Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulver drepte hund rett ved huset


Recommended Posts

Skrevet

Det er litt morsomt da, disse ulvene som er så skrekkelige, hvor mange er det av dem nå? 20-30? For et sinnsykt antall.

Jeg lurer virkelig på hvordan menneskene på Svalbard overlever, der de befolkes av isbjørner som overstiger de fastboende i antall. Nei vent, de overlever jo helt fint, og ikke trenger de å drepe isbjørner støtt og stadig heller. Jeg vet iallefall hva jeg hadde sett på som mest truende av en isbjørn og en ulv.

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

  • Like 1
Skrevet

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

Nei, det er pålagt å ha med våpen om man ferdes utenfor visse grenser, men det er ikke gitt at dyr drepes med mindre det er snakk om en akutt trusselsituasjon. I de fleste tilfellene så bedøves dem og flyttes ved hjelp av sysselmannens folk. I tillegg så er nå isbjørnen av et helt annet kaliber enn ulven, og de teller nå langt over 2000 bare på Svalbardområdene. Forskjellen der er uansett at folk er glad i isbjørnene.

Bygg gjerder, kjøp varselsbluss og brummende fugleskremsler, fantasien setter ingen grenser.

Skrevet

Noe er ikke rett når ulven gnir seg innpå befolket området. Da er det på tide at man gjør noe. For alt dere bekjempere veit så kan folket ha bodd på gården i tiår før ulven kom tilbake, og da er det rett og slett feil å forlange at dem skal flytte. Det må faktisk kunne gå begge veier dersom ulven skal ha håp om å komme seg, og retningen det går nå fungerer iallefall ikke.

  • Like 2
Skrevet

@Stella det må et monstergjerde til for å holde ville dyr ute..

Men det holder i alle fall egne dyr inne? Og vil nok også hjelpe til en viss grad andre veien, selv om det bare er et lite gjerde.

Jeg hadde i alle fall sikret min egen hage om jeg bodde i rovdyrområde... om det så måtte et "monstergjerde" til.

  • Like 1
Skrevet

Du misforstår meg hva jeg mener når jeg sier sutrer, jeg sier: Jeg går ikke til avisa og sutrer. Det er en stor forskjell på å sitte innen sin egen familie og si man ble litt skremt og at man må tenke mer på ulvens tilstedeværelse utenfor huset - versus å gå til større aviser og fortelle at man bare skulle og sende med det mest hjerteskjærende puppy-eyes-bildet av hunden sin man kan finne. Da føler jeg rett og slett man har en agenda, nemlig å få folk til å tenke på den store stygge ulven som kaldblodig har myrdet det lille uskyldige vesenet med trillrunde svarte øyne, bilde tatt litt ovenfra.

I all øvrighet skjønner jeg dette ikke fører noe veg da du faktisk skriver "dette er ikke ulvens revir, det er folks eiendom". Vi er grunnleggende uenig i dette verdenssynet, da naturen eier naturen. Om det er noen som helst som *EIER* dette området av jorden hvor hunden ble tatt av ulv så er det naturen selv. Mennesker er i stand til å skape betraktninger av naturen rundt seg, og i stand til å legge sammen årsakssammenhenger. Allikevel sitter man og "gisper" av at husdyrene blir tatt av ulv når man har valg å bosette seg midt i et rovdyr-territorium. Trasige greier, er det rart vi står ovenfor masseutryddelse av dyr når slike holdninger faktisk enda finnes i den vestlige verden :(

where-did-you-come-from.jpg

Har ikke så mye å tilføye, men vil bare si at jeg er veldig enig i dette.

Det er trist at mange mennesker har et så vanvittig eierskap ovenfor naturen. Og når man møter en hindring er første løsning å skulle kvitte seg med "problemet", fremfor å finne en løsning som fungerer for alle parter.

  • Like 4
Skrevet

Isbjørner som trekker ned til bebyggelsen blir skutt, du vet det?

Jeg er for rovdyr, men man gjør rovdyrene en bjørnetjeneste ( no pun intended) ved å kreve at andre skal finne seg i å ha de på tunet...

Du vet at isbjørner som trekker ned til bebyggelsen IKKE blir skutt?

Siden fredningen av isbjørn i 1963 har det ALDRI blitt tatt isbjørn utelukkende på basis "isbjørn er i nærheten av bebyggelsen". Siden fredningen har gjennomsnittlig 3 isbjørner blitt avlivet på Svalbard hvert år, 90% av tilfellene er folk som er ute på fangsthytter eller forskningsstasjoner og blir møtt av isbjørn som tar seg inn i hytter eller telt og er en direkte fare for liv. De skytes altså i selvforsvar. Og da snakker vi ikke "oi det er en isbjørn i nærheten av oss, den må vi skyte". Det skal være FARE FOR LIV. Det foreligger sak fra 90tallet (mener jeg det var) hvor en kvinne møtte en isbjørn på en åpen slette. Avstanden til hytta var så kort at hun enkelt kunne tatt seg inn i sikkerhet, men i stedet skjøt hun isbjørnen på lang avstand. Hun ble idømt bot for å ha opptrådt feilaktig ifht loven.

Resterende 10% blir tatt fordi de f.eks har drept mennesker (som da er ute og farter, ta f.eks Nina som i 95 kom opp til svalbard og la ut på skitur uten bevæpning med sin venninne. De møtte isbjørn og hun ble spist). De blir derimot ALDRI avlivet på bakgrunn av at "de bare er der", da skremmer man de vekk. At isbjørn dreper hund er heller ikke skjellig grunn til å ta livet av de, ved et tilfelle ble en løsgående hund på Bjørnøya tatt av bjørn og vakthavende skjøt bjørnen. Vakthavende fikk bot på 10,000kr for å ha tatt et utrydningstruet dyr uten at det var fare for hans liv.

Skrevet

 

Helt enig. Jeg har stor sympati med hundeeier.

 

Samtidig så synes jeg det er bekymringsverdig at ulven har blitt så "tam" at den tusler rundt hushjørnene. Ulven skal være sky, men det virker det som om den har "glemt". Samme med ulven som er observert her ute. 100 meter fra barneskolen?

Jeg synes også det er merkelig

Lurer på om de har testet noen av disse for å se om de kan være hybrider i linjene

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg synes også det er merkelig

Lurer på om de har testet noen av disse for å se om de kan være hybrider i linjene

Tror de har god oversikt over linjene for tida og at viforlengst var ferdig med myten om hybrider?

Disse er i revir. De lusker ikke rundt hushjørnene. De gikk inn på eiendom og tok en hund. To forskjellige ting.

Skrevet

Er det bare jeg som stusser på "Avstanden mellom huset og hundegården er rundt 100 meter" og "Derfor tok hundeeieren en tur etter vegen for å se etter den. Der fant han det han gjenkjente som ulvespor"

Virker som at hundene ikke var rett bak huset...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...