Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som driver med lydighet...


Recommended Posts

Skrevet

Hvor startet dere hen? Altså, hva gjorde at dere valgte som dere gjorde, og hvordan jobbet dere med hunden fra tidlig av?

Jeg har en storpuddeltispe på 5 mnd. Vi har gått både valpekurs og grunnkurs og skal starte hverdagslydighet (Oslo Hundeskole). Neste punkt etter det er bronsemerket. Jeg har veldig lyst, og hunden er forsåvidt veldig lærevillig (men svimete så klart, mye alder der!). Ser for meg at å drive med lydighet med henne er noe jeg kan tenke meg i framtiden.... Jeg er derimot usikker på hva som er veien å gå, og hva som er lurt å fokusere på mens hun er såpass ung og i tiden framover...

Er det noen som har tips til meg? Hvordan havnet dere i lydighetsringen, og hva var viktig, hva tenker dere i ettertid at dere burde gjort / IKKE burde gjort?

Skrevet

Jeg startet på tradisjonelt lydighetskurs pga passeringsproblemer, for å få bedre samarbeid mellom meg og hunden. Og så liksom bare hopet det på seg. :P Nå får jeg mest rallylydighet, siden både hunden og jeg synes det er morsommere.

Nå har jeg i utgangspunktet hørt så mye dårlig om Oslo hundeskole at jeg ikke har gått noe kurs hos dem (stor variasjon på kvalitet og kompetanse på instruktørene, og ikke alle bruker positive metoder), men bronsemerke og så videregående lydighetskurs er et bra sted å starte.

Det jeg gjorde "feil" fra starten av, men som ble rettet opp ganske raskt da jeg byttet hundeskole, var å forvente at hunden skulle jobbe for meg "fordi jeg var sjefen", uten at jeg skulle trenge å dille med godbiter og belønning. Siden har jeg stort sett gått kurs hos hundeskoler som klikkertrener eller ihvertfall ikke benytter seg av fysisk korreksjon.

  • Like 1
Skrevet

Uff da, Simira, det hørtes ikke noe ålreit ut...

Min erfaring er ene og alene positiv. Det oppfordres til positiv stemmebruk og kroppsspråk, og til å ha gode godbiter. Instruktøren har også bedt meg teste ut leke som belønning nå for å se om hunden ønsker å jobbe for det. Det nærmeste jeg har kommet noe annet, er at hun har "oppfordret" meg til å gi hunden beskjed om når hun gjør noe hun ikke har lov til (og det gjør man jo, på en kort og konsis måte, kun med stemmen, ikke noe rykk i båndet eller andre ting). Vi får beskjed om at vi må jobbe fram samarbeidsviljen hos hunden ved nevnte ting, på ingen måte "fysiske avstraffelser" eller noe sånt.... Instruktøren har også demonstrert bruk av klikker ved flere tilfeller. Det har jeg ikke prøvd på min hund, men jeg har vært inne på tanken på å prøve...

Jeg er av den oppfatning av at det er jeg som må få hunden til å samarbeide, og jeg har jobbet SÅ mye med å gjøre meg "interessant nok" på kursplassen... Puddeltrynet er både sta og stri til tider, men ekstremt samarbeidsvillig og lydhør når hun bare finner det for godt ;)

Tenker innimellom at hun er litt ung for å gå langt videre enda, men samtidig gjør det kanskje ingenting? Dumt å ta pause ihvertfall, føler jeg...

Skrevet

Da høres det jo ut som du har en flink instruktør der,det er kjempefint!

Det er aldri "for tidlig" å trene på lydigheten. Jeg har vært på rene konkurranselydighetskurs med valper på 4-5 mnd. Det viktigste er at du skal lære hvordan du går frem i innlæringen og videre trening på øvelsene. Selve treningen må jo tilrettelegges i forhold til at hunden er ung og kanskje litt ekstra svimete. Men det du jobber med nå vil helt klart synes når hunden modner litt.

