss å si hva hunden kan og kan ikke gjøre, vi har ikke sett eller kjent på hun.

Litt ot, men sa de ikke i fra til dere at hun hadde knekt hoften?

Var det noe dere bare plutselig oppdaget når dere tok røntgenbildet?

For et sjokk for dere og kjempe dårlig gjort av de som hadde hun før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility er belastende, og hvis hunden viser tegn på ubehag idag ville jeg kanskje la det være. Men lydighet/spor annen trening er nok greit. Dere kjenner hunden best og kan lære og lese dagsformen også ift aktivitetsnivå :) Jeg trener aktivt lydighet og går mye i skog og fjell med min hund som har forkalkninger, men justerer aktivitetsnivå på de dagene jeg ser symptomer på smerte. Har også smertestillende liggende som kan gis ved behov.

Jeg tror på å holde hunden i god fysisk form med god muskelmasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver selvfølgelig ikke agility med henne, det sluttet vi med (var ikke mye, bare ett par hindere i hagen 2-3 ganger) når vi la merke til haltingen og fant ut på dogweb at søsteren hadde D hofter.
Vi har også smertestillende til henne.

Litt ot, men sa de ikke i fra til dere at hun hadde knekt hoften?

Var det noe dere bare plutselig oppdaget når dere tok røntgenbildet?

For et sjokk for dere og kjempe dårlig gjort av de som hadde hun før.

Nei de sa ingenting, så det ble oppdaget når hun ble røntget.
Så det var ett sjokk, for noe sånt hadde jeg regnet med at de oppga, så synes det var dårlig gjort.

Det blir jo en helt annen hverdag enn det vi hadde sett for oss, og sånt kan jo skje om du har hunden fra den er valp, men alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig kjedelig, er jo akkurat slike ting man kanskje håper å unngå ved å overta voksen hund :hmm:

Akkurat hva hun kan være med på er nok ikke lett å si uten å ha sett hunden, men på generell basis, så vil spor være bra, kanskje noe lydighet/rallyldighet. Agility blir nok vanskelig :hmm: Unngå lange asfaltturer, gå heller rolig i ulendt terreng (pass på å bygge opp muskulatur gradvis), og oppsøk gjerne fysioterapeut etc til hund. Og husk at god muskulatur er beskyttende mot smerter/ytterligere forkalkninger, så i samråd med fysio/vet er det bare bra å bruke henne litt fysisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver selvfølgelig ikke agility med henne, det sluttet vi med (var ikke mye, bare ett par hindere i hagen 2-3 ganger) når vi la merke til haltingen og fant ut på dogweb at søsteren hadde D hofter.

Vi har også smertestillende til henne.

Nei de sa ingenting, så det ble oppdaget når hun ble røntget.

Så det var ett sjokk, for noe sånt hadde jeg regnet med at de oppga, så synes det var dårlig gjort.

Det blir jo en helt annen hverdag enn det vi hadde sett for oss, og sånt kan jo skje om du har hunden fra den er valp, men alikevel.

Sånt er så dårlig gjort :( Skjønner ikke at de har samvittighet til å gjøre sånt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Fant igjen denne tråden plutsselig så da tenkte jeg at jeg fikk oppdatere den litt da, siden vi nå har levd med dette noen år.
I desember i fjor tok vi nytt bilde av hoftene i forbindelse med tannrens, så om noen er interessert i å se hvordan hoftene henne er så ser de sånn ut.
25323489_10155778380851271_2044953673_n.thumb.jpg.4cd82b2cf4e14f6cb55d6c0089bd4d30.jpg
Veterinæren lurer på om hun kan ha hatt ett brudd i den andre hoften også, som har grodd av seg selv, men det får vi aldri vite.

Etter å ha snakket med veterinæren så har vi faktisk drevet litt agility, men da stort sett på valpenivå (eneste unntaket er at hun får ta bommen, for den elsker hun). Vi har også trent en del rally og lp (dog frøken blond/den blonde som hun har blitt hetende i hundeklubben, bruker litt tid på ting, de små grå ble nok ikke stimulert så mye når hun var ung). Prøvd oss på smeller, men der var lyset på med ingen hjemme, tenke selv er ett helt ukjent konsept, og jeg klarer ikke å finne bryteren.

Ellers har hun gått fast hos kiropraktor de siste årene, pluss at vi har jobbet endel balanse og styrketrening, etter råd fra kiro.

Endret av busann
2018 nå, ikke 2017
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, busann skrev:

*klipp*

Grøss og gru for noen hofter!!! På en måte synes jeg det er litt rart at bildene ikke kunne leses av selv om det har vært et brudd der - for det er jo liksom ikke så vanskelig å se at både hoftekule og hofteskåler er helt på bærtur... Stakkars liten :( 

Fungerer hun helt fint nå? Går hun på smertestillende? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig altså :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Siri said:

Grøss og gru for noen hofter!!! På en måte synes jeg det er litt rart at bildene ikke kunne leses av selv om det har vært et brudd der - for det er jo liksom ikke så vanskelig å se at både hoftekule og hofteskåler er helt på bærtur... Stakkars liten :( 

Fungerer hun helt fint nå? Går hun på smertestillende? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig altså :ahappy: 

Hun kan fysisk ikke strekkes ut i riktig stilling for HD bilder, så er nok derfor.

Hun har fungert fint frem til de siste mnd, litt stiv men ikke ille. Sto på smertestillende i perioder. Nå denne vinteren har hun blitt merkbart stivere, så nå går hun på metacam fast. Veldig stiv og øm men også veldig leken og livsglad. Merker ikke så mye når hun er aktiv, men når hun er i ro husker hun at hun har vondt. Begynt å få vansker med å hoppe opp i sofa og senger nå, men det går. 

Men hun har dessverre fått belastningsskader foran, siden hun har avlastet en del der, så nå har hun vondt både foran og bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, busann skrev:

Hun kan fysisk ikke strekkes ut i riktig stilling for HD bilder, så er nok derfor.

Ja, det er nok forklaringen ja. 

1 time siden, busann skrev:

Hun har fungert fint frem til de siste mnd, litt stiv men ikke ille. Sto på smertestillende i perioder. Nå denne vinteren har hun blitt merkbart stivere, så nå går hun på metacam fast. Veldig stiv og øm men også veldig leken og livsglad. Merker ikke så mye når hun er aktiv, men når hun er i ro husker hun at hun har vondt. Begynt å få vansker med å hoppe opp i sofa og senger nå, men det går. 

Det har vel ikke vært så bra med tanke på den kalde vinteren nå heller vil jeg tro... De blir jo ofte verre når det er kaldt. 

1 time siden, busann skrev:

Men hun har dessverre fått belastningsskader foran, siden hun har avlastet en del der, så nå har hun vondt både foran og bak.

Det er vel ikke helt uvanlig nei :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
On 3/16/2018 at 7:22 PM, Midas said:

Stakkar liten :( Godt at du aktiviserer henne ut fra forutsetningene hennes da, så hun får nyte livet så lenge hun kan leve med smertene :) 

Ja kjenner meg egentlig veldig glad hun kom hit, tror hun har fått det bra her. 
Nå skal lille frøken blond til og med prøve seg på bronsemerket i LP, tviler på at vi klarer det, men er bare for moroskyld, så hun får være med hun også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...