Behandle en hund som en hund

[Toril]

Lever gjør jeg fordi noen hadde et uhell for mange år siden..

Min verdi får andre definere,men uten dyrene så lever jeg ikke. Menneskeliggjøring av dem skjer ikke,mennesker vil aldri kunne måle seg med dem heller.

Takk og lov fordi de er dyr

[Gjest]

Det går an å ha to tanker i hodet på samme tid, var det ikke?

Når et hundeliv defineres utelukkende av hvilke aktiviteter mor eller far finner det for godt å delta på så er det klart at man har stor påvirkningskraft. Jeg synes det er veldig store forskjeller i hvor god dyrevelferd enkelte utviser ja, men det baseres jo utelukkende på mine forutsetninger og ståsteder.

Veldig mange mennesker som går "dørstokkmilen" når det gjelder hundehold er ensomme mennesker som kanskje ikke har så mye annet i livet å vise til, dyrene blir deres lille platinaplate og mulighet til å skinne.

Jeg ser ikke noe galt i å leve "gjennom hunden", om det er det som gir livet mål og mening. Vi holder kyr for melk og kjøtt. Griser for kjøtt, høner for egg osv. Det går fint an å utøve god dyrevelferd og samtidig bruke hunden som "mulighet til å skinne". Jeg har bla en del eldre pasienter som ikke har så mye annet enn hunden sin igjen. Hunden får ikke "lange turer, hjernetrim, jakt og gjeting". Den får mye kos, selskap, kaffebesøk og oppmerksomhet. Og er en stolt forlengelse sosialt av sin eier. Å si at disse hundene ikke har det bra er å dra begrepene for langt.

[Titovn]

Vanskelig å definere det der, og mange som allerede har kommet med gode eksempler på det.

Og man kan fint ha to, gjerne tre eller flere tanker i hodet samtidig. Man kan fint la en hund være hund og menneskeliggjøre den til en viss grad (noe alle hundereiere gjør i bunn og grunn egentlig), uten at det blir til det ekstreme. Faktisk er menneskeliggjørig (antropomorfisme) en viktig del av uansett dyrehold, ellers hadde man ikke hatt god dyrevelferd. Men det er dog et annet tema.

Har ikke hunden noe i mot å bli fønet i 4 timer før en helg, ser jeg heller ikke problemet med det. Jeg har ikke hund for å "skinne" og være en type "populær" person, selv om jeg konkurrerer. Jeg har hund og konkurrerer med hund fordi jeg syns det er gøy, det gir både meg og hunden glede, tillit og vi lærer å samarbeide; knytte bånd rett og slett. Disker jeg i et løp på agility-banen, kan jeg være like fornøyd jeg hvis jeg f.eks klarte den kombinasjonen jeg trodde vi ikke skulle klare. Premier og plassering er bare bonus; selvsagt litt ekstra gøy men det er ikke det er jakter etter. Hovedmålet mitt har og vil alltid være å ha det gøy, for båe meg og hunden min.

Og jeg ser overhodet ikke noe galt i at ensomme (gjerne eldre) mennesker har hund for å fylle tomrommet, så lenge hunden har det bra. Og det har de fleste hunder. Jeg føler ikke disse menneskene har hund for å "skinne" eller å vise seg frem på noe vis - klart det finnes de menneskene å, både ensomme, eldre, konkurransemennesker osv. men det finnes alltid sorte får i de aller fleste miljøer egentlig. Så å dra alle under en kam blir totalt feil for meg.

[Tekopp]

Veldig mange mennesker som går "dørstokkmilen" når det gjelder hundehold er ensomme mennesker som kanskje ikke har så mye annet i livet å vise til, dyrene blir deres lille platinaplate og mulighet til å skinne.

Lyst til å forklare hva du mener med dørstokkmila her?

Den interne motivasjonen til å skaffe seg hund, og hvordan de behandles på sikt er jeg usikker på om faktisk henger sammen. Å skaffe seg hund for å stagge sin egen ensomhet betyr ikke nødvendigvis at man ilegger hunden roller de ikke er kvalifisert for/behandle hunden som annet enn hund.

