Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tusen takk for alle svar :) setter stor pris på det. Når en er stresset og rådvill er det god hjelp i forum. Tusen takk. Jeg skal tenke over alle innspillene deres og se hva jeg får til :)

  • Like 3
Skrevet

Har ikke lest alle svarene men ene min har hatt skrekken for trappa hos mine foreldre. Løsningen for min del ble psykisk press i stede for fysisk. Stod bak han og kommanderte han til å gå ned. Sa gå ned snilt men bestemt og kremtet og sa neeei hvis han ville gå bakover. Jeg stilte meg bak hunden. Til slutt klarte nå bikkja å komme seg ned men måtte gjenta dette noen ganger. Kanskje det kan hjelpe deg? :)

Skrevet

Føler med deg!
Jeg har også en åpen bratt trapp som ene hunden min er livredd å gå i. Hun spurter opp, men da jeg en dag hadde henne i bånd for å stoppe løpingen, fikk hun nesten panikk og klorte seg fast og dro seg oppover. Jeg brukte metoden med vennlig men bestemt leding ned trappa da hun var yngre, men jeg fikk helt hetta av at hun skrek rett ut fordi hun var redd.. Og selv om vi gjorde det flere ganger så ble det nok ikke nok, for hun er fremdeles redd. Stopper på første trinnet og nekter, godbiter er bare å glemme, har forsøkt. Andre åpne trapper + bruksstigen er også skummelt etter jeg tvang henne ned :no:

Jeg rett å slett gruer meg til å tvinge henne ned igjen, men jeg bruker trappa til å slippe hundene ut/inn, så vet jeg må.

siden vi kan gå rundt huset og opp trappa så trener vi på å gå opp, kanskje vi kan begynne med å snu etter ett par skitt og gå ned igjen... bære henne ned tror jeg ville skremt livet av henne.

Lykke til @Siljesen vet det ikke er gøy å tvinge de ned når de blir så redde :(

Guest Belgerpia
Skrevet

En ting er i alle fall sikkert, når du begynner å skape deg for å få han ned så vil han protestere mer og mer - det er hundelogikk å få dilerium når det blir for mye mas om ting de ikke har lyst til.

Ta på bånd, dra han med deg, og IKKE si noe FØR han er nede, eller tidligst midtveis i trappa.
Så snur du i bunnen, og går opp igjen - snur på toppen og går ned igjen (med hunden i bånd), og det gjør du til han slapper av og skjønner at han ikke kommer til å dø, men mestrer det - når han følger på med båndet så kan du stoppe nede og lage julekvelden, ta av båndet og slappe av.

Han synes nok trappa er ekkel, men da må du faktisk fortelle han at den ikke er det - den er helt ok og leder til fest og moro i begge etasjer.

Skrevet

@Belgerpia jeg forstår hva du mener, jeg får bare ikke til å dra ham med meg med båndet. Ihvertfall ikke alene. Jeg må se om jeg kan få noen til å hjelpe meg, han liker å gå opp trappa og går gjerne ned med forlabbene det første trinnet, men så sier det stopp.

Prøvde å sette ham fra meg midt i trappen i går. han klamret seg til meg så jeg har store kloremerker på bena. Tilslutt fikk jeg satt ham ned i selve trappa, og da gikk han ned de 4 nederste trinnene. Det skal sies at han gikk fort og nærmest hoppet ut, så vet ikke om det er overførbart til høyere opp. Foreløpig ser det ut til at jeg bare bærer ham for å få litt ro rundt trappen.

  • 1 month later...
Skrevet

Hunden har nå lært seg å gå ned trappen! En lykkens dag og alle hjerter gleder seg :)

Edit: prøvde å laste opp video, men fikk melding om at jeg ikke hadde tilatelse til å laste opp denne filtypen. Det er uansett en uendelig lettelse.

  • Like 3
Skrevet

Jeg fikk hjelp av en hundetrener som brukte et skjerf under buken hans til å løfte bakbena hans på et vis og få ham litt ned i trappa. Så lokket jeg foran hunden mens hundetreneren blokkerte bak ham så han ikke kom seg opp. Etter noe hyling og en hund som trodde han kom til å dette ned ruslet han ned av seg selv da han skjønte at han måtte. Da var det gjort :)

Hadde aldri klart det uten hjelp, så utrolig glad nå :)

Her er et veldig mørkt bilde som viser begivenheten.

post-13612-0-79615600-1417046340_thumb.j

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...