Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunder blir stadig mer populære


mushi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva m

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål. Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp,

Naturlig utvelgelse krever selvsagt at hundene lever vilt i naturen. Da er det de sterkeste som overlever og får sendt genene sine videre, og de strekeste i flokken som får parre seg.

Men ville du hatt en valp som hadde ville foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt. Her var poenget at domestiserte hunder ble sammenlignet med ville. Naturlig utvelgelse krever selvsagt at hundene lever vilt i naturen. Da er det de sterkeste som overlever og får sendt genene sine videre, og de strekeste i flokken som får parre seg.

Ja, det blir ikke riktig å sammenligne helt viltlevende hunder med hunder som tas vare på av en familie el. lign., men på en måte er alt evolusjon. Og det finnes ulike måter å¨la hunder forplante seg på .. vi kan styre alt (og ha muligheten til å foreta dårlige valg og gode valg og alt imellom) eller vi kan la hunden bestemme hvem de får pare seg med. Det at de får pare seg med den de ønsker og som er tilgjengelig betyr ikke avlen foregår uten menneskelig innblanding, for vi styrer jo fortsatt hvilke hunder som skal få leve/bo hos oss og dermed også til en viss grad hvilken hunder som IKKE får parret seg (lever man ikke så får man ikke paret seg).

Selv om jeg ikke er helt klar for "modellen" over så synes jeg det er veldig fascinerende at det er slik rasene er blitt til i utgangspunktet.

Når det gjelder den sterkestes rett så er det ikke helt riktig. Det heter "survival of the fittest" (altså egnethet, den som klarer å tilpasse seg og overleve, ikke den fysisk eller mentalt sterkeste). Og en annen ting er at det ikke er funnet noe bevis på at hunder har et lignende lineært hierarki som er observert hos ulver i fangenskap. Det er mao ingen regel at kun visse hunder eller ett par i en hundeflokk får paret seg. Både fordi hunder ikke opptrer i flokker slik som ulver, og fordi hunder i grupper kan pare seg med hvem de vil, når de vil. Det er sikkert konkurranse om tispene, men ingen regel som sier at bare en hannhund slipper til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir ikke riktig å sammenligne helt viltlevende hunder med hunder som tas vare på av en familie el. lign., men på en måte er alt evolusjon. Og det finnes ulike måter å¨la hunder forplante seg på .. vi kan styre alt (og ha muligheten til å foreta dårlige valg og gode valg og alt imellom) eller vi kan la hunden bestemme hvem de får pare seg med. Det at de får pare seg med den de ønsker og som er tilgjengelig betyr ikke avlen foregår uten menneskelig innblanding, for vi styrer jo fortsatt hvilke hunder som skal få leve/bo hos oss og dermed også til en viss grad hvilken hunder som IKKE får parret seg (lever man ikke så får man ikke paret seg).

Selv om jeg ikke er helt klar for "modellen" over så synes jeg det er veldig fascinerende at det er slik rasene er blitt til i utgangspunktet.

Når det gjelder den sterkestes rett så er det ikke helt riktig. Det heter "survival of the fittest" (altså egnethet, den som klarer å tilpasse seg og overleve, ikke den fysisk eller mentalt sterkeste). Og en annen ting er at det ikke er funnet noe bevis på at hunder har et lignende lineært hierarki som er observert hos ulver i fangenskap. Det er mao ingen regel at kun visse hunder eller ett par i en hundeflokk får paret seg. Både fordi hunder ikke opptrer i flokker slik som ulver, og fordi hunder i grupper kan pare seg med hvem de vil, når de vil. Det er sikkert konkurranse om tispene, men ingen regel som sier at bare en hannhund slipper til.

Du har sikkert rett. Jeg snakket vel egentlig om ulver her, hunder er ikke ulver, jeg vet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror, desverre, at NKK må klare å feie for egen (dvs rasehundene sin) dør før de kan gå hardt ut mot blandingshunder og tro at de skal bli hørt. Så lenge NKK støtter avl på raser med store fysiske defekter og store helseproblemer, så vil ingen høre på dem når de går ut og sier at man ikke må kjøpe blandingshund fordi de kan bli syke og få en krevende pels :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, desverre, at NKK må klare å feie for egen (dvs rasehundene sin) dør før de kan gå hardt ut mot blandingshunder og tro at de skal bli hørt. Så lenge NKK støtter avl på raser med store fysiske defekter og store helseproblemer, så vil ingen høre på dem når de går ut og sier at man ikke må kjøpe blandingshund fordi de kan bli syke og få en krevende pels :hmm:

Godt sagt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe .. Du eller de fleste andre mennesker (ei heller jeg) ville nok ikke paret dere med noen i nær familie, men det forhindrer ikke mange oppdrettere i å avle hunder av nær slekt med hverandre. Det er ganske ekstremt med avl som sikter mot at rasene skal bli mest mulig homogene eksteriørt, hvor innavl er nærmest regelen og hvor det bevisst avles på skavanker.

