Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektig


trollet83
 Share

Recommended Posts

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er de blitt plassert med oss

Legg Nico i kjelleren med et digert bein, gi ham ekstra lange turer før han settes i kjelleren igjen, bind ham i hagen, spør familie og venner om de vil passe ham. Noen ganger må en dele flokken i to

Det er et blandingskull, både schäfer, dalmis, husky og setter er noe ala den samme størrelsen. Jeg synes det blir litt overdrevent å begynne og ta DNA test på kullet.. Det utgjør ingenting til elle

Tenker som så at valpen ville vel ha lagd lyd hvis den er blitt forflyttet. Og tispemora og valpene ligger ned i kjelleren, så det er begrenset hvor den kan være og. Men så tenker jeg også at det ville vært blod om tispemora hadde spist valpen?

Var ingen lyd fra valpen som var på tur hos oss.

Du sier du skiftet på kassen, kan valpen ha kommet seg vekk i de gamle teppene? Sjekk skittentøyskurven.

Du har lett over alt? Alle tenkelige steder?

Rart om det ikke er noe søl om den har blitt spist.

Valper kan begynne å spise annen mat ved 3-4 ukers alder (lag tynn grøt av foret som de kan sleike litt på), men skal fremdeles ha morsmelk. Valper drikker melk fra moren ofte helt til de flytter til nytt hjem, men fra 4-8 uker blir det mindre og mindre melk, og mer og mer mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har lett i pleddene/hånddukene flere ganger og lett i kjelleren. De skitne pleddene og hånddukene bruker jeg å ha i egen dunge. I verste fall har hun tatt med seg valpen ut i jeg skulle lufte ho, men så rart hele greia. Ikke noe blod og søl annet enn etter baken på tispemora. Og hun er ful på valpene hører jeg. Ho bjeffer til de. Er det normalt? Kanskje ho blir for mye isolert? Har vært mye forandringer i det siste da. Vi er vant til å være for oss selv plutselig ble det en hund til og flere personer å forholde seg til. Nei, synes situasjonen er litt fortvilende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispa blir stresset av å være aleine med valpene så setter du deg inn til henne, ta med pc'en eller en god bok og hold henne med selskap :) Og ikke la andre folk og hunder komme inn til henne og valpene hvis hun ikke liker det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har lett i pleddene/hånddukene flere ganger og lett i kjelleren. De skitne pleddene og hånddukene bruker jeg å ha i egen dunge. I verste fall har hun tatt med seg valpen ut i jeg skulle lufte ho, men så rart hele greia. Ikke noe blod og søl annet enn etter baken på tispemora. Og hun er ful på valpene hører jeg. Ho bjeffer til de. Er det normalt? Kanskje ho blir for mye isolert? Har vært mye forandringer i det siste da. Vi er vant til å være for oss selv plutselig ble det en hund til og flere personer å forholde seg til. Nei, synes situasjonen er litt fortvilende.

Dette synes jeg ikke høres ut som noe optimalt valpested. Det er ikke normalt at tispa bjeffer til valpene sine når de er så små, og om hun blir stressa av å bli forlatt alene, så må du være sammen med henne. Ei stressa mor har ikke noen god påvirkning på valpene. Hun skal også slippe å forholde seg til den andre hunden og personene (om hun ikke kjenner dem) nå framover, synes jeg.

Hva har du tenkt å gjøre om hun reagerer på den andre hunden og personene i huset når valpene skal ha mer plass og ut og utforske verden? Mors adferd har jo stor påvirkning på valpene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt. Dagene må legges opp slik at tispen trives, og ikke er stresset. Om hun er vant til å være med deg på dagen, så klart hun blir ensom av å være alene.

Om tispen ikke klarer jobben, så går det an å se etter fostermor.

Men prøv først å legg ting til rette slik at tispen blir trygg og avslappet. Personer hun er utrygg på får holde seg helt unna. Liker hun ikke den andre hunden, så setter dere denne vekk. Du skjønner greia :)

Det trenger ikke være verre enn at hun er usikker førstegangsmor, og faktisk trenger støtte fra deg. En valpemor som blir fot stresset vil dessverre ofte ta livet av kullet - det er helt normalt i dyreverden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for svar, trenger alle tips jeg kan få. Hun liker den andre hunden, men han er så voldsom og skal leke hele tiden, så hun prøver å unngå han. Valpestedet må jo vær ganske gunstig i.o.m at ho får helt fred fra den andre hunden da. Men valpekassen ble for liten. Passer bikkja, men valpene blir jo så fort store, så det er trangt til henne. Skal utvide valpekassa når jeg kommer hjem nå og være mer sammen med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke ideelt om tispen blir stresset av å være alene.

Sett heller vekk den andre hunden og la tispen være der hun vanligvis er. Det er tispen det skal ta ekstra hensyn til nå, spesielt siden hun gir utrykk for at hun er stressa.

Det er ikke tispens jobb å holde den andre hunden vekke. Hun skal få helt fred fra alt som skaper stress.

Bra at du skal være med henne. Jeg håper alt går seg til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er stresset når hun er borte fra dere så må dere finne en løsning hvor hun kan være i samme rommet som dere med valpene, enkelt og greit. Ikke sett henne i kjelleren alene med mindre dere er der sammen med henne.

Og litt tilbakeblikk - hvis tispa stresser, bjeffer og har spist valp så sørg for all del at hun slipper denne påkjenningen igjen senere, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Legg Nico i kjelleren med et digert bein, gi ham ekstra lange turer før han settes i kjelleren igjen, bind ham i hagen, spør familie og venner om de vil passe ham.

Noen ganger må en dele flokken i to, og da må en gi prioritet og suveren posisjon til den som trenger det mest - og i denne situasjonen er det Cuba og valpene som trenger særbehandling.

Det går over, om noen uker kan trolig valpene gå sammen med både Nico og Cuba. Men inntil da, må du gi de best mulig oppvekstvilkår. Og da er det Nico du må fjerne, i denne situasjonen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Tispa sitt stress kan påvirke valpene veldig negativt og du risikerer og ende opp med et kull med valper med et fryktelig dårlig gemytt. I verste fall kan det gi utslag i frykt og aggresjon, og det vil du jo ikke?

Jeg ville valgt å isolere, eventuelt sett bort Nico en periode, og tatt Cuba og valpene opp i stua.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Det er kun snakk om noen uker, og det er faktisk tispemor som må prioriteres her - hvordan hun er vil smitte direkte over på valpene.

Trygg mor -> trygge valper med best mulig utgangspunkt.

Stresset mor -> stressede valper, med et dårligere utgangspunkt enn de ville hatt om moren ikke var stresset.

Sistnevnte kan føre til adferdsproblemer hos valper, det er altså noe du absolutt vil unngå.

Legg Nico i kjelleren, og flytt Cuba og valpene opp i stua (eller det stedet dere er mesteparten av tiden).

Det kan godt være at tispen syns det er helt ok at Nico er sammen med valpene når de blir eldre. Uansett er det ikke snakk om en lang periode, valpene er leveringsklare ved 8 ukers alder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...