Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har faktisk hatt god erfaring i å "gjøre narr av hunden" :P

Når bikkja piper hermer jeg.

Det strider jo i mot all fornuft, men det virket på den ene pipeleika mi..

  • Like 4
Skrevet

Takker for gode svar alle sammen !:)) har faktisk prøvd å herme Mud, blir så irritert av pgtil, så da tenker jeg han skal få høre hvor kjedeligt det er å høre på piping konstant hehe

Skrevet

Frem til nå så har jeg kjeftet når han piper, men det hjelper ikke, og nå overser jeg han totalt til han slutter. Hører forskjell på pipingen om det er noe han er lei seg for, feks når det er en annen hund ute han ikke får leke med, men den daglige pipingen er annerledes. Vurderte å finne antidepresiva til han(tull), han virket jo så deppet heheh

Igjen, han er ikke "lei seg" fordi han vil ut til den andre hunden, han sutrer fordi han er utålmodig og vil ha oppmerksomhet, har forventninger til ting. :) Dette er i mine øyne et godt eksempel på en atferd det virkelig ikke nytter å ignorere i håp om at det skal gå over, for høyst sannsynlig veit han jo ikke at han gjør det sjøl, sant. Som @Mud har jeg også med hell herma etter den yngste tispa mi da hun var valp, for hun var sånn som kunne ligge og kose seg med et tyggebein og gnåle lystig i vei. :D
Skrevet

Trym er en piper, han er snart 6 år og jeg har egentlig gitt opp. Selv om jeg kjefter innimellom bare for å vise at jeg ikke er døv :P Jeg tror ikke han er klar over at han surver...

Skrevet

Keiron har også litt sånne pip/grining av og til. Funker gull å be han legge seg, eller sette han i timeout, han er jo i værste unghund perioden så han er tidvis 100% døv for tida, så da er det best å bare ta en liten 5 minutters, da har han roet seg og kommer inn i stua igjen og legger seg gjerne ned å slapper av. Han var verre før. Sutring takler jeg ikke, det er så irriterende å høre på og han går jo bare vile løst rundt da.

Kose lyder og prating er jeg enig i at er bare kjempesøtt, men det er jo noe helt annet.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Pappa har en tibbe som har veldig høye forventninger til tur, å komme ut, få mat, leke, hilse osv. Så hvis vi feks kommer på besøk og kommer inn døra er hun så glad at hun nesten logrer av seg halen og lager sånne pipelyder, bare at det er lyder som høres ut som "glad-lyder". Det samme skjer når hun vet at hun skal ut på tur.

Skrevet

Det er jo ikke det det står, Malamuten, det står at for hvert eneste pip som kommer ut av hunden blir hunden låst inne på et rom og i tillegg at man er "nazi" på nettopp piping (nulltoleranse), så skjønner ikke hvor du får noe annet fra.

La til: Piping kan være så mangt, fra små pip til veldig høye lyder, og at man skal begrense det er jeg enig i, men at det er synd på en hund som har mye lyd og piper litt ser jeg virkelig ikke altså. Har aldri sagt at man ikke skal jobbe med å få ned forventningene til en hund som har mye av det, men det motsatte, mener bare at det ikke er den rette veien å gå, og ikke minst er det med nulltoleransen hovedproblemet mitt som tidligere sagt.

Og lijenta, vi er jo enige der.

Lenge siden, men svarer lell. Nei, piping i denne sammenhengen er som jeg oppfatter det piping, ikke "hver eneste lyd", altså en konkret type lyd. Ikke hyl, ikke murring eller snakking, men pip pip pip, den der spesielle lyden som ofte kommer når hunden maser litt, kjeder seg, nabotispa har løpetid etc.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er ganske stor forskjell på piping/skravling hos hunder, så jeg ser de an litt. Santo vet feks ikke at han piper så mye som han gjør (virker det som), mens Stella er veldig klar over skravlingen sin. Hun skravler når hun er glad, fornærma etc. Da kan jeg be henne kutte ut rimelig kjapt hvis jeg ikke orker mer skravling. På tur derimot, kommer gneldrebikkja i henne frem, så da nytter det ikke å be henne kutte ut. Dersom det skjer på trening, så setter jeg henne i bilen til hun har roet seg, men om det er når vi går tur så snur vi bare og går motsatt vei av dit hun så veldig gjerne vil.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...