Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagslydighet - hva er viktig/ikke viktig for deg?


Tabris
 Share

Recommended Posts

@ida har en enda en hun og den bruker hun mest på mine hunder: GI ****!! Så hun juger litt når hun trenger bare 3 ord altså ...

Ellers bør mine hunder kunne gå løse, komme på innkalling, forholde seg rolig rundt andre folk og hunder. Ellers har vi kardemommeloven her :)

Hahaha. Jeg har aldri sett så sjokkerte hunder som da tante Ida for første gang brølte: "GI FA AN" til de elskelige fefferne :P Altså, de er veldig søte, men de har innimellom utrolig mye å skravle om seg i mellom :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig for meg er

-Kan gå løs og da er innkalling kjempe viktig. Samt kan stoppe og bli på kommando.

-Sosiale og greie mot alle både 2 og 4 beinte venner.

- Vil ikke ha noe gneldre bikkje det er det verste jeg møter på tur.

- Av knapp inne og kan ligge og bli på teppe sitt mens vi spiser middag.

- Hunden har kort radius i forhold til meg.

- De er rolige i bilen og kan være hjemme alene en arbeids dag.

- Jeg har 2 hunder og viktig at de er gode venner i alle sammenhenger og kan stå og spise maten sin side om side.

Jeg føler at jeg har alle punktene inne og det er en god følelse:)

Mindre viktig

- At de blir møkkete på tur( Det er jo bare å vaske dem etterpå)

- Yngstemann blir super glad og hopper opp på besøkende for å vise glede og ivrighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære dere, at bikkja er husrein har da ingenting med hverdagslydighet å gjøre? :icon_confused: Det er jo bare sånn voksne hunder må være for å orke å ha dem i hus? Samme med det å kunne ta dem med overalt, for meg handler det om miljøstyrke, ikke lydighet.

For meg er det viktig at de venter når jeg ber dem om det, det betyr "passiv" uansett hva vi gjør. De får heller ikke lov til å lage lyd, hverken inne eller i hagen, eller ved passering av andre hunder. Ellers forventer jeg bare at de hører på meg, og det gjør de stort sett. Jeg har veldig greie og enkle bikkjer. :) Det er kult at Aiko kan gå løs overalt, og det er kult at Imouto skjønner hva innkalling er, sjøl om hun bruker bittelitt lang tid på responsen fra tid til annen. :P

Selvsagt har jeg en del andre ting som er viktig for meg, som feks at de skal være fantastiske med mennesker og kunne gå på tur med allslags hunder uten problemer, men det igjen har liksom ikke noe med det daglige samlivet og "drifta" av hundeholdet å gjøre, tenker jeg.

Mindre viktig: At de hopper på folk og slikker på dem. Hallo, de er shibaer som ELSKER folk, en trener da ikke vekk det! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære dere, at bikkja er husrein har da ingenting med hverdagslydighet å gjøre? :icon_confused: Det er jo bare sånn voksne hunder må være for å orke å ha dem i hus? Samme med det å kunne ta dem med overalt, for meg handler det om miljøstyrke, ikke lydighet.

jeg har tenkt på hverdagslydighet som alle de grunnleggende tingene man må lære en hund, av vaner, rutiner og rett/galt.

Å kunne ha de med overalt er jeg enig at er miljøstyrke, men renslighet er noe som må øves inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener jeg sjeldent på hverdagslydighet, det kommer som regel bare etterhvert. Men det som er veldig praktisk og greit er innkalling, en hund som er rolig inne (sånn omtrent usynlig helst, hater mas og uro), går pent i bånd og en god "stå" komando. Stå har reddet et par situasjoner hvor innkallingen ikke virket. Og lite lyd, jeg hater lyd ( typ pip/sutring eller stressbjeff i lek osv, grøss). Det hadde vært perfekt om alt det hadde vært på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig for meg:
- INNKALLING! Det er et must for meg å kunne gå med hunder løse
- Kunne "ikke rør" og "slipp"
- Være alene hjemme
- Synes det er greit å bli lagt i bur
- Ikke gneldring i tide og utide
- Og egentlig gå pent i bånd - noe som virker uviktig da dyret mitt drar som et uvær *ler*
- God av-knapp innendørs.
- Generell lydighet som gjør at hun er lett å ta med seg rundt(sitt, dekk, bli liggende, gå å legg deg osv.)