Men, det blir en annen diskusjon. Jeg har ingenting til overs for kommersiell blandingsavl av den typen både miniatyrhundeiere driver med eller valpefabrikker a la Drøbak Hundehotell, og der tipper jeg de fleste av oss er enige. Spørsmålet er hvordan man skal få folk til å slutte å støtte slike aktører.

Det er ikke nødvendig med oppdretters hjelp for å innavle litt, som før nevnt, hunder er ikke spesielt kresne på hva de parer seg med, så om far eller bror er den nærmeste tilgjengelige hannen, så parer de seg med far eller bror. Eller sønn, for den saks skyld. Horny bikkjer bryr seg heller ikke noe om dårlige hofter, hjerte, allergier eller whatever for slags arvelige defekter en hund kan ha heller, er de klar, så er de klar, og da parer de seg.

Du skreiv at du tror hundeavl hadde vært sunnere om den var mindre menneskestyrt, og jeg er dypt uenig i at den ville vært det. Hunder er ikke mer kritiske til avlspartneren sin enn det oppdrettere er - på godt og vondt. Jeg har større tro på flere påtvungne helsetester av avlsdyr og avkom, mer utdannelse av og strengere regler for hvem som får lov til å avle hund.

Nei? Jeg forstår ikke spørsmålet, faktisk. :P

Du snakket om evolusjon, vi ble enig om at det bare gjelder ville hunder, og hvis påstanden fortsatt er at hunder flest klarer å velge avlspartneren sin selv bedre enn mennesker, så er det vel en forutsetning at hundene er ville, og da blir det logisk for meg å lure på om noen her ville ha hatt en valp etter ville foreldre.. Siden de er sunnere avlet, ikke sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål.

Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp, så jeg for blandingsavl, jeg. Jeg er den første som står på barrikadene for å få nytt blod inn i raser med liten genpool og mye sykdommer og at vi må slutte å dele opp raser og linjer for å passe mer og mer konkrete ønsker. Jo flere raser, jo mindre genpool.

Men jeg mistenker at 99% av alle blandingsvalper som annonseres på Finn.no har lite eller ingenting av dette. Da går det på at man har en søt og snill hund og naboen har også en søt og snill hund. Parrer man dem og gir dem et fancy designernavn og lover at valpene er snille, barnevennlige og allergifrie, så kan man ta mangfoldige tusen kroner for dem, og de selger de som hakka møkk.

Slikt ser jeg på som like useriøst og avskyelig som de dårligste raseparringene.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

– Hvis du blander hunder, vet du ikke akkurat hvordan resultatet blir, men jeg tror at om du blander to hunder med god helse og godt gemytt er det stor sannsynlighet for at du får god helse og godt gemytt, det gjelder både rasehunder og blandingshunder, sier Roaldset.

Problemet er at dette er noe vi rett og slett ikke vet noe som helst om hva blandingshunder angår. Rett og slett fordi de ikke blir helsesjekket noe mer enn en vanlig rutinekontroll og vaksine hos en lokal veterinær. Disse hundene blir ikke røntkenet for noe som helst, de blir ikke øyelyst, gentestet eller pl sjekket. De kan fortsatt være bærere av sykdommer selv om de er blandingshunder, og bærere blir ikke syke selv. De får syke avkom, om man krysser med feil parter. Hvordan kan man være 100% sikker på at disse genene ikke dobles når man krysser en blanding med en blanding, eller en rase med en annen rase?

Dårligste artikkelen og uttalelsen jeg har lest på lenge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Trenden med blandingshund skjøt for alvor fart etter at kronprinsparet skaffet seg en labradoodle for fem år siden. Nå velger stadig flere blandingshund når de skal skaffe seg en trofast venn."

lol, citation needed

Ellers enig med Åshild Roaldset..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvem mor og far er spiller ikke så stor rolle så lenge dyrene har god helse og godt gemytt"

Og dyrene er? Mor og far?

Ja så klart, så lenge DE har god helse og gemytt spiller det jo ingen rolle hva som ligger bak dem igjen...

Skikkelig gjennomtenkt *ironi*

Jeg forventet hakket mer kunnskap fra en klinikksjef, spes fra det bygget som utdanner dagens veterinærer.