[Tabris]

Dørstokkmila kan også være positivt, alt etter hvordan man definerer det. Ozu har uten tvil hjulpet meg over den mila flere ganger. Med ham våget jeg å satse på kurs, eksamen, bli aktiv i klubbstyret og bli aktiv i treningsmiljøet. Med ham har jeg gått ned ti kilo pga skogsturer, fått mye større mestringsfølelse og kommet meg ut og blitt mer aktiv og sosial, og funnet et helt nytt sett med venner. Det er også med ham jeg kommer til å våge å konkurrere, noe jeg aldri turde med min forrige hund selv om hun var lettere å jobbe med.

Så, ja, jeg "bruker" jo Ozu til å gjøre det jeg har lyst til. Spor, LP, smeller - jeg gjør det fordi jeg har lyst å prøve det. Men samtidig så ser jeg jo at han også stortrives med det, jeg hadde ikke gjort det hvis ikke.

[Labb]

"Behandle en hund som en hund" er jo bare en kort frase som sier lite. "Behandle" innbefatter antagelig oppdragelse og trening osv. "Som en hund" betyr antagelig at man har et hundesyn som man forventer at andre deler. Jeg likte dette foredraget. Deler av det kan være relevant her.

[Gjest]

Jeg ser ikke noe galt i å leve "gjennom hunden", om det er det som gir livet mål og mening. Vi holder kyr for melk og kjøtt. Griser for kjøtt, høner for egg osv. Det går fint an å utøve god dyrevelferd og samtidig bruke hunden som "mulighet til å skinne". Jeg har bla en del eldre pasienter som ikke har så mye annet enn hunden sin igjen. Hunden får ikke "lange turer, hjernetrim, jakt og gjeting". Den får mye kos, selskap, kaffebesøk og oppmerksomhet. Og er en stolt forlengelse sosialt av sin eier. Å si at disse hundene ikke har det bra er å dra begrepene for langt.

Det er vel ingen som sier at hundene ikke har det bra. Noen har det bra, noen har det ikke så bra. Det er nå en sak.

Personlig synes jeg litt synd på folk som f.eks setter verdien av hundens utstillingschampionat høyere enn sine egne barns meritter, f.eks at ens eget barn har bestått en mastergrad eller at ens eget barn er polititjenestemann som redder folks liv, ambulansesjåfør som rykker ut til grissgrendte strøk eller redningsmann på 330-skvadronen i finnmark. Det er ikke noe man får gjort noe med, selvfølgelig, men jeg - og det er min helt personlige mening - mener at det blir sykelig når noe så utrolig banalt som et utstillingschampionat (trossalt er) er mer verdt enn ting som virkelig utgjør en forskjell i samfunnet vårt. Samfunnsverdien av et utstillingschampionat er lik null, IMO. Og når da hunden blir redusert til bare en "dukke" hvor man driter litt i at hunden viser ubehag av å bli dandert på et utstillingsbord og ligger og peser i timesvis i stress i en utstillingshall - da er det mer for ens egen del enn noe annet. Da er ikke en hund en hund, da er den til et behov som utelukkende ligger hos eier.

Trekk gjerne en parallell til foreldre på little miss america greiene, beauty pageants. Kidsa griner og vil ikke, foreldrene danderer de opp, reiser rundt, bruker masse penger og lever sitt liv ut igjennom "dukken sin" som de pynter på. Samfunnsverdien av en beauty pageant er også lik null, allikevel kan det være little miss america som blir dratt fram under familiemiddagen som tema - ikke storebror som redder liv som brannmann... Reality check needed.

