Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Toril
 Share

Recommended Posts

Splittet fra: Skjebnen til politihunden som bet barnet er bestemt

Edit: og jeg mener det først og fremst er hundeeieres oppgave å soliasere og miljøtrene hunder på ikke - hundevante barn.

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Endret av Bones
Splittet emne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Akkurat sånn er det vel her også . Jeg omgås ikke folk som har barn, ergo har jeg ikke store muligheter til å "sosialisere" mine hunder med barn heller, annet enn dem vi tilfeldigvis møter på tur f ek

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Veldig lett.

De fleste har vel tilgang på barn? Det er flust av de og de fleste har ikke særlig store motforestillinger mot å hilse på valper.

Før jeg selv fikk barn var sosialisering på barn noe av det jeg vektla aller mest.

Og så lenge valpen ikke var ukomfortabel lot jeg barna oppføre seg som de ville.

Verden ER full av barn og folk som oppfører seg "rart " rundt hunder.

Naboparet har Downs og jeg har sørget for at Nico har fått hilse på de fra første dag.

På jobb er det mange voksne som har hundeskrekk eller ikke er hundevante og gjør alt "feil" , flott ! De har fått oppføre seg så klønete som de vil og de som har turt har klappet raskt på hodet.

Det ER fortsatt flere mennesker enn hunder her til lands. Å sosialisere hunden på alle type mennesker burde være en selvfølge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var det vel hendelsen og ikke barnet som årsaken til hundens reaksjon?

Nei, det var det ikke. Men det ble - igjen - bemerket at det er foreldrenes oppgave å lære unger hvordan de skal oppføre seg rundt hunder.

Å ha hund er ikke en menneskerett. Man skal lære unger hvordan de oppfører seg i trafikken også , men den dagen en unge løper ut i veien og blir påkjørt i boligfeltet er det allikevel førers ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, det var det ikke. Men det ble - igjen - bemerket at det er foreldrenes oppgave å lære unger hvordan de skal oppføre seg rundt hunder.

Å ha hund er ikke en menneskerett. Man skal lære unger hvordan de oppfører seg i trafikken også , men den dagen en unge løper ut i veien og blir påkjørt i boligfeltet er det allikevel førers ansvar.

Til det første: Nei, det er delt ansvar. Foreldrenes oppgave er vel strengt tatt skyvd over på samfunnet i dag.

Det andre: Nei til det også, beklager. Hvis en unge løper ut i veien på en måte føreren som kjører hensynsfullt på ikke kan unngå å kjøre på ungen er det ikke førerens ansvar,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir OT i forhold til tråden,men nei,ikke alle har "tilgang" til barn.Spesielt ikke hunderedde barn,de stikker gjerne unna før man får sukk for seg de.

Mine hunder får gjerne hilse på barn de,men når det faller seg sånn. Du kan vel ikke mene at alle hundeeiere skal oppsøke barn bare fordi....? Eller eldre,folk med krykker,rullestol eller hva det nå måtte være.

Alt er en del av dagliglivet,men jeg leter da ikke etter alle slags situasjoner likevel.

Uansett,barn får ikke hilse på hundene uten å "oppføre seg" ..... Det samme krever jeg av hundene!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt enig med Toril her. Jeg bruker mer tid på å lære barn (og voksne) å omgås hunder på en riktig måte, dvs på en måte som Ozu ikke finner ubehagelig, enn jeg bruker tid på å lære Ozu å takle de som ikke oppfører seg riktig. Ser jeg noen oppføre seg mot Ozu på en måte han ikke liker, så sier jeg i fra og stopper det - enten det gjelder voksne, barn eller andre hunder. Det anser jeg som mitt ansvar ovenfor min hund.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til det første: Nei, det er delt ansvar. Foreldrenes oppgave er vel strengt tatt skyvd over på famfunnet også i dag.

Det andre: Nei til det også, beklager. Hvis en unge løper ut i veien på en måte føreren som kjører hensynsfullt på ikke kan unngå å kjøre på ungen er det ikke førerens ansvar,

Jeg mener det i aller høyeste grad er mer hundeeiers ansvar enn foreldrene.

