Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunder blir stadig mer populære


mushi
 Share

Recommended Posts

Det mangler så absolutt i begge leire, og det er jo der man feiler katastrofalt. I blandingsavl helsetester man minimalt, man selekterer kanskje mer på geografi, tilgjengelighet og økonomi (det gjør man dog i raseavl også). Men det absolutt viktigste aspektet ved avl på hunder er mentalitet og gemytt; dette er årsaken til at vi elsker å ha dyr, og skal de fungere i den verden vi i dag bor i stilles det en masse krav. I tillegg er det jo fordelaktig om hundene evner å fungere, både som kjæledyr, bestanddeler i et nærmiljø og kanskje som en viktig samfunnsarbeider.

Når registrert raseavl heller ei bruker mentalitet som den førende faktor i sin avl så hjelper det veldig lite om man tester for HD, AD og går en MH med sin lille selskapshund - en test som er bygget opp og konstruert for schæfere og andre brukshunder med helt andre egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva m

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål. Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp,

Tror du ikke hun mener at det ikke spiller noen rolle hvilke titler/navn/rase foreldrene har? Det står jo heller ingenting i sitatet om at hun mener at det er uvesentlig *hva* som ligger i og bak foreldrene. Det eneste som står er at *hvem* mor og far *er* uvesentlig.

Hun går liksom ikke ut og anbefaler alle å blande i vei, men hun sier bare at det stort sett går bra så lenge foreldrene er bra.

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Uthevet og understreket:

1. Nei, jeg tror ikke hun mener det. Men klart jeg kan ha misforstått.

2. Og der er jeg skikkelig uenig. Hjelper ikke en dritt at foreldrene er bra hvis det ligger noe grums lengre bak. Stort sett holder ikke for meg.

Hvor mange oppdrettere som fokuserer på eksteriør selekterer utifra gemytt og adferd? Ingen.

Iaf en *rekker opp hånden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg romantiserer ikke blandingsavl @2ne, det jeg driver med er egentlig å slå oss alle litt i huet med diverse argumenter mot romantisering av raseavl, fordi jeg tror at denne diskusjonen er viktig.

@Tøfflus: Du avler ikke videre på en eksteriørt raseutypisk hund med fantastisk gemytt? Så gemyttlig er ikke engang du! :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tøfflus: Du avler ikke videre på en eksteriørt raseutypisk hund med fantastisk gemytt? Så gemyttlig er ikke engang du! :P

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg fokuserer på eksteriør, men selekterer også ut fra gemytt og adferd uansett hvor vakre de er :)

Var det ikke det Bølla mente da? Hvis jeg har bomma ber jeg så aller nådigst om unnskyldning altså :P

Edit: altså, jeg fokuserer ikke bare på eksteriør, men i grunn hele pakka (himmel, jeg har ikke hatt godt av tre timer i skogen, man blir visst litt surrete i kålen av slikt....). Og gemytt/adferd er viktigere for meg enn eksteriør, men de skal altså være rasetypiske. Hjelper ikke være vakker om huet ikke er skrudd rett sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK kunne jo ha vært tjent med å ta alle hunder inn under sin paraply, ikke bare rasehunder. Da kunne man mye lettere lagt opp til registreringer, åpne helseresultater osv, og man kunne lettere nå ut til sine medlemmer. Og ikke minst, disse reglene om at kun rasehunder kan delta på div arrangement og at medlemmer trues med utestengelse dersom det forekommer blandingsavl tjener da vitterlig ingen, aller minst NKK? Hva er NKK uten medlemmer og uten penger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mistanke om at dette er "faser" mange hunde-eiere går gjennom. Man møter som uerfaren den ideen at "blandinger er friskere enn rasehunder", Og tror på det, intuitivt, fordi det høres logisk ut, på mange måter. Og så har man en del blandingshunder, og en del rasehunder, og leser og kurser seg, og lærer mye undervegs. Inkludert om hunderaser og avl og genetikk. Og så svinger pendelen på ett eller annet tidspunkt tilbake...

Og man ser at raseavl, kontrollert, i samarbeid med bla genetikere, er den beste vegen å gå ift helse på sikt. For blandingshunder vereken er eller blir friskere enn sine "forfedre". Som da ofte er rasehunder.