[Trillian]

For meg handler det mye om hvilke forventinger man har til hunden og hva man krever av den. Når man forventer at en hund skal tåle alt, like alt, alltid være blid og fonøyd uten å mokke så synes jeg ikke hunden får være hund. Når hunder blir dopa/kastrert for å prestere på konkurranser/utstilling, valper som "biter" blir omplassert fordi de er agressive, hanner blir kasterert fordi de liker tisper og hunder som sitter i bur hele natten og arbeidsdagen fordi de kan skade seg løse(misforstå meg rett jeg setter det på spissen) synes jeg det har gått for langt. Hunden må få være et levende vesen med egen vilje, eller så kan man liksesågodt kjøpe seg en teddybjørn.

[Red Merle]

Hva legger dere i det?

Nei si det.

Mange vil nok si at mine er bortskjemte, siden de har fri tilgang til alle rom og møbler. De sover stadig i senga om natta liksom. Det får ikke lov til å sitte med oss når vi spiser, eller stjele fra bordet, hoppe opp på bord eller benk. Det forstår de, og grensene er tydelige.

De blir også badet og stelt ofte, noe jeg helt klart gjør fordi JEG ikke liker skittene ustelte hunder. Mange aussiefolk får bakoversveis når de hører hvor ofte jeg steller Jatzy.. Selvrensende må vite høhø Jeg tenker at man kan gjøre som man vil, bare hunden får sine behov dekket med riktig fòr, egnet liggested, tur og mental aktivisering. Ikke minst at den får være i ro når den selv vil.

Dette med å kle på på de unødvendige klær som bare hemmer hunden, ha miniatyrhunder med i veska, ha på den neglelakk, farge pelsen rosa , gå tur med hunden i hundebarnevogn, parfymere dem og bare behandle den som et spedbarn synes jeg er tull. Alt med måte, men det er nok av umodne tupper som gjør dette fordi de ikke gidder annet. De vet nok bedre, men motebildet sier noe annet.

Ja man må gjerne leve livet igjennom hunden, jeg tror de fleste som er over gjennomsnittet interessert gjør dette på en eller annen måte. Men man må huske at hunden som art sine behov som alltid må dekkes, riktig fòr, fysisk mosjon og mental stimuli. Dekkes disse, så ser jeg ikke helt problemet...

[Gjest]

Det er vel ingen som sier at hundene ikke har det bra. Noen har det bra, noen har det ikke så bra. Det er nå en sak.

Personlig synes jeg litt synd på folk som f.eks setter verdien av hundens utstillingschampionat høyere enn sine egne barns meritter, f.eks at ens eget barn har bestått en mastergrad eller at ens eget barn er polititjenestemann som redder folks liv, ambulansesjåfør som rykker ut til grissgrendte strøk eller redningsmann på 330-skvadronen i finnmark. Det er ikke noe man får gjort noe med, selvfølgelig, men jeg - og det er min helt personlige mening - mener at det blir sykelig når noe så utrolig banalt som et utstillingschampionat (trossalt er) er mer verdt enn ting som virkelig utgjør en forskjell i samfunnet vårt. Samfunnsverdien av et utstillingschampionat er lik null, IMO. Og når da hunden blir redusert til bare en "dukke" hvor man driter litt i at hunden viser ubehag av å bli dandert på et utstillingsbord og ligger og peser i timesvis i stress i en utstillingshall - da er det mer for ens egen del enn noe annet. Da er ikke en hund en hund, da er den til et behov som utelukkende ligger hos eier.

Trekk gjerne en parallell til foreldre på little miss america greiene, beauty pageants. Kidsa griner og vil ikke, foreldrene danderer de opp, reiser rundt, bruker masse penger og lever sitt liv ut igjennom "dukken sin" som de pynter på. Samfunnsverdien av en beauty pageant er også lik null, allikevel kan det være little miss america som blir dratt fram under familiemiddagen som tema - ikke storebror som redder liv som brannmann... Reality check needed.

Jeg kjenner heldigvis og vet heldigvis ikke om slike som du beskriver. Verken ift hund eller barn. Sier kanskje litt om hvem vi omgås? Eller?

[Gjest]

Jeg kjenner heldigvsi og vet heldigvis ikke om slike som du beskriver. Verken ift hund eller barn. Sier kanskje litt om hvem vi omgås? Eller?

