Gå til innhold
Hundesonen.no

Behandle en hund som en hund


Avani
 Share

Recommended Posts

Bare ett spørsmål: dere som observerer dette dere oppfatter som misshandlingen og syke hunder, gjør dere noe med det eller bare fortsetter dere observere?

Det er faktisk lov til å reagerer, jeg har selv frest ringside, fått folk med syk hund til å forlate området, gitt beskjed til de ansvarlige og vært ganske HØYRØSTET om hva jeg mener om slik oppførsel. Jeg er heller ikke alene om å gjøre slike ting, så jeg forstår ikke helt at det er så "akseptert" i miljøet at dette er ok.

Jeg vet iallefall om en håndfull til her inne som gjør det samme som meg uten en tanke. Og somoftes er det blodferske folk som holder på slik, ikke de som har vært noen år i gamet.

Veldig enkelt i min verden - hundene er hunder, ikke barn. De er familiemedlemmer, skal ha sine behov oppfyllt, skal ha gleder i livet, skal få utfolde seg, de har følelser og "meninger" som skal respekteres, men de stiller bak barn i prioriteringsrekken, selv ikke da jeg var enslig og barnløs var hunder en substitutt for barn, de var og har alltid vært, hunder med alle de gleder og sorger, friheter og begrensninger det med fører. Det er jeg som besemmer "et og alt" i en hunds liv, til og med i noen grad hvor langt dette livet skal være og hvordan det skal avsluttet. Hunder er enkelt og greit hunder. Fantastiske skapninger som virkelig har krav på sin plass i mitt

Enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enkelt i min verden - hundene er hunder, ikke barn. De er familiemedlemmer, skal ha sine behov oppfyllt, skal ha gleder i livet, skal få utfolde seg, de har følelser og "meninger" som skal resp

Jeg tenker at det betyr å ta hunden på alvor og la den være hund, ikke erstatning for barn, ikke erstatning for sosialt liv, ikke et tilbehør, statussymbol eller leketøy. Jeg har ingen problemer me

Lever gjør jeg fordi noen hadde et uhell for mange år siden.. Min verdi får andre definere,men uten dyrene så lever jeg ikke. Menneskeliggjøring av dem skjer ikke,mennesker vil aldri kunne måle se

Nei, jeg ga ikke beskjed. For da jeg var mest på utstilling så var jeg ung og usikker og hadde aldri turt å si i fra. Og da jeg så den syke hunden så var jeg skriver og kunne ikke gå fra.

Hvorfor kan du ikke gi beskjed som skriver? Du gir beskjed til ringsekeritær som tar de videre med de som er i ledelsen. Desto mer ansvar når du faktisk er på plassen som funksjonær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror poenget har falt litt ut her. Selvfølgelig ikke mishandles ikke dyr av å gå på utstilling, konkurranser eller jaktprøver, langt derifra. At en og annen eier er mer tilbakestående enn resten er nokså forventet.

Mitt poeng er at veldig mange hundehold defineres av nettopp utstillingsresultater eller jaktprøveresultater og det er veldig mange som lar seg rive så mye med at slike faktorer blir det som blir seleksjonsgrunnlaget når man velger seg hund. Nå er det kanskje ikke den vanlige mannen i gaten som gjør dette, men kjører man på utstilling 10-20 helger på et år så defineres hundeholdet i stor grad av dette. Må man bruke 5 timer i bilen frem og tilbake for å komme seg dit man skal? Er hunden så "fin" at den må bli værende der hele dagen? Jobber man ved siden av? Har man da flest frihelger til å løpe på fjellet eller brukes det nesten mer tid ventende enten i en bil eller i et bur?

Jeg sier ikke at alle gjør det, men endel gjør det absolutt. Enda verre er det om hunden skal friseres, børstes, nappes, klippes og manipuleres til å se ut som en vandrende tegneseriefigur. ( @; jeg håper også at du lærer avkommet hva som har blitt konsekvensene etter jakten på det ekstreme)

At man har et så tomt liv at man må definere sin egen eksistens etter hva man får ut av et annet levende vesen er en annen sak, det er det ekstremt mange som gjør. Helt galt trenger det ikke å være, men bruker man et annet dyr (med egenverdi) for å fremme seg selv så kjenner jeg at jeg blir flau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske sprøtt at kritikkverdig behandling av hunder på utstilling blir snudd til kritikk av meg. Er det noen gang mulig å diskutere her på sonen uten at det skal bli ubehaglig og personlig?

Jeg ville ikke tolket det utsagnet som kritikk mot deg, men mer som en oppfordring om at vi alle bør gripe inn i slike settinger om vi ser noe, spesielt når man har en eller annen offesiell rolle.

