Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene i bur


Tempus
 Share

Recommended Posts

Vi tenkte å begynne hjemme alene-trening med valpen vår nå. I begynnelsen kommer vi til å bruke bur. Jeg er ikke interessert i noe burdiskusjon, vi har ikke mulighet til noe annet akkurat nå og det var også dette oppdretter anbefalte.

Hvordan går vi frem for å lære valpen å være hjemme alene?

Når han går inn i buret har jeg lukka døra og gått ut av rommet og gått inn igjen og åpna døra når han har slutta å pipe. Er det sånn det skal gjøres? Og hvor mange ganger skal vi repetere dette? Skal han rett inn i buret igjen med en gang vi tar han ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er litt synd at valper ikke engang får sjansen til å vise at de kan være alene/sove om natta uten bur, jeg. Det er liksom den der "valpen skal være i bur fra dag en"-konseptet jeg sliter

Så synd at du ikke vil snakke om andre alternativer. Tipper at ganske mange her inne har både mer erfaring og mer dyrevennlige alternativer.

Nei, jeg kan aldri godta at noen putter hunden sin i bur hele natten og ofte hele arbeidsdagen, når man får besøk, når man skal på kino, når man vil ha litt fred og vips så er hunden flere timer i bur

Posted Images

Jeg synes burbruk på den måten er en uting, hunder er ikke burdyr.

Når det er sagt, skal man først bruke bur så mener jeg man i det minste kan gjøre det til noe positivt for valpen fremfor å bare vente til den har grått ferdig.

Jeg vil egentlig anbefale at du kvitter deg med buret og finner andre alternativ, men skal du nå bruke det så vil jeg anbefale "crate games" og burleker. Gjør buret til noe kjekt og trygt, noe hunden har lyst å være i.

Start f.eks med å ha burdøren åpen og kast godbiter inn. Gjør det ofte slik at hunden assosiserer buret med noe positivt. Når du gir den tyggebein, gi den i buret. Etterhvert kan du begynne å sette den inn der når den er trøtt og vil sove. Ha buret i nærheten av dere slik at hunden ikke føler seg alene.

Når hunden er trygg på buret, og ser på det som noe positivt, så kan du gradvis begynne med hjemme alene trening.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat når det gjelder alene trening så synes ikke jeg flere repetisjoner er lurt, uavhengig av bur eller ikke.. For det første så skaper det gjerne en hund som bare ligger å venter på at man skal komme inn igjen, ikke legger seg ned å slapper av/sove og det er ikke noe jeg ønsker. For det andre så skaper det gjerne en del ekstra stress når man kommer og går.. Så det er heller noe jeg bare tar gradvis og rolig en dag i gangen. Skal man ha flere repetisjoner så ville jeg tatt det senere på dagen med gode mellomrom i mellom.
Om du ikke har gjort det så kan det være greit å ta burtilvenningen for seg selv når dere er hjemme. Når dere kommer inn ville jeg ikke hverken belønnet eller sluppet han ut med en gang, men oversett en liten stund først, akkurat som jeg ville gjort uten bur for ikke å lage noen "greie" av at man har vært borte.

Personlig har jeg ikke gjort så mye ut av alenetreningen, jeg har gått en tur, lagt valpen på soverommet og gått en lengre tur med den voksne hunden og valpen sover når jeg drar og har sovet når jeg kommer hjem. De får jo litt småtrening når jeg går på badet eller ut å henter posten og utover det foretrekker jeg å starte med litt lengre perioder slik at de får litt tid på å legge seg til ro heller enn at man løper inn å ut mange ganger med godbiter og styr.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tok vi gjerne en skikkelig tur og herjing med minsten, så ut og tisse før det var inn på avstengt område og han sovnet omtrent med en gang, som oftest sov han også når vi kom hjem, noen ganger hadde han vært oppe og tissa på matta si, men som oftest gikk det greit. Merket godt de dagene vi ikke hadde gått tur, da var det litt piping, masing og styr før han sovna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Ida, jeg tror du kan få mange gode tips til hvordan dere skal kunne greie dere uten buret - jeg skjønner ikke hvordan det kan ha seg slik at man "ikke har mulighet til noe annet". Jeg hadde en staffevalp gående løs alene rundt i en leilighet uten mulighet til å skille av gang, kjøkken og stue for to år siden og jaggu overlevde vi alle mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skriver jo trådstarter at de ikke har mulighet til noe annet akkurat nå, og fint at dere kommer med andre løsninger.

