Stress rundt mat

[Gjest]

Tips til å takle stressa hund rundt måltider?

Har fått tips om å sette ned maten og vente ut hunden til han slapper av. Han får beskjed om å gå i senga si for å legge seg, men der ligger han og skjelver, rister, lager klagelyder og er beredt ved hver enste bevegelse jeg gjør. Eneste gangen jeg har fått han til å være fullstendig avslappet før måltidet var når jeg sovna på sofaen sammen med han etter vi hadde satt ned maten - men det har jeg dessverre ikke mulighet til å gjøre to ganger hver dag

Middagen er egentlig ikke noe problem å utføre denne metoden på, jeg har oftest god tid om ettermiddagen, men om morningen er det verre. Jeg står allerede opp kl 06 og er ikke veldig interessert i å stille vekkeklokka enda tidligere bare for å sitte og stirre ut i lufta og vente på at han skal roe seg ned. Så det gir jo ikke allverden med fremgang å vente han ut om ettermiddagen for så å gi etter ved frokosten fordi jeg må dra på skolen neste morgen. Får han ikke mat kaster han opp, så det er liksom ikke et alternativ å hoppe over måltider, jeg er ikke laget av stein heller

Tror dere det ville være bedre å bare gi han maten med det samme jeg setter den ned? Da vil jo tiden med stress rundt måltidet kortes betraktelig ned, men det bidrar jo ikke akkurat til noen ro rundt situasjonen da..

[Guest Yellow]

Hva er det som er problemet? Spør ikke for å være frekk, forstår bare virkelig ikke problemstillingen.

En veldig matglad hund vil alltid bli ivrig når han/hun skjønner at det blir gjort istand for hundemat, det er jo ikke noe rart ved det, men om hunden blir voldsom kan du jo få inn kommando på at hunden må sitte og ikke hoppe/være i veien mens du gjør istand.

[Gjest]

Hva er det som er problemet? Spør ikke for å være frekk, forstår bare virkelig ikke problemstillingen.

En veldig matglad hund vil alltid bli ivrig når han/hun skjønner at det blir gjort istand for hundemat, det er jo ikke noe rart ved det, men om hunden blir voldsom kan du jo få inn kommando på at hunden må sitte og ikke hoppe/være i veien mens du gjør istand.

Det er selvfølgelig lov å spørre. Problemet er at hunden er fryktelig stresset, ikke bare "ivrig fordi det blir gjort istand mat". Han gjør som vi ber om; sitter, ligger og you name it, men han finnes ikke rolig. Så jeg lurer rett og slett på hvordan jeg kan skape litt mer ro rundt matsituasjonen da jeg håper det kan overføres til andre situasjoner med mat som involverer andre dyr.

Her om dagen var det like før katta til foreldrene mine tok kvelden fordi hunden andrep den mens den fikk mat på kjøkkenet, samme gjelder andre hunder. Vi holder han selvfølgelig unna slike situasjoner, mater han vekk fra andre hunder om vi er på hyttetur osv med flere, men når han spoler fra kjelleren og opp til kjøkkenet for å ta knekken på katten fordi den får mat og ikke han så synes jeg det blir litt i overkant.

Jeg ønsker at han skal ha et mindre stresset forhold til mat, rett og slett - og lurer på om det i det hele tatt er mulig

[Malamuten]

Nå vet jeg ikke hvor ille din er, men her i gården står de gjerne på 2 for å forsøke å rekke i maten når vi bærer den, hopper/løper rundt oss, piper litt og er giret, de får lov å bli litt ivrige for meg, men de får ikke løpe i bena på meg eller ta helt av. Når jeg begynner med maten får de ikke følge etter meg, men de får beskjed om å bli på stua, de får sitte eller stå på avstand til jeg har satt ned maten også får de versågod. De slapper jo ikke av der de venter, men det har ikke jeg sett på som noe problem, at de løper i bena på meg og kaster seg over maten før den står på bakken er irriterende, men lett løst med bli kommando. Utover dette så er det ikke en kamp jeg ville brukt energi på, er det andre problemer som at han sluker maten e.l. så hadde jeg kjøpt en slik skål som gjør det vanskelig, eller hadd i vann som må drikkes av først.

[Lola Pagola]

Hvor gammel er hunden din? Min var iallefall ekstremt ivrig som valp og unghund, men roet seg da han ble voksen. Nå er han bare ivrig.

[Malamuten]

Det er selvfølgelig lov å spørre. Problemet er at hunden er fryktelig stresset, ikke bare "ivrig fordi det blir gjort istand mat". Han gjør som vi ber om; sitter, ligger og you name it, men han finnes ikke rolig. Så jeg lurer rett og slett på hvordan jeg kan skape litt mer ro rundt matsituasjonen da jeg håper det kan overføres til andre situasjoner med mat som involverer andre dyr.