For min del er det fint å vite hvem jeg skal snakke med om jeg ser dårlige forhold på en utstilling :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke tolket det utsagnet som kritikk mot deg, men mer som en oppfordring om at vi alle bør gripe inn i slike settinger om vi ser noe, spesielt når man har en eller annen offesiell rolle.

For min del er det fint å vite hvem jeg skal snakke med om jeg ser dårlige forhold på en utstilling :)

Korrekt!

Om man ikke kan en gang informere uten at noen tar det som ett personangrep så begynner dette bli veldig vanskelig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror poenget har falt litt ut her. Selvfølgelig ikke mishandles ikke dyr av å gå på utstilling, konkurranser eller jaktprøver, langt derifra. At en og annen eier er mer tilbakestående enn resten er nokså forventet.

Mitt poeng er at veldig mange hundehold defineres av nettopp utstillingsresultater eller jaktprøveresultater og det er veldig mange som lar seg rive så mye med at slike faktorer blir det som blir seleksjonsgrunnlaget når man velger seg hund. Nå er det kanskje ikke den vanlige mannen i gaten som gjør dette, men kjører man på utstilling 10-20 helger på et år så defineres hundeholdet i stor grad av dette. Må man bruke 5 timer i bilen frem og tilbake for å komme seg dit man skal? Er hunden så "fin" at den må bli værende der hele dagen? Jobber man ved siden av? Har man da flest frihelger til å løpe på fjellet eller brukes det nesten mer tid ventende enten i en bil eller i et bur?

Jeg sier ikke at alle gjør det, men endel gjør det absolutt. Enda verre er det om hunden skal friseres, børstes, nappes, klippes og manipuleres til å se ut som en vandrende tegneseriefigur. ( @; jeg håper også at du lærer avkommet hva som har blitt konsekvensene etter jakten på det ekstreme)

At man har et så tomt liv at man må definere sin egen eksistens etter hva man får ut av et annet levende vesen er en annen sak, det er det ekstremt mange som gjør. Helt galt trenger det ikke å være, men bruker man et annet dyr (med egenverdi) for å fremme seg selv så kjenner jeg at jeg blir flau.

Mine barn får god oppdragelse :) så ingen grunn til bekymring der @Bølla - og vi har fokus på helse både jeg og mannen...all over, i alle settinger. ;)

Vedr stell avhund, så er det slik at stell også fremmer god helse. Dårlig pelsstell osv kan gi grobunn for både hudsykdommer og annet. Så at det å stelle hunden sin, og i det legge inn ønsket om at den skal se pen ut - ser jeg ikke som noen motsetning til godt hundehold. heller motsatt (- eksemplisfisert da jeg så en cairn terreier en kveld, med sin eier, og hunden der har nok aldri blitt nappet...)

Jeg jobber mye med mennesker. Ikke alle har familie eller partner. Mange sliter med sosial angst. Og jeg ser også hvor mye ensomhet og depresjon som finnes i befolkningen. Det jeg også ser, og der støttes vi av studier, er at kjæledyr, inkl hund, bidrar til å gjøre livet lettere for disse. De har hunden som støtte, og blir i stor grad også dermed avhengig av dyrene sine. Bla for å greie å fungere i sosiale settinger med andre mennesker. At noen kan se noe som helst negativt ved det, finner jeg merkelig. Vi lever ingen av oss på en øde øy isolert fra alt annet liv. Nyfødte (i studier gjort med apekatter)som ikke får fysisk kontakt med andre levende vesener, dør. Hadde jeg kunnet foreskrevet hund på grønn og blå resept til enkelte av mine pasienter, så hadde jeg faktisk gjort det. Da jeg jobbet ved hjerteavdelingen så jeg bla at de som hadde hund hjemme, kom seg raskere på bena og hjem enn mange andre. Og de kom seg raskere ut i aktivitet enn de uten hund, etter at de kom hjem (iflg kontroller 6 uker etter utskriving; Min observasjon - ikke gjort noen studie på dette - annet enn at man vet at hunde-eiere i større grad enn de uten hund, fyller anbefalingene for daglig fysisk aktivitet.)

Og hvis du ser på utvalget av de som er veldig aktive på utstillinger, så er mange av dem kronisk syke selv. De har ikke helse til å være i jobb, men de fyller livet med mening og innhold, bla gjennom sine aktivteter med hund. Og det synes jeg er bra, med tanke på psykisk helse, ikke minst.

