Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagslydighet - hva er viktig/ikke viktig for deg?


Recommended Posts

Skrevet

@ida har en enda en hun og den bruker hun mest på mine hunder: GI ****!! Så hun juger litt når hun trenger bare 3 ord altså ...

Ellers bør mine hunder kunne gå løse, komme på innkalling, forholde seg rolig rundt andre folk og hunder. Ellers har vi kardemommeloven her :)

Hahaha. Jeg har aldri sett så sjokkerte hunder som da tante Ida for første gang brølte: "GI FA AN" til de elskelige fefferne :P Altså, de er veldig søte, men de har innimellom utrolig mye å skravle om seg i mellom :lol:

  • Like 1
Skrevet

(Renslighet er en selvfølge - jeg kunne ikke hatt en hund som ikke var renslig)

Innkalling

Gå foran meg inn/ut dører

Sove til vi står opp, og ikke mase om natta

Og av- OG på-knapp

***

Vi er nesten i mål, "bare" innkalling igjen :P

Skrevet

Viktig for meg er

-Kan gå løs og da er innkalling kjempe viktig. Samt kan stoppe og bli på kommando.

-Sosiale og greie mot alle både 2 og 4 beinte venner.

- Vil ikke ha noe gneldre bikkje det er det verste jeg møter på tur.

- Av knapp inne og kan ligge og bli på teppe sitt mens vi spiser middag.

- Hunden har kort radius i forhold til meg.

- De er rolige i bilen og kan være hjemme alene en arbeids dag.

- Jeg har 2 hunder og viktig at de er gode venner i alle sammenhenger og kan stå og spise maten sin side om side.

Jeg føler at jeg har alle punktene inne og det er en god følelse:)

Mindre viktig

- At de blir møkkete på tur( Det er jo bare å vaske dem etterpå)

- Yngstemann blir super glad og hopper opp på besøkende for å vise glede og ivrighet

Skrevet

Men kjære dere, at bikkja er husrein har da ingenting med hverdagslydighet å gjøre? :icon_confused: Det er jo bare sånn voksne hunder må være for å orke å ha dem i hus? Samme med det å kunne ta dem med overalt, for meg handler det om miljøstyrke, ikke lydighet.

For meg er det viktig at de venter når jeg ber dem om det, det betyr "passiv" uansett hva vi gjør. De får heller ikke lov til å lage lyd, hverken inne eller i hagen, eller ved passering av andre hunder. Ellers forventer jeg bare at de hører på meg, og det gjør de stort sett. Jeg har veldig greie og enkle bikkjer. :) Det er kult at Aiko kan gå løs overalt, og det er kult at Imouto skjønner hva innkalling er, sjøl om hun bruker bittelitt lang tid på responsen fra tid til annen. :P

Selvsagt har jeg en del andre ting som er viktig for meg, som feks at de skal være fantastiske med mennesker og kunne gå på tur med allslags hunder uten problemer, men det igjen har liksom ikke noe med det daglige samlivet og "drifta" av hundeholdet å gjøre, tenker jeg.

Mindre viktig: At de hopper på folk og slikker på dem. Hallo, de er shibaer som ELSKER folk, en trener da ikke vekk det! :D

  • Like 1
Skrevet

Men kjære dere, at bikkja er husrein har da ingenting med hverdagslydighet å gjøre? :icon_confused: Det er jo bare sånn voksne hunder må være for å orke å ha dem i hus? Samme med det å kunne ta dem med overalt, for meg handler det om miljøstyrke, ikke lydighet.

jeg har tenkt på hverdagslydighet som alle de grunnleggende tingene man må lære en hund, av vaner, rutiner og rett/galt.

Å kunne ha de med overalt er jeg enig at er miljøstyrke, men renslighet er noe som må øves inn.

Skrevet

Jeg tenker; vi krever ganske mye av hundene våre. Mtp at de er dyr og ikke mennesker.... <3

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Nå trener jeg sjeldent på hverdagslydighet, det kommer som regel bare etterhvert. Men det som er veldig praktisk og greit er innkalling, en hund som er rolig inne (sånn omtrent usynlig helst, hater mas og uro), går pent i bånd og en god "stå" komando. Stå har reddet et par situasjoner hvor innkallingen ikke virket. Og lite lyd, jeg hater lyd ( typ pip/sutring eller stressbjeff i lek osv, grøss). Det hadde vært perfekt om alt det hadde vært på plass.