Det absolutt dummeste jeg hører er hundeeiere som forteller at bikkja deres ikke er vant til barn og derfor usikker.

De er det mange av.

Og beklager, da har du faktisk sviktet grovt i ansvaret som hundeeier. Det er i møte med barn hunder utgjør en størst potensiell trussel.

Kjører du på et barn som løper ut i veien i et boligfelt så har du IKKE kjørt aktsomt nok. Jeg kan faktisk ikke huske at noen har blitt frikjent fordi ungen kom for brått på.

Min far ble påkjørt av en unge med akebrett for mange år siden ( han rygget alt han kunne og reddet dermed livet til barnet som kom i full fart ned bakken mot han ) , han ble frikjent. Men der var det han som ble påkjørt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Ozu er ikke vant til barn og er derfor usikker. Jeg synes ikke jeg har sviktet grovt som hundeeier av den grunn. Men nettopp fordi vi ikke har barn selv og ikke har små barn i nærmeste omgangskrets noe særlig, så betyr det også at det er liten sjanse for at det vil skje noe mellom han og barn. Jeg kan ikke se for meg noen som helst situasjon hvor han skulle befinne seg alene med barn. Barn treffer han når jeg er på tur, og da følger jeg med. Eller når noen er på besøk hos oss med barn (eller vi er på besøk hos noen med barn), noe som skjer ganske sjelden, og da følger jeg også med.

Folk har ulike prioriteringer. Jeg forstår svært godt at hvis man har små barn selv, og dermed kanskje også har andre barn som løper mye ut og inn av huset, så vil man gjøre hunden veldig vant med barn. Men for meg er ikke det så viktig siden jeg så sjelden omgås små barn. Da er det andre ting som er mye viktigere i vår hverdag.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir OT i forhold til tråden,men nei,ikke alle har "tilgang" til barn.Spesielt ikke hunderedde barn,de stikker gjerne unna før man får sukk for seg de.

Mine hunder får gjerne hilse på barn de,men når det faller seg sånn. Du kan vel ikke mene at alle hundeeiere skal oppsøke barn bare fordi....? Eller eldre,folk med krykker,rullestol eller hva det nå måtte være.

Alt er en del av dagliglivet,men jeg leter da ikke etter alle slags situasjoner likevel.

Uansett,barn får ikke hilse på hundene uten å "oppføre seg" .. Det samme krever jeg av hundene!

Jo , jeg mener hundeeiere har et ansvar for å oppsøke barn. Om de så må gå tur rundt en barnehage. Jeg mener også at man har ansvar for å lære hunden at folk er forskjellige og oppfører seg forskjellig.

Ask er helt "ubrukelig" å sosialisere hunder på for han er hundevant, ergo tilbrakte Nico mye tid med søskenbarna hans og fikk være med når jeg hentet A i barnehagen.

De får ikke plage hunden , men de får hyle og klappe hvor de vil.

Jeg forventer at en hund skal takle det , jeg forventer ikke at alle barn er oppvokst med hund og har foreldre som er over gjennomsnittet opptatt av hunder og generell dyrevelferd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Ozu er ikke vant til barn og er derfor usikker. Jeg synes ikke jeg har sviktet grovt som hundeeier av den grunn. Men nettopp fordi vi ikke har barn selv og ikke har små barn i nærmeste omgangskrets noe særlig, så betyr det også at det er liten sjanse for at det vil skje noe mellom han og barn. Jeg kan ikke se for meg noen som helst situasjon hvor han skulle befinne seg alene med barn. Barn treffer han når jeg er på tur, og da følger jeg med. Eller når noen er på besøk hos oss med barn (eller vi er på besøk hos noen med barn), noe som skjer ganske sjelden, og da følger jeg også med.

Folk har ulike prioriteringer. Jeg forstår svært godt at hvis man har små barn selv, og dermed kanskje også har andre barn som løper mye ut og inn av huset, så vil man gjøre hunden veldig vant med barn. Men for meg er ikke det så viktig siden jeg så sjelden omgås små barn. Da er det andre ting som er mye viktigere i vår hverdag.

Hva hvis Ozu stikker av en dag og blir fanget inn av en barnefamilie feks?