Mindre viktig:
- Tigging - jeg har jo tross alt lagt opp til det

- Hilse pent på besøk
- At hun skal sitte på fanget til alle som er på besøk(her kommer jo burtreningen inn, om noen ikke liker henne eller synes hun er litt mye, så legges hun i bur de få gangene det skjer)
- At hun er litt slepphendt ift å IKKE treffe fingre når vi leker - vi har ikke trent særlig på det, så da er det nok ikke så viktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg bruker mest i hverdagen må vel være "vent" og "værsågod". Orker ikke en hund som kaster seg over alt. JEG bestemmer alt! :lol:

Ellers forventer jeg at hunden er rolig inne. Bruker også "gå og legg deg" mye, fordi jeg ikke bryr meg særlig om tigging, utenom at det er litt slitsomt å ha en hund i beina når en lager mat.

Ute på tur må hun gå pent i bånd. Hun trenger ikke å gå på venstresiden min hele tiden, men følge min hastighet og ikke dra i båndet. Synes det er veldig greit at hun kan "inntil siden" slik at jeg kan gå langs veier uten å bekymre meg.

Varsling når det kommer ukjente har vi ikke brydd oss særlig om, vi bor litt i gokk. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at jeg ikke har de helt store ambisjonene i hundeholdet mitt :P Vi trener jo egentlig ikke på noenting, men plutselig bare kan de de tre tingene jeg ramset opp (legge seg, stopp(stå) og kom her, selv om Trym må gjøre 20 ting før han kommer) Jo, også har vi vær så god når de får mat, de må sitte å vente på maten for ellers blir det totalt kaos, da kan de sitt og da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kom her" og "stopp!" er de to kommandoene vi anser som livsviktige i vårt hus :P

Jeg tar da for gitt at en voksen hund som ikke er syk er renslig, det blir ikke hverdagslydighet synes jeg. Alt annet av kommandoer osv er mest ting vi øver på på fellestreninger med hundeklubben og ikke bruker så mye utover det eller når vi trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"vent" som i vente på maten, eller vente før de hopper inn bilen

"hopp inn" i bilen

"gå inn" når de er ferdig på do mens jeg står ute og venter på de andre

"vær her" som i gå løs og gjør det du skal men vær her

"gå tilbake" hvis de skal vente et sted men sniker seg frem, f.eks når jeg skal ta bilde og en av de flytter seg, haha

Gå fint i bånd (har ikke noe ord for det)

Kunne navnet sitt godt, sier navnet når de kan gå til matskåla si, navn+gå fri, navn+heel, navn+bli, etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kommer av seg selv med vane.

Men det jeg har lært dem, og som jeg forventer etter det er:

-gå pent i bånd

-gå og legge seg når jeg ber om det

-sitt

-vent

-innkalling

-hoppe inn i bilen

-ikke tigge

-være rolige når vi går ut eller når de kommer ut av bilen

-bli der de er når jeg ber om det

-passere andre (hunder og folk) uten problemer

-ro inne

-kunne navnet sitt (men det tar jeg som en selvfølge)

.kunne styres hit og dit med håndsignaler

Mye av dette går på vane og oppdragelse, men jeg sliter med enkelte ting fordi det har med instinkter å gjøre. Og her er det himmelvid forskjell på Cane Corso og Labrador. Labadoren gjør som han blir bedt om, og har ikke noen innvendinger mot det, mens Canen gjør først det som instinktene sier, og deretter det jeg sier.

