Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Splittet fra: Skjebnen til politihunden som bet barnet er bestemt

Edit: og jeg mener det først og fremst er hundeeieres oppgave å soliasere og miljøtrene hunder på ikke - hundevante barn.

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Endret av Bones
Splittet emne
  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Det er da vitterlig ikke mitt ansvar å oppdra andres unger til å oppføre seg rundt hunder, det får foreldrene ta, om de liker hunder eller ikke. Når det er sagt, jeg forventer at mine hunder oppfører

Skrevet

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Veldig lett.

De fleste har vel tilgang på barn? Det er flust av de og de fleste har ikke særlig store motforestillinger mot å hilse på valper.

Før jeg selv fikk barn var sosialisering på barn noe av det jeg vektla aller mest.

Og så lenge valpen ikke var ukomfortabel lot jeg barna oppføre seg som de ville.

Verden ER full av barn og folk som oppfører seg "rart " rundt hunder.

Naboparet har Downs og jeg har sørget for at Nico har fått hilse på de fra første dag.

På jobb er det mange voksne som har hundeskrekk eller ikke er hundevante og gjør alt "feil" , flott ! De har fått oppføre seg så klønete som de vil og de som har turt har klappet raskt på hodet.

Det ER fortsatt flere mennesker enn hunder her til lands. Å sosialisere hunden på alle type mennesker burde være en selvfølge.

  • Like 2
Skrevet

Men nå var det vel hendelsen og ikke barnet som årsaken til hundens reaksjon?

Nei, det var det ikke. Men det ble - igjen - bemerket at det er foreldrenes oppgave å lære unger hvordan de skal oppføre seg rundt hunder.

Å ha hund er ikke en menneskerett. Man skal lære unger hvordan de oppfører seg i trafikken også , men den dagen en unge løper ut i veien og blir påkjørt i boligfeltet er det allikevel førers ansvar.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, det var det ikke. Men det ble - igjen - bemerket at det er foreldrenes oppgave å lære unger hvordan de skal oppføre seg rundt hunder.

Å ha hund er ikke en menneskerett. Man skal lære unger hvordan de oppfører seg i trafikken også , men den dagen en unge løper ut i veien og blir påkjørt i boligfeltet er det allikevel førers ansvar.

Til det første: Nei, det er delt ansvar. Foreldrenes oppgave er vel strengt tatt skyvd over på samfunnet i dag.

Det andre: Nei til det også, beklager. Hvis en unge løper ut i veien på en måte føreren som kjører hensynsfullt på ikke kan unngå å kjøre på ungen er det ikke førerens ansvar,

Skrevet

Dette blir OT i forhold til tråden,men nei,ikke alle har "tilgang" til barn.Spesielt ikke hunderedde barn,de stikker gjerne unna før man får sukk for seg de.

Mine hunder får gjerne hilse på barn de,men når det faller seg sånn. Du kan vel ikke mene at alle hundeeiere skal oppsøke barn bare fordi....? Eller eldre,folk med krykker,rullestol eller hva det nå måtte være.

Alt er en del av dagliglivet,men jeg leter da ikke etter alle slags situasjoner likevel.

Uansett,barn får ikke hilse på hundene uten å "oppføre seg" ..... Det samme krever jeg av hundene!

  • Like 11
Skrevet

Jeg er litt enig med Toril her. Jeg bruker mer tid på å lære barn (og voksne) å omgås hunder på en riktig måte, dvs på en måte som Ozu ikke finner ubehagelig, enn jeg bruker tid på å lære Ozu å takle de som ikke oppfører seg riktig. Ser jeg noen oppføre seg mot Ozu på en måte han ikke liker, så sier jeg i fra og stopper det - enten det gjelder voksne, barn eller andre hunder. Det anser jeg som mitt ansvar ovenfor min hund.

  • Like 5
Skrevet

Til det første: Nei, det er delt ansvar. Foreldrenes oppgave er vel strengt tatt skyvd over på famfunnet også i dag.

Det andre: Nei til det også, beklager. Hvis en unge løper ut i veien på en måte føreren som kjører hensynsfullt på ikke kan unngå å kjøre på ungen er det ikke førerens ansvar,

Jeg mener det i aller høyeste grad er mer hundeeiers ansvar enn foreldrene.