Jeg har begynt med hjemme alene trening med min valp nå og han sitter også i buret sitt, og det er det flere grunner til..

- Han biter på veldig mye for tiden.

- Vi leier leilighet derfor er jeg ikke interessert i at han skal bite i stykker noe her, da det ikke kommer til å bli noe populært... (han skraper og biter på dører for å prøve å åpne de f.eks)

- Leiligheten er ikke så stor og det er ikke noe sted her som er valpesikkert med tanke på ting og tang som han tygger på.

Så for både valpen sin del og min skyld så har jeg han i bur. Han er trygg i buret sitt og går frivillig inn der når han skal slappe av og om natten når han skal sove.

I tillegg bruker jeg buret når jeg har han med på jobben. Jobber som vernepleier og når jeg er opptatt eller er ute med brukere og han ikke kan være med så må han sitte i buret sitt, og det syns han er helt greit. Han roer seg fort der og føler seg trygg.

Jeg syns ikke bur er noe fy fy med mindre man sperrer hunden inne der i mange timer.

For å svare på spørsmålet:

Jeg gjør ikke noe ut av det å gå fra han. Jeg lar han gå inn i buret (enten hjemme eller i bilen), og går uten å si noe som helst. Putter gjerne en del godbiter i buret i små biter slik at han er opptatt når jeg går.
Når jeg kommer inn igjen tar jeg meg god tid til å ta av skoa, henge opp jakka osv,, og når han har roet seg litt åpner jeg buret og gjør ikke noe ut av at jeg har kommet hjem slik at han skal skjønne at det ikke er noe big deal at jeg er borte litt. Viktig å øke litt og litt når det gjelder hvor lenge du lar han være alene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Med eller uten bur. Komposgrinder er for meg det samme som bur men med kompostgrinder så får valpen større plass så den kan ha sovekrok leker og vann og tise plass hvis den ikke er alt for stor elelr kreativ. (Kreativ vil si atden klatrer over eller som min gjorde gikk rett på og var såpass stor at det var ingen hindring). Bur bruker vi å ha såpass små at hunden blir liggend på en plass. Må valpen tisse elelr gjøre anent så skjer det på samme plassen. Altså skal en ha bur så børe en ha stort nok bur inne til at valpen kan velge kald var ligge plass og et sted den kan tisse. Bur har også spart meg for mange penger i forhold til ting som blir maltraktert.Og valgt bur om natta for jeg har gjerne hatt en som både lukekr opp dører og gjerne finner ut om at morgenen begynenr kl 4 Men som alt anent så må det brukes ved omtanke somamnge glememr. Når valen er vrang putt den i buret(egentlig overtrøtt og bør få ro) Lærer ikke valpen noe somhelst men den kortsiktige løsningen er i orden.

Lære inn bur bruker jeg gjerne å sende valpen inn etter godbiter, noe å gnage på elelr lignende ting. Etter hvert når den er inne lukekr jeg døren og lukker opp så fort valpen er rolig. Samtidig så får ikke valpen følge etter meg inn på do og etter hvert når jeg skal dusje eller til posten eller ut med søppel. Da går jeg rett ut og rett inn hvis det er rolig. Så bygger jeg det opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Vi må ha Simba i bur siden han klarer å lukke skyvedøren i gangen mens han er i skapet. :P Men går fint det, vil ikke si vi har hatt noen problemer med å ha han i bur når han er hjemme alene.

Vi trente ikke noe særlig på å være hjemme alene i bur, vi ga han en dentastix og så bare gikk vi. Litt bjeffing i starten, men det gikk fort over.