Her om dagen var det like før katta til foreldrene mine tok kvelden fordi hunden andrep den mens den fikk mat på kjøkkenet, samme gjelder andre hunder. Vi holder han selvfølgelig unna slike situasjoner, mater han vekk fra andre hunder om vi er på hyttetur osv med flere, men når han spoler fra kjelleren og opp til kjøkkenet for å ta knekken på katten fordi den får mat og ikke han så synes jeg det blir litt i overkant.

Jeg ønsker at han skal ha et mindre stresset forhold til mat, rett og slett - og lurer på om det i det hele tatt er mulig

Det ble jo en litt annen situasjon.. I situasjoner som den med katten, er det mest iver eller er det mer ressursforsvar type greie? Hvordan er han i såfall på andre ressurser?

Det skader nok ikke å prøve, men jeg tror du skal få slite litt med denne, mat er jo liksom veldig instinktivt og primalt, hannhunden jeg hadde var ihvertfall helt ustyrlig rundt mat frem til 2 års alder da roet det seg litt selv om han fortsatt var ganske entusiastisk. Før det så spilte det altså ingen rolle hva man gjorde, hva man ga han han blokkerte ut egentlig. Kunne som deg styre han til å vente på maten, men når han fikk versågod så var alt annet ute av verden. Og om du klarer å få han til å roe ned litt på egenhånd så er det jo en helt annen situasjon når det er andre dyr til stede som får mat, da blir det jo en helt annen kamp igjen.

[Gjest]

Hvor gammel er hunden din? Min var iallefall ekstremt ivrig som valp og unghund, men roet seg da han ble voksen. Nå er han bare ivrig.

Han er 2,5 år.

Det ble jo en litt annen situasjon.. I situasjoner som den med katten, er det mest iver eller er det mer ressursforsvar type greie? Hvordan er han i såfall på andre ressurser?

Nei si det? Jeg vil tro det er ressursforsvar, han beskytter hvertfall pinner og folk ovenfor andre hunder - har ikke turt å prøve med leker. Men regner med det er det ja, det er mer enn at han bare er ivrig.

Så, dere tror altså ikke det er mulig å overføre ro rundt maten hjemme til et litt mer avslappet forhold til mat rundt andre dyr? At situasjonen blir for annerledes, rett og slett? For da er jo lite poeng i å drive å vente og ordne med maten her hjemme, det er jeg enig i. Han går på plassen sin når jeg begynner å styr med maten og blir der til han får "vær så god", så problemet ligger forsåidt ikke her hjemme, ideen var jo at det skulle danne et bedre grunnlag for andre situasjoner.

[SandyEyeCandy]

Dette høres "bare" ut som voldsomt ressursforsvar. Jeg skjønner greia med at du ideelt sett hadde sett at han var rolig, sånn en alltid ønsker at bikkja skal "oppføre" seg, men ærlig talt, kan du ikke bare gi bikkja maten så du ikke trekker det ut og bare øker stresset? Og ikke minst sørge for at han får spise i fred, og ikke får drive med mat-terror overfor katta og andre bikkjer?

[Malamuten]

Han er 2,5 år.

Nei si det? Jeg vil tro det er ressursforsvar, han beskytter hvertfall pinner og folk ovenfor andre hunder - har ikke turt å prøve med leker. Men regner med det er det ja, det er mer enn at han bare er ivrig.

Så, dere tror altså ikke det er mulig å overføre ro rundt maten hjemme til et litt mer avslappet forhold til mat rundt andre dyr? At situasjonen blir for annerledes, rett og slett? For da er jo lite poeng i å drive å vente og ordne med maten her hjemme, det er jeg enig i. Han går på plassen sin når jeg begynner å styr med maten og blir der til han får "vær så god", så problemet ligger forsåidt ikke her hjemme, ideen var jo at det skulle danne et bedre grunnlag for andre situasjoner.

Nei, jeg tror ikke det, ihvertfall ikke om det er ressursforsvar inne i bildet. Da måtte du i såfall ha trent selvkontroll og lydighet i forbindelse med foring av andre dyr og angripe problemet fra den retningen. For om du skulle greie å få til fullstendig ro hjemme så blir det jo en helt annen setting når andre blir involvert, da er det jo ikke lenger iver iforbindelse med mat, men å forsvare maten fra andre0/ konkurranse

[Raksha]

Minst mulig stress og styr, lag maten, sett den ned, værsågod - ikke noe "sitt, dekk,bli" det skaper bare mer stress og forventning. Gi han minst mulig oppmerksomhet, gjør hele matsitusjonen en kjapp og enkel greie uten noe dilldall. All trening etter at maten er satt ned vil bare øke stresset hans. Så kan du heller separat trene selvkontroll og se om du klarer å få inn ekte ro rundt gobiter ol. som du kan overføre til maten etterhvert.