Det absolutt dummeste jeg hører er hundeeiere som forteller at bikkja deres ikke er vant til barn og derfor usikker.

De er det mange av.

Og beklager, da har du faktisk sviktet grovt i ansvaret som hundeeier. Det er i møte med barn hunder utgjør en størst potensiell trussel.

Kjører du på et barn som løper ut i veien i et boligfelt så har du IKKE kjørt aktsomt nok. Jeg kan faktisk ikke huske at noen har blitt frikjent fordi ungen kom for brått på.

Min far ble påkjørt av en unge med akebrett for mange år siden ( han rygget alt han kunne og reddet dermed livet til barnet som kom i full fart ned bakken mot han ) , han ble frikjent. Men der var det han som ble påkjørt.

  • Like 1
Skrevet

@Mud - Ozu er ikke vant til barn og er derfor usikker. Jeg synes ikke jeg har sviktet grovt som hundeeier av den grunn. Men nettopp fordi vi ikke har barn selv og ikke har små barn i nærmeste omgangskrets noe særlig, så betyr det også at det er liten sjanse for at det vil skje noe mellom han og barn. Jeg kan ikke se for meg noen som helst situasjon hvor han skulle befinne seg alene med barn. Barn treffer han når jeg er på tur, og da følger jeg med. Eller når noen er på besøk hos oss med barn (eller vi er på besøk hos noen med barn), noe som skjer ganske sjelden, og da følger jeg også med.

Folk har ulike prioriteringer. Jeg forstår svært godt at hvis man har små barn selv, og dermed kanskje også har andre barn som løper mye ut og inn av huset, så vil man gjøre hunden veldig vant med barn. Men for meg er ikke det så viktig siden jeg så sjelden omgås små barn. Da er det andre ting som er mye viktigere i vår hverdag.

  • Like 6
Skrevet

Dette blir OT i forhold til tråden,men nei,ikke alle har "tilgang" til barn.Spesielt ikke hunderedde barn,de stikker gjerne unna før man får sukk for seg de.

Mine hunder får gjerne hilse på barn de,men når det faller seg sånn. Du kan vel ikke mene at alle hundeeiere skal oppsøke barn bare fordi....? Eller eldre,folk med krykker,rullestol eller hva det nå måtte være.

Alt er en del av dagliglivet,men jeg leter da ikke etter alle slags situasjoner likevel.

Uansett,barn får ikke hilse på hundene uten å "oppføre seg" .. Det samme krever jeg av hundene!

Jo , jeg mener hundeeiere har et ansvar for å oppsøke barn. Om de så må gå tur rundt en barnehage. Jeg mener også at man har ansvar for å lære hunden at folk er forskjellige og oppfører seg forskjellig.

Ask er helt "ubrukelig" å sosialisere hunder på for han er hundevant, ergo tilbrakte Nico mye tid med søskenbarna hans og fikk være med når jeg hentet A i barnehagen.

De får ikke plage hunden , men de får hyle og klappe hvor de vil.

Jeg forventer at en hund skal takle det , jeg forventer ikke at alle barn er oppvokst med hund og har foreldre som er over gjennomsnittet opptatt av hunder og generell dyrevelferd.

  • Like 2
Skrevet

@Mud - Ozu er ikke vant til barn og er derfor usikker. Jeg synes ikke jeg har sviktet grovt som hundeeier av den grunn. Men nettopp fordi vi ikke har barn selv og ikke har små barn i nærmeste omgangskrets noe særlig, så betyr det også at det er liten sjanse for at det vil skje noe mellom han og barn. Jeg kan ikke se for meg noen som helst situasjon hvor han skulle befinne seg alene med barn. Barn treffer han når jeg er på tur, og da følger jeg med. Eller når noen er på besøk hos oss med barn (eller vi er på besøk hos noen med barn), noe som skjer ganske sjelden, og da følger jeg også med.

Folk har ulike prioriteringer. Jeg forstår svært godt at hvis man har små barn selv, og dermed kanskje også har andre barn som løper mye ut og inn av huset, så vil man gjøre hunden veldig vant med barn. Men for meg er ikke det så viktig siden jeg så sjelden omgås små barn. Da er det andre ting som er mye viktigere i vår hverdag.

Hva hvis Ozu stikker av en dag og blir fanget inn av en barnefamilie feks?

