Gå til innhold
Hundesonen.no

Zitara Star's Darcy in Blue - Mackenzie


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? Må få skryte litt allerede! Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie.

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel! Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble

Mackenzie er 7 uker i dag og særdeles lite fotogen. Det er jo mye gøyere med full fart og bare løpe rundt å være bølle Derfor blir det bare et bilde i dag, men til gjengjeld ser hun jo riktig så søt

Posted Images

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

Åja, da er det sikkert sånn på sheltie også! Var bare det jeg fikk høre fra oppdretter, men da er det sikkert snakk om at det er vanskelig å skille de lyseblå fra de mørkeblå på småtassene :ahappy:

Oppdretter selv mente det så ut som hvertfall et øye blir blått, men syns nok det var vanskelig nettopp pga pupillen og pels i veien som du sier :P

Dette er nok det beste bilde jeg har hvor du ser øynene (øyet) - og det er ganske dårlig pga stor pupill:

10756595_986007808092637_1272247448_o.jp

Man må nesten zoome inn for å hele tatt se det. Men hva syns du det ser ut som?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tørr ikke å uttale meg, for de kan ha halve blått og halve brunt også altså :lol: :lol: Iløpet av den neste uken vokser de såpass at det vil bli enklere å se, heldigvis! Men nydelig blåfarge på henne altså :)

Haha, skjønner den - det tørr ikke oppdretter helt å gjøre ennå heller :lol:

Det blir hvertfall spennende å se hva hun ender opp med :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud - jeg fikk endelig hilse på valpene denne helgen. I går ble jeg med oppdretter hjem etter D4A, og møtte verdens triveligste sheltier i døra. Makan til sosiale, glade og menneskekjære sheltier har jeg aldri møtt. Så gikk vi videre inn på rommet hvor valpebingene var - og det er absolutt det søteste jeg noensinne har sett :wub: Like før jeg dånte der jeg sto, haha.

Oppdretter løftet opp lille knøttet mitt, og det første hun gjorde da hun kom i armene mine var å slikke meg i ansiktet for så å legge seg til ro :wub: Jeg følte vi fikk kontakt med en gang, og den følelsen var helt utrolig. Når oppdretter fant frem mat til dem og jeg satte lille Kenzie ned så hun skulle få spise, var hun den eneste av de som ikke løp rett bort til skålen. Hvorfor? Jo, hun ville bare opp igjen og få mer kos, den søtingen.

Også når vi tok de ut og hadde de sammen med de andre hundene var den hun som oppsøkte meg mest, samtidig som hun var en tøffing som gjerne utforsket kjøkkengulvet på egenhånd. Hun virket for meg som en trygg, selvstendig men veldig sosial liten valp. Er så glad for at oppdretters magefølelse stemte og at hn valgte nettopp den valpen til meg, for jeg fikk definitivt best kontakt med henne. Gleder meg veldig til vesle knøttet mitt kan flytte hjem nå :ahappy:

Jeg ble så forelska i frøkna at jeg helt glemte bort å ta bilder, noe jeg hater meg selv for akkurat nå :lol: Men på tirsdag blir hun 5 uker, og nye bilder kan ventes da!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ser ut til at hun får brune øyne :) ?

Søt! Gleder meg til å føle!

Man ser det ikke så godt her men det venstre øyet hennes blir en blanding av brunt og blått. Det er mest brunt, men har "spetter" (er det et ord? :P) av blått i seg. Veldig spesielt, jeg må prøve å få tatt et ordentlig bilde av det når hun kommer hit :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel!

Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble nærmere 4 timer lang taklet hun overraskende bra, og lå og sov mesteparten av tiden. Hun viste seg øyeblikkelig som en svært miljøsterk og sosial valp, og når hun ikke sov ville hun på fanget å ha kos. Når vi kom hjem fant hun roen med en gang, og oppførte seg som om hun hadde vokst opp her hjemme. Og det har hun fortsatt å gjøre siden, uansett hvor vi tar henne med.

DSC02266.jpg

Jula ble en travel tid både for mennesker og valp, og Kenzie var med nye steder med nye folk omtrent hver dag. Lille julaften ble det grøt hos besteforeldrene mine, julaften ble feiret på en hytte med store deler av slekta mi, og første juledag var det middag hos tanten min. Overalt fant Kenzie roen og sjarmerte alle gjestene, ingenting er bedre enn å hilse på nye mennesker, nemlig. Hun lot til og med juletre og pakker være i fred, og alt gikk over all forventning.

DSC02413copy.jpg

DSC02407copy.jpg

I går var det som kjent nyttårsaften og vi var veldig spente på hvordan hun ville takle det. Det ble skutt opp et par raketter tidligere den dagen, først når vi var inne og senere når vi gikk tur. Hun enset det ikke det grann, og det samme gjaldt selve kvelden. Da lå hun og sov godt gjennom det meste. Kun når oppskytingen var på sitt verste satte hun seg opp for å se ut vinduet, og for å være ærlig tror jeg hun aller helst ville vært ute å fått med seg alt :lol:

Kenzie og katten vår Gråpus er et kapittel for seg. Hun er redd han, og han er redd henne :lol: De bytter på å jakte og rømme fra hverandre, men kan likevel bli sett spise fra samme skål og både ligge og sove ved siden av hverandre, så det går seg nok til etterhvert.

DSC02312.jpg

Kenzie har virkelig alt jeg ønsket meg i en hund og mer til. Hun er så ekstremt miljøsterk, sosial og god at selv hunderedde blir sjarmert, og det er blitt tydelig at jeg ikke har mangel på hundepassere om jeg skulle trenge det :wub:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt nydelig. :wub:

Hehe, å ha hund og katt sammen er interessant synes jeg. Begge hundene her kan ligge og sove ved siden av katta uten å bry seg om henne i timesvis, et par minutter etterpå er hun (tilsynelatende uten grunn) den mest spennende saken i verden - må fotfølges og/eller jages. Men det blir stadig mer ro og mindre ''plage katta''-episoder da, heldigvis. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...