Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoftebrudd (gammelt, grodd) og trening.


Busann
 Share

Recommended Posts

Vi overtok en JS tispe nå i vår, vi la fort merke til at hun haltet og var stiv/øm i hoftene.

Når vi rønket henne for HD/AD i høst, fikk vi vite av vet. at hun hadde brukket hoften tidligere (men den var skrudd pent sammen, og grodd bra), men hun har vondt i beinene/hoftene, mulig det er HD der, men pga bruddet fikk vi ikke avlest resultatene der. Men dyrlegen så så vidt på de før de sendte bildene, og sa det så ikke pent ut, mulig noe forkalkninger. (Søsteren har HD-D)

Vi fikk ikke vite dette når vi overtok henne, så planen vår å trene agility med henne (for moroskyld, men også får å få noe annet en tur), kanskje noe Lydinghet/sporkurs også bare for moroskyld.

Spørsmålet er bare hva kan vi faktisk gjøre med henne av akriviteter. Hva tåler hun. Agility er jo ute, men hva med spor (id spor) og sånne ting, er det også ting vi bør holde henne unna?

Noen som har noen erfaring med dette?
Vil jo ikke gjøre noe som skader henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hunden er stiv uten at dere driver med agility, ville eg ha latt det være. Men turer i ulendt terreng, også spor er bra. Gode muskler hjelper å holde leddene stabile. Ville også ha snakket med dyrlege angående smertestillende.

Prøv også å unngå harde underlag når dere går tur, asfalt er ikke bra i lengden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått en dyrlege eller fysioterapeut til å se på hun og la h*n vurdere hvilke aktiviteter hun kan være med på og visa versa , det er ikke lett for oss å si hva hunden kan og kan ikke gjøre, vi har ikke sett eller kjent på hun.

Litt ot, men sa de ikke i fra til dere at hun hadde knekt hoften?

Var det noe dere bare plutselig oppdaget når dere tok røntgenbildet?

For et sjokk for dere og kjempe dårlig gjort av de som hadde hun før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility er belastende, og hvis hunden viser tegn på ubehag idag ville jeg kanskje la det være. Men lydighet/spor annen trening er nok greit. Dere kjenner hunden best og kan lære og lese dagsformen også ift aktivitetsnivå :) Jeg trener aktivt lydighet og går mye i skog og fjell med min hund som har forkalkninger, men justerer aktivitetsnivå på de dagene jeg ser symptomer på smerte. Har også smertestillende liggende som kan gis ved behov.

Jeg tror på å holde hunden i god fysisk form med god muskelmasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver selvfølgelig ikke agility med henne, det sluttet vi med (var ikke mye, bare ett par hindere i hagen 2-3 ganger) når vi la merke til haltingen og fant ut på dogweb at søsteren hadde D hofter.
Vi har også smertestillende til henne.

Litt ot, men sa de ikke i fra til dere at hun hadde knekt hoften?

Var det noe dere bare plutselig oppdaget når dere tok røntgenbildet?

For et sjokk for dere og kjempe dårlig gjort av de som hadde hun før.

Nei de sa ingenting, så det ble oppdaget når hun ble røntget.
Så det var ett sjokk, for noe sånt hadde jeg regnet med at de oppga, så synes det var dårlig gjort.

Det blir jo en helt annen hverdag enn det vi hadde sett for oss, og sånt kan jo skje om du har hunden fra den er valp, men alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig kjedelig, er jo akkurat slike ting man kanskje håper å unngå ved å overta voksen hund :hmm:

Akkurat hva hun kan være med på er nok ikke lett å si uten å ha sett hunden, men på generell basis, så vil spor være bra, kanskje noe lydighet/rallyldighet. Agility blir nok vanskelig :hmm: Unngå lange asfaltturer, gå heller rolig i ulendt terreng (pass på å bygge opp muskulatur gradvis), og oppsøk gjerne fysioterapeut etc til hund. Og husk at god muskulatur er beskyttende mot smerter/ytterligere forkalkninger, så i samråd med fysio/vet er det bare bra å bruke henne litt fysisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver selvfølgelig ikke agility med henne, det sluttet vi med (var ikke mye, bare ett par hindere i hagen 2-3 ganger) når vi la merke til haltingen og fant ut på dogweb at søsteren hadde D hofter.

Vi har også smertestillende til henne.

Nei de sa ingenting, så det ble oppdaget når hun ble røntget.

Så det var ett sjokk, for noe sånt hadde jeg regnet med at de oppga, så synes det var dårlig gjort.

