Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som er avhengig av og trent inn innkalling på lange avstander, f.eks gjeterhund eller jakthund? Hvordan har dere trent det inn? Tenker 200 meter, ikke 10m LP innkalling :-P

Skrevet

Er det noen av dere som er avhengig av og trent inn innkalling på lange avstander, f.eks gjeterhund eller jakthund? Hvordan har dere trent det inn? Tenker 200 meter, ikke 10m LP innkalling :-P

Har jo hatt gjeterhund, men vi startet på korte avstander, når den var under kontroll, satte vi inn sau i prosjektet. Korte avstander igjen. Kom han ikke, så marsjerte og brøytet jeg meg gjennom sau og kratt, og hentet han. Kommer du ikke får du heller ikke gjete. Ja jeg har elget over jorder etter han og var ikke nødvendigvis superpositiv. Det tok ikke lange tiden før vi hadde det under kontroll.

  • Like 1
Skrevet

Har jo hatt gjeterhund, men vi startet på korte avstander, når den var under kontroll, satte vi inn sau i prosjektet. Korte avstander igjen. Kom han ikke, så marsjerte og brøytet jeg meg gjennom sau og kratt, og hentet han. Kommer du ikke får du heller ikke gjete. Ja jeg har elget over jorder etter han og var ikke nødvendigvis superpositiv. Det tok ikke lange tiden før vi hadde det under kontroll.

Fnis...godt å se at det ikke bare er jeg som har masjert bort og hentet en bikkje som var opptatt av noe helt annet :teehe:

Mange mener kanskje at dette ikke er rett måte å gjøre det på, men for oss så var det en fin måte :thumbs:

Skrevet

Lengre avstander, opp til en viss grense riktignok, er bedre hos oss enn kortere avstander. For begge hundene faktisk. På nært hold har de jo kontroll på hvor jeg er og hva jeg gjør. Desto lengre unna, jo større "fare" er det for at jeg forsvinner eller finner på noe gøy for meg selv.

Er ikke helt sikker på hvordan vi har oppnådd dette, men en kombinasjon av mye jaktinnkalling (spesielt på stor avstand), gjemsel i skogen når de ikke følger med, og at jeg har to hunder som elsker å løpe.

Det fungerer ikke på katt, og jeg er usikker på storvilt. Det funker på fugl (fant vi ut her i forrige uke).

Skrevet

Jeg har hatt en "EEEn-Tooo-TreeEE!"-kommando (eller egentlig et slags eksplosivt "bra"/klikk) som betyr ballek, og det har funket utrolig bra, også når de har vært på vei til å løpe etter skiløpere og når de har sett vilt. Jeg har lært det inn ved å kun rope det når hunden er på vei mot meg i begynnelsen, deretter mens hunden står stille vendt mot meg, stille og vendt fra meg, på vei vekk fra meg, og så gradvis i vanskeligere situasjoner, osv.. Jo vanskeligere innkalling, desto bedre belønning. Jeg ser ikke for meg at det skulle funke så bra å løpe etter siden hunden er mye raskere enn meg og jeg ikke hadde ønsket å skremme de til å komme (om det i det hele tatt hadde vært mulig?).

Skrevet

Vi har noen som er bra på innkalling, og noen ikke såååå veldig. Vi lærer det inn likt, med plystresignal som senere overføres til jakthornet, og belønnes masse. Her vil jeg påstå at det er en god posjon medfødt sammarbeidsvilje. De to som er best på innkalling er kullsøsken, og forøvrig langt mykere enn jeg ønsker en Dachs. Tispa har, uten at gubben har løftet en finger for det, en utmerket innkalling. Hun kan blåses inn fra fullt drev uansett avstand, bare hun såvidt hører hornet. Bekreftet på prøve er hun kalt inn fra fullt drev på 950 meter :)

Halvsøsteren til disse, som er mye mer selvstendig, kan jeg drite i å kalle inn om ikke jeg nesten ser henne. Jeg tror maks avstand i drev er 100 m... :P Og da hadde jeg flaks... Av døtrene hennes igjen er yngste akkurat som mora, kanskje værre, men der har jeg egentlig ikke gjort noe særlig for å få en grei lydighet heller. Det har jeg heller ikke med eldste, men hun er veldig mye mer innstillt på å høre på meg, så der har jeg fått myye gratis.

Og så har vi støveren... Det er et kapitel for seg. Jeg er vandt til Dachsene som får en ok innkalling uten at man gjør mye for det. Om ikke annet kan alle kalles inn fra søk, og i hvertfall om man ser dem. Sånn fungerer ikke en hygenhjerne... Vi snakker om en hund som sitter igjen og ser dumt på meg når jeg roper inn alle de andre fra hagen. Vel er hun matvrak, men har hun bestemt seg, så kan man vifte med en biff uten reaksjon..I skauen kommer hun - når hun selv har bestemt at dagens arbeid er ferdig. Før det kan hun løpe forbi meg på 5 meter og såvidt snu på hodet. Gøy? :P Hjemme har løsningen vært å bruke et hjelpemiddel jeg aldri før har vurdert. Et halsbånd med en pipelyd. Rett og slett for at hun skal skjønne at jeg når henne, selv om hun er et stykke unna. Det har fungert utmerket, og hun begynner å få en ganske god innkalling i hagen. Noe som resulterte i at jeg faktisk fikk kalt henne inn fra tap på 150 m sist vi var ute (vel, jeg gav det et forsøk innenfor synshold på et tidligere tap saamme dag, det snakker vi ikke om :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...