Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson russell terrier vs jack russell terrier


Recommended Posts

Skrevet

Ikke jack da, men her er en annen rase som er avlet for å være drapsmaskin i stall og stue (og kjeller):

DSC_0234.jpg

Han kommer fra minst to generasjoner stallhund, så det er mulig linjene er godt avla mot skadedyrbekjempelse.

Skrevet

Det er godt mulig JRT har MINDRE jaktlyst enn PRT, manglende nekter jeg å gå med på at den er.

Kverke rotter og andre småtterier greier vel de fleste JRT, som de fleste andre bikkjer. Med jaktlyst/egenskaper i forhold til terriere, mener jeg rovviltskjepe/hiegenskaper. Det er det generelt svært dårlig med hos Jacken ;)

Skrevet

Kverke rotter og andre småtterier greier vel de fleste JRT, som de fleste andre bikkjer. Med jaktlyst/egenskaper i forhold til terriere, mener jeg rovviltskjepe/hiegenskaper. Det er det generelt svært dårlig med hos Jacken ;)

Pulien min knerter også lemen liksom, men det kan allikevel ikke sammenlignes...

Like lite som belgerene mine har vist noen jakteegenskaper når de har løpt etter rådyr.

Jacken er systematisk, leter opp rottene og knerter de lynkjapt en etter en.

Igjen : det er DET de skal, de skal ikke løpe rundt etter jaktrofėer eller familiens søndagsmiddag.

Derfor blir det helt håpløst å diskutere jaktegenskapene på det grunnlaget.

Det blir som å sammenligne en jaktegenskapene på en elghund og en stående fuglehund..

Skrevet

Pulien min knerter også lemen liksom, men det kan allikevel ikke sammenlignes...

Like lite som belgerene mine har vist noen jakteegenskaper når de har løpt etter rådyr.

Jacken er systematisk, leter opp rottene og knerter de lynkjapt en etter en.

Igjen : det er DET de skal, de skal ikke løpe rundt etter jaktrofėer eller familiens søndagsmiddag.

Derfor blir det helt håpløst å diskutere jaktegenskapene på det grunnlaget.

Det blir som å sammenligne en jaktegenskapene på en elghund og en stående fuglehund..

Ehhh... En god Jack er fortsatt en bra hihund, avlsretningen har bare gjort at det er uhyre få av dem i forhold til hos PRT ;) (og nei, ingen av de britiske terrierrasene skal løpe rundt etter noe som helst, med unntak av border som til nød kan fungere som kortdrivere...)

Skrevet

Ehhh... En god Jack er fortsatt en bra hihund, avlsretningen har bare gjort at det er uhyre få av dem i forhold til hos PRT ;) (og nei, ingen av de britiske terrierrasene skal løpe rundt etter noe som helst, med unntak av border som til nød kan fungere som kortdrivere...)

For deg er sikkert en god jrt en god hihund, men det har altså ikke vært rasens primærbruk :) De kunne brukes som hihunder og de ble avlet fra hihunder, men de jackene vi har i dag nedstammer stort sett fra stall og gårdshunder som skulle ta skadedyr :)

Skrevet

For deg er sikkert en god jrt en god hihund, men det har altså ikke vært rasens primærbruk :) De kunne brukes som hihunder og de ble avlet fra hihunder, men de jackene vi har i dag nedstammer stort sett fra stall og gårdshunder som skulle ta skadedyr :)

Ja..... Og derav de varierende egenskapene ;)

Skrevet

Ja.... Og derav de varierende egenskapene ;)

Ok. Så det du mener er at det ikke er jakt med mindre de brukes i hi, siden du mener de ikke har jaktlyst?

Vel, jeg er i såfall uenig. Det finnes flere former for jakt og flere bruksområder for hunder :) Det blir urettferdig å sammenligne en rase som er spesialisert på en type jakt mot en rase som er spesialisert på noe annet :)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Sassy hadde HØY jaktlyst, men var svært førbar og var grei å kontrollere med lydighet. Veldig samarbeidsvillig hund, treningsvillig og veldig morsom å holde på med. Dog var hverken katter eller mus og rotter trygge for terrieren.

Jeg opplever vel egentlig at PRT er mer førerorientert og opptatt av samarbeid enn jackene.

Skrevet

Sassy hadde HØY jaktlyst, men var svært førbar og var grei å kontrollere med lydighet. Veldig samarbeidsvillig hund, treningsvillig og veldig morsom å holde på med. Dog var hverken katter eller mus og rotter trygge for terrieren.

Jeg opplever vel egentlig at PRT er mer førerorientert og opptatt av samarbeid enn jackene.

Ot: Og det er Sassy sin skyld at jeg er helt opphengt i ideen om å ha en JRT :wub:

Skrevet

Ot: Og det er Sassy sin skyld at jeg er helt opphengt i ideen om å ha en JRT :wub:

Skulle jeg hatt JRT i dag ville jeg vært særdeles nøye med valg av oppdretter og linjer. Jrt er himmel eller *******..

Problemet er at altfor mange ( de fleste ) oppdretterne ikke vet hva en god jrt er.

En god jrt fyrer seg ikke opp hver gang den ser en annen hund, den glefser ikke etter ankler etc.

Et helt absurd antall jrt eiere og oppdrettere unnskylder drittatferd med at rasen skal være fryktløs når bikkja faktisk er redd.

De misforstår fryktaggresjon med mot.

De siste par årene har jeg faktisk møtt en håndfull trivelige jrt, så noe er i ferd med å snu, men det var en lang periode hvor jeg frarådet alle å kjøpe rasen.

Men selv ikke trivelige stabile jrt er "hundejordet-hunder". De leker og omgåes fint 1-2 ukjente hunder, men blir det mange ukjente begynner de å leke politi og lage sur stemning.

De tar gjerne på seg en beskytterolle ovenfor en svakere eller yngre hund og gjør utfall mot alle hunder som nærmer seg den hunden.

I en kjent flokk går det som oftest greit.

Den største feilen vi har gjort med Jonas er for mye lek og for lite rotrening.

Selv i en alder av snart 17 blir han manisk hver gang noen ser på en pinne eller tenker på en ball...

Ellers er jeg fryktelig fornøyd med hvordan bikkja har blitt i voksen alder ( valpetiden var h.e.l.l ) og hvis jeg bare skulle basert rasebeskrivelsen på han så hadde jeg anbefalt rasen varmt.

Førerorientert , letttrent, morsom, selvsikker, hendig størrelse, lite lyd , INGEN frykt, utholdende og frisk.

Også ligger han krøllet sammen under dyna om natta :wub:

Edit: damn, nå tenkte jeg plutselig at det hadde vært koselig med en jrt igjen, jeg har tydeligvis glemt valpetiden *grøsse*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...