Gå til innhold
Hundesonen.no

Zitara Star's Darcy in Blue - Mackenzie


Recommended Posts

Skrevet

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

  • Like 1
  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? Må få skryte litt allerede! Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie.

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel! Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble

Mackenzie er 7 uker i dag og særdeles lite fotogen. Det er jo mye gøyere med full fart og bare løpe rundt å være bølle Derfor blir det bare et bilde i dag, men til gjengjeld ser hun jo riktig så søt

Posted Images

Skrevet

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

Åja, da er det sikkert sånn på sheltie også! Var bare det jeg fikk høre fra oppdretter, men da er det sikkert snakk om at det er vanskelig å skille de lyseblå fra de mørkeblå på småtassene :ahappy:

Oppdretter selv mente det så ut som hvertfall et øye blir blått, men syns nok det var vanskelig nettopp pga pupillen og pels i veien som du sier :P

Dette er nok det beste bilde jeg har hvor du ser øynene (øyet) - og det er ganske dårlig pga stor pupill:

10756595_986007808092637_1272247448_o.jp

Man må nesten zoome inn for å hele tatt se det. Men hva syns du det ser ut som?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tørr ikke å uttale meg, for de kan ha halve blått og halve brunt også altså :lol: :lol: Iløpet av den neste uken vokser de såpass at det vil bli enklere å se, heldigvis! Men nydelig blåfarge på henne altså :)

Haha, skjønner den - det tørr ikke oppdretter helt å gjøre ennå heller :lol:

Det blir hvertfall spennende å se hva hun ender opp med :ahappy:

Skrevet

Herregud - jeg fikk endelig hilse på valpene denne helgen. I går ble jeg med oppdretter hjem etter D4A, og møtte verdens triveligste sheltier i døra. Makan til sosiale, glade og menneskekjære sheltier har jeg aldri møtt. Så gikk vi videre inn på rommet hvor valpebingene var - og det er absolutt det søteste jeg noensinne har sett :wub: Like før jeg dånte der jeg sto, haha.

Oppdretter løftet opp lille knøttet mitt, og det første hun gjorde da hun kom i armene mine var å slikke meg i ansiktet for så å legge seg til ro :wub: Jeg følte vi fikk kontakt med en gang, og den følelsen var helt utrolig. Når oppdretter fant frem mat til dem og jeg satte lille Kenzie ned så hun skulle få spise, var hun den eneste av de som ikke løp rett bort til skålen. Hvorfor? Jo, hun ville bare opp igjen og få mer kos, den søtingen.

Også når vi tok de ut og hadde de sammen med de andre hundene var den hun som oppsøkte meg mest, samtidig som hun var en tøffing som gjerne utforsket kjøkkengulvet på egenhånd. Hun virket for meg som en trygg, selvstendig men veldig sosial liten valp. Er så glad for at oppdretters magefølelse stemte og at hn valgte nettopp den valpen til meg, for jeg fikk definitivt best kontakt med henne. Gleder meg veldig til vesle knøttet mitt kan flytte hjem nå :ahappy:

Jeg ble så forelska i frøkna at jeg helt glemte bort å ta bilder, noe jeg hater meg selv for akkurat nå :lol: Men på tirsdag blir hun 5 uker, og nye bilder kan ventes da!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Mackenzie er 7 uker i dag og særdeles lite fotogen. Det er jo mye gøyere med full fart og bare løpe rundt å være bølle :aww: Derfor blir det bare et bilde i dag, men til gjengjeld ser hun jo riktig så søt ut her da!

10256926_998828006810617_240513815963210

  • Like 10
Skrevet

Ser ut til at hun får brune øyne :) ?

Søt! Gleder meg til å føle!

Man ser det ikke så godt her men det venstre øyet hennes blir en blanding av brunt og blått. Det er mest brunt, men har "spetter" (er det et ord? :P) av blått i seg. Veldig spesielt, jeg må prøve å få tatt et ordentlig bilde av det når hun kommer hit :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • 4 weeks later...
Skrevet

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel!

Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble nærmere 4 timer lang taklet hun overraskende bra, og lå og sov mesteparten av tiden. Hun viste seg øyeblikkelig som en svært miljøsterk og sosial valp, og når hun ikke sov ville hun på fanget å ha kos. Når vi kom hjem fant hun roen med en gang, og oppførte seg som om hun hadde vokst opp her hjemme. Og det har hun fortsatt å gjøre siden, uansett hvor vi tar henne med.

DSC02266.jpg

Jula ble en travel tid både for mennesker og valp, og Kenzie var med nye steder med nye folk omtrent hver dag. Lille julaften ble det grøt hos besteforeldrene mine, julaften ble feiret på en hytte med store deler av slekta mi, og første juledag var det middag hos tanten min. Overalt fant Kenzie roen og sjarmerte alle gjestene, ingenting er bedre enn å hilse på nye mennesker, nemlig. Hun lot til og med juletre og pakker være i fred, og alt gikk over all forventning.

DSC02413copy.jpg

DSC02407copy.jpg

I går var det som kjent nyttårsaften og vi var veldig spente på hvordan hun ville takle det. Det ble skutt opp et par raketter tidligere den dagen, først når vi var inne og senere når vi gikk tur. Hun enset det ikke det grann, og det samme gjaldt selve kvelden. Da lå hun og sov godt gjennom det meste. Kun når oppskytingen var på sitt verste satte hun seg opp for å se ut vinduet, og for å være ærlig tror jeg hun aller helst ville vært ute å fått med seg alt :lol:

Kenzie og katten vår Gråpus er et kapittel for seg. Hun er redd han, og han er redd henne :lol: De bytter på å jakte og rømme fra hverandre, men kan likevel bli sett spise fra samme skål og både ligge og sove ved siden av hverandre, så det går seg nok til etterhvert.

DSC02312.jpg

Kenzie har virkelig alt jeg ønsket meg i en hund og mer til. Hun er så ekstremt miljøsterk, sosial og god at selv hunderedde blir sjarmert, og det er blitt tydelig at jeg ikke har mangel på hundepassere om jeg skulle trenge det :wub:

  • Like 11
Skrevet

Helt nydelig. :wub:

Hehe, å ha hund og katt sammen er interessant synes jeg. Begge hundene her kan ligge og sove ved siden av katta uten å bry seg om henne i timesvis, et par minutter etterpå er hun (tilsynelatende uten grunn) den mest spennende saken i verden - må fotfølges og/eller jages. Men det blir stadig mer ro og mindre ''plage katta''-episoder da, heldigvis. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...