Hvorfor i alle dager trekker du den konklusjonen at man må kjenne folk for at de skal eksistere? Det har da ingen ting med saken å gjøre, det er akkurat like trist om jeg (eller du) kjenner de eller ikke. Ser ikke helt relevansen.

[Gjest]

Hvorfor i alle dager trekker du den konklusjonen at man må kjenne folk for at de skal eksistere? Det har da ingen ting med saken å gjøre, det er akkurat like trist om jeg (eller du) kjenner de eller ikke. Ser ikke helt relevansen.

Fordi jeg tror og har inntrykk av at rimelig mye "elendighet" som beskrives av enkelte ihuga hundefolk, foregår mer i folks fantasi enn i virkeligheten.

[Gjest]

Fordi jeg tror og har inntrykk av at rimelig mye "elendighet" som beskrives av enkelte ihuga hundefolk, foregår mer i folks fantasi enn i virkeligheten.

Fin taktikk. Fungerer fint på andre deler av verden og. Beauty pageants er også bare fantasi, sult og barnemishandling såvel. Egentlig har alle barn det skikkelig bra i hele verden. Hunder også. Alt er bare fint og flott. For jeg er jo ikke i afrika, jeg er jo ikke i asia - så jeg kan jo ikke bekrefte det jeg leser om, ser på film eller på bilder...

[ingvildoline]

 

Fin taktikk. Fungerer fint på andre deler av verden og. Beauty pageants er også bare fantasi, sult og barnemishandling såvel. Egentlig har alle barn det skikkelig bra i hele verden. Hunder også. Alt er bare fint og flott. For jeg er jo ikke i afrika, jeg er jo ikke i asia - så jeg kan jo ikke bekrefte det jeg leser om, ser på film eller på bilder...

Alt det du skriver her er helt korrekt. 100%. Det er så flott at noen er konkrete, nøyaktige og ikke sprer rundt seg med kødd og useriøst vas i en tråd med et tema det er kjekt å snakke om!

På en annen side; hva med å faktisk forsøke å motsi de svarene du får på et vettugt vis istedet for å dra alt ut av proposjoner slik at ingen orker å ta det du skriver seriøst?

---

Å behandle en hund som en hund betyr for meg at den skal få dekket sine grunnleggende behov den har som hund, minus reproduksjon som ikke er en nødvendighet for alle men som jeg regner med kan sies å være et dyrs "behov". Intet mer og intet mindre. Det totale motstykket er å behandle og tenke på hunden som et menneske, eller som noe likeverdig som et menneske, og det er for meg totalt feil. De fleste hundeeiere inkl meg tenker jeg at ligger et sted mellom disse to ytterpunktene (feks å sove i senga er ikke "å behandle en hund som en hund", men heller ikke en måte å uttrykke at man ser på hunden som et menneske) Det er en helhet man må se på.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

[Gjest]

Alt det du skriver her er helt korrekt. 100%. Det er så flott at noen er konkrete, nøyaktige og ikke sprer rundt seg med kødd og useriøst vas i en tråd med et tema det er kjekt å snakke om!

På en annen side; hva med å faktisk forsøke å motsi de svarene du får på et vettugt vis istedet for å dra alt ut av proposjoner slik at ingen orker å ta det du skriver seriøst?

Så alt ansvaret ligger på meg? Frk nesevis kan da svare på noe annet enn å kalle andres observasjoner for fantasier. Hvordan skal jeg forventes å svare henne, når hun setter for krav at man skal være bestevenn med noen for å ha grunnlag for å si at "sånn er det"? Da kan vi legge ned alt som heter sekundærkilder, og sette for krav at alt i verden skal være selvobservert - og det er jo egentlig ikke nok at man SER noe, man skal være VENN med de også. Man skal kjenne hele livshistoria for at man skal ha rett til å si noe om det.

