Gå til innhold
Hundesonen.no

Zitara Star's Darcy in Blue - Mackenzie


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? Må få skryte litt allerede! Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie.

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel! Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble

Mackenzie er 7 uker i dag og særdeles lite fotogen. Det er jo mye gøyere med full fart og bare løpe rundt å være bølle Derfor blir det bare et bilde i dag, men til gjengjeld ser hun jo riktig så søt

Posted Images

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

Åja, da er det sikkert sånn på sheltie også! Var bare det jeg fikk høre fra oppdretter, men da er det sikkert snakk om at det er vanskelig å skille de lyseblå fra de mørkeblå på småtassene :ahappy:

Oppdretter selv mente det så ut som hvertfall et øye blir blått, men syns nok det var vanskelig nettopp pga pupillen og pels i veien som du sier :P

Dette er nok det beste bilde jeg har hvor du ser øynene (øyet) - og det er ganske dårlig pga stor pupill:

10756595_986007808092637_1272247448_o.jp

Man må nesten zoome inn for å hele tatt se det. Men hva syns du det ser ut som?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tørr ikke å uttale meg, for de kan ha halve blått og halve brunt også altså :lol: :lol: Iløpet av den neste uken vokser de såpass at det vil bli enklere å se, heldigvis! Men nydelig blåfarge på henne altså :)

Haha, skjønner den - det tørr ikke oppdretter helt å gjøre ennå heller :lol:

Det blir hvertfall spennende å se hva hun ender opp med :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud - jeg fikk endelig hilse på valpene denne helgen. I går ble jeg med oppdretter hjem etter D4A, og møtte verdens triveligste sheltier i døra. Makan til sosiale, glade og menneskekjære sheltier har jeg aldri møtt. Så gikk vi videre inn på rommet hvor valpebingene var - og det er absolutt det søteste jeg noensinne har sett :wub: Like før jeg dånte der jeg sto, haha.

Oppdretter løftet opp lille knøttet mitt, og det første hun gjorde da hun kom i armene mine var å slikke meg i ansiktet for så å legge seg til ro :wub: Jeg følte vi fikk kontakt med en gang, og den følelsen var helt utrolig. Når oppdretter fant frem mat til dem og jeg satte lille Kenzie ned så hun skulle få spise, var hun den eneste av de som ikke løp rett bort til skålen. Hvorfor? Jo, hun ville bare opp igjen og få mer kos, den søtingen.

Også når vi tok de ut og hadde de sammen med de andre hundene var den hun som oppsøkte meg mest, samtidig som hun var en tøffing som gjerne utforsket kjøkkengulvet på egenhånd. Hun virket for meg som en trygg, selvstendig men veldig sosial liten valp. Er så glad for at oppdretters magefølelse stemte og at hn valgte nettopp den valpen til meg, for jeg fikk definitivt best kontakt med henne. Gleder meg veldig til vesle knøttet mitt kan flytte hjem nå :ahappy:

Jeg ble så forelska i frøkna at jeg helt glemte bort å ta bilder, noe jeg hater meg selv for akkurat nå :lol: Men på tirsdag blir hun 5 uker, og nye bilder kan ventes da!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ser ut til at hun får brune øyne :) ?

Søt! Gleder meg til å føle!

Man ser det ikke så godt her men det venstre øyet hennes blir en blanding av brunt og blått. Det er mest brunt, men har "spetter" (er det et ord? :P) av blått i seg. Veldig spesielt, jeg må prøve å få tatt et ordentlig bilde av det når hun kommer hit :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel!

Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble nærmere 4 timer lang taklet hun overraskende bra, og lå og sov mesteparten av tiden. Hun viste seg øyeblikkelig som en svært miljøsterk og sosial valp, og når hun ikke sov ville hun på fanget å ha kos. Når vi kom hjem fant hun roen med en gang, og oppførte seg som om hun hadde vokst opp her hjemme. Og det har hun fortsatt å gjøre siden, uansett hvor vi tar henne med.

DSC02266.jpg

Jula ble en travel tid både for mennesker og valp, og Kenzie var med nye steder med nye folk omtrent hver dag. Lille julaften ble det grøt hos besteforeldrene mine, julaften ble feiret på en hytte med store deler av slekta mi, og første juledag var det middag hos tanten min. Overalt fant Kenzie roen og sjarmerte alle gjestene, ingenting er bedre enn å hilse på nye mennesker, nemlig. Hun lot til og med juletre og pakker være i fred, og alt gikk over all forventning.

DSC02413copy.jpg

DSC02407copy.jpg

I går var det som kjent nyttårsaften og vi var veldig spente på hvordan hun ville takle det. Det ble skutt opp et par raketter tidligere den dagen, først når vi var inne og senere når vi gikk tur. Hun enset det ikke det grann, og det samme gjaldt selve kvelden. Da lå hun og sov godt gjennom det meste. Kun når oppskytingen var på sitt verste satte hun seg opp for å se ut vinduet, og for å være ærlig tror jeg hun aller helst ville vært ute å fått med seg alt :lol:

Kenzie og katten vår Gråpus er et kapittel for seg. Hun er redd han, og han er redd henne :lol: De bytter på å jakte og rømme fra hverandre, men kan likevel bli sett spise fra samme skål og både ligge og sove ved siden av hverandre, så det går seg nok til etterhvert.

DSC02312.jpg

Kenzie har virkelig alt jeg ønsket meg i en hund og mer til. Hun er så ekstremt miljøsterk, sosial og god at selv hunderedde blir sjarmert, og det er blitt tydelig at jeg ikke har mangel på hundepassere om jeg skulle trenge det :wub:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt nydelig. :wub:

Hehe, å ha hund og katt sammen er interessant synes jeg. Begge hundene her kan ligge og sove ved siden av katta uten å bry seg om henne i timesvis, et par minutter etterpå er hun (tilsynelatende uten grunn) den mest spennende saken i verden - må fotfølges og/eller jages. Men det blir stadig mer ro og mindre ''plage katta''-episoder da, heldigvis. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...