Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror du ikke hun mener at det ikke spiller noen rolle hvilke titler/navn/rase foreldrene har? Det står jo heller ingenting i sitatet om at hun mener at det er uvesentlig *hva* som ligger i og bak foreldrene. Det eneste som står er at *hvem* mor og far *er* uvesentlig.

Hun går liksom ikke ut og anbefaler alle å blande i vei, men hun sier bare at det stort sett går bra så lenge foreldrene er bra.

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Uthevet og understreket:

1. Nei, jeg tror ikke hun mener det. Men klart jeg kan ha misforstått.

2. Og der er jeg skikkelig uenig. Hjelper ikke en dritt at foreldrene er bra hvis det ligger noe grums lengre bak. Stort sett holder ikke for meg.

Hvor mange oppdrettere som fokuserer på eksteriør selekterer utifra gemytt og adferd? Ingen.

Iaf en *rekker opp hånden*

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva m

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål. Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp,

Skrevet

Jeg romantiserer ikke blandingsavl @2ne, det jeg driver med er egentlig å slå oss alle litt i huet med diverse argumenter mot romantisering av raseavl, fordi jeg tror at denne diskusjonen er viktig.

@Tøfflus: Du avler ikke videre på en eksteriørt raseutypisk hund med fantastisk gemytt? Så gemyttlig er ikke engang du! :P

  • Like 2
Skrevet

@Tøfflus: Du avler ikke videre på en eksteriørt raseutypisk hund med fantastisk gemytt? Så gemyttlig er ikke engang du! :P

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg fokuserer på eksteriør, men selekterer også ut fra gemytt og adferd uansett hvor vakre de er :)

Var det ikke det Bølla mente da? Hvis jeg har bomma ber jeg så aller nådigst om unnskyldning altså :P

Edit: altså, jeg fokuserer ikke bare på eksteriør, men i grunn hele pakka (himmel, jeg har ikke hatt godt av tre timer i skogen, man blir visst litt surrete i kålen av slikt....). Og gemytt/adferd er viktigere for meg enn eksteriør, men de skal altså være rasetypiske. Hjelper ikke være vakker om huet ikke er skrudd rett sammen.

Skrevet

NKK kunne jo ha vært tjent med å ta alle hunder inn under sin paraply, ikke bare rasehunder. Da kunne man mye lettere lagt opp til registreringer, åpne helseresultater osv, og man kunne lettere nå ut til sine medlemmer. Og ikke minst, disse reglene om at kun rasehunder kan delta på div arrangement og at medlemmer trues med utestengelse dersom det forekommer blandingsavl tjener da vitterlig ingen, aller minst NKK? Hva er NKK uten medlemmer og uten penger?

Skrevet

Jeg har en mistanke om at dette er "faser" mange hunde-eiere går gjennom. Man møter som uerfaren den ideen at "blandinger er friskere enn rasehunder", Og tror på det, intuitivt, fordi det høres logisk ut, på mange måter. Og så har man en del blandingshunder, og en del rasehunder, og leser og kurser seg, og lærer mye undervegs. Inkludert om hunderaser og avl og genetikk. Og så svinger pendelen på ett eller annet tidspunkt tilbake...

Og man ser at raseavl, kontrollert, i samarbeid med bla genetikere, er den beste vegen å gå ift helse på sikt. For blandingshunder vereken er eller blir friskere enn sine "forfedre". Som da ofte er rasehunder.

De friskeste hundene jeg har hatt har vært rasehunder. Jeg har hatt mange av begge "kategorier". Og blandinger er jeg ferdig med. Inkludert "bruks-blandinger" som AH. Mine Ah, som var kjøpt av ulike kjørere fra ulike deler av Norge (spredt fra syd til langt nord), hadde alle, viste det seg, felles stam-mødre. De fleste AH i Norge kan spores tilbake til en neve stam-mødre. Og matadoravlen på importer fra Alaska har ikke gjort den avlen det spøtt bedre.