Hvorfor har foreldre ansvar for å lære ungene hvordan de skal oppføre seg rundt hunder i mens hundeeiere ikke skal ha noe ansvar for å gjøre hunder trygge på barn ?

Barn ER rare, de er uforutsigbare , de er OVERALT i samfunnet, de er sårbare og de er dritviktige.

Jeg hadde ingen planer om barn , hadde ingen barn i familien, ingen barn i omgangskretsen og jeg dro med Jonas ned til barnehagen på Grønlands torg når han var valp.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine er usikre rundt folk,være seg stor eller liten... Det er mitt ansvar!

Barne-eiere må også ha ett ansvar for barna?

Barn som hyler,hopper rundt og er uten "kontroll" får beskjed om å roe seg,ellers får de ikke hilse på hundene.

Nå som jeg har en stor valp er jeg strengere enn vanlig med hilsing,nettopp fordi jeg ikke regner med at noen vil tolerere hans oppførsel.

Hvis han skal lære seg og omgås barn så må faktisk barna lære å omgås ham.

Vi får kanskje flytte denne diskusjonen til en annen tråd folkens :) .

Endret av Toril
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er ikke typen som stikker av. Vi er veldig bevisst på at han ikke skal gå ut døren uten kobbel på, fordi det er ulovlig å ha hunden løs på borettslagets eiendom. Så lenge vi har hatt ham så kan jeg telle på en hånd de gangene han har kommet seg ut ytterdøren av seg selv, og ingen av de gangene stakk han lenger enn en radius på ca ti meter, og jeg fikk ham inn igjen i løpet av noen minutter.

Så sjansen for at han skal komme seg ut er liten. Sjansen for at han da faktisk stikker av er enda mindre. Sjansen for at han da kommer seg ut, stikker av, blir funnet av en barnefamilie, og det barnet plager Ozu så mye at han til slutt biter - det er så liten sjanse for at det kan skje, at det er ikke noe jeg prioriterer. Hadde han stukket av så hadde jeg blitt mer bekymret for at han skulle bli påkjørt enn at han skulle bite et barn.

For meg handler det om at man må se hver situasjon for seg selv. Folks livsstil er forskjellig, hva de omgås, hva hunden må bli vant med, hva slags liv hunden vil få - det er veldig ulikt. Dermed må hver og en se hva som er viktig å lære hunden utfra hva slags livsstil de har og hva hunden kommer til å omgås ofte og dermed bør bli vant med. Og noen vil kanskje sikre seg og gjøre hunden vant med ting de sjelden kommer borti, for sikkerhets skyld. Og det er også helt greit. Men det er også like greit å ikke gjøre det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine er usikre rundt folk,være seg stor eller liten... Det er mitt ansvar!

Barne-eiere må også ha ett ansvar for barna?

Barn som hyler,hopper rundt og er uten "kontroll" får beskjed om å roe seg,ellers får de ikke hilse på hundene.

Nå som jeg har en stor valp er jeg strengere enn vanlig med hilsing,nettopp fordi jeg ikke regner med at noen vil tolerere hans oppførsel.

Hvis han skal lære seg og omgås barn så må faktisk barna lære å omgås ham.

Vi får kanskje flytte denne diskusjonen til en annen tråd folkens :) .

Barne- eiere ( :D ) har i aller høyeste grad ansvar for å lære barna å ikke gå bort til fremmede hunder og å ikke være slem med dyr. Selvfølgelig!

Men å forvente at barn som ikke har hund ( og gjerne foreldre som ikke vet all verdens om hund ) , skal vite hvordan man skal oppføre seg rundt hunder - ikke minst rundt usikre hunder - er i beste fall naivt til grensen til det uansvarlige.

Morsomt nok ble min lille pode kronisk overfalt av fremmede hunder på Leto forrige helg, han blir ikke redd om en stor hund plutselig bykster mot han for å hilse , men hadde han vært litt mindre hundevant hadde han garantert hylt og slått i stedenfor å bare dytte hunden vennlig unna når den ble for voldsom. Han tok ingen kontakt med noen av hundene, han bare er den typen hunder MÅ slikke litt på, ofte fryktelig overraskende for eierne som beklagde.