[Gjest]

Takk for svar, da tenker jeg vi prøver å angripe det fra en litt annen retning

[Minutt]

Dogoen viste tidlig tegn til ressursforsvar overfor mat, noe staffen aldri har gjort. Dogoen ble da matet alene i et lukket rom - ingen kom inn. Etter hvert har vi flyttet maten inn i annet rom, der også staffen har fått mat, samtidig. De spiser ca. 5 meter fra hverandre, men det går nå helt fint. Vi er obs på forsvaret, men tenker ikke mye over det lenger. Leker, pinner, godbiter - null problem.

Staffen er ekstremt matglad, men ikke i forhold til foret sitt (V&H). Han hadde fri foring med tørrfor frem til vi fikk dogoen, så måltid har aldri vært no big deal. Dogoen elsker foret sitt, men siden det aldri har vært noe stress rundt måltid forventer han at han får sitt nå, uten at noen stjeler det.

Jeg tror nok at det å måtte vente på at hunden blir rolig bidrar til mer stress (det kan kanskje funke på noen?). Stress hadde det nok definitivt blitt her...... (de må vente til skålen er satt ned, og får en "vær så god", men det tar omtrent totalt 3 sekunder)

[Guest Belgerpia]

Dropp "vær så god" - jeg mener, det lager jo bare mer stress at hunden venter på "kommando" for å spise.

Jeg ville kanskje vurdert å gi han maten i flaske jeg da, et sted i huset hvor han ikke forstyrres av andre ting - da må han tenke litt før han hiver i seg maten. (om du forer tørt that is). Et annet alternativ er å sette klart maten til morgenen om kvelden - dvs. når han har spist kvelds, tar du matskålen, fyller den med frokosten og lar den stå på benken. Da slipper du hele styret med å fikse maten og du kan bare sette den ned til han når han minst venter det. F.eks. med en gang du står opp sånn at han ikke rekker å fyre seg opp. Alternativt ha to matskåler.

[Shlush]

Du øker nok stresset ved å tulle med noe som hunden setter så høyt som mat. min hund er også superivrig når det kommer til mat, om jeg hadde satt ned maten og krevd at han skulle blitt liggende i hundesenga så hadde han blitt både superstressa og frustrert ;-) Jeg trener alltid litt og bruker maten som belønning, men du bør nok gå tilbake til å gjøre minst mulig som krav før maten...

når det gjelder ressursforsvar så må du bare være veldig obs på akkurat det.

[Gjest]

Værsågod-kommandoen tror jeg ikke vi får til å droppe altså, har brukt den nærmest fra han kom til oss, så den sitter dypt. Han rører ikke mat som faller på gulvet før han får værsågod, og heller ikke sin egen mat, så den tror jeg nesten vi bare må fortsette å ha Vi forer litt blanding av rått og tørt, så flaske ol. vil jeg tro blir grisete, men å gjøre klar maten på forhånd var en god ide! da har jeg jeg jo mulighet til å "plutselig" gi den når han er rolig fra før

[Gjest]

Liten oppdatering:

Var hjemme (altså der katten bor) i går en tur og det gikk superbra å mate pus selvom M var tilstede Sist gang vi var der fikk jeg stoppa han og sagt NEI akkurat idet han skulle stikke bort til katta når den fikk mat, og det så ut som om han tok tegninga. Pus får spise i fred og alle er fornøyde

[Hundebasillen]

Vi har to tisper og to katter. Vi har vært veldig streng ved foringstid. Vi ber hundene sette seg til vi setter maten ned en skål av gangen. Da sier vi navnet til den hunden som skåla tilhører, så den andre sin et lite stykke bortfor. Ingen av hundene har lov til å gå til den andre hunden sin skål. Når kattene går forbi brukte vår yngste tispe å vise ressursforsvar ovenfor maten, men vi har redusert det ned til at hun får lov å knurre / flekke tenner hvis de prøver å gå oppi maten hennes. Vi fulgte nøye med på begynnelsen når vi fikk den yngste tispen at de lærte seg reglene. Og nå går det av seg selv uten at vi følger med på de. Den eldste kan bli veldog ivrig ved foringstid, da lar vi rett å slett skålen stå på gulvet å legger det hun skal ha i skålen uten at vi løfter å skaper forventning.