Gå til innhold
Hundesonen.no

Katter med blod i urinen


Raksha
 Share

Recommended Posts

Venter på prøvesvar, men er fryktelig nysgjerrig, og litt bekymra, for hva det kan være.

Vi så blod i en tissedam fra en av kattene for en tid tilbake, kom oss til vet. i dag med begge pusejentene siden vi ikke ante hvem av dem det var. Det viste seg å være veldig lurt, for den katten (Kodak) jeg trodde det kunne være fordi hun ømmer når vi tar på et punkt på magen, hun ømmet enda mer over ryggen og har rett og slett vondt i ryggen. I urinen var det blod, men ikke store mengder. Derimot var det MYE blod i blæra til den andre (Ziva). Slo også ut på lycosytter (?) Så prøven ble sendt til dyrking. Vet. sjekket Kodak sin urin i mikroskopet da vi var der uten å finne urinsteiner, og jeg fikk sms da hun hadde sett på Ziva sin, der fant hun bare røde blodlegemer. Så vi må vente på blodprøvene.

Kan dette være en helt uskyldig UVI som har gått langt? På begge to? Ryggen til Kodak blir utredet etterhvert forresten, må bare finne ut hvorfor hun har blod i urinen først.

Det ble også tatt røntgen av Kodak, i hovedsak ryggen men dekket ganske mye av katten så regner med de hadde sett om det var noen åpenbare svulster - det ville jo også være rart om begge to har samme type svulst som lager samme type problemer?

Forøvrig virker kattene friske og raske, går ut og inn som de vil, spiser bra, drikker dårlig (vi gjør noen tiltak der) og ellers kosete og søte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter, spesielt tørrfôrede, er veldig kjent for å få problemer med nyrene.

Håper dere finner ut av det og at det får fint!

Ååh ikke si sånt da... Er det noe man kan gjøre med det og slår det ut med blod i urinen? De fores hovedsaklig tørt, men får V&H om vi har det, og kaninkjøtt innimellom. Den ene elsker også barnegrøt så hun spiser endel av det :lol:. Samt at begge tar mus og spiser dem (noe som fører til hyppige ormekurer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være så enkelt som UVI som har gått til nyrene, isåfall kan en antibiotikakur alene være nok, men sett fokus på nyrene i utredningen. :)

Lite væske og få doturer kan jo rett og slett være skylden i det og, så ingen grunn til å ta noen store sorger på forskudd.

Selv hatt nyrebekkenbetennelse og merket det som smerter i ryggen, spesielt korsryggen. Ble satt på sterk antibiotikakur (og beskjed om å drikke godt med vann) og kom meg da veldig raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være så enkelt som UVI som har gått til nyrene, isåfall kan en antibiotikakur alene være nok, men sett fokus på nyrene i utredningen. :)

Lite væske og få doturer kan jo rett og slett være skylden i det og, så ingen grunn til å ta noen store sorger på forskudd.

Selv hatt nyrebekkenbetennelse og merket det som smerter i ryggen, spesielt korsryggen. Ble satt på sterk antibiotikakur (og beskjed om å drikke godt med vann) og kom meg da veldig raskt.

Leste litt om idiopatisk blærebetendelse, som ikke er bakteriell men muligens stressrelatert, det kan være så "enkelt" vi har flyttet, og har en aktiv 1åring som spesielt Ziva, syns er fryktelig slitsom.

Drikkingen var veldig bra før, da hadde de et digert akvarie uten dekkplate de gikk å drakk av flere ganger i døgnet, det akvariet har vi ikke her, men de skal få tilgang på det igjen når vi flytter opp igjen. Så da løser nok drikkingen seg. Frem til det så blir det flere vannskåler og hyppigere bytting samt tilby vann direkte fra krana.

Hååper det bare er teit uvi som har gått for langt, da bør de bli bra igjen fort som fy. De virker jo som sagt ikke syke, annet enn at Kodak har vondt i ryggen. Men kiropraktoren kjente på henne og hun er lett dårligere muskulert i ene bakfoten også, så det er nok en skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på nå at jeg hadde en katt som hadde blod i urinen, mener jeg. Han hadde fått urinsten og måtte ha kateter..

Det var et forferdelig styr vistnok. Jeg liten nok til å ha fullstendig krise med verden som falt i bras over ei katte, katta som var dårlig og måtte spise spesialfor han ikke ville ha, dyrlegeregninger og i tillegg måtte katta ligge på ei slik oppblåst seng pga kateteret..

Kan vel si at pappa var lei hele katta etterpå :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIn gamle pus fikk blod i urinen en gang. Hun tisset masse småflekker inne, og det var blod og krystall i urinen. Ble da også diagnostisert med krystallisert urin antagelig grunnet dårlig tørrfor (fikk billigste Rema-mat fordi jeg ikke visste bedre den gangen). Etter det ga jeg bare tørrfor hvor det var spesifisert at det var balanserte mineraler av hensyn til nyrene, og hun fikk det da heller aldri igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også hatt katten blod i urinen. Og da var det så lett som at katten var feit. Katter får lett problemer med nyrene ved overvekt, sa dyrlegen den gangen. Katten gikk over på lett-for, mista bilringene, og fikk aldri problemet igjen. Han ble 17 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammelkatta vår (14) år har også tidvis problemer med UVI/nyrene og får blod i urinen om hun klarer å stjele guttepusene sin mat. Så lenge hun kun får spesialfor mot nyreproblemer (tror det er I/D til Hillls hun får) er hun frisk og rask :) Men som sagt, får hun noe annet så blir hun dårlig igjen. 1 kur med Synolux (10 dager) fikser det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde sikkert mensen :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

:lol: bortsett fra at de mangler vitale deler for reproduksjon så...

Kodak skal på smertestillende for ryggen da, men nå er det trygt å gi når vi vet at nyrer og sånt er ok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...