Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunder blir stadig mer populære


mushi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva m

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål. Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp,

Naturlig utvelgelse krever selvsagt at hundene lever vilt i naturen. Da er det de sterkeste som overlever og får sendt genene sine videre, og de strekeste i flokken som får parre seg.

Men ville du hatt en valp som hadde ville foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt. Her var poenget at domestiserte hunder ble sammenlignet med ville. Naturlig utvelgelse krever selvsagt at hundene lever vilt i naturen. Da er det de sterkeste som overlever og får sendt genene sine videre, og de strekeste i flokken som får parre seg.

Ja, det blir ikke riktig å sammenligne helt viltlevende hunder med hunder som tas vare på av en familie el. lign., men på en måte er alt evolusjon. Og det finnes ulike måter å¨la hunder forplante seg på .. vi kan styre alt (og ha muligheten til å foreta dårlige valg og gode valg og alt imellom) eller vi kan la hunden bestemme hvem de får pare seg med. Det at de får pare seg med den de ønsker og som er tilgjengelig betyr ikke avlen foregår uten menneskelig innblanding, for vi styrer jo fortsatt hvilke hunder som skal få leve/bo hos oss og dermed også til en viss grad hvilken hunder som IKKE får parret seg (lever man ikke så får man ikke paret seg).

Selv om jeg ikke er helt klar for "modellen" over så synes jeg det er veldig fascinerende at det er slik rasene er blitt til i utgangspunktet.

Når det gjelder den sterkestes rett så er det ikke helt riktig. Det heter "survival of the fittest" (altså egnethet, den som klarer å tilpasse seg og overleve, ikke den fysisk eller mentalt sterkeste). Og en annen ting er at det ikke er funnet noe bevis på at hunder har et lignende lineært hierarki som er observert hos ulver i fangenskap. Det er mao ingen regel at kun visse hunder eller ett par i en hundeflokk får paret seg. Både fordi hunder ikke opptrer i flokker slik som ulver, og fordi hunder i grupper kan pare seg med hvem de vil, når de vil. Det er sikkert konkurranse om tispene, men ingen regel som sier at bare en hannhund slipper til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir ikke riktig å sammenligne helt viltlevende hunder med hunder som tas vare på av en familie el. lign., men på en måte er alt evolusjon. Og det finnes ulike måter å¨la hunder forplante seg på .. vi kan styre alt (og ha muligheten til å foreta dårlige valg og gode valg og alt imellom) eller vi kan la hunden bestemme hvem de får pare seg med. Det at de får pare seg med den de ønsker og som er tilgjengelig betyr ikke avlen foregår uten menneskelig innblanding, for vi styrer jo fortsatt hvilke hunder som skal få leve/bo hos oss og dermed også til en viss grad hvilken hunder som IKKE får parret seg (lever man ikke så får man ikke paret seg).

Selv om jeg ikke er helt klar for "modellen" over så synes jeg det er veldig fascinerende at det er slik rasene er blitt til i utgangspunktet.

Når det gjelder den sterkestes rett så er det ikke helt riktig. Det heter "survival of the fittest" (altså egnethet, den som klarer å tilpasse seg og overleve, ikke den fysisk eller mentalt sterkeste). Og en annen ting er at det ikke er funnet noe bevis på at hunder har et lignende lineært hierarki som er observert hos ulver i fangenskap. Det er mao ingen regel at kun visse hunder eller ett par i en hundeflokk får paret seg. Både fordi hunder ikke opptrer i flokker slik som ulver, og fordi hunder i grupper kan pare seg med hvem de vil, når de vil. Det er sikkert konkurranse om tispene, men ingen regel som sier at bare en hannhund slipper til.

Du har sikkert rett. Jeg snakket vel egentlig om ulver her, hunder er ikke ulver, jeg vet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror, desverre, at NKK må klare å feie for egen (dvs rasehundene sin) dør før de kan gå hardt ut mot blandingshunder og tro at de skal bli hørt. Så lenge NKK støtter avl på raser med store fysiske defekter og store helseproblemer, så vil ingen høre på dem når de går ut og sier at man ikke må kjøpe blandingshund fordi de kan bli syke og få en krevende pels :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, desverre, at NKK må klare å feie for egen (dvs rasehundene sin) dør før de kan gå hardt ut mot blandingshunder og tro at de skal bli hørt. Så lenge NKK støtter avl på raser med store fysiske defekter og store helseproblemer, så vil ingen høre på dem når de går ut og sier at man ikke må kjøpe blandingshund fordi de kan bli syke og få en krevende pels :hmm:

Godt sagt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe .. Du eller de fleste andre mennesker (ei heller jeg) ville nok ikke paret dere med noen i nær familie, men det forhindrer ikke mange oppdrettere i å avle hunder av nær slekt med hverandre. Det er ganske ekstremt med avl som sikter mot at rasene skal bli mest mulig homogene eksteriørt, hvor innavl er nærmest regelen og hvor det bevisst avles på skavanker.