Ille *rister på hodet*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvem mor og far er spiller ikke så stor rolle så lenge dyrene har god helse og godt gemytt"

Og dyrene er? Mor og far?

Ja så klart, så lenge DE har god helse og gemytt spiller det jo ingen rolle hva som ligger bak dem igjen...

Skikkelig gjennomtenkt *ironi*

Jeg forventet hakket mer kunnskap fra en klinikksjef, spes fra det bygget som utdanner dagens veterinærer.

Ille *rister på hodet*

Nei, det var vel ikke noen "Einstein"-uttalelse det der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, det var vel ikke noen "Einstein"-uttalelse det der :lol:

Uttalelsen har vært en tur gjennom en journalist også da... de har en tendens til å overforenkle det folk sier, så det er vanskelig å si om veterinæren er så dum eller om uttalelsen hennes har blitt forenkla for å passe i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvem mor og far er spiller ikke så stor rolle så lenge dyrene har god helse og godt gemytt"

Og dyrene er? Mor og far?

Ja så klart, så lenge DE har god helse og gemytt spiller det jo ingen rolle hva som ligger bak dem igjen...

Skikkelig gjennomtenkt *ironi*

Jeg forventet hakket mer kunnskap fra en klinikksjef, spes fra det bygget som utdanner dagens veterinærer.

Ille *rister på hodet*

Tror du ikke hun mener at det ikke spiller noen rolle hvilke titler/navn/rase foreldrene har? Det står jo heller ingenting i sitatet om at hun mener at det er uvesentlig *hva* som ligger i og bak foreldrene. Det eneste som står er at *hvem* mor og far *er* uvesentlig.

Hun går liksom ikke ut og anbefaler alle å blande i vei, men hun sier bare at det stort sett går bra så lenge foreldrene er bra.

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Vil du utdype det siste der, vær så snill? Hvis ikke god helse og godt gemytt er et godt argument for å avle planmessig og innenfor raser, hva er argumentet for å avle innenfor raser? Og i hva slags avl er god helse og godt gemytt gode argumenter, om ikke i raseavl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du utdype det siste der, vær så snill? Hvis ikke god helse og godt gemytt er et godt argument for å avle planmessig og innenfor raser, hva er argumentet for å avle innenfor raser? Og i hva slags avl er god helse og godt gemytt gode argumenter, om ikke i raseavl?

Godt gemytt og god helse er argumenter for å avle planmessig, punktum. De er ikke argumenter for å avle (bare) innenfor raser.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke hun mener at det ikke spiller noen rolle hvilke titler/navn/rase foreldrene har? Det står jo heller ingenting i sitatet om at hun mener at det er uvesentlig *hva* som ligger i og bak foreldrene. Det eneste som står er at *hvem* mor og far *er* uvesentlig.

Hun går liksom ikke ut og anbefaler alle å blande i vei, men hun sier bare at det stort sett går bra så lenge foreldrene er bra.

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Jeg mener at god helse og gemytt er absolutt blandt de faktorer som tilsier fortsatt raseavl. Fordi raser i dag er gjennomlyst, der er gen-tester, vetrinærer skoleres på de ulike rasene osv. Og ifølge Lingaas kan vi dag ivareta helsen til de ulike rasene fordi vi har nok kunnskap om bla genetikk.

Blandinger - der har vi ikke tester ift sykdommer, vi har ikke kunnskap om linjene bak og til siden, og vi har ingen forutsetning for å kunne forutsi resultat fremover.

Så jeg er fundamentalt uenig med deg. Og mener jeg har genetikerne og forskning som godt grunnlag for det jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt gemytt og god helse er argumenter for å avle planmessig, punktum. De er ikke argumenter for å avle (bare) innenfor raser.

Ja, men i raseavl så vil en seriøs oppdretter dokumentere påstander om godt gemytt og god helse, og det er det bare unntaksvis at blandingshund-oppdrettere kan/vil. Og påstander om godt gemytt og god helse uten dokumentasjon er bare det - påstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir lett sånn at man argumenterer utfra en forestilling om at raseavl = fornuftig avl, hvilket historien klart og tydelig viser at ikke er tilfelle. Fornuftig blandingsavl har vel sjelden så uheldige resultater som visse typer raseavl har, vi tenker sikkert på de samme rasene, uten at jeg nevner navn og dermed avsporer diskusjonen pga såre tær.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir lett sånn at man argumenterer utfra en forestilling om at raseavl = fornuftig avl, hvilket historien klart og tydelig viser at ikke er tilfelle. Fornuftig blandingsavl har vel sjelden så uheldige resultater som visse typer raseavl har, vi tenker sikkert på de samme rasene, uten at jeg nevner navn og dermed avsporer diskusjonen pga såre tær.

