Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har faktisk hatt god erfaring i å "gjøre narr av hunden" :P

Når bikkja piper hermer jeg.

Det strider jo i mot all fornuft, men det virket på den ene pipeleika mi..

  • Like 4
Skrevet

Takker for gode svar alle sammen !:)) har faktisk prøvd å herme Mud, blir så irritert av pgtil, så da tenker jeg han skal få høre hvor kjedeligt det er å høre på piping konstant hehe

Skrevet

Frem til nå så har jeg kjeftet når han piper, men det hjelper ikke, og nå overser jeg han totalt til han slutter. Hører forskjell på pipingen om det er noe han er lei seg for, feks når det er en annen hund ute han ikke får leke med, men den daglige pipingen er annerledes. Vurderte å finne antidepresiva til han(tull), han virket jo så deppet heheh

Igjen, han er ikke "lei seg" fordi han vil ut til den andre hunden, han sutrer fordi han er utålmodig og vil ha oppmerksomhet, har forventninger til ting. :) Dette er i mine øyne et godt eksempel på en atferd det virkelig ikke nytter å ignorere i håp om at det skal gå over, for høyst sannsynlig veit han jo ikke at han gjør det sjøl, sant. Som @Mud har jeg også med hell herma etter den yngste tispa mi da hun var valp, for hun var sånn som kunne ligge og kose seg med et tyggebein og gnåle lystig i vei. :D
Skrevet

Trym er en piper, han er snart 6 år og jeg har egentlig gitt opp. Selv om jeg kjefter innimellom bare for å vise at jeg ikke er døv :P Jeg tror ikke han er klar over at han surver...

Skrevet

Keiron har også litt sånne pip/grining av og til. Funker gull å be han legge seg, eller sette han i timeout, han er jo i værste unghund perioden så han er tidvis 100% døv for tida, så da er det best å bare ta en liten 5 minutters, da har han roet seg og kommer inn i stua igjen og legger seg gjerne ned å slapper av. Han var verre før. Sutring takler jeg ikke, det er så irriterende å høre på og han går jo bare vile løst rundt da.

Kose lyder og prating er jeg enig i at er bare kjempesøtt, men det er jo noe helt annet.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Pappa har en tibbe som har veldig høye forventninger til tur, å komme ut, få mat, leke, hilse osv. Så hvis vi feks kommer på besøk og kommer inn døra er hun så glad at hun nesten logrer av seg halen og lager sånne pipelyder, bare at det er lyder som høres ut som "glad-lyder". Det samme skjer når hun vet at hun skal ut på tur.

Skrevet

Det er jo ikke det det står, Malamuten, det står at for hvert eneste pip som kommer ut av hunden blir hunden låst inne på et rom og i tillegg at man er "nazi" på nettopp piping (nulltoleranse), så skjønner ikke hvor du får noe annet fra.

La til: Piping kan være så mangt, fra små pip til veldig høye lyder, og at man skal begrense det er jeg enig i, men at det er synd på en hund som har mye lyd og piper litt ser jeg virkelig ikke altså. Har aldri sagt at man ikke skal jobbe med å få ned forventningene til en hund som har mye av det, men det motsatte, mener bare at det ikke er den rette veien å gå, og ikke minst er det med nulltoleransen hovedproblemet mitt som tidligere sagt.

Og lijenta, vi er jo enige der.

Lenge siden, men svarer lell. Nei, piping i denne sammenhengen er som jeg oppfatter det piping, ikke "hver eneste lyd", altså en konkret type lyd. Ikke hyl, ikke murring eller snakking, men pip pip pip, den der spesielle lyden som ofte kommer når hunden maser litt, kjeder seg, nabotispa har løpetid etc.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er ganske stor forskjell på piping/skravling hos hunder, så jeg ser de an litt. Santo vet feks ikke at han piper så mye som han gjør (virker det som), mens Stella er veldig klar over skravlingen sin. Hun skravler når hun er glad, fornærma etc. Da kan jeg be henne kutte ut rimelig kjapt hvis jeg ikke orker mer skravling. På tur derimot, kommer gneldrebikkja i henne frem, så da nytter det ikke å be henne kutte ut. Dersom det skjer på trening, så setter jeg henne i bilen til hun har roet seg, men om det er når vi går tur så snur vi bare og går motsatt vei av dit hun så veldig gjerne vil.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...