Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tusen takk for alle svar :) setter stor pris på det. Når en er stresset og rådvill er det god hjelp i forum. Tusen takk. Jeg skal tenke over alle innspillene deres og se hva jeg får til :)

  • Like 3
Skrevet

Har ikke lest alle svarene men ene min har hatt skrekken for trappa hos mine foreldre. Løsningen for min del ble psykisk press i stede for fysisk. Stod bak han og kommanderte han til å gå ned. Sa gå ned snilt men bestemt og kremtet og sa neeei hvis han ville gå bakover. Jeg stilte meg bak hunden. Til slutt klarte nå bikkja å komme seg ned men måtte gjenta dette noen ganger. Kanskje det kan hjelpe deg? :)

Skrevet

Føler med deg!
Jeg har også en åpen bratt trapp som ene hunden min er livredd å gå i. Hun spurter opp, men da jeg en dag hadde henne i bånd for å stoppe løpingen, fikk hun nesten panikk og klorte seg fast og dro seg oppover. Jeg brukte metoden med vennlig men bestemt leding ned trappa da hun var yngre, men jeg fikk helt hetta av at hun skrek rett ut fordi hun var redd.. Og selv om vi gjorde det flere ganger så ble det nok ikke nok, for hun er fremdeles redd. Stopper på første trinnet og nekter, godbiter er bare å glemme, har forsøkt. Andre åpne trapper + bruksstigen er også skummelt etter jeg tvang henne ned :no:

Jeg rett å slett gruer meg til å tvinge henne ned igjen, men jeg bruker trappa til å slippe hundene ut/inn, så vet jeg må.

siden vi kan gå rundt huset og opp trappa så trener vi på å gå opp, kanskje vi kan begynne med å snu etter ett par skitt og gå ned igjen... bære henne ned tror jeg ville skremt livet av henne.

Lykke til @Siljesen vet det ikke er gøy å tvinge de ned når de blir så redde :(

Guest Belgerpia
Skrevet

En ting er i alle fall sikkert, når du begynner å skape deg for å få han ned så vil han protestere mer og mer - det er hundelogikk å få dilerium når det blir for mye mas om ting de ikke har lyst til.

Ta på bånd, dra han med deg, og IKKE si noe FØR han er nede, eller tidligst midtveis i trappa.
Så snur du i bunnen, og går opp igjen - snur på toppen og går ned igjen (med hunden i bånd), og det gjør du til han slapper av og skjønner at han ikke kommer til å dø, men mestrer det - når han følger på med båndet så kan du stoppe nede og lage julekvelden, ta av båndet og slappe av.

Han synes nok trappa er ekkel, men da må du faktisk fortelle han at den ikke er det - den er helt ok og leder til fest og moro i begge etasjer.

Skrevet

@Belgerpia jeg forstår hva du mener, jeg får bare ikke til å dra ham med meg med båndet. Ihvertfall ikke alene. Jeg må se om jeg kan få noen til å hjelpe meg, han liker å gå opp trappa og går gjerne ned med forlabbene det første trinnet, men så sier det stopp.

Prøvde å sette ham fra meg midt i trappen i går. han klamret seg til meg så jeg har store kloremerker på bena. Tilslutt fikk jeg satt ham ned i selve trappa, og da gikk han ned de 4 nederste trinnene. Det skal sies at han gikk fort og nærmest hoppet ut, så vet ikke om det er overførbart til høyere opp. Foreløpig ser det ut til at jeg bare bærer ham for å få litt ro rundt trappen.

  • 1 month later...
Skrevet

Hunden har nå lært seg å gå ned trappen! En lykkens dag og alle hjerter gleder seg :)

Edit: prøvde å laste opp video, men fikk melding om at jeg ikke hadde tilatelse til å laste opp denne filtypen. Det er uansett en uendelig lettelse.

  • Like 3
Skrevet

Jeg fikk hjelp av en hundetrener som brukte et skjerf under buken hans til å løfte bakbena hans på et vis og få ham litt ned i trappa. Så lokket jeg foran hunden mens hundetreneren blokkerte bak ham så han ikke kom seg opp. Etter noe hyling og en hund som trodde han kom til å dette ned ruslet han ned av seg selv da han skjønte at han måtte. Da var det gjort :)

Hadde aldri klart det uten hjelp, så utrolig glad nå :)

Her er et veldig mørkt bilde som viser begivenheten.

post-13612-0-79615600-1417046340_thumb.j

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...