Nå går han i buret av seg selv eller på kommando når han skal være hjemme alene. Jeg er i hvert fall veldig glad for å ha en hund som er såpass trygg i buret sitt, siden jeg da slipper å bekymre meg for at han skader seg når han er hjemme alene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går han i buret av seg selv eller på kommando når han skal være hjemme alene. Jeg er i hvert fall veldig glad for å ha en hund som er såpass trygg i buret sitt, siden jeg da slipper å bekymre meg for at han skader seg når han er hjemme alene. :)

Det bekymrer jeg ikke for uansett jeg, selv om de har størstedelen av leiligheten til rådighet..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg er glad for at jeg har såpass trygge hunder som kan gå løse i hele huset uten å skade seg jeg :D

Ingen av mine har skadet seg heller men makulert mye annet og de pengene vil jeg bruke på aktiviteter på hundene i steden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kjære Kakkelakk skrellet av seg alle tennene i undermunnen da han forsøkte å komme seg ut av buret - han klarte å sette fast munnen i gitteret - mens jeg skulle akkurat til å slippe han ut. Mens jeg løp nabolaget rundt for å låne en tang sånn at jeg kunne bøye ut gitteret, kom han seg løs selv - på bekostning av tenner! Nei, aldri om jeg hadde våget å ha en hund i bur uten tilsyn..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kjære Kakkelakk skrellet av seg alle tennene i undermunnen da han forsøkte å komme seg ut av buret - han klarte å sette fast munnen i gitteret - mens jeg skulle akkurat til å slippe han ut. Mens jeg løp nabolaget rundt for å låne en tang sånn at jeg kunne bøye ut gitteret, kom han seg løs selv - på bekostning av tenner! Nei, aldri om jeg hadde våget å ha en hund i bur uten tilsyn..

Ikke noe selvfølge at buret er en "sikker" plass nei. Tenne, føtter, ledd osv ryker fort å blir stygge skader om de setter seg fast. En ting er om de forsøker å komme seg ut, men det kan like gjerne skje mens de ligger å sover etc, foten kommer imellom gitteret en eller annen plass, de våkner og skal reise seg og vrir seg rundt uten å vite at foten sitter fast... Ikke pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes burbruk på den måten er en uting, hunder er ikke burdyr.

Jeg vil egentlig anbefale at du kvitter deg med buret og finner andre alternativ,

Så synd at du ikke vil snakke om andre alternativer. Tipper at ganske mange her inne har både mer erfaring og mer dyrevennlige alternativer.

Hvorfor er det så vanskelig for dere å respektere TS sitt ønske? Kan dere ikke bare godta at noen har andre syn enn dere, uten å måtte prakke på dem deres meninger?

Så, over til saken:

Burleker (søk crategames på youtube) er kjempeflott, og gjør at valpen assosierer buret med noe positivt og det er viktig. Buret bør ALDRI brukes som straff, men representere et positivt hvilested. Sørg for at valpen har god plass i buret, gjerne nok til å ha en egen krok til å gå på do.

Hjemmealene treningen ville jeg tatt gradvis og naturlig, nå i begynnelsen mens du går på do osv. Ikke gjør noe ut av det når du går, og ikke når du kommer tilbake, og aldri kom tilbake når valpen er urolig/piper. Sørg for at valpen er fysisk og mental stimulert før du går fra ham, det gir ham bedre utgangspunkt for å slappe av :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Det bekymrer jeg ikke for uansett jeg, selv om de har størstedelen av leiligheten til rådighet..

Så bra ar du slipper det, da. :)

Vi har ikke så stor leilighet, og når Simba trives i buret er det bedre at han er der, enn at han sitter fast i et skoskap i 5 timer. :)

Edit: skal hunden være hjemme alene i bur burde du ha et stort nok bur til at den kan reise seg, strekke seg helt ut osv uten problemer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra ar du slipper det, da. :)

Vi har ikke så stor leilighet, og når Simba trives i buret er det bedre at han er der, enn at han sitter fast i et skoskap i 5 timer. :)

Edit: skal hunden være hjemme alene i bur burde du ha et stort nok bur til at den kan reise seg, strekke seg helt ut osv uten problemer. :)

Jeg har ikke så stor leilighet jeg heller :) Men du har da en voksen hund? Driver han destruktive aktiviteter når dere er hjemme da? Har dere prøvd å la han være løs?

