Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror du ikke hun mener at det ikke spiller noen rolle hvilke titler/navn/rase foreldrene har? Det står jo heller ingenting i sitatet om at hun mener at det er uvesentlig *hva* som ligger i og bak foreldrene. Det eneste som står er at *hvem* mor og far *er* uvesentlig.

Hun går liksom ikke ut og anbefaler alle å blande i vei, men hun sier bare at det stort sett går bra så lenge foreldrene er bra.

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Uthevet og understreket:

1. Nei, jeg tror ikke hun mener det. Men klart jeg kan ha misforstått.

2. Og der er jeg skikkelig uenig. Hjelper ikke en dritt at foreldrene er bra hvis det ligger noe grums lengre bak. Stort sett holder ikke for meg.

Hvor mange oppdrettere som fokuserer på eksteriør selekterer utifra gemytt og adferd? Ingen.

Iaf en *rekker opp hånden*

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva m

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål. Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp,

Skrevet

Jeg romantiserer ikke blandingsavl @2ne, det jeg driver med er egentlig å slå oss alle litt i huet med diverse argumenter mot romantisering av raseavl, fordi jeg tror at denne diskusjonen er viktig.

@Tøfflus: Du avler ikke videre på en eksteriørt raseutypisk hund med fantastisk gemytt? Så gemyttlig er ikke engang du! :P

  • Like 2
Skrevet

@Tøfflus: Du avler ikke videre på en eksteriørt raseutypisk hund med fantastisk gemytt? Så gemyttlig er ikke engang du! :P

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg fokuserer på eksteriør, men selekterer også ut fra gemytt og adferd uansett hvor vakre de er :)

Var det ikke det Bølla mente da? Hvis jeg har bomma ber jeg så aller nådigst om unnskyldning altså :P

Edit: altså, jeg fokuserer ikke bare på eksteriør, men i grunn hele pakka (himmel, jeg har ikke hatt godt av tre timer i skogen, man blir visst litt surrete i kålen av slikt....). Og gemytt/adferd er viktigere for meg enn eksteriør, men de skal altså være rasetypiske. Hjelper ikke være vakker om huet ikke er skrudd rett sammen.

Skrevet

NKK kunne jo ha vært tjent med å ta alle hunder inn under sin paraply, ikke bare rasehunder. Da kunne man mye lettere lagt opp til registreringer, åpne helseresultater osv, og man kunne lettere nå ut til sine medlemmer. Og ikke minst, disse reglene om at kun rasehunder kan delta på div arrangement og at medlemmer trues med utestengelse dersom det forekommer blandingsavl tjener da vitterlig ingen, aller minst NKK? Hva er NKK uten medlemmer og uten penger?

Skrevet

Jeg har en mistanke om at dette er "faser" mange hunde-eiere går gjennom. Man møter som uerfaren den ideen at "blandinger er friskere enn rasehunder", Og tror på det, intuitivt, fordi det høres logisk ut, på mange måter. Og så har man en del blandingshunder, og en del rasehunder, og leser og kurser seg, og lærer mye undervegs. Inkludert om hunderaser og avl og genetikk. Og så svinger pendelen på ett eller annet tidspunkt tilbake...

Og man ser at raseavl, kontrollert, i samarbeid med bla genetikere, er den beste vegen å gå ift helse på sikt. For blandingshunder vereken er eller blir friskere enn sine "forfedre". Som da ofte er rasehunder.

De friskeste hundene jeg har hatt har vært rasehunder. Jeg har hatt mange av begge "kategorier". Og blandinger er jeg ferdig med. Inkludert "bruks-blandinger" som AH. Mine Ah, som var kjøpt av ulike kjørere fra ulike deler av Norge (spredt fra syd til langt nord), hadde alle, viste det seg, felles stam-mødre. De fleste AH i Norge kan spores tilbake til en neve stam-mødre. Og matadoravlen på importer fra Alaska har ikke gjort den avlen det spøtt bedre.