Skrevet

Instruktøren insisterer på at vi må ta bronsemerket.... Hun ser sikkert noe jeg ikke ser like godt... ;)

Har gitt meg ørlite blod på tann dette, i tillegg til at jeg nå har litt mer anledning til å drive med sånt enn da vi fikk vår første storpuddel for 12 år siden (barna er større osv)... Også er det jo gøy! (og til tider skikkelig frustrerende ;) )

Skrevet

Uff da, Simira, det hørtes ikke noe ålreit ut...

Min erfaring er ene og alene positiv. Det oppfordres til positiv stemmebruk og kroppsspråk, og til å ha gode godbiter. Instruktøren har også bedt meg teste ut leke som belønning nå for å se om hunden ønsker å jobbe for det. Det nærmeste jeg har kommet noe annet, er at hun har "oppfordret" meg til å gi hunden beskjed om når hun gjør noe hun ikke har lov til (og det gjør man jo, på en kort og konsis måte, kun med stemmen, ikke noe rykk i båndet eller andre ting). Vi får beskjed om at vi må jobbe fram samarbeidsviljen hos hunden ved nevnte ting, på ingen måte "fysiske avstraffelser" eller noe sånt.... Instruktøren har også demonstrert bruk av klikker ved flere tilfeller. Det har jeg ikke prøvd på min hund, men jeg har vært inne på tanken på å prøve...

Jeg er av den oppfatning av at det er jeg som må få hunden til å samarbeide, og jeg har jobbet SÅ mye med å gjøre meg "interessant nok" på kursplassen... Puddeltrynet er både sta og stri til tider, men ekstremt samarbeidsvillig og lydhør når hun bare finner det for godt ;)

Tenker innimellom at hun er litt ung for å gå langt videre enda, men samtidig gjør det kanskje ingenting? Dumt å ta pause ihvertfall, føler jeg...

Så lenge hunden synes det er det beste i verden å trene lydighet så er det ingen grunn til å ta pause :) Men å trene lydighet går i stor grad ut på å finne og etablere superbelønninger, og virkelig lære hunden å det er morsomt å trene. Det jeg synes er viktig i forhold til valg av kurs, er at kurset er oppbygget slik at det legges vekt på å legge et bra grunnlag i forhold til belønning, fokus, grunnferdigheter før man i det hele tatt begynner å sette sammen til øvelser. Derfor ville jeg heller anbefalt et grunnferdighetskurs eller noe i den gaten.

Dessuten så er det jo bare å innse at mye av innlæringen på unghunder foregår best i egen stue og hage (eller på en øde treningsbane uten konkurrerende forstyrrelser). For all del, det er kjempenytting å dra på fellestreninger for å trene på feks belønning og fokus, men den mest effektive læringen foregår i stor grad hjemme. Hvis hun bare er fem måneder ennå så er det ikke sikkert hun blir mindre vimsete de neste 6-7 månedene heller :ahappy:

Hvis du trenger en bra lydighetsbok for valp så anbefaler jeg Maria Brandels Från valp till stjärna .. veldig bra! Der følger det med forslag til "leksjoner" også. :)

Skrevet

Instruktøren insisterer på at vi må ta bronsemerket.... Hun ser sikkert noe jeg ikke ser like godt... ;)

Har gitt meg ørlite blod på tann dette, i tillegg til at jeg nå har litt mer anledning til å drive med sånt enn da vi fikk vår første storpuddel for 12 år siden (barna er større osv)... Også er det jo gøy! (og til tider skikkelig frustrerende ;) )

Bronsemerket er i stor grad en "light"-versjon av lydighetsklasse 1, og et helt greit sted å starte. Jeg har aldri tatt merket, og det er litt tilfeldig om de jeg kjenner som konkurrerer har det eller ikke. Det spiller forsåvidt ingen rolle om du tar det først eller ikke, det er like god trening og en god start for en unghund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...