Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson russell terrier vs jack russell terrier


Artemis
 Share

Recommended Posts

Det er godt mulig JRT har MINDRE jaktlyst enn PRT, manglende nekter jeg å gå med på at den er.

Kverke rotter og andre småtterier greier vel de fleste JRT, som de fleste andre bikkjer. Med jaktlyst/egenskaper i forhold til terriere, mener jeg rovviltskjepe/hiegenskaper. Det er det generelt svært dårlig med hos Jacken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kverke rotter og andre småtterier greier vel de fleste JRT, som de fleste andre bikkjer. Med jaktlyst/egenskaper i forhold til terriere, mener jeg rovviltskjepe/hiegenskaper. Det er det generelt svært dårlig med hos Jacken ;)

Pulien min knerter også lemen liksom, men det kan allikevel ikke sammenlignes...

Like lite som belgerene mine har vist noen jakteegenskaper når de har løpt etter rådyr.

Jacken er systematisk, leter opp rottene og knerter de lynkjapt en etter en.

Igjen : det er DET de skal, de skal ikke løpe rundt etter jaktrofėer eller familiens søndagsmiddag.

Derfor blir det helt håpløst å diskutere jaktegenskapene på det grunnlaget.

Det blir som å sammenligne en jaktegenskapene på en elghund og en stående fuglehund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pulien min knerter også lemen liksom, men det kan allikevel ikke sammenlignes...

Like lite som belgerene mine har vist noen jakteegenskaper når de har løpt etter rådyr.

Jacken er systematisk, leter opp rottene og knerter de lynkjapt en etter en.

Igjen : det er DET de skal, de skal ikke løpe rundt etter jaktrofėer eller familiens søndagsmiddag.

Derfor blir det helt håpløst å diskutere jaktegenskapene på det grunnlaget.

Det blir som å sammenligne en jaktegenskapene på en elghund og en stående fuglehund..

Ehhh... En god Jack er fortsatt en bra hihund, avlsretningen har bare gjort at det er uhyre få av dem i forhold til hos PRT ;) (og nei, ingen av de britiske terrierrasene skal løpe rundt etter noe som helst, med unntak av border som til nød kan fungere som kortdrivere...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh... En god Jack er fortsatt en bra hihund, avlsretningen har bare gjort at det er uhyre få av dem i forhold til hos PRT ;) (og nei, ingen av de britiske terrierrasene skal løpe rundt etter noe som helst, med unntak av border som til nød kan fungere som kortdrivere...)

For deg er sikkert en god jrt en god hihund, men det har altså ikke vært rasens primærbruk :) De kunne brukes som hihunder og de ble avlet fra hihunder, men de jackene vi har i dag nedstammer stort sett fra stall og gårdshunder som skulle ta skadedyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For deg er sikkert en god jrt en god hihund, men det har altså ikke vært rasens primærbruk :) De kunne brukes som hihunder og de ble avlet fra hihunder, men de jackene vi har i dag nedstammer stort sett fra stall og gårdshunder som skulle ta skadedyr :)

Ja..... Og derav de varierende egenskapene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.... Og derav de varierende egenskapene ;)

Ok. Så det du mener er at det ikke er jakt med mindre de brukes i hi, siden du mener de ikke har jaktlyst?

Vel, jeg er i såfall uenig. Det finnes flere former for jakt og flere bruksområder for hunder :) Det blir urettferdig å sammenligne en rase som er spesialisert på en type jakt mot en rase som er spesialisert på noe annet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sassy hadde HØY jaktlyst, men var svært førbar og var grei å kontrollere med lydighet. Veldig samarbeidsvillig hund, treningsvillig og veldig morsom å holde på med. Dog var hverken katter eller mus og rotter trygge for terrieren.

Jeg opplever vel egentlig at PRT er mer førerorientert og opptatt av samarbeid enn jackene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sassy hadde HØY jaktlyst, men var svært førbar og var grei å kontrollere med lydighet. Veldig samarbeidsvillig hund, treningsvillig og veldig morsom å holde på med. Dog var hverken katter eller mus og rotter trygge for terrieren.

Jeg opplever vel egentlig at PRT er mer førerorientert og opptatt av samarbeid enn jackene.

Ot: Og det er Sassy sin skyld at jeg er helt opphengt i ideen om å ha en JRT :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ot: Og det er Sassy sin skyld at jeg er helt opphengt i ideen om å ha en JRT :wub:

Skulle jeg hatt JRT i dag ville jeg vært særdeles nøye med valg av oppdretter og linjer. Jrt er himmel eller *******..

Problemet er at altfor mange ( de fleste ) oppdretterne ikke vet hva en god jrt er.

En god jrt fyrer seg ikke opp hver gang den ser en annen hund, den glefser ikke etter ankler etc.

Et helt absurd antall jrt eiere og oppdrettere unnskylder drittatferd med at rasen skal være fryktløs når bikkja faktisk er redd.

De misforstår fryktaggresjon med mot.

De siste par årene har jeg faktisk møtt en håndfull trivelige jrt, så noe er i ferd med å snu, men det var en lang periode hvor jeg frarådet alle å kjøpe rasen.

Men selv ikke trivelige stabile jrt er "hundejordet-hunder". De leker og omgåes fint 1-2 ukjente hunder, men blir det mange ukjente begynner de å leke politi og lage sur stemning.

De tar gjerne på seg en beskytterolle ovenfor en svakere eller yngre hund og gjør utfall mot alle hunder som nærmer seg den hunden.

I en kjent flokk går det som oftest greit.

Den største feilen vi har gjort med Jonas er for mye lek og for lite rotrening.

Selv i en alder av snart 17 blir han manisk hver gang noen ser på en pinne eller tenker på en ball...

Ellers er jeg fryktelig fornøyd med hvordan bikkja har blitt i voksen alder ( valpetiden var h.e.l.l ) og hvis jeg bare skulle basert rasebeskrivelsen på han så hadde jeg anbefalt rasen varmt.

Førerorientert , letttrent, morsom, selvsikker, hendig størrelse, lite lyd , INGEN frykt, utholdende og frisk.

Også ligger han krøllet sammen under dyna om natta :wub:

Edit: damn, nå tenkte jeg plutselig at det hadde vært koselig med en jrt igjen, jeg har tydeligvis glemt valpetiden *grøsse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...