Men de færreste er røntget, tatt gentester av osv. OG alle de dårlige avkommene/kullsøsken til de få som virkelig gjør det bra, skytes bak låven og begraves i stillhet.

Du synes ikke dette innlegget er bittelitt nedlatende? De som ikke mener raseavl nødvendigvis er det beste gjør det fordi de er uerfarne og ikke har lest seg opp nok og fått nok erfaring til å se samme fasit som du ser?

  • Like 1
Skrevet

Du synes ikke dette innlegget er bittelitt nedlatende? De som ikke mener raseavl nødvendigvis er det beste gjør det fordi de er uerfarne og ikke har lest seg opp nok og fått nok erfaring til å se samme fasit som du ser?

Nei. Det er ikke nedlatende. Jeg er "rett-på-sak-person" ift MENINGER. Jeg snakker generelt. Ikke om navngitte personer. Om min oppfatning av hva som er "generelt".

Om noen tolker det som nedlatende - så værsågod. (og DET oppfattes nok også som nedlatende av samme personer....)

Skrevet

Når registrert raseavl heller ei bruker mentalitet som den førende faktor i sin avl så hjelper det veldig lite om man tester for HD, AD og går en MH med sin lille selskapshund - en test som er bygget opp og konstruert for schæfere og andre brukshunder med helt andre egenskaper.

Det hadde vært hyggeligere å diskutere med deg om du ikke gikk ut fra så mye som du ikke har greie på, Bølla. Ja, jeg har gått MH med min lille selskapshund, men interessen for avl startet ikke med henne, og hun er ikke den første tispa jeg har planlagt kull på - jeg har kassert 4 tisper av bruksrase pga mangler enten på gemytt, helse og/eller eksteriør, så det lille forsøket på å være nedlatende kan du spare deg for. Jeg er også forholdsvis sikker på at jeg veit mer om MH og både hvordan den funker og hvordan den skal leses enn hva du gjør, jeg har vært funksjonær på forholdsvis mange MH'er de siste 5 årene, så min erfaring strekker seg litt lenger enn å ha sett egne hunder gå. Kan du si det samme?

At du drar alle som driver med registrert raseavl over en kam og mener at oppdrettere generelt ikke har greie på helse og mentalitet, så blir det meningsløst å diskutere med deg. Så vidt jeg har fått med meg, så har du et par rasehunder i huset. Hvorfor det, om blandingshund og avl på disse er så mye bedre? De aller fleste som har svart i tråden her har rasehunder, til tross for at blandingshundavl er bedre. Hvorfor det?

Skrevet

Det hadde vært hyggeligere å diskutere med deg om du ikke gikk ut fra så mye som du ikke har greie på, Bølla. Ja, jeg har gått MH med min lille selskapshund, men interessen for avl startet ikke med henne, og hun er ikke den første tispa jeg har planlagt kull på - jeg har kassert 4 tisper av bruksrase pga mangler enten på gemytt, helse og/eller eksteriør, så det lille forsøket på å være nedlatende kan du spare deg for. Jeg er også forholdsvis sikker på at jeg veit mer om MH og både hvordan den funker og hvordan den skal leses enn hva du gjør, jeg har vært funksjonær på forholdsvis mange MH'er de siste 5 årene, så min erfaring strekker seg litt lenger enn å ha sett egne hunder gå. Kan du si det samme?

At du drar alle som driver med registrert raseavl over en kam og mener at oppdrettere generelt ikke har greie på helse og mentalitet, så blir det meningsløst å diskutere med deg. Så vidt jeg har fått med meg, så har du et par rasehunder i huset. Hvorfor det, om blandingshund og avl på disse er så mye bedre? De aller fleste som har svart i tråden her har rasehunder, til tross for at blandingshundavl er bedre. Hvorfor det?

Mastiffen er en blandingshund. Jeg orker ikke å gå i en videre debatt med deg om du ikke evner å diskutere sak fremfor person.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...