Det blir jo en helt annen hverdag enn det vi hadde sett for oss, og sånt kan jo skje om du har hunden fra den er valp, men alikevel.

Sånt er så dårlig gjort :( Skjønner ikke at de har samvittighet til å gjøre sånt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Fant igjen denne tråden plutsselig så da tenkte jeg at jeg fikk oppdatere den litt da, siden vi nå har levd med dette noen år.
I desember i fjor tok vi nytt bilde av hoftene i forbindelse med tannrens, så om noen er interessert i å se hvordan hoftene henne er så ser de sånn ut.
25323489_10155778380851271_2044953673_n.thumb.jpg.4cd82b2cf4e14f6cb55d6c0089bd4d30.jpg
Veterinæren lurer på om hun kan ha hatt ett brudd i den andre hoften også, som har grodd av seg selv, men det får vi aldri vite.

Etter å ha snakket med veterinæren så har vi faktisk drevet litt agility, men da stort sett på valpenivå (eneste unntaket er at hun får ta bommen, for den elsker hun). Vi har også trent en del rally og lp (dog frøken blond/den blonde som hun har blitt hetende i hundeklubben, bruker litt tid på ting, de små grå ble nok ikke stimulert så mye når hun var ung). Prøvd oss på smeller, men der var lyset på med ingen hjemme, tenke selv er ett helt ukjent konsept, og jeg klarer ikke å finne bryteren.

Ellers har hun gått fast hos kiropraktor de siste årene, pluss at vi har jobbet endel balanse og styrketrening, etter råd fra kiro.

Endret av busann
2018 nå, ikke 2017
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, busann skrev:

*klipp*

Grøss og gru for noen hofter!!! På en måte synes jeg det er litt rart at bildene ikke kunne leses av selv om det har vært et brudd der - for det er jo liksom ikke så vanskelig å se at både hoftekule og hofteskåler er helt på bærtur... Stakkars liten :( 

Fungerer hun helt fint nå? Går hun på smertestillende? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig altså :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Siri said:

Grøss og gru for noen hofter!!! På en måte synes jeg det er litt rart at bildene ikke kunne leses av selv om det har vært et brudd der - for det er jo liksom ikke så vanskelig å se at både hoftekule og hofteskåler er helt på bærtur... Stakkars liten :( 

Fungerer hun helt fint nå? Går hun på smertestillende? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig altså :ahappy: 

Hun kan fysisk ikke strekkes ut i riktig stilling for HD bilder, så er nok derfor.

Hun har fungert fint frem til de siste mnd, litt stiv men ikke ille. Sto på smertestillende i perioder. Nå denne vinteren har hun blitt merkbart stivere, så nå går hun på metacam fast. Veldig stiv og øm men også veldig leken og livsglad. Merker ikke så mye når hun er aktiv, men når hun er i ro husker hun at hun har vondt. Begynt å få vansker med å hoppe opp i sofa og senger nå, men det går. 

Men hun har dessverre fått belastningsskader foran, siden hun har avlastet en del der, så nå har hun vondt både foran og bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, busann skrev:

Hun kan fysisk ikke strekkes ut i riktig stilling for HD bilder, så er nok derfor.

Ja, det er nok forklaringen ja. 

1 time siden, busann skrev:

Hun har fungert fint frem til de siste mnd, litt stiv men ikke ille. Sto på smertestillende i perioder. Nå denne vinteren har hun blitt merkbart stivere, så nå går hun på metacam fast. Veldig stiv og øm men også veldig leken og livsglad. Merker ikke så mye når hun er aktiv, men når hun er i ro husker hun at hun har vondt. Begynt å få vansker med å hoppe opp i sofa og senger nå, men det går. 

Det har vel ikke vært så bra med tanke på den kalde vinteren nå heller vil jeg tro... De blir jo ofte verre når det er kaldt. 

1 time siden, busann skrev:

Men hun har dessverre fått belastningsskader foran, siden hun har avlastet en del der, så nå har hun vondt både foran og bak.

Det er vel ikke helt uvanlig nei :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
On 3/16/2018 at 7:22 PM, Midas said:

Stakkar liten :( Godt at du aktiviserer henne ut fra forutsetningene hennes da, så hun får nyte livet så lenge hun kan leve med smertene :) 

Ja kjenner meg egentlig veldig glad hun kom hit, tror hun har fått det bra her. 
Nå skal lille frøken blond til og med prøve seg på bronsemerket i LP, tviler på at vi klarer det, men er bare for moroskyld, så hun får være med hun også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...