Skrevet

Må ikke slikke, annet enn i egen hunderumpe. Deretter livsviktige ting som vent, slipp, kom, osv.

Å bjeffe på naboen er helt ok for han liker vi ikke. Å komme bort og insistere på å bli klappet er bare søtt.

Skrevet

Viktig for meg:
- INNKALLING! Det er et must for meg å kunne gå med hunder løse
- Kunne "ikke rør" og "slipp"
- Være alene hjemme
- Synes det er greit å bli lagt i bur
- Ikke gneldring i tide og utide
- Og egentlig gå pent i bånd - noe som virker uviktig da dyret mitt drar som et uvær *ler*
- God av-knapp innendørs.
- Generell lydighet som gjør at hun er lett å ta med seg rundt(sitt, dekk, bli liggende, gå å legg deg osv.)

Mindre viktig:
- Tigging - jeg har jo tross alt lagt opp til det

- Hilse pent på besøk
- At hun skal sitte på fanget til alle som er på besøk(her kommer jo burtreningen inn, om noen ikke liker henne eller synes hun er litt mye, så legges hun i bur de få gangene det skjer)
- At hun er litt slepphendt ift å IKKE treffe fingre når vi leker - vi har ikke trent særlig på det, så da er det nok ikke så viktig

Skrevet

Oh kom på en ting. Kommandoen "andre sofaen" er veldig viktig. :lol: Man må sortere hundene i riktig sofa. :aww:

Og tigging er såpass lite viktig her i huset at ingen tigger. Regner med det går over når frk. dings blir mer mobil med mat. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Det jeg bruker mest i hverdagen må vel være "vent" og "værsågod". Orker ikke en hund som kaster seg over alt. JEG bestemmer alt! :lol:

Ellers forventer jeg at hunden er rolig inne. Bruker også "gå og legg deg" mye, fordi jeg ikke bryr meg særlig om tigging, utenom at det er litt slitsomt å ha en hund i beina når en lager mat.

Ute på tur må hun gå pent i bånd. Hun trenger ikke å gå på venstresiden min hele tiden, men følge min hastighet og ikke dra i båndet. Synes det er veldig greit at hun kan "inntil siden" slik at jeg kan gå langs veier uten å bekymre meg.

Varsling når det kommer ukjente har vi ikke brydd oss særlig om, vi bor litt i gokk. :P

  • Like 1
Skrevet

Skjønner at jeg ikke har de helt store ambisjonene i hundeholdet mitt :P Vi trener jo egentlig ikke på noenting, men plutselig bare kan de de tre tingene jeg ramset opp (legge seg, stopp(stå) og kom her, selv om Trym må gjøre 20 ting før han kommer) Jo, også har vi vær så god når de får mat, de må sitte å vente på maten for ellers blir det totalt kaos, da kan de sitt og da :D

Skrevet

"Kom her" og "stopp!" er de to kommandoene vi anser som livsviktige i vårt hus :P

Jeg tar da for gitt at en voksen hund som ikke er syk er renslig, det blir ikke hverdagslydighet synes jeg. Alt annet av kommandoer osv er mest ting vi øver på på fellestreninger med hundeklubben og ikke bruker så mye utover det eller når vi trener.

Skrevet

"vent" som i vente på maten, eller vente før de hopper inn bilen

"hopp inn" i bilen

"gå inn" når de er ferdig på do mens jeg står ute og venter på de andre

"vær her" som i gå løs og gjør det du skal men vær her

"gå tilbake" hvis de skal vente et sted men sniker seg frem, f.eks når jeg skal ta bilde og en av de flytter seg, haha

Gå fint i bånd (har ikke noe ord for det)

Kunne navnet sitt godt, sier navnet når de kan gå til matskåla si, navn+gå fri, navn+heel, navn+bli, etc

Skrevet

Mye kommer av seg selv med vane.

Men det jeg har lært dem, og som jeg forventer etter det er:

-gå pent i bånd

-gå og legge seg når jeg ber om det

-sitt

-vent

-innkalling

-hoppe inn i bilen

-ikke tigge

-være rolige når vi går ut eller når de kommer ut av bilen

-bli der de er når jeg ber om det

-passere andre (hunder og folk) uten problemer

-ro inne

-kunne navnet sitt (men det tar jeg som en selvfølge)

.kunne styres hit og dit med håndsignaler

Mye av dette går på vane og oppdragelse, men jeg sliter med enkelte ting fordi det har med instinkter å gjøre. Og her er det himmelvid forskjell på Cane Corso og Labrador. Labadoren gjør som han blir bedt om, og har ikke noen innvendinger mot det, mens Canen gjør først det som instinktene sier, og deretter det jeg sier.