OM han bare var vant med små eller rolige hunder ev at vi var en familie som bare skulle kikke på hunder før rasevalg og han hadde slått i panikk og hunden hadde bitt , hadde det vært min feil? Hans feil?

Fordi han burde visst at han ikke skulle skrike og slå ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke at andre barn eller voksne vet hvordan de skal omgås hunder. (Men til min overraskelse så har de aller fleste barn jeg har truffet i nærmiljøet her oppført seg strålende, jeg lurer på om det er noe de lærer på skolen?).

Men derfor følger jeg også med, og tar Ozu ut av situasjonen om det blir ubehagelig. Hadde Ozu hoppet på et barn som ble redd og dermed slo tilbake, så hadde det vært min feil fordi jeg ikke passet på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige helgs seminar med denne dama (fantastisk bra!); hun tok opp dette med hunde-eieres ansvar. Loven ift hund og hundehold har stadig blitt strengere der hun kommer fra. Og nå er det tildels slik at alt ansvar og bevisbyrde hviler på hunde-eier om "situasjoner" oppstår. Til og med om de oppstår i hunde-eiers hjem, eller ved at andre aktivt oppsøker hunden din.
Så hun var veldig klar på en ting: Hvis vi som hunde-eiere vil unngå stadig strengere lover, så må vi se vårt ansvar - alle og enhver av oss - i å lære opp barn og voksne rundt oss. Samtidig som vi hele tiden er i forkant av situasjoner, ved feks å bruke munnkurv.

Foreldre, som ikke har hund, har sjelden tanker for og interesse av - i å oppsøke hunder slik at barna deres kan lære om hund. De baserer seg heller i større grad på et stadig strengere lovverk, for å føle seg trygge. Man kan mislike det, men det er slik det er.

@Tabris Anne McBride fortalte om en nylig hendelse der en søt og godlynt liten hund - vel vant til barn - stod bundet utenfor en butikk (som ikke er ulovlig i GB visstnok). Mens hundepasser var i butikken kom en liten gutt kjørende i full fart påen sparkesykkel, rett mot hunden. Og bråstoppa rett foran hodet til hunden og "kasta seg over" den for å kooose.... Hunden ble redd (sparkesykkel, fart, ukjent gutt med voldsomt kroppspråk og høy stemme), og bet.
Hvem hadde skylden? Spillte ingen rolle. Hunden ble avlivet. For den ble dømt i retten som "farlig" fordi den hadde bitt et barn. Omstendighetene spillte ingen rolle.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

@patricia - de er ikke trente til å angripe hunder, de er trent til å angripe det som de anser som en trussel. Og dette anså hunden som en trussel.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

@patricia - de er ikke trente til å angripe hunder, de er trent til å angripe det som de anser som en trussel. Og dette anså hunden som en trussel.

ELLER så kan man være sitt ansvar som hundeeier bevisst og ta innover seg at resten av samfunnet aldri vil tilpasses hunder.

Hunder BØR takle det meste eller holdes under ekstremt godt oppsyn.

Til sammenligning fikk min forrige belger en - for han ukjent - unge + trehjulssykkel over seg når han sov ( rent uhell fra ungen sin side ) , barn og hund kom fra det like hele og som venner.

Jeg stiller store krav til hundene mine for jeg tror det er den eneste måten vi som hundeeiere kan ruste de i et samfunn som vil bli mer og mer hundefiendtlig.

Og jo flere "glipp" fra hundene , jo flere hundefiendtlige lover vil komme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

Det hjelper ikke det minste å bli provosert eller sint. (Og i nevnte tilfelle var ungen ikke slem, men ville bare kose.)

Resten av samfunnet - de uten hund - er ikke interessert i å ta hensyn til dine følelser om de opplever seg truet av hunder i det offentlige rom.

Og poenget mitt var - at det er HUNDE-EIERE som må ta ansvar for daglig opplæring av alle de man møter, ift hund/barn, hund/voksne. Det er ikke noe man som hunde-eier kan pålegge stat, kommune, osv. DITT ansvar å spre kunnskap. Og DITT ansvar å sørge for at hunden din ikke opplever en glipp.