Gå pent i bånd funker så lenge det ikke er en katt, kråke eller andre sånne i nærmeste omkrets. Er det det, blir Canen ukontrollerbar i minst 1 minutt, deretter kan man håpe på kontakt og reaksjon.

Vent kan jeg bare glemme om Canen ser en katt, eller når hun kommer ut. Da må omgivelsene sjekkes før noe annet kan tenkes på. Jeg hater når det sitter ei kråke 5 meter fra døra, og Maja bare styrter ut etter den (og jeg ikke har sett den før vi går ut). Der har det blitt endel harde rykk i arma. Samme når vi er på tur, og hun bare MÅ hive seg ut på jordet etter ei mus (bortafor grøfta), mens jeg går på hodet i grøfta samtidig.

Innkalling funker som regel 99% på Labrador. Han kommer lykkelig imot meg uansett hva som skjer ellers. Canen kommer som regel også, men ikke hvis hun må sjekke ut katt, mus, kråker eller lemen. Da kommer hun etterpå. Om hun er løs når det kommer folk mot oss, så kommer hun, men ikke hvis de har med seg hund for da må den sjekkes ut også. Så det er best å ha henne i bånd der vi kan møte andre.

De er rolige inne, men ved "turtidspunkt" blir jeg utsatt for vedvarende oppmerksomhet og stirring. Det fører som regel til at de får tur da.

Passering av andre (folk og hunder) går fint med begge om de er i bånd. Canen må være i bånd, Labrador kommer inntil meg når vi møter andre selv om han er løs. Men jeg vil ikke utvikle uvaner hos han, og jeg vet han er nysgjerrig, så jeg har han helst i bånd når vi passerer andre.

Jeg styrer begge mye med hånden, og det tror jeg de lærer seg fra de er små litt automatisk. Trener ikke på det, det kommer etterhvert.

De kan navnet ettersom jeg bruker det mye. Jeg bruker også mye kosenavn, og de kan dem også.

Å gå med begge i bånd sammen er noe jeg unngår, selv om begge går pent i bånd under optimale forhold. Mest fordi Canen hiver seg ut og skal jakte på alt hun ser og oppfatter av katter, fugler, mus, og annet. Jada, jeg vet jeg kan trene på det, men jeg har trent i 6 år, og det blir bare verre for hvert år med det jaktinstinktet. Hun blir ikke bedre med tiden, til tross for trening, så jeg har kapitulert der. Hun er bare blitt verre på det, hun var ikke sånn som ung. Jeg klarer ikke å stoppe henne fra å renne etter katter, fugler og annet når jeg ikke ser det i tide. Dermed blir det å gå tur med begge i bånd litt utrivelig, så vi er heller til fjells i hverdagen der begge kan løpe løs. Ikke dermed sagt at vi ikke trener på dette, men vi tar ikke hverdagsturene i bånd langs veien med begge samtidig.

Jeg er stort sett fornøyd med hverdagslydigheten, selv om jeg ser det kunne vært bedre med Canen.

Hun er enkel å ha med å gjøre i alt annet enn når jaktinstinktet tar over. Hun har også et sterkt vakt/vokt-instinkt, men der klarer hun å kontrollere seg mer, og vi opplever ikke at det er et problem med henne. Jeg synes det er verre å kontrollere jakt enn vakt/vokt, ettersom jeg ikke klarer å forutse når hun ser noe hun må jage/jakte på. Det er vanskelig å være obs på ting en ikke kan se, og der hunden enser ting før en selv merker noe. Jeg ser ikke katter som sitter stille under et tre langs veien, og heller ikke mus utpå jordet eller i grøfta. Jeg merker bare at hun girer seg voldsomt opp på noe, og at jeg deretter må ta kontroll. Hun tar som regel kontakt når jeg ber henne om det, men jeg må være veldig PÅ. Hun har en sterk vilje, og er ikke så førerorientert. Om jeg hadde kunnet forutse slike hendelser, så hadde det vært enklere å trene på enn nå når det er hun som først merker dem, og jeg deretter må gå inn med kontakt-øvelser.