Hvorfor har foreldre ansvar for å lære ungene hvordan de skal oppføre seg rundt hunder i mens hundeeiere ikke skal ha noe ansvar for å gjøre hunder trygge på barn ?

Barn ER rare, de er uforutsigbare , de er OVERALT i samfunnet, de er sårbare og de er dritviktige.

Jeg hadde ingen planer om barn , hadde ingen barn i familien, ingen barn i omgangskretsen og jeg dro med Jonas ned til barnehagen på Grønlands torg når han var valp.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Ingen av mine er usikre rundt folk,være seg stor eller liten... Det er mitt ansvar!

Barne-eiere må også ha ett ansvar for barna?

Barn som hyler,hopper rundt og er uten "kontroll" får beskjed om å roe seg,ellers får de ikke hilse på hundene.

Nå som jeg har en stor valp er jeg strengere enn vanlig med hilsing,nettopp fordi jeg ikke regner med at noen vil tolerere hans oppførsel.

Hvis han skal lære seg og omgås barn så må faktisk barna lære å omgås ham.

Vi får kanskje flytte denne diskusjonen til en annen tråd folkens :) .

Endret av Toril
  • Like 4
Skrevet

Ozu er ikke typen som stikker av. Vi er veldig bevisst på at han ikke skal gå ut døren uten kobbel på, fordi det er ulovlig å ha hunden løs på borettslagets eiendom. Så lenge vi har hatt ham så kan jeg telle på en hånd de gangene han har kommet seg ut ytterdøren av seg selv, og ingen av de gangene stakk han lenger enn en radius på ca ti meter, og jeg fikk ham inn igjen i løpet av noen minutter.

Så sjansen for at han skal komme seg ut er liten. Sjansen for at han da faktisk stikker av er enda mindre. Sjansen for at han da kommer seg ut, stikker av, blir funnet av en barnefamilie, og det barnet plager Ozu så mye at han til slutt biter - det er så liten sjanse for at det kan skje, at det er ikke noe jeg prioriterer. Hadde han stukket av så hadde jeg blitt mer bekymret for at han skulle bli påkjørt enn at han skulle bite et barn.

For meg handler det om at man må se hver situasjon for seg selv. Folks livsstil er forskjellig, hva de omgås, hva hunden må bli vant med, hva slags liv hunden vil få - det er veldig ulikt. Dermed må hver og en se hva som er viktig å lære hunden utfra hva slags livsstil de har og hva hunden kommer til å omgås ofte og dermed bør bli vant med. Og noen vil kanskje sikre seg og gjøre hunden vant med ting de sjelden kommer borti, for sikkerhets skyld. Og det er også helt greit. Men det er også like greit å ikke gjøre det.

  • Like 4
Skrevet

Ingen av mine er usikre rundt folk,være seg stor eller liten... Det er mitt ansvar!

Barne-eiere må også ha ett ansvar for barna?

Barn som hyler,hopper rundt og er uten "kontroll" får beskjed om å roe seg,ellers får de ikke hilse på hundene.

Nå som jeg har en stor valp er jeg strengere enn vanlig med hilsing,nettopp fordi jeg ikke regner med at noen vil tolerere hans oppførsel.

Hvis han skal lære seg og omgås barn så må faktisk barna lære å omgås ham.

Vi får kanskje flytte denne diskusjonen til en annen tråd folkens :) .

Barne- eiere ( :D ) har i aller høyeste grad ansvar for å lære barna å ikke gå bort til fremmede hunder og å ikke være slem med dyr. Selvfølgelig!

Men å forvente at barn som ikke har hund ( og gjerne foreldre som ikke vet all verdens om hund ) , skal vite hvordan man skal oppføre seg rundt hunder - ikke minst rundt usikre hunder - er i beste fall naivt til grensen til det uansvarlige.

Morsomt nok ble min lille pode kronisk overfalt av fremmede hunder på Leto forrige helg, han blir ikke redd om en stor hund plutselig bykster mot han for å hilse , men hadde han vært litt mindre hundevant hadde han garantert hylt og slått i stedenfor å bare dytte hunden vennlig unna når den ble for voldsom. Han tok ingen kontakt med noen av hundene, han bare er den typen hunder MÅ slikke litt på, ofte fryktelig overraskende for eierne som beklagde.

