Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent som alle andre mannfolk å sove sammen med altså

@Helianthus, du skulle hatt en litt småbarsk soveglad hund fra før til å lære små duraceller at i senga SKAL det være ro. Her sover begge biskene i seng ja.. og de ligger dønn rolig, no discussio

Hvor de vil. Dvs at Salo ligger på hodeputa mi (bra han er en liten dalmis, da), Stina oppå hele dyna foran beina mine, Dita ligger sånn ca på midten. Jeg ligger i sprekken inntil veggen (uten pute. o

Skrevet

Vår 8 uker gamle valpebolle sover på gulvet på soverommet. Tar vi ham opp i senga, hender det han sovner der også, men vanligvis gnåler han fordi han vil ned igjen. Håper han endrer mening med tiden, for er så kos å ha hund i senga. Både jeg og samboer savner ham masse når han er på gulvet :P

Skrevet

Akkurat nå: Arya i gangen. Simi på hundestuen med sine valper. Oliver på kjøkkenet. Ivy på soverommet til S, Fenris med meg.

Lyra er hos min far for øyeblikket (besøk bare, men har ikke hatt tid til å hente a :P ) Arya kommer nok snart tilbake på soverommet vårt igjen, for hun savner nærhet.Fenris ligger helst under huden vår, så det er fryktelig irriterende. Oliver elsker å ligge i sengen, men han irriterer seg hele nattn om han må dele soverom med Fenris og lager klagelyder hver gang Fenris rører seg, så han får sove på kjøkkenet isteden :lol: Lyra sover som regel i gangen eller sammen med en av ungene når jeg er alene. Er guden hennes tilstedet er hun limet på han og der han er :P Simi pleier også å sove med oss, men nå har hun valper.

Bestilt ny svæær seng jah :lol:

Skrevet

Her sover irsk-setteren i sofaen på stua, frk Dachs i senga, under dyna, til datterbarnet, og neste blir nok å måtte sove på stua sammen med Sara. :)

Skrevet

I bur uten dør ved siden av senga vår.

Han sov i senga vår inntil for en mnd siden, men vi ble lei av å sove på sand at jeg satte opp buret og gjorde det lunt (han ville ikke bruke senga si fordi han frøs), så nå går han gladelig dit og legger seg om kvelden.

Helt ærlig savner jeg ikke så veldig å ha han i senga :P Han tar utrolig mye plass til å være så liten, og det er deilig å sove i ren seng! Han bruker senga flittig om dagen når vi er på skole da, men da ligger sengeteppet over uansett :)

Skrevet

Blondie får lov å ligge i sengen min og ligger stort sett der. Hun var også så søt at hun egentlig skulle sove på guvet, men fikk lov å sove i sengen tilslutt. Tidi skal ikke ligge i sengen, hun er større og tar dermed mer plass, og med tanke på potensiell fremtidig partner, tenker jeg at en hund er nok i sengen. Hun lå i bur til å begynne med som valp, og det gikk kjempe fint. Åpnet opp døren på buret når hun ble eldre, og fjernet buret helt da hun heller la seg andre steder. Nå våkner jeg ca hver morgen med to hunder i sengen. Den som ikke får lov å ligge der sniker seg umerket opp i løpet av natten :lol:

  • Like 1
Skrevet

For litt siden kasta vi Trym og Vigdis ut av senga og soverommet, da var jeg lei av å aldri få en god natt søvn. Trym tar fryktelig stor plass og smatter og sparker i søvne, Vigdis spenner ifra med bakbeina alt hun har sånn ca 10 ganger iløpet av natta og det gjør fryktelig vondt :P Så nå sover de to nede i 1 etasje, mens Tuva som kan oppføre seg om natta sover fortsatt i armkroken min. Litt forskjellsbehandling, men de to nede har ikke vist noe om at de ikke liker å sove der (de blir liggendes når vi går og legger oss) Men når jeg jobber natt så pleier C å ha alle 3 oppe :)

På hytta ligger alle 3 i senga da.

Skrevet

Kanskje jeg heller skulle ha stappet de inn i et bur (stort og fint, selvfølgelig :sleep: ) og lukket igjen døra? :thumbs::lol::teehe:

Ja, tenk så ufattelig fælt de hadde hatt det mens de sov! :thumbs:

Keo sover stort sett der han vil sove. Om han er på stua når jeg går å legger meg så får han innimellom en invitasjon, om ikke får han ligge på stua. Han er dog min egne personlige klokke, når det begynner å nærme seg 2300 så tusler han inn på rommet og i senga mi. Når jeg sovner så ligger han i senga sammen med meg, gjerne på rygg på tvers og drømmer (:aww::wub:), når jeg våkner så ligger han i buret sitt :)

Skrevet

Varierer veldig. De sover i senga, på gulvet, i stua eller ute i gården :) Veldig greit med så tilpasningsdyktige hunder som trives med det meste!

  • Like 1
Skrevet

De sover på soverommet. Er jeg alene så får de ligge i sengen (om de vil) og de har seng stående på gulvet. De periodene jeg har hatt samboer har det kommet an på størrelse på seng/plass (jeg heler ikke å ligge trangt) og hvorvidt min samboer synes hunder i sengen er greit eller ikke. På sommeren står døra oppe for gjennomlufting så da får de ligge hvor de vil, stort sett på soverommet uansett.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ved 8 måneder hadde hun ligget i senga vår og egentlig forstyrret ganske mye, ikke minst fordi hun våknet veldig til liv når vi la oss. I tillegg breiet hun seg godt i senga :) Da hun fikk løpetid for en uke siden og dyna mi ble full av blodflekker, skaffet vi et bur på null komma niks og der har hun ligget siden. Det funker kjempebra! Hun legger seg frivillig i buret i løpet av dagen, og hun blir liggende etter at vi kommer ned og åpner burdøren om morgenen. AT vi ikke gjorde det tidligere :P

Buret er forresten kjempestort (100x65, og 70+ høyt), og det er nok en stor del av årsaken til at det funker så bra, for hun hatet transportburet som var akkurat passe da vi fikk henne ved 4 mnd.

Skrevet

hunden min får velge, sover med soveromsdøren åpen og han ligger i stua, i sofaen, i hundesengen sin rett utenfor døren, på gulvet ved sengen. På morgenen hopper han opp og sover tett inntill ansiktet mitt. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...