Gå pent i bånd funker så lenge det ikke er en katt, kråke eller andre sånne i nærmeste omkrets. Er det det, blir Canen ukontrollerbar i minst 1 minutt, deretter kan man håpe på kontakt og reaksjon.

Vent kan jeg bare glemme om Canen ser en katt, eller når hun kommer ut. Da må omgivelsene sjekkes før noe annet kan tenkes på. Jeg hater når det sitter ei kråke 5 meter fra døra, og Maja bare styrter ut etter den (og jeg ikke har sett den før vi går ut). Der har det blitt endel harde rykk i arma. Samme når vi er på tur, og hun bare MÅ hive seg ut på jordet etter ei mus (bortafor grøfta), mens jeg går på hodet i grøfta samtidig.

Innkalling funker som regel 99% på Labrador. Han kommer lykkelig imot meg uansett hva som skjer ellers. Canen kommer som regel også, men ikke hvis hun må sjekke ut katt, mus, kråker eller lemen. Da kommer hun etterpå. Om hun er løs når det kommer folk mot oss, så kommer hun, men ikke hvis de har med seg hund for da må den sjekkes ut også. Så det er best å ha henne i bånd der vi kan møte andre.

De er rolige inne, men ved "turtidspunkt" blir jeg utsatt for vedvarende oppmerksomhet og stirring. Det fører som regel til at de får tur da.

Passering av andre (folk og hunder) går fint med begge om de er i bånd. Canen må være i bånd, Labrador kommer inntil meg når vi møter andre selv om han er løs. Men jeg vil ikke utvikle uvaner hos han, og jeg vet han er nysgjerrig, så jeg har han helst i bånd når vi passerer andre.

Jeg styrer begge mye med hånden, og det tror jeg de lærer seg fra de er små litt automatisk. Trener ikke på det, det kommer etterhvert.

De kan navnet ettersom jeg bruker det mye. Jeg bruker også mye kosenavn, og de kan dem også.

Å gå med begge i bånd sammen er noe jeg unngår, selv om begge går pent i bånd under optimale forhold. Mest fordi Canen hiver seg ut og skal jakte på alt hun ser og oppfatter av katter, fugler, mus, og annet. Jada, jeg vet jeg kan trene på det, men jeg har trent i 6 år, og det blir bare verre for hvert år med det jaktinstinktet. Hun blir ikke bedre med tiden, til tross for trening, så jeg har kapitulert der. Hun er bare blitt verre på det, hun var ikke sånn som ung. Jeg klarer ikke å stoppe henne fra å renne etter katter, fugler og annet når jeg ikke ser det i tide. Dermed blir det å gå tur med begge i bånd litt utrivelig, så vi er heller til fjells i hverdagen der begge kan løpe løs. Ikke dermed sagt at vi ikke trener på dette, men vi tar ikke hverdagsturene i bånd langs veien med begge samtidig.

Jeg er stort sett fornøyd med hverdagslydigheten, selv om jeg ser det kunne vært bedre med Canen.

Hun er enkel å ha med å gjøre i alt annet enn når jaktinstinktet tar over. Hun har også et sterkt vakt/vokt-instinkt, men der klarer hun å kontrollere seg mer, og vi opplever ikke at det er et problem med henne. Jeg synes det er verre å kontrollere jakt enn vakt/vokt, ettersom jeg ikke klarer å forutse når hun ser noe hun må jage/jakte på. Det er vanskelig å være obs på ting en ikke kan se, og der hunden enser ting før en selv merker noe. Jeg ser ikke katter som sitter stille under et tre langs veien, og heller ikke mus utpå jordet eller i grøfta. Jeg merker bare at hun girer seg voldsomt opp på noe, og at jeg deretter må ta kontroll. Hun tar som regel kontakt når jeg ber henne om det, men jeg må være veldig PÅ. Hun har en sterk vilje, og er ikke så førerorientert. Om jeg hadde kunnet forutse slike hendelser, så hadde det vært enklere å trene på enn nå når det er hun som først merker dem, og jeg deretter må gå inn med kontakt-øvelser.

I vakt/vokt-situasjoner er hun helt grei. Hun passerer andre som en Labrador, og det er bra for hennes rase, for de er ikke kjent for å være så omgjengelige som hun er.

