Innkalling på lange avstander

[charlotte]

Er det noen av dere som er avhengig av og trent inn innkalling på lange avstander, f.eks gjeterhund eller jakthund? Hvordan har dere trent det inn? Tenker 200 meter, ikke 10m LP innkalling :-P

[Margrete]

Er det noen av dere som er avhengig av og trent inn innkalling på lange avstander, f.eks gjeterhund eller jakthund? Hvordan har dere trent det inn? Tenker 200 meter, ikke 10m LP innkalling :-P

Har jo hatt gjeterhund, men vi startet på korte avstander, når den var under kontroll, satte vi inn sau i prosjektet. Korte avstander igjen. Kom han ikke, så marsjerte og brøytet jeg meg gjennom sau og kratt, og hentet han. Kommer du ikke får du heller ikke gjete. Ja jeg har elget over jorder etter han og var ikke nødvendigvis superpositiv. Det tok ikke lange tiden før vi hadde det under kontroll.

[Renate A]

Har jo hatt gjeterhund, men vi startet på korte avstander, når den var under kontroll, satte vi inn sau i prosjektet. Korte avstander igjen. Kom han ikke, så marsjerte og brøytet jeg meg gjennom sau og kratt, og hentet han. Kommer du ikke får du heller ikke gjete. Ja jeg har elget over jorder etter han og var ikke nødvendigvis superpositiv. Det tok ikke lange tiden før vi hadde det under kontroll.

Fnis...godt å se at det ikke bare er jeg som har masjert bort og hentet en bikkje som var opptatt av noe helt annet

Mange mener kanskje at dette ikke er rett måte å gjøre det på, men for oss så var det en fin måte

[simira]

Lengre avstander, opp til en viss grense riktignok, er bedre hos oss enn kortere avstander. For begge hundene faktisk. På nært hold har de jo kontroll på hvor jeg er og hva jeg gjør. Desto lengre unna, jo større "fare" er det for at jeg forsvinner eller finner på noe gøy for meg selv.

Er ikke helt sikker på hvordan vi har oppnådd dette, men en kombinasjon av mye jaktinnkalling (spesielt på stor avstand), gjemsel i skogen når de ikke følger med, og at jeg har to hunder som elsker å løpe.

Det fungerer ikke på katt, og jeg er usikker på storvilt. Det funker på fugl (fant vi ut her i forrige uke).

[Helianthus]

Jeg har hatt en "EEEn-Tooo-TreeEE!"-kommando (eller egentlig et slags eksplosivt "bra"/klikk) som betyr ballek, og det har funket utrolig bra, også når de har vært på vei til å løpe etter skiløpere og når de har sett vilt. Jeg har lært det inn ved å kun rope det når hunden er på vei mot meg i begynnelsen, deretter mens hunden står stille vendt mot meg, stille og vendt fra meg, på vei vekk fra meg, og så gradvis i vanskeligere situasjoner, osv.. Jo vanskeligere innkalling, desto bedre belønning. Jeg ser ikke for meg at det skulle funke så bra å løpe etter siden hunden er mye raskere enn meg og jeg ikke hadde ønsket å skremme de til å komme (om det i det hele tatt hadde vært mulig?).

[Pringlen]

Vi har noen som er bra på innkalling, og noen ikke såååå veldig. Vi lærer det inn likt, med plystresignal som senere overføres til jakthornet, og belønnes masse. Her vil jeg påstå at det er en god posjon medfødt sammarbeidsvilje. De to som er best på innkalling er kullsøsken, og forøvrig langt mykere enn jeg ønsker en Dachs. Tispa har, uten at gubben har løftet en finger for det, en utmerket innkalling. Hun kan blåses inn fra fullt drev uansett avstand, bare hun såvidt hører hornet. Bekreftet på prøve er hun kalt inn fra fullt drev på 950 meter

Halvsøsteren til disse, som er mye mer selvstendig, kan jeg drite i å kalle inn om ikke jeg nesten ser henne. Jeg tror maks avstand i drev er 100 m... Og da hadde jeg flaks... Av døtrene hennes igjen er yngste akkurat som mora, kanskje værre, men der har jeg egentlig ikke gjort noe særlig for å få en grei lydighet heller. Det har jeg heller ikke med eldste, men hun er veldig mye mer innstillt på å høre på meg, så der har jeg fått myye gratis.

Og så har vi støveren... Det er et kapitel for seg. Jeg er vandt til Dachsene som får en ok innkalling uten at man gjør mye for det. Om ikke annet kan alle kalles inn fra søk, og i hvertfall om man ser dem. Sånn fungerer ikke en hygenhjerne... Vi snakker om en hund som sitter igjen og ser dumt på meg når jeg roper inn alle de andre fra hagen. Vel er hun matvrak, men har hun bestemt seg, så kan man vifte med en biff uten reaksjon..I skauen kommer hun - når hun selv har bestemt at dagens arbeid er ferdig. Før det kan hun løpe forbi meg på 5 meter og såvidt snu på hodet. Gøy? Hjemme har løsningen vært å bruke et hjelpemiddel jeg aldri før har vurdert. Et halsbånd med en pipelyd. Rett og slett for at hun skal skjønne at jeg når henne, selv om hun er et stykke unna. Det har fungert utmerket, og hun begynner å få en ganske god innkalling i hagen. Noe som resulterte i at jeg faktisk fikk kalt henne inn fra tap på 150 m sist vi var ute (vel, jeg gav det et forsøk innenfor synshold på et tidligere tap saamme dag, det snakker vi ikke om )