OM han bare var vant med små eller rolige hunder ev at vi var en familie som bare skulle kikke på hunder før rasevalg og han hadde slått i panikk og hunden hadde bitt , hadde det vært min feil? Hans feil?

Fordi han burde visst at han ikke skulle skrike og slå ?

Skrevet

Jeg forventer ikke at andre barn eller voksne vet hvordan de skal omgås hunder. (Men til min overraskelse så har de aller fleste barn jeg har truffet i nærmiljøet her oppført seg strålende, jeg lurer på om det er noe de lærer på skolen?).

Men derfor følger jeg også med, og tar Ozu ut av situasjonen om det blir ubehagelig. Hadde Ozu hoppet på et barn som ble redd og dermed slo tilbake, så hadde det vært min feil fordi jeg ikke passet på min hund.

Skrevet (endret)

Forrige helgs seminar med denne dama (fantastisk bra!); hun tok opp dette med hunde-eieres ansvar. Loven ift hund og hundehold har stadig blitt strengere der hun kommer fra. Og nå er det tildels slik at alt ansvar og bevisbyrde hviler på hunde-eier om "situasjoner" oppstår. Til og med om de oppstår i hunde-eiers hjem, eller ved at andre aktivt oppsøker hunden din.
Så hun var veldig klar på en ting: Hvis vi som hunde-eiere vil unngå stadig strengere lover, så må vi se vårt ansvar - alle og enhver av oss - i å lære opp barn og voksne rundt oss. Samtidig som vi hele tiden er i forkant av situasjoner, ved feks å bruke munnkurv.

Foreldre, som ikke har hund, har sjelden tanker for og interesse av - i å oppsøke hunder slik at barna deres kan lære om hund. De baserer seg heller i større grad på et stadig strengere lovverk, for å føle seg trygge. Man kan mislike det, men det er slik det er.

@Tabris Anne McBride fortalte om en nylig hendelse der en søt og godlynt liten hund - vel vant til barn - stod bundet utenfor en butikk (som ikke er ulovlig i GB visstnok). Mens hundepasser var i butikken kom en liten gutt kjørende i full fart påen sparkesykkel, rett mot hunden. Og bråstoppa rett foran hodet til hunden og "kasta seg over" den for å kooose.... Hunden ble redd (sparkesykkel, fart, ukjent gutt med voldsomt kroppspråk og høy stemme), og bet.
Hvem hadde skylden? Spillte ingen rolle. Hunden ble avlivet. For den ble dømt i retten som "farlig" fordi den hadde bitt et barn. Omstendighetene spillte ingen rolle.

Endret av Gjest
Skrevet

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

@patricia - de er ikke trente til å angripe hunder, de er trent til å angripe det som de anser som en trussel. Og dette anså hunden som en trussel.

  • Like 5
Skrevet

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

@patricia - de er ikke trente til å angripe hunder, de er trent til å angripe det som de anser som en trussel. Og dette anså hunden som en trussel.

ELLER så kan man være sitt ansvar som hundeeier bevisst og ta innover seg at resten av samfunnet aldri vil tilpasses hunder.

Hunder BØR takle det meste eller holdes under ekstremt godt oppsyn.

Til sammenligning fikk min forrige belger en - for han ukjent - unge + trehjulssykkel over seg når han sov ( rent uhell fra ungen sin side ) , barn og hund kom fra det like hele og som venner.

Jeg stiller store krav til hundene mine for jeg tror det er den eneste måten vi som hundeeiere kan ruste de i et samfunn som vil bli mer og mer hundefiendtlig.

Og jo flere "glipp" fra hundene , jo flere hundefiendtlige lover vil komme.

  • Like 2
Skrevet

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

Det hjelper ikke det minste å bli provosert eller sint. (Og i nevnte tilfelle var ungen ikke slem, men ville bare kose.)

Resten av samfunnet - de uten hund - er ikke interessert i å ta hensyn til dine følelser om de opplever seg truet av hunder i det offentlige rom.

Og poenget mitt var - at det er HUNDE-EIERE som må ta ansvar for daglig opplæring av alle de man møter, ift hund/barn, hund/voksne. Det er ikke noe man som hunde-eier kan pålegge stat, kommune, osv. DITT ansvar å spre kunnskap. Og DITT ansvar å sørge for at hunden din ikke opplever en glipp.