Som Anne McBride sa: Om hunden hadde hatt munnkurv der den stod hadde dette aldri skjedd. Av to grunner: Munnkurv virker fraskrekkende på omgivelsene - den får folk til å holde avstand. Og hunden greier praktisk sett ikke å bite. Enkel løsning. Lett å trene hunden til å tolerere den. God effekt ift det å forebygge "hendelser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det hjelper, jeg sa bare at jeg ble sint. Det må vel nesten være lov?

Jeg har heller ikke sagt at at jeg pålegger andre ansvaret for noe som helst eller at jeg forventer at andre tilpasser seg meg, jeg har jo hele tiden sagt at JEG følger med min hund, at JEG setter grenser for hva folk får gjøre med min hund og at JEG passer på at min hund ikke f.eks hopper på barn eller annet.

Man får virkelig ikke gå mange milimeter utover hva som anses som riktig her på sonen før man får passet påskrevet og blir anklaget for å ha sviktet grovt som hundeeier. Litt fascinerende, egentlig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå en gang foreldre som er ansvarlige for oppdragelse av egne barn. Jeg har sterke motforestillinger mot å belemre staten med alt som heter oppdragelse, men vi lever ikke i 1900 lengre heller. Det kommer mennesker hit med grandiose fryktforestillinger mot dyr, de lever med foreldre som frykter dyr (spesielt hunder) og det smitter selvfølgelig. Hvordan skal de barna lære å bli trygge på hunder og agere normalt rundt dem?

Selv om man hater å svømme så ser man viktigheten av at barn kan svømme. Det samme gjelder dyr, det er så grunnleggende og elementært å kunne.

Men klart, er man idealist kan man gjøre mye. Være frivillig i lokalmiljøet; ta med bikkjer på skoler og i barnehager og lære opp grupper der, free of charge. Eller så kan man jobbe for å få inn hvordan man agerer rundt dyr i offisiele opplæringsplaner, noe som er gjort med hell andre steder (les; Canada).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det hjelper, jeg sa bare at jeg ble sint. Det må vel nesten være lov?

Jeg har heller ikke sagt at at jeg pålegger andre ansvaret for noe som helst eller at jeg forventer at andre tilpasser seg meg, jeg har jo hele tiden sagt at JEG følger med min hund, at JEG setter grenser for hva folk får gjøre med min hund og at JEG passer på at min hund ikke f.eks hopper på barn eller annet.

Man får virkelig ikke gå mange milimeter utover hva som anses som riktig her på sonen før man får passet påskrevet og blir anklaget for å ha sviktet grovt som hundeeier. Litt fascinerende, egentlig.

Det er sjelden jeg blir irritert. Men hvem har beskyldt deg for å ha sviktet som hunde-eier?

Vi diskuterer såvidt jeg vet samfunnsrelaterte spørsmål...ikke DEG eller MEG primært.

Jeg svarer på de kommentarer du kommer med. Det ligger ikke i svaret en kritkk av deg som person men en klargjøring av hva jeg har ment med det jeg skrev. Siden jeg oppfattet det slik at det virket noe uklart.

Men når alt skal tas så personlig så kaster jeg innhåndkleet. Setter meg ned og leser Per Gynt istedet tror jeg...

@Bølla

Men klart, er man idealist kan man gjøre mye. Være frivillig i lokalmiljøet; ta med bikkjer på skoler og i barnehager og lære opp grupper der, free of charge.

Ja, og noen av oss gjør det. Jeg bruker for min del det meste av fritiden min på barn. Ikke bare mine, men "alle andres". For å lære dem om hund.

Fordi jeg ikke ønsker et hunde-fiendtlig samfunn. Og da må vi starte et sted.

Det nytter ikke å sitte på et forum og klage over alle ille foreldre som ikke dresserer ungene sine adekvat. De andre foreldrene har andre syn på hva adekvat er. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er min jobb å passe på at min hund ikke kommer opp i dumme situasjoner med barn. Vi har ikke barn, men jeg har siden han var liten tatt ham med utenfor barnehager og skoler. Unger har fått snakket, kost og klappet på ham.

