Gå til innhold
Hundesonen.no

Ung jypling markerer inne


Alvira
 Share

Recommended Posts

Det er helt sant det du sier Pringlen,men som Ingvild påpeker så er jeg ikke redd for å gå hardt til verks og har gjort akkurat det. Det er bare det at Thur ikke er en helt vanlig hund liksom, ekstremt seig og omtrent ingenting går innpå ham - så derfor motas alle råd med stor glede!:)

Nei, disse bulledyra kan være ganske harde i knollen :P Man kan jo ikke kverke dem heller, selv om det muligens er eneste skyts som hjelper på enkelte ting. Kanskje belly-band er greia, som flere nevner :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahah, skremte han ut av leiligheten! Det skal jeg prøve, kanskje det funker :)

Hehe, jeg seriøst brølte og "prøvde" å få fatt i han, veive og styra og jaga han i gangen, åpna døra og ut gikk han. Han ble ordentlig skremt han! Forskjell på hva de tåler da. Rotta er ganske enkel å kjefte på, han blir spark ganske fort, så det holder liksom når det er "krise" ett eller annet :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kastrering eller chip er ikke et alternativ helt enda, men takk for tips! :)

 

? Vet ikke om du eller jeg misforstår, for jeg snakker ikke om kastrering ELLER chip, jeg snakker om å kastrere MED chip.

Det er en kjemisk kastrering som varer i 6 eller 12 mnd, alt etter hvilken størrelse man velger.

Funker det ikke, så er det bare å la være og gi hunden en ny chip.

Funker det, så jeeeeeei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, håper dere får bukt med det raskt. :) Så utrolig ekkelt når det står på :(

Been there, done that, gave up...

Vi endte opp med å sette i kastreringschip, funket krutt!

Min bror sin yorkie var akkurat lik. Skulle man sakt fra noen hardere til den hunden så hadde det ikke vært så mye mer igjen av den...

Markeringen fortsatte den med helt til den ble klastrert. Først chip, og så ordentlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men disse som har hatt effekt av chip, har vært av raser som er kjent for å være vanskelig å få husrene, har de ikke? Og ved hvilken alder ble de kastrert? For en voksen hund som må opprettholde en hornonchip for ikke å tisse inne er jo noe helt annet enn det Alvira beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men disse som har hatt effekt av chip, har vært av raser som er kjent for å være vanskelig å få husrene, har de ikke? Og ved hvilken alder ble de kastrert? For en voksen hund som må opprettholde en hornonchip for ikke å tisse inne er jo noe helt annet enn det Alvira beskriver.

Mine er små bjefsere ja, halvbrødre.

Kun den ene er/var innetisser

Han som gjør dette fikk sin første chip da han var 1 år og 8 mnd og er enda kjemisk kastrert i en alder av 3 år og 8 mnd

Har brukt halvårschiper. Den siste ble gitt for 8 mnd siden.

Jeg setter ikke inn ny konsekvent, jeg bruker og vente å se om uønsket adferd er blitt borte imellomtiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

? Vet ikke om du eller jeg misforstår, for jeg snakker ikke om kastrering ELLER chip, jeg snakker om å kastrere MED chip.

Det er en kjemisk kastrering som varer i 6 eller 12 mnd, alt etter hvilken størrelse man velger.

Funker det ikke, så er det bare å la være og gi hunden en ny chip.

Funker det, så jeeeeeei ;)

Jada, jeg vet forskjellen bare ordla meg dårlig. Mente "kastrere som i å kappe ballene av" eller "kjemisk kastrering". I min verden er kastrering for atferdsproblemer absolutt siste utvei, og etter tre-fire tilfeller med markering inne i den alderen han er nå, føler jeg ikke behov for slike drastiske tiltak enda :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve navleline i en uke eller to?

Gjor det på springeren vi hadde for noen år siden som også hadde en markere periode. Han var rett og slett festet i oss så vi fikk vært i nærheten hele tiden og korrigert han for tanken å måtte tisse. Vi begrenset også tissing ute, at vi måtte gå til ett vis punkt før han fikk lov å være tissejylping som kunne får gå å mige som han ville. Hos oss var det ett skogsholdt 100 meter fra der vi bodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve navleline i en uke eller to?

Gjor det på springeren vi hadde for noen år siden som også hadde en markere periode. Han var rett og slett festet i oss så vi fikk vært i nærheten hele tiden og korrigert han for tanken å måtte tisse. Vi begrenset også tissing ute, at vi måtte gå til ett vis punkt før han fikk lov å være tissejylping som kunne får gå å mige som han ville. Hos oss var det ett skogsholdt 100 meter fra der vi bodde.

Navleline? :P Høres jo ut som en god ide det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navleline? :P Høres jo ut som en god ide det! :)

Ja altså, du fester line rundt magen din og andre enden til hunden. Enten det nå er sele eller halsbånd.

Så hunden må rett og slett følge deg rundt hele dagen og du har hendene fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en molosser-hanne som plutselig, i en alder av fire år, begynte å markere inne når han var aleine hjemme, eller hvis vi sovna på sofaen o.l. så sneik han seg ut i gangen for å markere. Syykt irriterende, har aldri fått tatt han på fersken..... Nå er jeg nazi på at han skal ligge i ro på plassen sin om vi slækkern på sofaen, tar en dusj o.l. og det har funka greit til nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...