[Pringlen]

Så alt ansvaret ligger på meg? Frk nesevis kan da svare på noe annet enn å kalle andres observasjoner for fantasier. Hvordan skal jeg forventes å svare henne, når hun setter for krav at man skal være bestevenn med noen for å ha grunnlag for å si at "sånn er det"? Da kan vi legge ned alt som heter sekundærkilder, og sette for krav at alt i verden skal være selvobservert - og det er jo egentlig ikke nok at man SER noe, man skal være VENN med de også. Man skal kjenne hele livshistoria for at man skal ha rett til å si noe om det.

Nå er det vel forskjell på synsing/antagelser og faktiske/beviselige forhold

[Raksha]

Veldig enkelt i min verden - hundene er hunder, ikke barn. De er familiemedlemmer, skal ha sine behov oppfyllt, skal ha gleder i livet, skal få utfolde seg, de har følelser og "meninger" som skal respekteres, men de stiller bak barn i prioriteringsrekken, selv ikke da jeg var enslig og barnløs var hunder en substitutt for barn, de var og har alltid vært, hunder med alle de gleder og sorger, friheter og begrensninger det med fører. Det er jeg som besemmer "et og alt" i en hunds liv, til og med i noen grad hvor langt dette livet skal være og hvordan det skal avsluttet. Hunder er enkelt og greit hunder. Fantastiske skapninger som virkelig har krav på sin plass i mitt liv.

[julnil]

Så hvorfor har du hund? Kun for at hunden skal ha en hyggelig eier, siden du ikke har noe igjen for det selv tydeligvis?? 

Det går fint an å ha to tanker i hode på en gang: å ha hund for sin egen del (koselig, selskap, jakt-partner, konkurranse-makker og mye mer), og samtidig se hundens egenverdi. 

Og hvorfor har du ev barn? (om du har). For å befolke verden? Eller fordi "noe" i deg hadde LYST på barn?  For din egen del. 

Vi drives alle av NOE. Uansett hva det er, til både å få barn og skaffe oss kjæledyr. Og den drivkraften ligger i oss selv et eller annet sted: vi gjør det for våre gen del - enten bevisst eller ubevísst. 

Mhm

Kanskje ikke alle som tenker på det, men ALT man gjør, gjør man av egoistiske grunner, satt på spissen. Tilogmed når du gjør en god gjerning, for premien er at man er fornøyd med seg selv etterpå

Jeg har alle mine dyr for min skyld, og blir dyret utnyttig for meg, så avslutter jeg dyreholdet.

F.eks om en av hestene skades, slik at den ikke lengre kan rides/kjøres, så blir det en kule i panna. Og om hundene på en adferd som ikke er forenelig med familieliv (aggresjon), så er det over.

Med det var en digresjon

[Gjest]

Nå er det vel forskjell på synsing/antagelser og faktiske/beviselige forhold

Hvilket foreligger om mennesker som går så opp i bikkja at den virkeligheten vi har rundt oss vaskes vekk, til fordel for championater og vinnertitler... Så jeg skjønner ikke hvorfor man skal henge seg opp i det. Man har lite gode argumenter å komme med, når det beste er å begynne å betvile motpartens synspunkter og sette krav til bevis på diverse måter.

[Pringlen]

Hvilket foreligger om mennesker som går så opp i bikkja at den virkeligheten vi har rundt oss vaskes vekk, til fordel for championater og vinnertitler... Så jeg skjønner ikke hvorfor man skal henge seg opp i det. Man har lite gode argumenter å komme med, når det beste er å begynne å betvile motpartens synspunkter og sette krav til bevis på diverse måter.

Hvordan vet du at det er slik folk forholder seg til sine hunder og evt. championater???? Det der er rene antagelser. Hvordan folk lever i andre deler av verden er dokumenterbart. Som gjør sammenligningene dine verdiløse - i beste fall..

[Gjest]

Hvordan vet du at det er slik folk forholder seg til sine hunder og evt. championater???? Det der er rene antagelser. Hvordan folk lever i andre deler av verden er dokumenterbart. Som gjør sammenligningene dine verdiløse - i beste fall...

lol. ja det er bare innbilning. vel, det skader ikke meg at folk kjører opp skylappene sånn, bare hundene. synd, veldig synd.