Som Anne McBride sa: Om hunden hadde hatt munnkurv der den stod hadde dette aldri skjedd. Av to grunner: Munnkurv virker fraskrekkende på omgivelsene - den får folk til å holde avstand. Og hunden greier praktisk sett ikke å bite. Enkel løsning. Lett å trene hunden til å tolerere den. God effekt ift det å forebygge "hendelser".

Skrevet

Jeg har ikke sagt at det hjelper, jeg sa bare at jeg ble sint. Det må vel nesten være lov?

Jeg har heller ikke sagt at at jeg pålegger andre ansvaret for noe som helst eller at jeg forventer at andre tilpasser seg meg, jeg har jo hele tiden sagt at JEG følger med min hund, at JEG setter grenser for hva folk får gjøre med min hund og at JEG passer på at min hund ikke f.eks hopper på barn eller annet.

Man får virkelig ikke gå mange milimeter utover hva som anses som riktig her på sonen før man får passet påskrevet og blir anklaget for å ha sviktet grovt som hundeeier. Litt fascinerende, egentlig.

  • Like 3
Skrevet

Det er nå en gang foreldre som er ansvarlige for oppdragelse av egne barn. Jeg har sterke motforestillinger mot å belemre staten med alt som heter oppdragelse, men vi lever ikke i 1900 lengre heller. Det kommer mennesker hit med grandiose fryktforestillinger mot dyr, de lever med foreldre som frykter dyr (spesielt hunder) og det smitter selvfølgelig. Hvordan skal de barna lære å bli trygge på hunder og agere normalt rundt dem?

Selv om man hater å svømme så ser man viktigheten av at barn kan svømme. Det samme gjelder dyr, det er så grunnleggende og elementært å kunne.

Men klart, er man idealist kan man gjøre mye. Være frivillig i lokalmiljøet; ta med bikkjer på skoler og i barnehager og lære opp grupper der, free of charge. Eller så kan man jobbe for å få inn hvordan man agerer rundt dyr i offisiele opplæringsplaner, noe som er gjort med hell andre steder (les; Canada).

Skrevet (endret)

Jeg har ikke sagt at det hjelper, jeg sa bare at jeg ble sint. Det må vel nesten være lov?

Jeg har heller ikke sagt at at jeg pålegger andre ansvaret for noe som helst eller at jeg forventer at andre tilpasser seg meg, jeg har jo hele tiden sagt at JEG følger med min hund, at JEG setter grenser for hva folk får gjøre med min hund og at JEG passer på at min hund ikke f.eks hopper på barn eller annet.

Man får virkelig ikke gå mange milimeter utover hva som anses som riktig her på sonen før man får passet påskrevet og blir anklaget for å ha sviktet grovt som hundeeier. Litt fascinerende, egentlig.

Det er sjelden jeg blir irritert. Men hvem har beskyldt deg for å ha sviktet som hunde-eier?

Vi diskuterer såvidt jeg vet samfunnsrelaterte spørsmål...ikke DEG eller MEG primært.

Jeg svarer på de kommentarer du kommer med. Det ligger ikke i svaret en kritkk av deg som person men en klargjøring av hva jeg har ment med det jeg skrev. Siden jeg oppfattet det slik at det virket noe uklart.

Men når alt skal tas så personlig så kaster jeg innhåndkleet. Setter meg ned og leser Per Gynt istedet tror jeg...

@Bølla

Men klart, er man idealist kan man gjøre mye. Være frivillig i lokalmiljøet; ta med bikkjer på skoler og i barnehager og lære opp grupper der, free of charge.

Ja, og noen av oss gjør det. Jeg bruker for min del det meste av fritiden min på barn. Ikke bare mine, men "alle andres". For å lære dem om hund.

Fordi jeg ikke ønsker et hunde-fiendtlig samfunn. Og da må vi starte et sted.

Det nytter ikke å sitte på et forum og klage over alle ille foreldre som ikke dresserer ungene sine adekvat. De andre foreldrene har andre syn på hva adekvat er. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Endret av Gjest
Skrevet

Det ble eksplisitt sagt, ikke av deg, at de som har en hund som ikke er vant med barn, og dermed er usikker på barn, har sviktet grovt som hundeeier.

Skrevet

Jeg mener at det er min jobb å passe på at min hund ikke kommer opp i dumme situasjoner med barn. Vi har ikke barn, men jeg har siden han var liten tatt ham med utenfor barnehager og skoler. Unger har fått snakket, kost og klappet på ham.