Så med en skarp vakthund er det altså jakt jeg har problemer med. Det er jo egentlig til å flire av!

Skrevet

Viktige ting for meg:

- Innkalling
- Gå pent i bånd og oppføre seg - altså ikke trekke/dra i bånd og god passering
- Bjeffing - Hvis jeg en dag må flyte hvor jeg har litt mer naboer enn hva jeg har nå, ønsker jeg ikke å være til noe sjenanse for de :P
- Ro - Spesielt inne. Men sånn generelt sett også. En ting er trening liksom.
- Alene-trening - Det gjelder både det å kunne være hjemme alee (me dog uten andre hunder) og det å bli plassert i andre rom enn meg.
- Ikke ta mat
- Biltrening - Må være vandt til å kjøre bil, her har vi litt igjen å gå dog :lol: Og selvsagt ligge i bilen uten mas/bråk, det er hun så langt flink på :)
Mindre viktig:
- Tigging - Jeg hater det egentlig, men må innrømme jeg har blitt litt lat også, haha..
- Hopping - En ting er å hoppe opp uten å smelle poter på menneske, men å bli dyttet ned av en schäfer har jeg lite lyst til hver dag.
- Selvkontroll - Igjen, ikke noe jeg trener hardt på, men jeg prøver å få det nogelunde til :P
- Slikking - For mye slikking i ansiktet blir bare for mye. Men her er jeg lat, igjen :lol:
Skrevet

For meg er det viktig at de kan være alene hjemme noen timer en gang i blandt, kommer på innkalling og er husrein. :)

Litt viktig: ikke oppsøke andre hunder for å bråke/krangle/fly på.

Skrevet

Viktig:

Innkalling

Ro inne

Vere heime aleine (helst utan uuuuuling!)

Vere med i bil utan bråk og stress

Sove/vere roleg til eg føler for og stå opp, spesielt viktig på fridagar :P

Stjeling

Mindre viktig:

Bjeffe når det kjem folk

Skrevet

Det som er viktig for meg, er at bikkja hører på meg, sånn generelt. Og det gjør han, så jeg kan være herlig ukonsekvent. :ahappy:

Skrevet

Uff, jeg tror lista mi hadde blitt altfor lang om jeg skulle skrevet alt som er viktig i hverdagslydigheten vår.

Kort sagt: det skal være lett å ha hund! Derfor går all trening ut på å "skreddersy" hunden vår til oss. Ja, vi har 1000 regler, men så har vi et enkelt hundehold og ? Og har vel aldri hatt en så lydig hund før heller, og han er bare 17 mnd, tenker bare på når han blir over 2 år og lander i tillegg?

Skrevet

Husrenhet er et must da, men hører vel ikke til under hverdagslydighet.

Viktigst:

- takle alenetid hjemme og i bil uten oppstyr

- ikke spise på møbler/tepper

- innkalling (fungerer ikke i stress-situasjoner)

- "nei"

- "slipp" og ikke ta det opp på nytt med en gang (bikkja mi skal plukke opp alt, samt spiser drit om hun finner en fristende en)

- "rolig", "legg deg" (har ikke kommet i mål med legg deg)

- ikke varsle på hele nabolaget når hjemme, og folk ute på tur, "hysj"

- gå pent i bånd, "ikke dra" (det trengs mange påminnelser, men hun kan det)

- passere andre hunder uten utfall, draing, gjøing (er ikke i nærheten med mindre hun kan gnafse på en grillpølse ved passering)

- passere småbarn (og voksne) uten å true med å hoppe på de (ikke trygg på henne der ennå)

Ellers:

- vente i ro når jeg prøver å få åpnet hundeposen, lokalisere klumpene i mørket osv

- ikke gå i ring rundt meg i båndet, spesielt når koblet på hoftebeltet

- hoppe inn i bilen, buret frivillig

- slutte å romstere midt på natten

- avbryte tigging med et "nei" eller "legg deg"

Skulle ellers ønske:

- kunne være løs på gåtur i urbane strøk (haha!)

- signalisere i retning døren når hun skulle hatt en lufte/dotur

- skjønne hva det betyr når jeg peker

Skrevet

Vi har ingen regler vi :teehe:

Neida... eh... de har ikke lov til å stjele mat fra bordet, og de skal trekke vekk fra døra når pus kommer inn...Og ellers gjelder : "Man skal ikke plage andre, man skal være snill og grei, og for øvrig kan man gjøre som man vil" :sleep:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...