Gå til innhold
Hundesonen.no

Zitara Star's Darcy in Blue - Mackenzie


Recommended Posts

Skrevet

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

  • Like 1
  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? Må få skryte litt allerede! Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie.

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel! Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble

Mackenzie er 7 uker i dag og særdeles lite fotogen. Det er jo mye gøyere med full fart og bare løpe rundt å være bølle Derfor blir det bare et bilde i dag, men til gjengjeld ser hun jo riktig så søt

Posted Images

Skrevet

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

Åja, da er det sikkert sånn på sheltie også! Var bare det jeg fikk høre fra oppdretter, men da er det sikkert snakk om at det er vanskelig å skille de lyseblå fra de mørkeblå på småtassene :ahappy:

Oppdretter selv mente det så ut som hvertfall et øye blir blått, men syns nok det var vanskelig nettopp pga pupillen og pels i veien som du sier :P

Dette er nok det beste bilde jeg har hvor du ser øynene (øyet) - og det er ganske dårlig pga stor pupill:

10756595_986007808092637_1272247448_o.jp

Man må nesten zoome inn for å hele tatt se det. Men hva syns du det ser ut som?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tørr ikke å uttale meg, for de kan ha halve blått og halve brunt også altså :lol: :lol: Iløpet av den neste uken vokser de såpass at det vil bli enklere å se, heldigvis! Men nydelig blåfarge på henne altså :)

Haha, skjønner den - det tørr ikke oppdretter helt å gjøre ennå heller :lol:

Det blir hvertfall spennende å se hva hun ender opp med :ahappy:

Skrevet

Herregud - jeg fikk endelig hilse på valpene denne helgen. I går ble jeg med oppdretter hjem etter D4A, og møtte verdens triveligste sheltier i døra. Makan til sosiale, glade og menneskekjære sheltier har jeg aldri møtt. Så gikk vi videre inn på rommet hvor valpebingene var - og det er absolutt det søteste jeg noensinne har sett :wub: Like før jeg dånte der jeg sto, haha.

Oppdretter løftet opp lille knøttet mitt, og det første hun gjorde da hun kom i armene mine var å slikke meg i ansiktet for så å legge seg til ro :wub: Jeg følte vi fikk kontakt med en gang, og den følelsen var helt utrolig. Når oppdretter fant frem mat til dem og jeg satte lille Kenzie ned så hun skulle få spise, var hun den eneste av de som ikke løp rett bort til skålen. Hvorfor? Jo, hun ville bare opp igjen og få mer kos, den søtingen.

Også når vi tok de ut og hadde de sammen med de andre hundene var den hun som oppsøkte meg mest, samtidig som hun var en tøffing som gjerne utforsket kjøkkengulvet på egenhånd. Hun virket for meg som en trygg, selvstendig men veldig sosial liten valp. Er så glad for at oppdretters magefølelse stemte og at hn valgte nettopp den valpen til meg, for jeg fikk definitivt best kontakt med henne. Gleder meg veldig til vesle knøttet mitt kan flytte hjem nå :ahappy:

Jeg ble så forelska i frøkna at jeg helt glemte bort å ta bilder, noe jeg hater meg selv for akkurat nå :lol: Men på tirsdag blir hun 5 uker, og nye bilder kan ventes da!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Mackenzie er 7 uker i dag og særdeles lite fotogen. Det er jo mye gøyere med full fart og bare løpe rundt å være bølle :aww: Derfor blir det bare et bilde i dag, men til gjengjeld ser hun jo riktig så søt ut her da!

10256926_998828006810617_240513815963210

  • Like 10
Skrevet

Ser ut til at hun får brune øyne :) ?

Søt! Gleder meg til å føle!

Man ser det ikke så godt her men det venstre øyet hennes blir en blanding av brunt og blått. Det er mest brunt, men har "spetter" (er det et ord? :P) av blått i seg. Veldig spesielt, jeg må prøve å få tatt et ordentlig bilde av det når hun kommer hit :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • 4 weeks later...
Skrevet

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel!

Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble nærmere 4 timer lang taklet hun overraskende bra, og lå og sov mesteparten av tiden. Hun viste seg øyeblikkelig som en svært miljøsterk og sosial valp, og når hun ikke sov ville hun på fanget å ha kos. Når vi kom hjem fant hun roen med en gang, og oppførte seg som om hun hadde vokst opp her hjemme. Og det har hun fortsatt å gjøre siden, uansett hvor vi tar henne med.

DSC02266.jpg

Jula ble en travel tid både for mennesker og valp, og Kenzie var med nye steder med nye folk omtrent hver dag. Lille julaften ble det grøt hos besteforeldrene mine, julaften ble feiret på en hytte med store deler av slekta mi, og første juledag var det middag hos tanten min. Overalt fant Kenzie roen og sjarmerte alle gjestene, ingenting er bedre enn å hilse på nye mennesker, nemlig. Hun lot til og med juletre og pakker være i fred, og alt gikk over all forventning.

DSC02413copy.jpg

DSC02407copy.jpg

I går var det som kjent nyttårsaften og vi var veldig spente på hvordan hun ville takle det. Det ble skutt opp et par raketter tidligere den dagen, først når vi var inne og senere når vi gikk tur. Hun enset det ikke det grann, og det samme gjaldt selve kvelden. Da lå hun og sov godt gjennom det meste. Kun når oppskytingen var på sitt verste satte hun seg opp for å se ut vinduet, og for å være ærlig tror jeg hun aller helst ville vært ute å fått med seg alt :lol:

Kenzie og katten vår Gråpus er et kapittel for seg. Hun er redd han, og han er redd henne :lol: De bytter på å jakte og rømme fra hverandre, men kan likevel bli sett spise fra samme skål og både ligge og sove ved siden av hverandre, så det går seg nok til etterhvert.

DSC02312.jpg

Kenzie har virkelig alt jeg ønsket meg i en hund og mer til. Hun er så ekstremt miljøsterk, sosial og god at selv hunderedde blir sjarmert, og det er blitt tydelig at jeg ikke har mangel på hundepassere om jeg skulle trenge det :wub:

  • Like 11
Skrevet

Helt nydelig. :wub:

Hehe, å ha hund og katt sammen er interessant synes jeg. Begge hundene her kan ligge og sove ved siden av katta uten å bry seg om henne i timesvis, et par minutter etterpå er hun (tilsynelatende uten grunn) den mest spennende saken i verden - må fotfølges og/eller jages. Men det blir stadig mer ro og mindre ''plage katta''-episoder da, heldigvis. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...