Men, jeg ser likevel at han reagerer på barn som springer mot ham, unger som skriket\vræler og løpet, og han vil ikke at barn skal være inntil meg.

Jeg vet at han er sånn, så jeg har ham i bilen om det er unger ute der vi er eller er sammen med andre med barn.

Til nå har jeg ikke vært borti et barn som ikke har spurt om de får hilse på, før de kommer bort.

Har vært borti ett tilfelle der jeg reagerer på at foreldre også må tenke seg om, og det er når foreldre er redd hund. Har opplevd at dette har skapt forferdelig dumme situasjoner for barn, og forverret en situasjon som i utganspunktet ikke er "farlig".

  • Like 1
Skrevet

Jeg mener det i aller høyeste grad er mer hundeeiers ansvar enn foreldrene.

Det absolutt dummeste jeg hører er hundeeiere som forteller at bikkja deres ikke er vant til barn og derfor usikker.

De er det mange av.

Og beklager, da har du faktisk sviktet grovt i ansvaret som hundeeier. Det er i møte med barn hunder utgjør en størst potensiell trussel.

Kjører du på et barn som løper ut i veien i et boligfelt så har du IKKE kjørt aktsomt nok. Jeg kan faktisk ikke huske at noen har blitt frikjent fordi ungen kom for brått på.

Min far ble påkjørt av en unge med akebrett for mange år siden ( han rygget alt han kunne og reddet dermed livet til barnet som kom i full fart ned bakken mot han ) , han ble frikjent. Men der var det han som ble påkjørt.

What? Det er ikke alle hunder som liker unger. Det er noen hunder som helst unngår å hilse på barn. Selv snille lille Tinka, prøver å overse og gå unna disse smårollingene som stabber mot henne. Og det får hun lov til å gjøre!

Fibi var et kapittel for seg selv, men et NEI du får ikke hilse, holdt unger unna. Det var verre med voksne som på død og liv skulle fikse henne.

Skjønner ikke helt sammenlikningen med bilkjøring. Hunder er dyr. Hunder er ikke leketøy for mer eller mindre fremmede unger. En hund kan være en god hund selv om den ikke er glad i barn. Det er et langt sprang mellom å syns at unger er noen ekle uforutsigbare vesener og på å skambite dem. Det er da helt legitimt å si at unger ikke får hilse på hunden din. Gjør det hele tiden, jeg. Det er da et helsikes hilsemas her oppe og det gidder jeg ikke alltid. Hundene er glad til.

Det er sjelden jeg blir irritert. Men hvem har beskyldt deg for å ha sviktet som hunde-eier?

Vi diskuterer såvidt jeg vet samfunnsrelaterte spørsmål...ikke DEG eller MEG primært.

Jeg svarer på de kommentarer du kommer med. Det ligger ikke i svaret en kritkk av deg som person men en klargjøring av hva jeg har ment med det jeg skrev. Siden jeg oppfattet det slik at det virket noe uklart.

Men når alt skal tas så personlig så kaster jeg innhåndkleet. Setter meg ned og leser Per Gynt istedet tror jeg...

@Bølla

Ja, og noen av oss gjør det. Jeg bruker for min del det meste av fritiden min på barn. Ikke bare mine, men "alle andres". For å lære dem om hund.

Fordi jeg ikke ønsker et hunde-fiendtlig samfunn. Og da må vi starte et sted.

Det nytter ikke å sitte på et forum og klage over alle ille foreldre som ikke dresserer ungene sine adekvat. De andre foreldrene har andre syn på hva adekvat er. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Peke oppover.

Selvfølgelig er det foreldrenes ansvar å oppdra barna sine. Er det sjåførenes ansvar å lære alle barn i trafikken å passe seg for bilene? (Der innså jeg hvorfor sammenlikningen med bilkjøring ikke var særlig god :teehe: ).

Nå er det jo en del foreldre som heller ikke vet hvordan man oppfører seg rundt hunder og hvis barna deres ønsker nærkontakt med mine hunder, forteller jeg dem jo hvordan de skal forholde seg. Det er da ganske naturlig. Jeg liker best de barna som ignorerer hundene, jeg :icon_redface:

  • Like 10

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...