Men, det blir en annen diskusjon. Jeg har ingenting til overs for kommersiell blandingsavl av den typen både miniatyrhundeiere driver med eller valpefabrikker a la Drøbak Hundehotell, og der tipper jeg de fleste av oss er enige. Spørsmålet er hvordan man skal få folk til å slutte å støtte slike aktører.

Det er ikke nødvendig med oppdretters hjelp for å innavle litt, som før nevnt, hunder er ikke spesielt kresne på hva de parer seg med, så om far eller bror er den nærmeste tilgjengelige hannen, så parer de seg med far eller bror. Eller sønn, for den saks skyld. Horny bikkjer bryr seg heller ikke noe om dårlige hofter, hjerte, allergier eller whatever for slags arvelige defekter en hund kan ha heller, er de klar, så er de klar, og da parer de seg.

Du skreiv at du tror hundeavl hadde vært sunnere om den var mindre menneskestyrt, og jeg er dypt uenig i at den ville vært det. Hunder er ikke mer kritiske til avlspartneren sin enn det oppdrettere er - på godt og vondt. Jeg har større tro på flere påtvungne helsetester av avlsdyr og avkom, mer utdannelse av og strengere regler for hvem som får lov til å avle hund.

Nei? Jeg forstår ikke spørsmålet, faktisk. :P

Du snakket om evolusjon, vi ble enig om at det bare gjelder ville hunder, og hvis påstanden fortsatt er at hunder flest klarer å velge avlspartneren sin selv bedre enn mennesker, så er det vel en forutsetning at hundene er ville, og da blir det logisk for meg å lure på om noen her ville ha hatt en valp etter ville foreldre.. Siden de er sunnere avlet, ikke sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål.

Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp, så jeg for blandingsavl, jeg. Jeg er den første som står på barrikadene for å få nytt blod inn i raser med liten genpool og mye sykdommer og at vi må slutte å dele opp raser og linjer for å passe mer og mer konkrete ønsker. Jo flere raser, jo mindre genpool.

Men jeg mistenker at 99% av alle blandingsvalper som annonseres på Finn.no har lite eller ingenting av dette. Da går det på at man har en søt og snill hund og naboen har også en søt og snill hund. Parrer man dem og gir dem et fancy designernavn og lover at valpene er snille, barnevennlige og allergifrie, så kan man ta mangfoldige tusen kroner for dem, og de selger de som hakka møkk.

Slikt ser jeg på som like useriøst og avskyelig som de dårligste raseparringene.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

– Hvis du blander hunder, vet du ikke akkurat hvordan resultatet blir, men jeg tror at om du blander to hunder med god helse og godt gemytt er det stor sannsynlighet for at du får god helse og godt gemytt, det gjelder både rasehunder og blandingshunder, sier Roaldset.

Problemet er at dette er noe vi rett og slett ikke vet noe som helst om hva blandingshunder angår. Rett og slett fordi de ikke blir helsesjekket noe mer enn en vanlig rutinekontroll og vaksine hos en lokal veterinær. Disse hundene blir ikke røntkenet for noe som helst, de blir ikke øyelyst, gentestet eller pl sjekket. De kan fortsatt være bærere av sykdommer selv om de er blandingshunder, og bærere blir ikke syke selv. De får syke avkom, om man krysser med feil parter. Hvordan kan man være 100% sikker på at disse genene ikke dobles når man krysser en blanding med en blanding, eller en rase med en annen rase?

Dårligste artikkelen og uttalelsen jeg har lest på lenge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Trenden med blandingshund skjøt for alvor fart etter at kronprinsparet skaffet seg en labradoodle for fem år siden. Nå velger stadig flere blandingshund når de skal skaffe seg en trofast venn."

lol, citation needed

Ellers enig med Åshild Roaldset..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvem mor og far er spiller ikke så stor rolle så lenge dyrene har god helse og godt gemytt"

Og dyrene er? Mor og far?

Ja så klart, så lenge DE har god helse og gemytt spiller det jo ingen rolle hva som ligger bak dem igjen...

Skikkelig gjennomtenkt *ironi*

Jeg forventet hakket mer kunnskap fra en klinikksjef, spes fra det bygget som utdanner dagens veterinærer.

Ille *rister på hodet*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvem mor og far er spiller ikke så stor rolle så lenge dyrene har god helse og godt gemytt"

Og dyrene er? Mor og far?

