Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bonfire kom tilbake etter ca 1mnd dit han ble omplassert da han utviste en adferd jeg aldri har sett et hint av her hos meg.

Han begynte å knurre på folk. Ikke mannen i familien og heller ikke hans samboer. Men barna, barn på besøk og voksne på besøk. En som jobbet i barnehagen som ville hilse osv.

Hans verste utfall var da hundevandte svigermor var på besøk. Da reiste han seg opp og knurret dypt mens han sperret utgangen fra stua. Svigermor og samboer fant det best og bare sette seg ned i sofaen igjen (han startet når svigermor reiste seg opp). Han hadde hilst på svigermor tidligere og da bare vært blid og fornøyd.

Han hadde ikke mat, bein, leker eller lignende å forsvare.

Dette er veldig utypisk adferd fra rasen, og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette selv.

Bonfire har alltid vært veldig miljøsterk og aldri utvist noen tegn på nervøsitet eller aggresjon mot annet enn andre hannen (som er grunnen til at han helst ikke kan bo hos meg, han flyr på Freke bare han ser ham).

Nå er jo heller ikke dette spesielt rasetypisk, men det er ikke noe jeg aldri har hørt om heller. Bonfire er helt ok i passering av andre hanner. Det er kun Freke han virkelig klikker på.

Han er krypt og en veterinær jeg har snakket med er overbevist om at dette da er pga forhøyet testosteron nivåer. Det er ikke jeg. Han utviser ingen annen adferd som skulle tilsi dette. Er ikke mer interessert i tisper ved løpetid (Freke er mer påvirket enn Bonfire).

Så jeg klør meg litt i hodet og lurer på hva han egentlig driver med. Og om det kan være verd et forsøk å chippe ham. Sånn han har det nå går ikke i lengden (han blir isolert fra de andre hundene selv om det bare er Freke som er et problem).

Skrevet

Du kan chippe ham og forsøke. Hvis du ber dem om å sette chippen i buken, så kan de fjerne den hvis det ikke fungerer og du ikke ønsker å ha den inne til den går ut av seg selv.

Skrevet

Bonfire kom tilbake etter ca 1mnd dit han ble omplassert da han utviste en adferd jeg aldri har sett et hint av her hos meg.

Han begynte å knurre på folk. Ikke mannen i familien og heller ikke hans samboer. Men barna, barn på besøk og voksne på besøk. En som jobbet i barnehagen som ville hilse osv.

Hans verste utfall var da hundevandte svigermor var på besøk. Da reiste han seg opp og knurret dypt mens han sperret utgangen fra stua. Svigermor og samboer fant det best og bare sette seg ned i sofaen igjen (han startet når svigermor reiste seg opp). Han hadde hilst på svigermor tidligere og da bare vært blid og fornøyd.

Han hadde ikke mat, bein, leker eller lignende å forsvare.

Dette er veldig utypisk adferd fra rasen, og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av dette selv.

Bonfire har alltid vært veldig miljøsterk og aldri utvist noen tegn på nervøsitet eller aggresjon mot annet enn andre hannen (som er grunnen til at han helst ikke kan bo hos meg, han flyr på Freke bare han ser ham).

Nå er jo heller ikke dette spesielt rasetypisk, men det er ikke noe jeg aldri har hørt om heller. Bonfire er helt ok i passering av andre hanner. Det er kun Freke han virkelig klikker på.

Han er krypt og en veterinær jeg har snakket med er overbevist om at dette da er pga forhøyet testosteron nivåer. Det er ikke jeg. Han utviser ingen annen adferd som skulle tilsi dette. Er ikke mer interessert i tisper ved løpetid (Freke er mer påvirket enn Bonfire).

Så jeg klør meg litt i hodet og lurer på hva han egentlig driver med. Og om det kan være verd et forsøk å chippe ham. Sånn han har det nå går ikke i lengden (han blir isolert fra de andre hundene selv om det bare er Freke som er et problem).

Jeg har opplevd omtrent det samme med en krypt hanhund...

En hund som bodde hos moren min til han var ca 2 år. Verdens snilleste og enkleste hund, aldri noen issues. Han ble solgt til en kar for at han skulle bli brukt mer i skauen (bra jakthund) og fordi muttern egentlig ikke ville ha hund.

Alt vel, til bikkja plutselig hogger til en fyr som er på besøk hos ny eier. (Som var det siste den gjorde) Ny eier konkluderte med det samme som dyrlegen din; at krypter kan være tikkende bomber...