[Pringlen]

lol. ja det er bare innbilning. vel, det skader ikke meg at folk kjører opp skylappene sånn, bare hundene. synd, veldig synd.

Det behøver ikke være, men det kan være.... Ofte kan man tenke sitt når man ikke kjenner folk, og bare ser overflaten. Og det er der du gjør deg opp en "faktabasert" mening? Men om man blir kjent med disse "gale hundemenneskene". Så er kanskje virkeligheten en helt annen

De største skadene jeg ser folk gjør mot sine hunder er ikke de du sikter til, men folk som "er såååå glade" i hunden sin at de holder liv i den tross smerter, opperasjoner og dårlig livskvalitet...

[Tabris]

Men altså - jeg vil tro at alle her inne vet at jaget etter rosetter flere ganger kan overgå hva som er best for hunden, både med tanke på det individet man stiller og med tanke på rasen som helhet. Jeg har sett hund bli stilt som var så syk at dommeren ba dem heller snu og reise til dyrlegen. Jeg har sett folk som løfter hunder i både hale, hals og det meste for å plassere dem riktig, rykking i bånd, ingen hensyn til at hunden mistrives, avl på hunder som enten ikke er testet for sykdommer, eller som HAR sykdommer, fordi oppdretter vil ha kull...

Man trenger ikke være veldig vel bevandret i utstillingsverden for å vite, og se med egne øyne, at dette forekommer.

[Gjest]

Men altså - jeg vil tro at alle her inne vet at jaget etter rosetter flere ganger kan overgå hva som er best for hunden, både med tanke på det individet man stiller og med tanke på rasen som helhet. Jeg har sett hund bli stilt som var så syk at dommeren ba dem heller snu og reise til dyrlegen. Jeg har sett folk som løfter hunder i både hale, hals og det meste for å plassere dem riktig, rykking i bånd, ingen hensyn til at hunden mistrives, avl på hunder som enten ikke er testet for sykdommer, eller som HAR sykdommer, fordi oppdretter vil ha kull...

Man trenger ikke være veldig vel bevandret i utstillingsverden for å vite, og se med egne øyne, at dette forekommer.

det vil alltid være NOEN som ikke er hyggelige og snille, verken mot barna sine eller hundene sine. Men det blir helt feil å lage en "regel" om "jaget etter rosetter" = "dyreplageri".

Nå stiller jeg ikke så mye hund selv, men jeg drar land og strand rundt og deltar på store utstililnger fordi jeg følger datteren. Så jeg bruker mye av dagene der til å observere og se. (interessant bla dette med hvilke raser som tiltrekker seg hvilke "personligheter"...). Og jeg ser lite av det du og andre beskriver ift rykk og napp og løfting etter hale osv.

En av de får gangene i livet jeg har stillt hund selv, viste det seg at hunden var syk. Jeg så det ikke selv, fordi hun hadde fallert så gradvis at jeg ikke helt kunne sette fingeren på hva som var galt. Men dommeren så det. Og sa fra til meg. Noe jeg er glad for. Så jeg tok med hunden til vetrinær dagen etter. Så det er ikke alltid slik at det ligger "Vond vilje" bak alt som ikke er otimalt eller perfekt "hundehold" i øyne som ser utenfra. Noen ganger ser man rett og slett ikke alt selv. Og dommerne ser mange hunder året gjennom og vet hva de skal sammenholde med. Og kan da også påpekte det de gangene de ser at en hund ikke er helt frisk.

[Tabris]

Jeg har en annen erfaring. Jeg deltok på så og si alle utstillingene som var her i området i en periode på flere år. Da stilte jeg ikke selv, jeg var der bare som observatør og da så jeg mye rart.

Den syke hunden var tidligere i år, det var flere ringside som så det som eier ikke så.

Det er ingen regel som sier at jag etter rosetter = dyremishandling, men jeg synes heller ikke man skal bagatellisere og unnskylde det som er kritikkverdig.