@Alvira det er fordi man har sterke meninger og er engasjert at man prøver å få TS til å se etter andre løsninger, ikke fordi man vil være slem. På samme måte som om noen spør om råd om hvordan man best kan implementere effektive straffemetoder - da sier man hva man mener og kommer med alternative løsningsforslag.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Jeg har ikke så stor leilighet jeg heller :) Men du har da en voksen hund? Driver han destruktive aktiviteter når dere er hjemme da? Har dere prøvd å la han være løs?

@Alvira det er fordi man har sterke meninger og er engasjert at man prøver å få TS til å se etter andre løsninger, ikke fordi man vil være slem. På samme måte som om noen spør om råd om hvordan man best kan implementere effektive straffemetoder - da sier man hva man mener og kommer med alternative løsningsforslag. Forøvrig litt ironisk at du klipper det som passer deg når Tabris sier akkurat det samme som deg ang crate games..

Vi har han ikke løs siden han går i buret sitt automatisk, og da ser ikke jeg helt vitsen i å "trene" han på å være løs. Han kunne helt sikkert vært løs nå altså, men av ulike praktiske årsaker er han ikke det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig for dere å respektere TS sitt ønske? Kan dere ikke bare godta at noen har andre syn enn dere, uten å måtte prakke på dem deres meninger?

Nei, jeg kan aldri godta at noen putter hunden sin i bur hele natten og ofte hele arbeidsdagen, når man får besøk, når man skal på kino, når man vil ha litt fred og vips så er hunden flere timer i buret enn utenfor i løpet av et døgn. Det er en uting og så langt fra det jeg ser på som et akseptabelt hundehold som mulig. Jeg blir like provosert hver gang jeg hører om eller leser om denne selvfølgelige omgangen med burbruk. Oppdra hunden din, vær til stede for hunden din, vit hva det kreves av deg å ha hund og inkludèr hunden i ditt daglige liv. Mye var sikkert galt før i tiden, men jeg hadde aldri hørt om at noen hadde bur hjemme hos seg selv engang, da jeg fikk min første hund for mer enn tredve år siden. Det merkelige er at ingen av mine hunder har noensinne hatt behov for å være i bur. Og jeg har barn (nå er de voksne), full jobb og et helt vanlig liv. Jeg er ganske sikker på at mine hunder ikke har vært eller er spesielt enkle. Jeg tror at bur er en styggedom som gjør livet enklere for folk og dermed blir det sett på som en nødvendighet.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS har jeg dessverre ingen råd, jeg har i ett år hatt en destruktiv hund som stresser livet av seg i bur, men plutselig en dag fungerte det fint å ha han alene hjemme. Nå går det bare litt småting en gang iblant men han er sluttet å spise på vegger, seng og sofa i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Hvorfor er det så vanskelig for dere å respektere TS sitt ønske? Kan dere ikke bare godta at noen har andre syn enn dere, uten å måtte prakke på dem deres meninger?

 

For min del handler det ikke om å prakke på mine meninger men om dyrevelferd. Når dyr blir behandlet dårlig synes jeg det er helt på sin plass å kunne si ifra selvom eieren ikke vil høre om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har plass til det, ville eg prøvd å lage til ein stor kompostbinge med buret inni, så kan burdøra stå open og kvalpen kan gå inn og ut som den vil. Dette så den slepp å ha uhell i buret og må ligge i det :)

Når det kjem til sjølve aleine treninga, ville eg starta med og først slite ut kvalpen litt eller trene når kvalpen generellt sett er trøtt. Kan gjerne gi den ein liten tyggesak også, som den ikkje kan sette i halsen. Og gjerne starte med at den er aleine når du er på do, ute for og hente posten, ut med søppla, legger på plass klær og slike småting. Og fortsette som du gjer, med at du går tilbake når kvalpen er stille og roleg. Men ikkje gjer ein big deal av at du kjem tilbake. Ville berre åpna burdøra/åpningen til kompostbingen, og gjort kvardagslege ting etterpå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...