De friskeste hundene jeg har hatt har vært rasehunder. Jeg har hatt mange av begge "kategorier". Og blandinger er jeg ferdig med. Inkludert "bruks-blandinger" som AH. Mine Ah, som var kjøpt av ulike kjørere fra ulike deler av Norge (spredt fra syd til langt nord), hadde alle, viste det seg, felles stam-mødre. De fleste AH i Norge kan spores tilbake til en neve stam-mødre. Og matadoravlen på importer fra Alaska har ikke gjort den avlen det spøtt bedre.

Men de færreste er røntget, tatt gentester av osv. OG alle de dårlige avkommene/kullsøsken til de få som virkelig gjør det bra, skytes bak låven og begraves i stillhet.

Du synes ikke dette innlegget er bittelitt nedlatende? De som ikke mener raseavl nødvendigvis er det beste gjør det fordi de er uerfarne og ikke har lest seg opp nok og fått nok erfaring til å se samme fasit som du ser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du synes ikke dette innlegget er bittelitt nedlatende? De som ikke mener raseavl nødvendigvis er det beste gjør det fordi de er uerfarne og ikke har lest seg opp nok og fått nok erfaring til å se samme fasit som du ser?

Nei. Det er ikke nedlatende. Jeg er "rett-på-sak-person" ift MENINGER. Jeg snakker generelt. Ikke om navngitte personer. Om min oppfatning av hva som er "generelt".

Om noen tolker det som nedlatende - så værsågod. (og DET oppfattes nok også som nedlatende av samme personer....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når registrert raseavl heller ei bruker mentalitet som den førende faktor i sin avl så hjelper det veldig lite om man tester for HD, AD og går en MH med sin lille selskapshund - en test som er bygget opp og konstruert for schæfere og andre brukshunder med helt andre egenskaper.

Det hadde vært hyggeligere å diskutere med deg om du ikke gikk ut fra så mye som du ikke har greie på, Bølla. Ja, jeg har gått MH med min lille selskapshund, men interessen for avl startet ikke med henne, og hun er ikke den første tispa jeg har planlagt kull på - jeg har kassert 4 tisper av bruksrase pga mangler enten på gemytt, helse og/eller eksteriør, så det lille forsøket på å være nedlatende kan du spare deg for. Jeg er også forholdsvis sikker på at jeg veit mer om MH og både hvordan den funker og hvordan den skal leses enn hva du gjør, jeg har vært funksjonær på forholdsvis mange MH'er de siste 5 årene, så min erfaring strekker seg litt lenger enn å ha sett egne hunder gå. Kan du si det samme?

At du drar alle som driver med registrert raseavl over en kam og mener at oppdrettere generelt ikke har greie på helse og mentalitet, så blir det meningsløst å diskutere med deg. Så vidt jeg har fått med meg, så har du et par rasehunder i huset. Hvorfor det, om blandingshund og avl på disse er så mye bedre? De aller fleste som har svart i tråden her har rasehunder, til tross for at blandingshundavl er bedre. Hvorfor det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært hyggeligere å diskutere med deg om du ikke gikk ut fra så mye som du ikke har greie på, Bølla. Ja, jeg har gått MH med min lille selskapshund, men interessen for avl startet ikke med henne, og hun er ikke den første tispa jeg har planlagt kull på - jeg har kassert 4 tisper av bruksrase pga mangler enten på gemytt, helse og/eller eksteriør, så det lille forsøket på å være nedlatende kan du spare deg for. Jeg er også forholdsvis sikker på at jeg veit mer om MH og både hvordan den funker og hvordan den skal leses enn hva du gjør, jeg har vært funksjonær på forholdsvis mange MH'er de siste 5 årene, så min erfaring strekker seg litt lenger enn å ha sett egne hunder gå. Kan du si det samme?

At du drar alle som driver med registrert raseavl over en kam og mener at oppdrettere generelt ikke har greie på helse og mentalitet, så blir det meningsløst å diskutere med deg. Så vidt jeg har fått med meg, så har du et par rasehunder i huset. Hvorfor det, om blandingshund og avl på disse er så mye bedre? De aller fleste som har svart i tråden her har rasehunder, til tross for at blandingshundavl er bedre. Hvorfor det?

Mastiffen er en blandingshund. Jeg orker ikke å gå i en videre debatt med deg om du ikke evner å diskutere sak fremfor person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...