Ja så klart, så lenge DE har god helse og gemytt spiller det jo ingen rolle hva som ligger bak dem igjen...

Skikkelig gjennomtenkt *ironi*

Jeg forventet hakket mer kunnskap fra en klinikksjef, spes fra det bygget som utdanner dagens veterinærer.

Ille *rister på hodet*

Nei, det var vel ikke noen "Einstein"-uttalelse det der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, det var vel ikke noen "Einstein"-uttalelse det der :lol:

Uttalelsen har vært en tur gjennom en journalist også da... de har en tendens til å overforenkle det folk sier, så det er vanskelig å si om veterinæren er så dum eller om uttalelsen hennes har blitt forenkla for å passe i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvem mor og far er spiller ikke så stor rolle så lenge dyrene har god helse og godt gemytt"

Og dyrene er? Mor og far?

Ja så klart, så lenge DE har god helse og gemytt spiller det jo ingen rolle hva som ligger bak dem igjen...

Skikkelig gjennomtenkt *ironi*

Jeg forventet hakket mer kunnskap fra en klinikksjef, spes fra det bygget som utdanner dagens veterinærer.

Ille *rister på hodet*

Tror du ikke hun mener at det ikke spiller noen rolle hvilke titler/navn/rase foreldrene har? Det står jo heller ingenting i sitatet om at hun mener at det er uvesentlig *hva* som ligger i og bak foreldrene. Det eneste som står er at *hvem* mor og far *er* uvesentlig.

Hun går liksom ikke ut og anbefaler alle å blande i vei, men hun sier bare at det stort sett går bra så lenge foreldrene er bra.

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Vil du utdype det siste der, vær så snill? Hvis ikke god helse og godt gemytt er et godt argument for å avle planmessig og innenfor raser, hva er argumentet for å avle innenfor raser? Og i hva slags avl er god helse og godt gemytt gode argumenter, om ikke i raseavl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du utdype det siste der, vær så snill? Hvis ikke god helse og godt gemytt er et godt argument for å avle planmessig og innenfor raser, hva er argumentet for å avle innenfor raser? Og i hva slags avl er god helse og godt gemytt gode argumenter, om ikke i raseavl?

Godt gemytt og god helse er argumenter for å avle planmessig, punktum. De er ikke argumenter for å avle (bare) innenfor raser.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke hun mener at det ikke spiller noen rolle hvilke titler/navn/rase foreldrene har? Det står jo heller ingenting i sitatet om at hun mener at det er uvesentlig *hva* som ligger i og bak foreldrene. Det eneste som står er at *hvem* mor og far *er* uvesentlig.

Hun går liksom ikke ut og anbefaler alle å blande i vei, men hun sier bare at det stort sett går bra så lenge foreldrene er bra.

Jeg synes det blir feil når vi i vår rasehygienske tankegang bestemmer oss for at det er feil å blande raser, og produserer fakta som skal støtte dette synet. Det er finnes gode argumenter for å avle planmessig og avle innenfor raser, men god helse og godt gemytt er ikke blant dem.

Jeg mener at god helse og gemytt er absolutt blandt de faktorer som tilsier fortsatt raseavl. Fordi raser i dag er gjennomlyst, der er gen-tester, vetrinærer skoleres på de ulike rasene osv. Og ifølge Lingaas kan vi dag ivareta helsen til de ulike rasene fordi vi har nok kunnskap om bla genetikk.

Blandinger - der har vi ikke tester ift sykdommer, vi har ikke kunnskap om linjene bak og til siden, og vi har ingen forutsetning for å kunne forutsi resultat fremover.

Så jeg er fundamentalt uenig med deg. Og mener jeg har genetikerne og forskning som godt grunnlag for det jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt gemytt og god helse er argumenter for å avle planmessig, punktum. De er ikke argumenter for å avle (bare) innenfor raser.

Ja, men i raseavl så vil en seriøs oppdretter dokumentere påstander om godt gemytt og god helse, og det er det bare unntaksvis at blandingshund-oppdrettere kan/vil. Og påstander om godt gemytt og god helse uten dokumentasjon er bare det - påstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir lett sånn at man argumenterer utfra en forestilling om at raseavl = fornuftig avl, hvilket historien klart og tydelig viser at ikke er tilfelle. Fornuftig blandingsavl har vel sjelden så uheldige resultater som visse typer raseavl har, vi tenker sikkert på de samme rasene, uten at jeg nevner navn og dermed avsporer diskusjonen pga såre tær.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir lett sånn at man argumenterer utfra en forestilling om at raseavl = fornuftig avl, hvilket historien klart og tydelig viser at ikke er tilfelle. Fornuftig blandingsavl har vel sjelden så uheldige resultater som visse typer raseavl har, vi tenker sikkert på de samme rasene, uten at jeg nevner navn og dermed avsporer diskusjonen pga såre tær.