Men, jeg ser likevel at han reagerer på barn som springer mot ham, unger som skriket\vræler og løpet, og han vil ikke at barn skal være inntil meg.

Jeg vet at han er sånn, så jeg har ham i bilen om det er unger ute der vi er eller er sammen med andre med barn.

Til nå har jeg ikke vært borti et barn som ikke har spurt om de får hilse på, før de kommer bort.

Har vært borti ett tilfelle der jeg reagerer på at foreldre også må tenke seg om, og det er når foreldre er redd hund. Har opplevd at dette har skapt forferdelig dumme situasjoner for barn, og forverret en situasjon som i utganspunktet ikke er "farlig".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det i aller høyeste grad er mer hundeeiers ansvar enn foreldrene.

Det absolutt dummeste jeg hører er hundeeiere som forteller at bikkja deres ikke er vant til barn og derfor usikker.

De er det mange av.

Og beklager, da har du faktisk sviktet grovt i ansvaret som hundeeier. Det er i møte med barn hunder utgjør en størst potensiell trussel.

Kjører du på et barn som løper ut i veien i et boligfelt så har du IKKE kjørt aktsomt nok. Jeg kan faktisk ikke huske at noen har blitt frikjent fordi ungen kom for brått på.

Min far ble påkjørt av en unge med akebrett for mange år siden ( han rygget alt han kunne og reddet dermed livet til barnet som kom i full fart ned bakken mot han ) , han ble frikjent. Men der var det han som ble påkjørt.

What? Det er ikke alle hunder som liker unger. Det er noen hunder som helst unngår å hilse på barn. Selv snille lille Tinka, prøver å overse og gå unna disse smårollingene som stabber mot henne. Og det får hun lov til å gjøre!

Fibi var et kapittel for seg selv, men et NEI du får ikke hilse, holdt unger unna. Det var verre med voksne som på død og liv skulle fikse henne.

Skjønner ikke helt sammenlikningen med bilkjøring. Hunder er dyr. Hunder er ikke leketøy for mer eller mindre fremmede unger. En hund kan være en god hund selv om den ikke er glad i barn. Det er et langt sprang mellom å syns at unger er noen ekle uforutsigbare vesener og på å skambite dem. Det er da helt legitimt å si at unger ikke får hilse på hunden din. Gjør det hele tiden, jeg. Det er da et helsikes hilsemas her oppe og det gidder jeg ikke alltid. Hundene er glad til.

Det er sjelden jeg blir irritert. Men hvem har beskyldt deg for å ha sviktet som hunde-eier?

Vi diskuterer såvidt jeg vet samfunnsrelaterte spørsmål...ikke DEG eller MEG primært.

Jeg svarer på de kommentarer du kommer med. Det ligger ikke i svaret en kritkk av deg som person men en klargjøring av hva jeg har ment med det jeg skrev. Siden jeg oppfattet det slik at det virket noe uklart.

Men når alt skal tas så personlig så kaster jeg innhåndkleet. Setter meg ned og leser Per Gynt istedet tror jeg...

@Bølla

Ja, og noen av oss gjør det. Jeg bruker for min del det meste av fritiden min på barn. Ikke bare mine, men "alle andres". For å lære dem om hund.

Fordi jeg ikke ønsker et hunde-fiendtlig samfunn. Og da må vi starte et sted.

Det nytter ikke å sitte på et forum og klage over alle ille foreldre som ikke dresserer ungene sine adekvat. De andre foreldrene har andre syn på hva adekvat er. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Peke oppover.

Selvfølgelig er det foreldrenes ansvar å oppdra barna sine. Er det sjåførenes ansvar å lære alle barn i trafikken å passe seg for bilene? (Der innså jeg hvorfor sammenlikningen med bilkjøring ikke var særlig god :teehe: ).

Nå er det jo en del foreldre som heller ikke vet hvordan man oppfører seg rundt hunder og hvis barna deres ønsker nærkontakt med mine hunder, forteller jeg dem jo hvordan de skal forholde seg. Det er da ganske naturlig. Jeg liker best de barna som ignorerer hundene, jeg :icon_redface:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...