Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten førstegangshund


Sona
 Share

Recommended Posts

Det blir i alle fall mer usikkert enn ved toy/dvergpuddel eller papillon. Men vet om tisper som fint kan fly i kabinen.

Lagt til: Mange sheltier som veier under 8 kg (inkl bag), og som er små. Men klart, de ser jo større ut pga pelsen.

Jepp, vet om ganske mange som fint hadde vært innenfor vekta inkludert bag. Det bør egentlig ikke bli noe problem å finne en liten nok sheltie, man ser på høyde i linjene i aktuelle kombinasjoner - også blir det raskt ganske klart hvor store valpene også blir. Er ganske store størrelsesvariasjoner innenfor rasen, så man kan finne veldig små og veldig store sheltier, til og med innenfor et og samme kull. Men såklart, toy/dvergpuddel og papillon eller phalene er jo mer safe bet da, og som sagt tror jeg puddel er tingen for deg. Måtte jo blitt dersom du virkelig likte sheltie og størrelsen var det eneste minuset :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min papillon er nesten umulog å gå med i dårlig vær, hun haaater å bli møkkete og våt, mens @MegaMarie sin Blondie er mer tøff sånn. Min papillon er generelt litt pinglete og sånn, men bare man er flink til å finne oppdrettere med hoppogsprett happygolucky-papilloner så vil du få eb perfekt følgesvenn :) jeg er veldig glad i rasen, og har inntrykket av at det skal være ganske lett å få papillon med godt gemytt og humør, men det finnes masse dritt også her som i mange andre raser, så godt forarbeod er überviktig.

Syns både puddel og papillon kan passe deg :) lykke til!

Khela :wub:

Jeg har heller ikke intrykk av at pudler er tamme, skikkelig happy go lucky lykkepiller.

Sånn i forhold til personlighet som ikke "syns" så har jeg en ekstremt merkelig, sær, morsomt og herlig vorstehgutt med MASSE personlighet. Men det virker ikke sånn når vi er ute f.eks (han er opptatt av mye annet). Mange sier at de opplever han som en veldig "kjedelig" hund som bare "er der". Helt til de blir kjent med han/ser han hjemme. Da snur flisa fort :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på dvergpinscher? Lyd der også, men ikke noe verre enn de andre rasene som er nevnt.

Jeg har ikke sett noe særlig på dvergpinscher, de ser ut som sporty og artige hunder, men synes de virker litt.. skarpere/striere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett noe særlig på dvergpinscher, de ser ut som sporty og artige hunder, men synes de virker litt.. skarpere/striere?

De er nok ikke striere, men skarpere er de. Det er en helt annen rase enn puddel og papillon. Pinscher vs selskapshund liksom.

Dvergpinscheren er knallmorsom å jobbe med, og den passer egentlig godt til dine kriterier. De holder seg naturlig nær eier, og er noen store mammadalter.

Det har vært, og er fremdeles mye dårlig avl på dvergpinscher, dette må man være obs på. Kjøper man fra en seriøs oppdretter så får man også en knall hund. Jeg ville styrt blankt unna alle som sier de har reserverte hunder. Dvergpinscheren skal være trygg og gå godt overens med andre hunder.

I forhold til alvor, så vil dvergpinscheren gjerne ikke backe unna dersom den blir yppet med eller utfordret av andre hunder, den vil svare. Her tror jeg puddel/papillon har lavere terskel for å gi seg (?).

Det at dvergpinscheren ikke backer unna kan gjøre at dårlige individer får "angrep er beste forsvar"-mentalitet. Så derfor er ofte en nervøs dvergpinscher veldig tydelig, fremfor å backe unna vil den prøve å jage vekk mennesker/dyr :P Men det er jo ikke sånn de skal være ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min papillon er nesten umulog å gå med i dårlig vær, hun haaater å bli møkkete og våt, mens @MegaMarie sin Blondie er mer tøff sånn. Min papillon er generelt litt pinglete og sånn, men bare man er flink til å finne oppdrettere med hoppogsprett happygolucky-papilloner så vil du få eb perfekt følgesvenn :) jeg er veldig glad i rasen, og har inntrykket av at det skal være ganske lett å få papillon med godt gemytt og humør, men det finnes masse dritt også her som i mange andre raser, så godt forarbeod er überviktig.

Syns både puddel og papillon kan passe deg :) lykke til!

Blondie er ikke så fryktelig glad i regn hun heller altså :P Flere ganer hun står inne og ser ut på regnet og nekter å gå ut, selv om hun egentlig må på do :lol: Men er vi først ute så går hun jo, og det går jo an å trene henne selv om det regner. Hun bare er ikke like gøy å trene med da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie er ikke så fryktelig glad i regn hun heller altså :P Flere ganer hun står inne og ser ut på regnet og nekter å gå ut, selv om hun egentlig må på do :lol: Men er vi først ute så går hun jo, og det går jo an å trene henne selv om det regner. Hun bare er ikke like gøy å trene med da.

Sånn er Leja og :)

Jeg synes papillon kan passe sånn ift det TS beskriver. Min har, i en alder av tre år, blitt veldig stille av seg. Hun varsler, men ellers er hun vanvittig stille og grei stort sett i alle sammenhenger :) Hun har brukt noen år på å "sette seg", men nå synes jeg hun har blitt en vanvittig bra hund. :) Smart, aktiv, blid, kosete, leken og ikke minst veldig søt!

Pelsen steller seg nesten selv, og kun minimalt med gjennombørsting er nødvendig. Men hun har, etter min mening, korrekt papillonpels uten underull. Da ER den mer vedlikeholdsfri enn om den hadde hatt underull. Kvist og blader fester seg i pelsen, men det er ingen stor sak å fjerne det underveis. :) anbefaler virkelig rasen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min varsler også, men ikke bråkete og gneldrete ellers. Jeg syns varslinga er en plage, men hadde jeg vært mer konsekvent hadde jeg kanskje klart å redusere den litt i allefall :P

Jeg har, uten alt for stor innsats, klart å redusere bjeffinga når det kommer folk betraktelig. Tidligere holdt hun det gående LENGE etter at besøket hadde kommet inn. Nå er det bare lyd når klokka ringer og til besøket er inne og ferdig hilst på. Det er vanvittig mye bedre enn før. Så jeg vet de har det i seg! ;) Hehe. De er virkelig ikke så ille som ryktet skal ha det til synes jeg.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes papillon virker veldig artige, altså :) Og kanskje mer overkommelig pelsstell enn hos puddelen for en som meg. Røyter de mye? Er det mange oppdrettere i Norge som avler hunder med underull?

Hvordan er deres hunder med fremmede, er de reserverte? Varsler de når det kommer besøk fordi det er artig å bjeffe eller fordi de er reserverte? Hvis jeg ønsker å gå for planen om en besøkshund så må den jo grundig sosialiseres (eller, det er vel planen uansett bruk), men mye kommer vel an på individet også, om den kan trives med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...