Jeg syns det er omvendt, at det lett blir sånn at "naturlig seleksjon" og blandingsavl er så mye bedre enn raseavl - nettopp på grunn av de rasene vi ikke nevner med navn, uten tanke på at det er en liten prosentdel av all raseavl som finnes. Blandingsavl blir ofte romantisert, hunden velger partner selv, naturen vet best, naturlig seleksjon, bla bla bla. Men hvor mye av blandingsavlen er sunn, sånn egentlig? Hvordan veit vi det, når så å si ingen blandingshunder blir helsesjekket? Hvordan veit vi at de har så godt gemytt, når det er forsvinnende liten statistikk som omhandler blandingshunder? På rasehunder veit vi, i det minste.

For meg som har puddel, er disse diskusjonene en tap-tap-situasjon. Hadde Leah skulle velge avlspartner helt selv, ville hun sannsynligvis valgt Noah til @Belgerpia Ikke det at det ville vært et dårlig valg, hverken helsemessig eller gemyttmessig, det er to sosiale, aktive, arbeidsvillige hunder med god helse (av det som vi får sjekket), jeg hadde nok ikke sagt nei takk til et avkom mellom dem selv. Men det er doodleavl, så det ville automatisk vært useriøst, ikke sant. Og da jeg velger en mellompuddelhann med godt gemytt og god helse (av det vi kan sjekke), så er det automatisk usunt, for raseavl er usunt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke så mye vanskeligere å helsescreene blandingshunder kontra renrasede hunder, verktøyene er nå en gang de samme? I tillegg unngår man endel autoimmune sykdommer og problemer forbundet med (for) lav genpopulasjon. Problemet er jo at de som driver med blandingsavl ikke forholder seg til noen slike standarder og tror at alt er greit så lenge hunden er blanding. Det er det selvfølgelig ikke.

Hva angår gemytt; dette er pisspreik. Hvor mange oppdrettere som fokuserer på eksteriør selekterer utifra gemytt og adferd? Ingen. Er hunden feil tegnet velges den ikke. Har den feil farge velges den ikke. Har den feil ører eller pels velges den ikke. Det at en hund går en MH sier veldig lite om gemytt når alt kommer til alt, og det skal ganske mye til for at hunden brytes der. Hva med gulvredsler, miljøredsler, samkjønnsaggresjon, dårlig kommunikative evner, dårlige jakt- og bruksegenskaper? Osv osv.

Jeg vil nesten påstå at 8/10 diskusjoner på hundesonen ikke hadde oppstått dersom oppdrettere faktisk var ansvarlige ift avl på gemytt og adferd. Og det er jo derfor vi vil ha hunder, de færreste (og gærneste) bruker rosettene til stuepynt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Bølla.. Noen av oss klarer å ha flere tanker i hodet på en gang, og syns at en hund bør være rasetypisk både i eksteriør og i gemytt, sånn i tillegg til at de er friske. Det er også fullt mulig å gå en MH med en hund, jobbe med den OG hvordan den oppfører seg i hverdagen.

Og jeg tør vedde på at alt det du mener mangler i rasehundavlen, ikke finnes i blandinghundavl heller.. Ser frem til å få bevis for at jeg tar feil der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mistanke om at dette er "faser" mange hunde-eiere går gjennom. Man møter som uerfaren den ideen at "blandinger er friskere enn rasehunder", Og tror på det, intuitivt, fordi det høres logisk ut, på mange måter. Og så har man en del blandingshunder, og en del rasehunder, og leser og kurser seg, og lærer mye undervegs. Inkludert om hunderaser og avl og genetikk. Og så svinger pendelen på ett eller annet tidspunkt tilbake...
Og man ser at raseavl, kontrollert, i samarbeid med bla genetikere, er den beste vegen å gå ift helse på sikt. For blandingshunder vereken er eller blir friskere enn sine "forfedre". Som da ofte er rasehunder.

De friskeste hundene jeg har hatt har vært rasehunder. Jeg har hatt mange av begge "kategorier". Og blandinger er jeg ferdig med. Inkludert "bruks-blandinger" som AH. Mine Ah, som var kjøpt av ulike kjørere fra ulike deler av Norge (spredt fra syd til langt nord), hadde alle, viste det seg, felles stam-mødre. De fleste AH i Norge kan spores tilbake til en neve stam-mødre. Og matadoravlen på importer fra Alaska har ikke gjort den avlen det spøtt bedre.
Men de færreste er røntget, tatt gentester av osv. OG alle de dårlige avkommene/kullsøsken til de få som virkelig gjør det bra, skytes bak låven og begraves i stillhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...