Jeg syns det er omvendt, at det lett blir sånn at "naturlig seleksjon" og blandingsavl er så mye bedre enn raseavl - nettopp på grunn av de rasene vi ikke nevner med navn, uten tanke på at det er en liten prosentdel av all raseavl som finnes. Blandingsavl blir ofte romantisert, hunden velger partner selv, naturen vet best, naturlig seleksjon, bla bla bla. Men hvor mye av blandingsavlen er sunn, sånn egentlig? Hvordan veit vi det, når så å si ingen blandingshunder blir helsesjekket? Hvordan veit vi at de har så godt gemytt, når det er forsvinnende liten statistikk som omhandler blandingshunder? På rasehunder veit vi, i det minste.

For meg som har puddel, er disse diskusjonene en tap-tap-situasjon. Hadde Leah skulle velge avlspartner helt selv, ville hun sannsynligvis valgt Noah til @Belgerpia Ikke det at det ville vært et dårlig valg, hverken helsemessig eller gemyttmessig, det er to sosiale, aktive, arbeidsvillige hunder med god helse (av det som vi får sjekket), jeg hadde nok ikke sagt nei takk til et avkom mellom dem selv. Men det er doodleavl, så det ville automatisk vært useriøst, ikke sant. Og da jeg velger en mellompuddelhann med godt gemytt og god helse (av det vi kan sjekke), så er det automatisk usunt, for raseavl er usunt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke så mye vanskeligere å helsescreene blandingshunder kontra renrasede hunder, verktøyene er nå en gang de samme? I tillegg unngår man endel autoimmune sykdommer og problemer forbundet med (for) lav genpopulasjon. Problemet er jo at de som driver med blandingsavl ikke forholder seg til noen slike standarder og tror at alt er greit så lenge hunden er blanding. Det er det selvfølgelig ikke.

Hva angår gemytt; dette er pisspreik. Hvor mange oppdrettere som fokuserer på eksteriør selekterer utifra gemytt og adferd? Ingen. Er hunden feil tegnet velges den ikke. Har den feil farge velges den ikke. Har den feil ører eller pels velges den ikke. Det at en hund går en MH sier veldig lite om gemytt når alt kommer til alt, og det skal ganske mye til for at hunden brytes der. Hva med gulvredsler, miljøredsler, samkjønnsaggresjon, dårlig kommunikative evner, dårlige jakt- og bruksegenskaper? Osv osv.

Jeg vil nesten påstå at 8/10 diskusjoner på hundesonen ikke hadde oppstått dersom oppdrettere faktisk var ansvarlige ift avl på gemytt og adferd. Og det er jo derfor vi vil ha hunder, de færreste (og gærneste) bruker rosettene til stuepynt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Bølla.. Noen av oss klarer å ha flere tanker i hodet på en gang, og syns at en hund bør være rasetypisk både i eksteriør og i gemytt, sånn i tillegg til at de er friske. Det er også fullt mulig å gå en MH med en hund, jobbe med den OG hvordan den oppfører seg i hverdagen.

Og jeg tør vedde på at alt det du mener mangler i rasehundavlen, ikke finnes i blandinghundavl heller.. Ser frem til å få bevis for at jeg tar feil der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mistanke om at dette er "faser" mange hunde-eiere går gjennom. Man møter som uerfaren den ideen at "blandinger er friskere enn rasehunder", Og tror på det, intuitivt, fordi det høres logisk ut, på mange måter. Og så har man en del blandingshunder, og en del rasehunder, og leser og kurser seg, og lærer mye undervegs. Inkludert om hunderaser og avl og genetikk. Og så svinger pendelen på ett eller annet tidspunkt tilbake...
Og man ser at raseavl, kontrollert, i samarbeid med bla genetikere, er den beste vegen å gå ift helse på sikt. For blandingshunder vereken er eller blir friskere enn sine "forfedre". Som da ofte er rasehunder.

De friskeste hundene jeg har hatt har vært rasehunder. Jeg har hatt mange av begge "kategorier". Og blandinger er jeg ferdig med. Inkludert "bruks-blandinger" som AH. Mine Ah, som var kjøpt av ulike kjørere fra ulike deler av Norge (spredt fra syd til langt nord), hadde alle, viste det seg, felles stam-mødre. De fleste AH i Norge kan spores tilbake til en neve stam-mødre. Og matadoravlen på importer fra Alaska har ikke gjort den avlen det spøtt bedre.
Men de færreste er røntget, tatt gentester av osv. OG alle de dårlige avkommene/kullsøsken til de få som virkelig gjør det bra, skytes bak låven og begraves i stillhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...