Skrevet

Høres ganske likt ut som Bonfire, inkludert alderen. Bortsett fra at han ikke har bitt (enda?).

Tror jeg får prøve den chipen. Blir han fin på den så blir det operasjon.

Vil gjerne høre flere erfaringer og tanker rundt dette.

Skrevet

Du kan chippe ham og forsøke. Hvis du ber dem om å sette chippen i buken, så kan de fjerne den hvis det ikke fungerer og du ikke ønsker å ha den inne til den går ut av seg selv.

Den blir satt i buken dersom jeg går for det alternativet. Noe jeg antagelig gjør, selv om jeg er noe tvilende til at dette er hormonelt.

Men veterinæren får da vell til å sjekke hormonene med noen prøver vell??

Joda, det går sikkert. Men hvor mye penger skal man egentlig bruke på dyret? En slik test koster vel det samme som å teste en chip.

Problemet er at selv om han skulle roe seg i henhold til Freke på chippen (og da antagelig vil videreføre det som fullkastrert) så vet jeg ikke om jeg tør og omplassere ham.

Hans respons der han bodde kunne tyde på at det var noe usikkerhet inne i bildet da han "slapp halen", selv om det var fullstendig ut av det blå.

Synes hele greia er litt vanskelig...

Dette er en hund kjøpt til utstilling, avl og hobbykjøring. Pr idag fungerer han ikke til noen av delene. Selv om det er kynisk så er han en hund jeg overhodet ikke har bruk for slik det har blitt, og jeg har ikke lyst til å ha ham permanent så han tar opp en plass jeg helst ville brukt til en fungerende hund. Jeg har 6 andre som fungerer til sine formål. Jeg vil overhodet ikke omplassere en hund som f.eks. ikke gjør det bra i utstillingsringen, eller ikke kan brukes til avl, eller som ikke er "god nok" for min hobbybruk i trekk normalt sett. Men når hunden i tillegg tilter på en annen hannhund selv på 20 meters hold og gjennom to gjerder, samt at han ikke kan omplasseres så føler jeg meg litt låst og rådløs til hvilken løsning som faktisk er den beste for alle parter.

Skrevet

Nå høres jeg nok like kynisk ut som deg, men med tanke på polarhundens rykte (ibland uvitende folk som bare leser media) så er det noe som bør vurderes om skal gå rundt. Og jeg personlig ville aldri omplassert en hund jeg var usikker på.

Men, en sjanse til med chip for å se om det utgjør noen forsjell på reaksjon er det verdt. Samtidig som du har ikke hatt de reaksjonene hjemme hos deg, vil de da komme om du chipper han og har han i det miljøet som er trygt og godt?

Skrevet

Nå høres jeg nok like kynisk ut som deg, men med tanke på polarhundens rykte (ibland uvitende folk som bare leser media) så er det noe som bør vurderes om skal gå rundt. Og jeg personlig ville aldri omplassert en hund jeg var usikker på.

Men, en sjanse til med chip for å se om det utgjør noen forsjell på reaksjon er det verdt. Samtidig som du har ikke hatt de reaksjonene hjemme hos deg, vil de da komme om du chipper han og har han i det miljøet som er trygt og godt?

Nei omplassering er ikke aktuelt pr idag.

Som deg har jeg også tenkt på hva det egentlig sier meg at han ikke reiser bust og knurrer på chippen så lenge han er her hos meg. For han gjør det jo uansett ikke her hos meg pr idag. Jeg ville selvsagt prøvd å trigget ham på chippen, og kanskje sendt han avgårde med en annen hundevant person hadde gått. Men hmm.... er usikker altså.

Jeg vil jo utsette færrest mulig folk for dusteoppførselen hans også, både med tanken på folka og ryktet til rasen. Rasen er jo langt bedre enn sitt rykte, men Bonfire er utypisk og ikke akkurat en hund jeg vil "fronte".

  • 2 months later...
Skrevet

Litt oppdatering om Bonfire.

Han ble forsøkt omplassert siden en så veldig gjerne ville prøve på tross av alle advarsler på alle mulige måter og felt fra min side. Det har gått veldig bra, han har bare vært blid og snill og grei. De har også en annen SH. Dessverre fant de ut at det var for mye med 2 hunder, men jeg er nå glad for at Bonfire i alle fall ikke fikk noen snodige utfall der heller.

Så nå blir det kirurgisk kastrering så håper jeg han vil gå sammen med Freke på tur og i spannet etter en stund. De trenger ikke bli bestekamerater bare de kan omgås når de brukes.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...