Men de færreste er røntget, tatt gentester av osv. OG alle de dårlige avkommene/kullsøsken til de få som virkelig gjør det bra, skytes bak låven og begraves i stillhet.

Du synes ikke dette innlegget er bittelitt nedlatende? De som ikke mener raseavl nødvendigvis er det beste gjør det fordi de er uerfarne og ikke har lest seg opp nok og fått nok erfaring til å se samme fasit som du ser?

  • Like 1
Skrevet

Du synes ikke dette innlegget er bittelitt nedlatende? De som ikke mener raseavl nødvendigvis er det beste gjør det fordi de er uerfarne og ikke har lest seg opp nok og fått nok erfaring til å se samme fasit som du ser?

Nei. Det er ikke nedlatende. Jeg er "rett-på-sak-person" ift MENINGER. Jeg snakker generelt. Ikke om navngitte personer. Om min oppfatning av hva som er "generelt".

Om noen tolker det som nedlatende - så værsågod. (og DET oppfattes nok også som nedlatende av samme personer....)

Skrevet

Når registrert raseavl heller ei bruker mentalitet som den førende faktor i sin avl så hjelper det veldig lite om man tester for HD, AD og går en MH med sin lille selskapshund - en test som er bygget opp og konstruert for schæfere og andre brukshunder med helt andre egenskaper.

Det hadde vært hyggeligere å diskutere med deg om du ikke gikk ut fra så mye som du ikke har greie på, Bølla. Ja, jeg har gått MH med min lille selskapshund, men interessen for avl startet ikke med henne, og hun er ikke den første tispa jeg har planlagt kull på - jeg har kassert 4 tisper av bruksrase pga mangler enten på gemytt, helse og/eller eksteriør, så det lille forsøket på å være nedlatende kan du spare deg for. Jeg er også forholdsvis sikker på at jeg veit mer om MH og både hvordan den funker og hvordan den skal leses enn hva du gjør, jeg har vært funksjonær på forholdsvis mange MH'er de siste 5 årene, så min erfaring strekker seg litt lenger enn å ha sett egne hunder gå. Kan du si det samme?

At du drar alle som driver med registrert raseavl over en kam og mener at oppdrettere generelt ikke har greie på helse og mentalitet, så blir det meningsløst å diskutere med deg. Så vidt jeg har fått med meg, så har du et par rasehunder i huset. Hvorfor det, om blandingshund og avl på disse er så mye bedre? De aller fleste som har svart i tråden her har rasehunder, til tross for at blandingshundavl er bedre. Hvorfor det?

Skrevet

Det hadde vært hyggeligere å diskutere med deg om du ikke gikk ut fra så mye som du ikke har greie på, Bølla. Ja, jeg har gått MH med min lille selskapshund, men interessen for avl startet ikke med henne, og hun er ikke den første tispa jeg har planlagt kull på - jeg har kassert 4 tisper av bruksrase pga mangler enten på gemytt, helse og/eller eksteriør, så det lille forsøket på å være nedlatende kan du spare deg for. Jeg er også forholdsvis sikker på at jeg veit mer om MH og både hvordan den funker og hvordan den skal leses enn hva du gjør, jeg har vært funksjonær på forholdsvis mange MH'er de siste 5 årene, så min erfaring strekker seg litt lenger enn å ha sett egne hunder gå. Kan du si det samme?

At du drar alle som driver med registrert raseavl over en kam og mener at oppdrettere generelt ikke har greie på helse og mentalitet, så blir det meningsløst å diskutere med deg. Så vidt jeg har fått med meg, så har du et par rasehunder i huset. Hvorfor det, om blandingshund og avl på disse er så mye bedre? De aller fleste som har svart i tråden her har rasehunder, til tross for at blandingshundavl er bedre. Hvorfor det?

Mastiffen er en blandingshund. Jeg orker ikke å gå i en videre debatt med deg om du ikke evner å diskutere sak fremfor person.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...