Jeg syns det er trist at noen kan ble flau over andres mening med livet. Da ser man ikke så langt selv, tenker JEG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@

Mine barn får gjøre som de vil, men hadde de begynt med juniorhandling så hadde jeg faktisk blitt litt skuffet og lei meg og tenkt at ikke alt hadde blitt diskutert godt nok, slik som industrien er per i dag så ser jeg ingen grunn til å støtte den.

Hva angår mine andre standpunkt så drar du dette vel langt. Hund på grønn resept? Absolutt, tenk hva det kunne gjort for folkehelsen og alle de som er ørlite utfordret psykisk?

Hva angår kronisk sykdom sykdom så er jeg delt, man må alltid skaffe seg hund etter behov og egen helse, klarer man ikke å stimulere en grønlandshund så bør man kanskje ikke ha en slik og heller se på en mindre selskapshund. Vet man at man kan være sengeliggende om 3 år så er det uansvarlig å skaffe seg en hund uten å ha et nett av backup som kan fungere som gode hjem for hunden når man selv ikke har omsorgsevner. Hva angår pelsstell så er det en stor forskjell på å stelle en pels for å holde den ren og tovefri og bruke x-antall kroner på hundesjampoer, hundebadekar, hundeblås og tilhørende som man igjen bruker 6 timer før helgens aktiviteter. Napping er en ting, hvordan de manipuleres er noe annet. Se på mange av terrierne og scnhauzerne, av og til kan man lure på om det virkelig er tegneseriefigurer eller hunder man har foran seg.

Vi nyter alle godt av å ha hund enten man har familie eller ei, selvfølgelig gjør vi det og det skal man da ikke være flau over? At hunder eller barn er meningen med livet er heller ikke negativt, herregud. Jeg snakker om de som bruker hundene (i min verden er dette dyr med egenverdi, ikke bare en bruksverdi) for å fremme sitt eget navn. Setter man sitt 4 kull på en gammel tispe så er dette noe JEG har laget, se folkens; dette er MITT verk, det er JEG som har planlagt det og nå skal vi reise land og strand rundt for å fremme OSS. Hvor er egenverdien i hunden i dette? Har den bedt om å bli parret 4 ganger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En hund er en hund, så tenker jeg at det er å se hundens begrensninger. Utover det, substitutt for barn, hvorfor ikke? Eller i stedet for ett nytt barn, substitutt for et søsken til den man har. Helt plausible grunner for å få seg hund eller katt. Barn skal vokse opp, bli selvstendige, og slike forventninger kan en ikke ha til en hund. Så, se hundens begrensninger.

Jeg snakker ofte om hundene som i en Disney-film, vi har mye moro av det, projisere og tillegge de tanker, planer, følelser, egenskaper, en vet de ikke har. Så når ungene kommer betuttet hjem etter tretti minutter han har ikke bæsjet :( å ja! Det er bare fordi han elsker mor. Han elsker meg, mine turer er bedre, og når han ikke bæsjet da får jeg gå en tur senere. Det vet han.

- Men ikke la den bli en vane, - neste gang, bare fortell at hvis du ikke bæsjer nå, er det jeg som går tur med deg senere også. Du får ikke tur med mor i kveld, uansett hvor lur du er.

Jeg tillegger ofte hundene mine menneskelige egenskaper, planer, tanker, så langt utforbi hund du kan komme. Og husker det gjorde de for gårdsdyr også. For eks at kyr var ondskapsfulle og la planer. Hvis ei ku fødte på jordet, så hadde hun lurt han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å kle på på de unødvendige klær som bare hemmer hunden, ha miniatyrhunder med i veska, ha på den neglelakk, farge pelsen rosa , gå tur med hunden i hundebarnevogn, parfymere dem og bare behandle den som et spedbarn synes jeg er tull. Alt med måte, men det er nok av umodne tupper som gjør dette fordi de ikke gidder annet. De vet nok bedre, men motebildet sier noe annet.

Ja man må gjerne leve livet igjennom hunden, jeg tror de fleste som er over gjennomsnittet interessert gjør dette på en eller annen måte. Men man må huske at hunden som art sine behov som alltid må dekkes, riktig fòr, fysisk mosjon og mental stimuli. Dekkes disse, så ser jeg ikke helt problemet...

Enig! :D

Klær på hund er kun greit når det hjelper hunden på en eller annen måte, etter min mening. Bruker selv dekken på min, men kun ved pauser på jakt og når vi er ferdige på jakt (venter på ferga/taxibåt, i bilen på vei hjem osv). Gensere/dresser/dekken for å holde varmen og lignende er greit, for det er til fordel for hunden, men skjørt og kjoler på miniatyrene er for drøyt. Dette er kun for menneskenes del..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...