I vakt/vokt-situasjoner er hun helt grei. Hun passerer andre som en Labrador, og det er bra for hennes rase, for de er ikke kjent for å være så omgjengelige som hun er.

Så med en skarp vakthund er det altså jakt jeg har problemer med. Det er jo egentlig til å flire av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktige ting for meg:

- Innkalling
- Gå pent i bånd og oppføre seg - altså ikke trekke/dra i bånd og god passering
- Bjeffing - Hvis jeg en dag må flyte hvor jeg har litt mer naboer enn hva jeg har nå, ønsker jeg ikke å være til noe sjenanse for de :P
- Ro - Spesielt inne. Men sånn generelt sett også. En ting er trening liksom.
- Alene-trening - Det gjelder både det å kunne være hjemme alee (me dog uten andre hunder) og det å bli plassert i andre rom enn meg.
- Ikke ta mat
- Biltrening - Må være vandt til å kjøre bil, her har vi litt igjen å gå dog :lol: Og selvsagt ligge i bilen uten mas/bråk, det er hun så langt flink på :)
Mindre viktig:
- Tigging - Jeg hater det egentlig, men må innrømme jeg har blitt litt lat også, haha..
- Hopping - En ting er å hoppe opp uten å smelle poter på menneske, men å bli dyttet ned av en schäfer har jeg lite lyst til hver dag.
- Selvkontroll - Igjen, ikke noe jeg trener hardt på, men jeg prøver å få det nogelunde til :P
- Slikking - For mye slikking i ansiktet blir bare for mye. Men her er jeg lat, igjen :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg tror lista mi hadde blitt altfor lang om jeg skulle skrevet alt som er viktig i hverdagslydigheten vår.

Kort sagt: det skal være lett å ha hund! Derfor går all trening ut på å "skreddersy" hunden vår til oss. Ja, vi har 1000 regler, men så har vi et enkelt hundehold og ? Og har vel aldri hatt en så lydig hund før heller, og han er bare 17 mnd, tenker bare på når han blir over 2 år og lander i tillegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husrenhet er et must da, men hører vel ikke til under hverdagslydighet.

Viktigst:

- takle alenetid hjemme og i bil uten oppstyr

- ikke spise på møbler/tepper

- innkalling (fungerer ikke i stress-situasjoner)

- "nei"

- "slipp" og ikke ta det opp på nytt med en gang (bikkja mi skal plukke opp alt, samt spiser drit om hun finner en fristende en)

- "rolig", "legg deg" (har ikke kommet i mål med legg deg)

- ikke varsle på hele nabolaget når hjemme, og folk ute på tur, "hysj"

- gå pent i bånd, "ikke dra" (det trengs mange påminnelser, men hun kan det)

- passere andre hunder uten utfall, draing, gjøing (er ikke i nærheten med mindre hun kan gnafse på en grillpølse ved passering)

- passere småbarn (og voksne) uten å true med å hoppe på de (ikke trygg på henne der ennå)

Ellers:

- vente i ro når jeg prøver å få åpnet hundeposen, lokalisere klumpene i mørket osv

- ikke gå i ring rundt meg i båndet, spesielt når koblet på hoftebeltet

- hoppe inn i bilen, buret frivillig

- slutte å romstere midt på natten

- avbryte tigging med et "nei" eller "legg deg"

Skulle ellers ønske:

- kunne være løs på gåtur i urbane strøk (haha!)

- signalisere i retning døren når hun skulle hatt en lufte/dotur

- skjønne hva det betyr når jeg peker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ingen regler vi :teehe:

Neida... eh... de har ikke lov til å stjele mat fra bordet, og de skal trekke vekk fra døra når pus kommer inn...Og ellers gjelder : "Man skal ikke plage andre, man skal være snill og grei, og for øvrig kan man gjøre som man vil" :sleep:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...